Prop. 8 LS (2019–2020)

Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/2394

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Ny forordning om forbrukervernsamarbeid

2.1.1 Innledning

Forordning (EU) 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning ble vedtatt 12. desember 2017. Forordningen skal sikre god og effektiv håndheving av felleseuropeiske forbrukervernregler på tvers av landegrensene. Den skal anvendes i EU fra 17. januar 2020. Ny forordning opphever og erstatter gjeldende forordning nr. 2006/2004.

Forordning (EU) 2017/2394 regulerer de samme forholdene som gjeldende forordning nr. 2006/2004. Det vil si samarbeidet mellom håndhevingsorganene i EU/EØS-området ved grenseoverskridende forbrukersaker, og hvilken myndighet nasjonale håndhevingsorganer skal ha til å undersøke om overtredelser som omfattes av forordningen har funnet sted og til å eventuelt stanse disse overtredelsene.

Den nye CPC-forordningen ble foreslått av Kommisjonen 25. mai 2016. Bakgrunnen for forslaget var Kommisjonens evaluering av gjeldende forordning. Denne viste at forordningen fungerte godt, men også at det var potensiale for et mer effektivt og utvidet håndhevingssystem. Det daværende Barne- og likestillingsdepartementet sendte Kommisjonens forslag på høring fra 6. juni til 19. august 2016, og utarbeidet en norsk posisjon i samarbeid med berørte departementer. En felles EFTA-posisjon ble vedtatt 1. desember 2016 og oversendt EU-siden. Norge og de øvrige EFTA-statene var positive til forslaget, men hadde også enkelte innspill. Det ble blant annet påpekt at myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold bør forbeholdes mer alvorlige overtredelser av forbrukervernreglene. Innspillene har for det meste blitt ivaretatt i endelig forordningstekst.

Ny forordning gir, sammenlignet med gjeldende forordning, håndhevingsorganene utvidet myndighet til å undersøke om overtredelser som omfattes av forordningen har funnet sted og til å eventuelt stanse disse overtredelsene. Ny forordning krever for eksempel at håndhevingsorganene skal ha myndighet til å gjennomføre testkjøp, og treffe midlertidige vedtak for raskt å kunne stanse overtredelser. Nytt er også myndigheten til å gå i dialog med næringsdrivende om prisavslag, heving etc. til forbrukere som berøres av en overtredelse. Når det gjelder sanksjoner skal håndhevingsorganene ikke bare kunne ilegge reaksjoner for overtredelser som omfattes av forordningen, men også for manglende overholdelse av håndhevingsorganenes pålegg.

Håndhevingsorganenes myndighet blir særlig utvidet i den digitale sfæren ved at de gis myndighet til å fjerne digitalt innhold på nettsider, apper eller andre nettbaserte grensesnitt, dersom det foreligger risiko for alvorlig skade på forbrukernes kollektive interesser. Forordningen åpner for at undersøkelses- og håndhevingsmyndigheten kan utøves av andre enn håndhevingsorganene selv, for eksempel av domstolene.

Forordningens bestemmelser om undersøkelses- og håndhevingsmyndighet er, i likhet med bestemmelsene i gjeldende forordning, minimumsbestemmelser. Det vil si at medlemsstatene kan velge å gi håndhevingsorganene ytterligere myndighet.

Hovedforskjellene mellom gjeldende og ny forordning er for øvrig følgende:

  • Ny forordning har et større fokus på overtredelser innenfor den digitale sfæren. Håndhevingsorganene gis økt myndighet til å håndtere utfordringene knyttet til effektiv håndheving i forbindelse med e-handel og det digitale miljøet.

  • Håndhevings- og samarbeidsreglene utvides til å gjelde på flere områder enn i dag ved at flere rettsakter er tatt inn i forordningens vedlegg. Nye rettsakter er for eksempel boliglånsdirektivet (2014/17/EU), betalingskontodirektivet (2014/92/EU) og lufttransportforordningen ((EF) nr. 1008/2008).

  • I likhet med gjeldende forordning gjelder ny forordning overtredelser som «skader» eller «kan skade» forbrukernes kollektive interesser. Ny forordning utvider imidlertid virkeområdet ved å også gjelde overtredelser som «har skadet» forbrukernes kollektive interesser.

