Prop. 8 LS (2019–2020)

Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/2394

Til innholdsfortegnelse

11 Informasjon til forbrukere om hvordan de kan søke erstatning

11.1 Gjeldende forordning

Gjeldende forordning inneholder ingen regel om at håndhevingsorganene skal informere forbrukere om hvordan de kan søke om erstatning etter nasjonal rett.

11.2 Ny forordning

Håndhevingsorganene skal ha myndighet til å informere forbrukere om hvordan de kan søke erstatning, jf. artikkel 9 nr. 4 bokstav d. Se også omtale i fortalepunkt 17. Håndhevingsorganene skal på egnet måte kunne informere forbrukere som hevder at de har lidd skade som følge av en overtredelse, om hvordan de kan søke om erstatning etter nasjonal rett. Myndigheten innebærer ingen forpliktelse for håndhevingsorganene til å informere forbrukerne, men håndhevingsorganene skal ha mulighet til å gjøre dette når det er behov.

11.3 Forbrukertilsynet

11.3.1 Gjeldende rett

Markedsføringsloven har ingen bestemmelse om at Forbrukertilsynet skal informere forbrukere om hvordan de kan søke erstatning. Forbrukertilsynet kan, uten lovhjemmel, informere forbrukere som er berørt av en overtredelse om hvordan de kan søke erstatning, men har ingen plikt til å gjøre dette.

Forbrukertilsynet som forvaltningsorgan skal etter den alminnelige veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11, på forespørsel gi veiledning om gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde. Forbrukertilsynet skal også veilede om regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre adgang til å ivareta sine interesser på best mulig måte.

11.3.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet konkluderte det daværende Barne- og likestillingsdepartementet med at den nye forordningen ikke krever lovendringer ettersom Forbrukertilsynet kan informere berørte forbrukere om hvordan de kan søke erstatning uten lovhjemmel. Departementet foreslo derfor ingen lovendringer.

11.3.3 Høringsinstansenes syn

Forbrukertilsynet er enig med departementet i at forordningen ikke krever lovendring, og at det ikke er nødvendig å innta noen hjemmel i markedsføringsloven som omhandler dette.

Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg.

11.3.4 Departementets vurdering

Forbrukervernreglene forutsetter i stor grad at den enkelte forbruker selv fremmer krav mot den næringsdrivende. Det er derfor viktig at forbrukere som påstår at de har lidt skade som følge av næringsdrivendes brudd på forbrukervernreglene, har kjennskap til hva de må gjøre, og hvem de skal henvende seg til, for å få erstatning.

Forbrukertilsynet plikter ikke å informere forbrukere om hva de må gjøre for å søke erstatning, foruten det som følger av den alminnelige veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11. Hvor langt veiledningsplikten rekker beror på den konkrete saken. Forbrukertilsynet har imidlertid uansett adgang til å informere forbrukere om hvordan de kan søke erstatning. Tilsynet publiserer ofte informasjon og råd på sine nettsider, og svarer også på henvendelser fra forbrukere. Dersom forbrukerne har privatrettslige krav, henvises de til Forbrukerrådet. Forbrukerrådet gir forbrukerne råd om hvordan de skal klage til næringsdrivende, og hvilket klageorgan som er rett adressat for klagen dersom forbrukeren og den næringsdrivende ikke kommer til enighet. Klageorganene behandler blant annet spørsmål om erstatning. Samspillet mellom Forbrukertilsynet, Forbrukerrådet og klageorganene fungerer etter Barne- og familiedepartementets vurdering godt.

Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig med en lovhjemmel for at Forbrukertilsynet skal kunne fortsette å gi informasjon til forbrukere. Gjeldende praksis er etter departementets vurdering i tråd med hva forordningen krever.

Departementet opprettholder sin vurdering fra høringsnotatet om at ny forordning ikke krever lovendringer.

11.4 Helsedirektoratet

11.4.1 Gjeldende rett

11.4.1.1 Alkoholloven

Alkoholloven har ingen regler om erstatning til fordel for forbrukere som er berørt av en påstått overtredelse. Den har derfor heller ingen regler om håndhevingsmyndighetenes myndighet til å informere forbrukerne om hvordan de kan søke om erstatning.

11.4.1.2 Tobakksskadeloven

Tobakksskadeloven har ingen regler om erstatning til fordel for forbrukere som er berørt av en påstått overtredelse. Den har derfor heller ingen regler om håndhevingsmyndighetenes myndighet til å informere forbrukerne om hvordan de kan søke om erstatning.

11.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Helse- og omsorgsdepartementet vurderte i høringsnotatet at det ikke var behov for regler som gir håndhevingsmyndigheten myndighet til å informere forbrukere om hvordan de kan søke erstatning knyttet til overtredelser av reklameforbudet. Bakgrunnen for departementets vurdering var at tobakks- og alkoholregelverket oppstiller regler som gjelder påbud og forbud som den næringsdrivende må rette seg etter. Hensynet bak regelverket er å begrense skadevirkninger av tobakksvarer og alkoholholdig drikke ved å regulere tilgjengeligheten av varene. Det er m.a.o. hensyn til folkehelsen, og ikke den enkelte forbruker som ligger til grunn for det strenge regelverket. Forbrukeren er ikke et rettighetssubjekt etter denne lovgivningen, og en overtredelse av reklameforbudet i regelverkene vil derfor etter departementets oppfatning ikke kunne føre til krav om erstatning for den enkelte forbruker.

11.4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene hadde merknader knyttet til vurderingene i høringsnotatet.

11.4.4 Departementets vurdering

Helse- og omsorgsdepartementet registrerer at høringsinstansene ikke har kommentert dette punktet i høringen.

Departementet fastholder sin vurdering knyttet til behovet for en bestemmelse som gir Helsedirektoratet myndighet til å informere forbrukerne om hvordan de kan søke om erstatning. Det er, slik det ble redegjort for i høringsnotatet, departementets oppfatning at en overtredelse av reklameforbudet i alkohol- og tobakksskadeloven ikke vil kunne føre til krav om erstatning for den enkelte forbruker.

Skulle det imidlertid være et behov for å få veiledning om erstatningsmuligheter, vil Helsedirektoratets veiledningsplikt etter forvaltningsloven oppfylle kravene i forordningen.

I samsvar med vurderingene i høringsnotatet og vurderingene i punktet her, foreslås det ikke endringer i alkoholloven eller tobakksskadeloven.

11.5 Legemiddelverket

11.5.1 Gjeldende rett

Legemiddelloven har ingen bestemmelse om at Legemiddelverket skal informere forbrukere om hvordan de kan kreve erstatning.

11.5.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet redegjorde Legemiddelverket for at de kan informere forbrukere som er berørt av en overtredelse, om sine rettigheter, men ikke har plikt til å gjøre dette. Forbrukere som påstås å ha lidt skade som