  • Ny forordning pålegger håndhevingsorganene et mer forpliktende og tettere samarbeid i saker som involverer forbrukere i flere medlemsstater. Ny forordning gir også såkalte «eksterne varslere», for eksempel forbruker- og bransjeorganisasjoner, anledning til å varsle om saker og problemer direkte til håndhevingsorganene og til Kommisjonen.

  • Kommisjonen har fått en mer sentral rolle i ny forordning. Kommisjonen skal blant annet være koordinator ved utbredte overtredelser dersom håndhevingsorganene ikke klarer å bli enige om en koordinator. Kommisjonen skal også samordne kontrollaksjoner etter forordningen, for å avdekke overtredelser av forbrukervernreglene.

2.1.2 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordningen kapittel I inneholder formålsbestemmelse (artikkel 1), forordningens virkeområde (artikkel 2), definisjoner (artikkel 3), og en bestemmelse om nasjonale foreldelsesfrister (artikkel 4).

Forordningen kapittel II inneholder bestemmelser om oppnevning av nasjonale håndhevingsorganer og sentralt kontaktorgan, og hva deres ansvar skal være (artikkel 5). Videre gis det regler om samarbeid mellom nasjonale håndhevingsorganer og øvrige utpekte nasjonale organer om håndheving av forbrukervernlovgivningen (artikkel 6). Rollen til de utpekte organene er nærmere regulert i artikkel 7. I artikkel 8 gis det regler om medlemsstatenes opplysningsplikt og Kommisjonens informasjonsplikt. Videre inneholder kapittelet bestemmelser om håndhevingsorganenes minimum av undersøkelses- og håndhevingsmyndighet (artikkel 9). Håndhevingsorganenes undersøkelsesmyndighet er angitt i artikkel 9 nr. 3, mens håndhevingsmyndigheten er angitt i artikkel 9 nr. 4. Den nærmere utøvelsen av myndigheten er regulert i artikkel 10.

Kapittel III i forordningen omhandler ordningen for grenseoverskridende gjensidig bistand. Det gis bestemmelser om håndhevingsorganenes opplysnings- og undersøkelsesplikt når håndhevingsorganer i en annen medlemsstat etterspør slikt (artikkel 11), og organenes plikt til å iverksette håndhevingstiltak (artikkel 12). Videre gis det bestemmelser om fremgangsmåte for hvordan håndhevingsorganer kan be om gjensidig bistand (artikkel 13) og når håndhevingsorganer kan avslå å etterkomme en slik forespørsel (artikkel 14).

Forordningen kapittel IV inneholder bestemmelser om undersøkelses- og håndhevingsordninger ved overtredelser som involverer forbrukere fra flere medlemsstater (utbredte overtredelser og utbredte overtredelser med unionsdimensjon). Artikkel 15 slår fast at slike tiltak skal iverksettes ved enighet mellom medlemsstatene. Allmenne prinsipper for samarbeidet fremgår av artikkel 16. Det gis bestemmelser om iverksetting av samordnede tiltak og utpeking av koordinator (artikkel 17) og når deltakelse i samordnede tiltak kan avslås (artikkel 18). Artikkel 19 regulerer myndighetenes undersøkelser ved samordnede tiltak, og det gis bestemmelser om adgangen til å innhente forpliktende tilsagn fra næringsdrivende i forbindelse med samordnede tiltak (artikkel 20). Bruk av håndhevingstiltak ved samordnede tiltak er regulert i artikkel 21. Det gis bestemmelser om når samordnede tiltak skal avsluttes (artikkel 22) og koordinatorens rolle (artikkel 23). Bestemmelser om språk som skal benyttes mellom myndighetene og i kommunikasjonen med næringsdrivende, gis i henholdsvis artikkel 24 og 25.

I forordningen kapittel V gis det bestemmelser om varsling ved overtredelser (artikkel 26). Varselet skal gis til håndhevingsmyndigheter, Kommisjonen og sentrale kontaktorganer. Varsling fra eksterne aktører er regulert i artikkel 27. Det gis bestemmelser om utveksling av opplysninger (artikkel 28) og kontrollaksjoner (artikkel 29). Samordning av øvrig virksomhet, utveksling av tjenestemenn mellom myndighetene og samarbeid med tredjestater og internasjonale organisasjoner er regulert i henholdsvis artikkel 30, 31 og 32.

I forordningens kapittel VI er det felles bestemmelser for bruk og offentliggjøring av opplysninger samt taushetsplikt og forretningshemmeligheter (artikkel 33). Videre gis det bestemmelser om bruk av bevismateriale og undersøkelsesresultater (artikkel 34) og opprettelse, bruk og vedlikehold av en elektronisk database for kommunikasjon mellom myndighetene, sentrale kontaktorganer og Kommisjonen (artikkel 35). Medlemsstatenes plikt til å gi avkall på tilbakebetaling av utgifter ved anvendelse av forordningen fremgår av artikkel 36, mens artikkel 37 regulerer medlemsstatenes utveksling av opplysninger om prioriteringer for håndhevingen av regelverket.

Kapittel VII inneholder sluttbestemmelser. Her gis det bestemmelser om at Kommisjonen skal bistås av en komité (artikkel 38), medlemstatenes plikt til å gi Kommisjonen melding om spørsmål knyttet til forordningen (artikkel 39), og Kommisjonens rapportering om anvendelse av forordningen (artikkel 40). Artikkel 41 og 42 omhandler oppheving av gjeldende forordning og ikrafttredelse og anvendelse av ny forordning.

2.1.3 Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen

Forordningen er bindende i sin helhet og direkte anvendelig i alle EUs medlemsstater fra 17. januar 2020, jf. artikkel 42. For at forordningen skal være bindende for Norge er det en forutsetning at forordningen er formelt innlemmet i EØS-avtalen, og at Stortinget har samtykket til innlemmelsen. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i EØS-komitebeslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019, med forbehold om at Stortinget samtykker til innlemmelsen.

Samtidig med selve innlemmelsesvedtaket i EØS-avtalen skal det ved behov vedtas tilpasninger til forordningsteksten, slik at forordningen tilpasses EFTA-statene. Ifølge EØS-komitébeslutningen innlemmes forordningen i EØS-avtalen med en tilpasning i definisjonen av «utbredt overtredelse med unionsdimensjon» i artikkel 3 nr. 4. For at en overtredelse skal falle inn under definisjonen, må det være en overtredelse som «har skadet, skader eller kan skade forbrukernes kollektive interesser i minst to tredeler av de medlemsstatene som sammen representerer minst to tredeler av Unionens befolkning». Normalt ville innlemmelse i EØS-avtalen medføre at EØS/EFTA-statene tas med i beregningen. Dette fordi forordningens referanser til medlemsstater, territorier, EU-borgere og språk, uten tilpasninger skal leses som å også gjelde EØS/EFTA-statene og deres territorier, borgere og språk, jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 7 til 10. Tilpasningen medfører at denne løsningen fravikes. Begrunnelsen er at inkludering av EØS/EFTA-statene i beregningen ville ha gjort terskelen for at en overtredelse skulle falle inn under definisjonen høyere og dermed svekket forbrukervernet.

Den andre tilpasningen er av teknisk karakter og gjelder referansen til Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter i artikkel 10 nr. 2, som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Bestemmelsen tilpasses slik at det i stedet vises til «grunnleggende rettigheter». I det følgende benyttes tilpasningsteksten ved henvisning til artikkel 10 nr. 2.

En hovedutfordring ved innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen, er at forordningen gir Kommisjonen en sentral rolle, blant annet ved at Kommisjonen skal koordinere fellesaksjoner og avgi uttalelser når håndhevingsorganer i ulike land er uenige. EØS-avtalen bygger på en to-pilarstruktur, og medfører at Kommisjonens rolle legges til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for oppgaver som naturlig hører under ESAs kompetanse. Et eksempel på dette er der et håndhevingsorgan ikke vil følge en anmodning fra et annet håndhevingsorgan om for eksempel å gi informasjon. Dersom anmodet organ er en EU-stat, vil Kommisjonen etter forordningen kunne avgi en rådgivende uttalelse. Dersom anmodningen er rettet til en EØS/EFTA-stat, vil tilsvarende rådgivende uttalelse kunne gis av ESA. Tilsvarende bestemmelser i gjeldende forordning praktiseres slik i dag, og det anses ikke nødvendig å ta inn referanse til dette i EØS-komitebeslutningen. Når det derimot gjelder tilgang til den elektroniske databasen som brukes i håndhevingssamarbeidet og som er regulert i artikkel 35, har man funnet det nødvendig med en tilpasning. Tilpasningen sikrer at ESA får nødvendig tilgang til databasen for å utføre sine oppgaver.

2.2 Høringen

Barne- og likestillingsdepartementet (nå Barne- og familiedepartementet) sendte 28. juni 2018 et høringsnotat med forslag til gjennomføring av den nye CPC-forordningen i norsk rett på alminnelig høring. I høringsnotatet ble det foreslått lovendringer i markedsføringsloven, jernbaneloven, luftfartsloven, sjøloven, tjenesteloven, e-handelsloven og yrkestransportloven, samt endringer i båtpassasjerforskriften. Høringsnotatet ble utarbeidet i samarbeid med ansvarlige fagdepartementer, blant annet Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet. Høringsfristen var 28. september 2018. I høringsnotatet ba departementet spesielt om høringsinstansenes syn på om håndhevingsorganene eller domstolene skal gis myndigheten til å fjerne digitalt innhold m.m. Flesteparten av høringsinstansene som har gitt høringssvar har uttalt seg om dette spørsmålet, se punkt 13.9.

Følgende fikk høringsnotatet til uttalelse:

  • Departementene

  • Høyesterett

  • Lagmannsrettene

  • Bergen tingrett

  • Kristiansand tingrett

  • Nord-Troms tingrett

  • Oslo tingrett

  • Stavanger tingrett

  • Sør-Trøndelag tingrett

  • Domstoladministrasjonen

  • Regjeringsadvokaten

  • Økokrim

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

  • Banklovkommisjonen

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Finanstilsynet

  • Forbrukertilsynet

  • Forbrukerklageutvalget

  • Forbrukerrådet

  • Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet

  • Helsedirektoratet

  • Konkurransetilsynet

  • Kystverket

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Luftfartstilsynet

  • Markedsrådet

  • Mattilsynet

  • Medietilsynet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Norges Bank

  • Regelrådet

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Statens jernbanetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens pensjonskasse

  • Statens vegvesen

  • Statistisk sentralbyrå

  • Verdipapirsentralen

  • Fylkeskommunene

  • Bergen kommune

  • Kristiansand kommune

  • Oslo kommune

  • Stavanger kommune

  • Trondheim kommune

  • Sivilombudsmannen

  • Forbruker Europa

  • Innovasjon Norge

  • Abelia

  • Akademikerne

  • Aksjonærforeningen i Norge

  • Aller Media

  • Altibox

  • ANFO – Annonsørforeningen

  • Bane NOR SF

  • Bedriftsforbundet

  • Bilimportørenes Landsforening

  • Broadnet

  • Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon

  • Canal Digital

  • Coop Norge SA

  • Dagligvareleverandørenes forening

  • De norske Bokklubbene AS

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske Bokhandlerforening

  • Den norske Dataforening

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske Forleggerforening

  • Direktesalgsforbundet

  • Domeneshop AS

  • Drivkraft Norge

  • Egmont Serieforlaget AS

  • Eiendom Norge

  • EL & IT Forbundet

  • Elektronikk Industri Foreningen

  • Elektronisk Forpost Norge

  • Elklagenemnda

  • Energi Norge

  • Europabevegelsen i Norge

  • Finansforbundet

  • Finans Norge

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Finansklagenemnda

  • Fiskebåt

  • Flytoget

  • Forbrukerkontakt Norge AS

  • Frivillighet Norge

  • Gard Services AS

  • Get

  • Gjeldsoffer-Alliansen

  • Greenpeace Norge

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Hurtigbåtforbundet

  • Huseiernes Landsforbund

  • Ice net

  • IKT-Norge

  • Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring (INMA)

  • Jussbuss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

  • Kreativt Forum

  • Kystrederiene

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Legeforeningen

  • Leketøybransjens Fellesråd

  • Lyse AS

  • Markedsforbundet

  • Markedsføringsforeningen i Oslo

  • Mediebedriftenes Landsforening

  • Microsoft Norge

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Nei til EU

  • Nextgentel

  • Nordisk institutt for sjørett

  • Nordisk Skibsrederforening

  • Norges AutomobilForbund

  • Norges Bilbransjeforbund

  • Norges Eiendomsmeglerforbund

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Innsamlingsråd

  • Norges Juristforbund

  • Norges kemner og kommuneøkonomers forbund

  • Norges Kreditorforbund

  • Norges Markedsanalyseforening

  • Norges Miljøvernforbund

  • Norges Musikkhandlerforbund

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Statsbaner AS (NSB)

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Norges Zoohandleres Bransjeforening

  • Norpost AS

  • Norsk Direkte Markedsføringsforening (NORDMA)

  • Norsk Industri

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • Norske Elektroleverandørers landsforening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Posten Norge AS

  • Schibsted ASA

  • Standard Norge

  • Stiftelsen Elektronikkbransjen

  • Teknologirådet

  • Tele 2

  • Telenor

  • Telia Norge AS

  • Transportbrukernes Fellesorganisasjon

  • Uninett Norid AS

  • Unio

  • Viasat

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:

  • Domstoladministrasjonen

  • Energi Norge

  • Forbrukertilsynet

  • Jussbuss

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kripos

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Luftfartstilsynet

  • Markedsrådet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

  • Politidirektoratet

  • Regjeringsadvokaten

  • Samferdselsdepartementet

  • Statens vegvesen

  • Telenor

  • Uninett Norid AS

Følgende instanser har svart at de ikke har merknader, eller ikke ønsker å avgi uttalelse:

  • Brønnøysundregistrene

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kystverket

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Norges Bank

  • Norges Høyesterett

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Statens legemiddelverk

  • Statistisk sentralbyrå

  • Utenriksdepartementet

Forslag til endringer i legemiddelforskriften kapittel 13 om reklame for legemidler og om gjennomføring av forordning nr. 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid (CPC- forordningen) i legemiddellovgivningen om reklame for legemidler ble sendt på offentlig høring fra Statens legemiddelverk (Legemiddelverket) 4. oktober 2018 med høringsfrist 4. januar 2019.

Notatet ble sendt til følgende instanser:

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukertilsynet

  • Forbrukerrådet

  • Helsedirektoratet

  • Helseklage

  • Konkurransetilsynet

  • Mattilsynet

  • Regelrådet

  • Statens helsetilsyn

  • Tolldirektoratet

  • Veterinærinstituttet

  • Apotekforeningen

  • Apotekgruppen

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Den norske veterinærforening

  • Farmasiforbundet

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Kliniske ernæringsfysiologers Forening

  • Landets pasient- og brukerombud

  • Legemiddelindustriforeningen (LMI)

  • Legemiddelparallellimportørforeningen

  • Legemiddelgrossistforeningen

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norsk Farmasøytisk Selskap

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk radiografforbund

  • Norske Sykehusfarmasøyters Forening

  • Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Parat

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

  • Apotek 1 Gruppen AS

  • Boots Norge AS

  • Europharma AS

  • Helseforetakenes Innkjøpsservice AS

  • Norsk Medisinaldepot AS

  • Sykehusapoteka Vest HF

  • Sykehusapotekene HF

  • Sykehusapotek Nord HF

  • Sykehusapotekene Midt-Norge HF

  • De regionale helseforetak

  • HERO/Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

  • NTNU, det medisinske fakultet

  • Sintef Helse, Helsetjenesteforskning i Trondheim

  • Sykehusinnkjøp

  • Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

  • Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet

  • Universitetet i Oslo, Farmasøytisk institutt

  • UiT, Norges arktiske universitet, det helsevitenskaplige fakultet

  • UiT, Norges arktiske universitet, fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Landbruks- og matdepartementet, Helse Vest og Helse Sør-Øst RHF har ikke merknader. Helse Midt-Norge RHF uttaler at de støtter forslaget. Helsedirektoratet støtter også forslaget, men har for øvrig ikke merknader.

Høringsinstansene som har uttalt seg om CPC-forordningen er Legemiddelindustriforeningen (LMI) og Apotekforeningen.

Forslag til gjennomføring i alkohol- og tobakkslovgivningen av ny forordning nr. 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning og om oppheving av forordning (EF) nr. 2006/2004 (CPC-forordningen) ble sendt på høring av Helse- og omsorgsdepartementet 8. april 2019 med høringsfrist 27. mai 2019.

Notatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Høyesterett

  • Lagmannsrettene

  • Bergen tingrett

  • Kristiansand tingrett

  • Nord-Troms tingrett

  • Oslo tingrett

  • Stavanger tingrett

  • Sør-Trøndelag tingrett

  • Domstoladministrasjonen

  • Regjeringsadvokaten

  • Økokrim

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

  • Arkivverket

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Finanstilsynet

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukerklageutvalget

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet

  • Helsedirektoratet

  • Konkurransetilsynet

  • Kreftregisteret

  • Landets politidistrikt

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Markedsrådet

  • Medietilsynet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

  • Norges forskningsråd

  • Politidirektoratet

  • Regelrådet

  • Riksadvokaten

  • Riksrevisjonen

  • Sámediggi - Sametinget

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen

  • Landets fylkesmenn

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Landets fylkeskommuner

  • Landets kommuner

  • Longyearbyen lokalstyre

  • Forbruker Europa

  • Innovasjon Norge

  • Abelia

  • Actis

  • Akademikerne

  • Aksjonærforeningen i Norge

  • Aktieselskapet Vinmonopolet

  • Aller Media

  • Allmennlegeforeningen

  • Altibox

  • Anonyme alkoholikere, Servicekontoret

  • Arbeidsgiverforeningen SPEKTER

  • Arntzen Vin og Cigar

  • ASKO

  • Augusto International

  • Avinor AS

  • Av-og-til

  • Bane NOR SF

  • BAT Norway AS

  • Bedriftsforbundet

  • Broadnet

  • Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon

  • Blå Kors

  • Bryggeri- og drikkevareforeningen

  • Canal Digital

  • Chr. Michelsens institutt

  • Conrad Langgard AS

  • Coop Norge AS

  • Dagligvarehandelens Miljøforum DMF

  • Dagligvareleverandørenes Forening

  • De norske lenker

  • Delta

  • Den norske advokatforening

  • Den norske dataforening

  • Den norske dommerforening

  • Det hvite bånd

  • Det medisinske fakultet NTNU - Medisinsk teknisk forskningssenter

  • Det Norske Cigarselskap

  • Det norske Diakonforbund

  • Det norske totalavholdsselskap

  • DHL Norge

  • Diabetesforbundet

  • Direktesalgforbundet

  • Domeneshop AS

  • Drivkraft Norge

  • Europharma AS

  • Fagforbundet

  • Fagrådet innen rusfeltet i Norge

  • Familieklubbene

  • Farma Holding

  • Fellesforbundet

  • Fellesorganisasjonen FO

  • Finansklagenemnda

  • Fiskebåt

  • Forbrukerkontakt Norge AS

  • Fondet for forskning og folkeopplysning om edruskap

  • Forbundet mot rusgift

  • Foreningen KAAS

  • Forskerforbundet

  • Forskningsstiftelsen FAFO

  • Get

  • Handel og kontor

  • Handelens ølsalgsråd

  • Handelshøyskolen BI

  • Havanna Magasinet AS

  • Hotell- og restaurantarbeiderforbundet

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Ice net

  • IKT-Norge

  • IK Samhelse Midt-Troms

  • Imperial Tobacco AS

  • Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring (INMA)

  • IOGT Norge

  • Jan Robert Kvam AS

  • Jussbuss

  • Jussformidling i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Juba

  • Juvente

  • Kreftforeningen

  • Landsforbundet mot stoffmisbruk

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landslaget for rusfri oppvekst

  • Landslaget mot tobakksskadene

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Legeforeningens forskningsinstitutt

  • Legemiddelgrossistforeningen

  • Legemiddelindustrien LMI

  • Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS)

  • Legemiddelparallellimportørforeningen

  • Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL)

  • Lyse AS

  • MA - rusfri trafikk og livsstil

  • Mac Baren Tobacco Company AS

  • Markedsforbundet

  • Markedsføringsforeningen i Oslo

  • Mediebedriftenes Landsforening

  • Microsoft Norge

  • M. Sørensen AS

  • Nasjonal IKT

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Nasjonalt kolsråd

  • Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom)

  • NHO Logistikk og Transport

  • NHO Mat og Drikke

  • NHO Reiseliv

  • Norbrygg

  • Norges Astma- og allergiforbund

  • Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund

  • Norges Juristforbund

  • Norges kemner og kommuneøkonomers forbund

  • Norges Kreditorforbund

  • Norges Markedsanalyseforening

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Statsbaner AS (NSB)

  • Norgesgruppen ASA

  • Norsk Direkte Markedsføringsforening (NORDMA)

  • Norsk forening for folkehelse

  • Norsk helse- og avholdsforbund

  • Norsk Industri

  • Norsk narkotikapolitiforening

  • Norsk pasientskadeerstatning

  • Norsk senter for barneforskning

  • Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

  • Norsk Tjenestemannslag NTL

  • Norske Jernbaners Avantgard

  • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

  • Næringsmiddelbedriftenes Landsforening

  • PARAT

  • Philip Morris Norway AS

  • Phillips Norge AS

  • Posten Norge AS

  • Rema 1000 AS

  • Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)

  • Rusmisbrukernes interesseorganisasjon

  • Røykfritt Miljø Norge

  • Schibsted ASA

  • Små alkoholprodusenters forening

  • Sol Cigar CO AS

  • Standard Norge

  • Stiftelsen Elektronikkbransjen

  • Sunne kommuner

  • Swedish Match Norge AS

  • Sørensen Tobakk AS

  • TEKNA

  • Teknologirådet

  • Tele 2

  • Telenor

  • Telia Norge AS

  • TNT Ekspress

  • Tobakkindustriens felleskontor

  • Tobakskompagniet

  • Tollpost Globe

  • Transportbrukernes Fellesorganisasjon

  • Travel Retail Norway AS

  • Ungdom mot narkotika

  • Uninett Norid AS

  • Unio

  • UPS Norge

  • Utdanningsforbundet

  • Velferdsforskningsinstituttet (NOVA)

  • Viasat

  • Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende høringsinstanser har kommet med uttalelser:

  • Actis

  • Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund

  • Domeneshop AS

  • Domstoladministrasjonen

  • Helsedirektoratet

  • Juristforbundet v/Dommerforeningen

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Landslaget mot Tobakkskadene

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Oslo Tingrett

  • Røykfritt Miljø Norge

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Uninett Norid AS

  • Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)

Følgende instanser har svart at de ikke har merknader eller ikke ønsker å avgi uttalelse:

  • Arbeidsgiverforeningen Specter

  • Folkehelseinstituttet

  • Forsvarsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Norges Høyesterett

  • Politidirektoratet

  • Samferdselsdepartementet

  • Statens legemiddelverk

  • Utenriksdepartementet

Kulturdepartementet sendte 8. mai 2019 et høringsnotat med forslag til gjennomføring av den nye CPC-forordningen i norsk rett på alminnelig høring. I høringsnotatet ble det foreslått lovendringer i kringkastingsloven.

Følgende fikk høringsnotatet til uttalelse:

  • Departementene

  • Sametinget

  • OsloMet

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Forbrukertilsynet

  • Helsedirektoratet

  • Konkurransetilsynet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Medietilsynet

  • Medieklagenemnda

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Sivilombudsmannen

  • Språkrådet

  • Innovasjon Norge

  • Abelia

  • Akademikerne

  • Aller Media AS

  • Altibox AS

  • Amedia

  • Annonsørforeningen

  • Apple AB

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Barnevakten

  • Bedriftsforbundet

  • Bonnier Media

  • Dagbladet

  • Dagens Næringsliv

  • Den Norske Fagpresses Forening

  • Den norske filmskolen

  • Discovery Networks Norway

  • Egmont

  • Facebook Norway

  • Familie & Medier

  • Film & Kino

  • Filmparken AS

  • FilmReg

  • Foreningen Frikanalen

  • Forskningsrådet

  • FOX Networks Group Norway AS

  • Fritt Ord

  • Get

  • Google Norge

  • Gyro

  • HBO Nordic

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Høgskolen i Innlandet

  • Høgskulen i Volda

  • Hørselhemmedes landsforbund

  • IKT-Norge

  • Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

  • Institutt for journalistikk

  • Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Kabel Norge

  • Kopinor

  • Kringkastingsringen

  • Kringkastingsrådet

  • KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

  • Landslaget for lokalaviser

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Mastiff Entertainment

  • Media City Bergen

  • Mediebedriftenes Landsforening

  • Mediehuset Nettavisen

  • Monster Scripted A/S

  • NENT Group

  • Nordic Entertainment Group Norway AS

  • Nordisk Film Distribution AS

  • Nordisk Film og TV AS

  • Norges handelshøyskole

  • Norges markedsføringsforbund

  • Norges televisjon AS

  • Norsk filmforbund

  • Norsk filminstitutt

  • Norsk IP-TV forbund

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk kulturråd

  • Norsk lokalradioforbund

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Redaktørforening

  • Norsk Rikskringkasting AS

  • Norske filmbyråers forening

  • Norske Filmregissører

  • Norwaco

  • NRJ Norge AS

  • NTNU

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • P4 Radio Hele Norge AS

  • Polaris media

  • RiksTV AS

  • Rubicon Tv

  • Schibsted ASA

  • Senter for rettsinformatikk

  • Sponsor- og eventforeningen

  • Strix Television

  • Teknologirådet

  • Telenor Broadcast

  • Telia

  • TV 2 AS

  • VG

  • Viasat AS

  • Virke Produsentforeningen

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kabel Norge

  • Medietilsynet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Norsk Rikskringkasting AS

Følgende instanser har svart at de ikke har merknader, eller ikke ønsker å avgi uttalelse:

  • Forsvarsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Landbruk- og matdepartementet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

Kulturdepartementet sendte 13. mai 2019 på høring et forslag om nødvendige lovendringer i lotteriloven for gjennomføring av ny forordning om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (CPC-forordningen).

Notatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Arkivverket

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Domstolsadministrasjonen

  • Finanstilsynet

  • Forbruker Europa

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Forbrukerklageutvalget

  • Helsedirektoratet

  • Konkurransetilsynet

  • Legemiddelverket

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Lotterinemnda v/Klagenemndssekretariatet

  • Luftfartstilsynet

  • Markedsrådet

  • Medietilsynet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Oslo byfogdembete

  • Politidirektoratet

  • Regelrådet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Skattedirektoratet

  • Økokrim

  • Akademikerne

  • Den norske advokatforening

  • Direktesalgsforbundet

  • Domeneshop AS

  • Finans Norge

  • Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • IKT Norge

  • KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Norsk Øko-forum

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Senter for rettsinformatikk, UiO

  • Uninett Norid AS

Følgende høringsinstanser hadde merknader i høringen:

  • Domstoladministrasjonen

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Oslo byfogdembete

  • Uninett Norid AS

Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader:

  • Brønnøysundregistrene

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Samferdselsdepartementet

  • Skattedirektoratet

  • Utenriksdepartementet

2.3 Svensk og dansk rett

2.3.1 Sverige

I Sverige vil ny CPC-forordning som utgangspunkt gjelde direkte uten nærmere gjennomføring i svensk rett. Et offentlig utvalg har på oppdrag fra den svenske regjeringen kommet med forslag til hvilke endringer som må gjøres for at svensk rett skal være i overensstemmelse med forordningen. I utvalgets rapport (SOU 2019:12) foreslås det endringer i marknadsföringslagen, lagen om avtalsvillkor i konsumentförhållanden, i lagen om elektronisk kommunikation, lagen om betaltjänster, läkemedelslagen og lagen om verksamhet med bostadskrediter. I EU-forhandlingene om forordningen stilte Sverige seg noe kritisk til myndigheten til å gjennomføre testkjøp med skjult identitet og til myndigheten til å fjerne digitalt nettinnhold. Som konsekvens av sistnevnte, foreslås det i rapporten å begrense myndigheten i artikkel 9 nr. 4 bokstav g til å ta inn en tydelig advarsel når man får tilgang til et nettbasert grensesnitt som inneholder ulovlig markedsføring eller urimelige avtalevilkår. Dette baserer seg på at myndighetene som angis i artikkel 9 nr. 4 bokstav g tolkes som alternative. Med utgangspunkt i rapporten, arbeides det med et lovforslag, slik at svensk rett skal være i overensstemmelse med ny forordning.

2.3.2 Danmark

Danmark vurderer at det ikke vil være nødvendig med endringer i dansk rett for å kunne gjennomføre forordningen. Dette fordi Forbrugerombudsmanden allerede i dag har tilstrekkelig myndighet i henhold til forordningen, samt at forordningen i henhold til EU-retten får direkte anvendelse i Danmark.

Til dokumentets forside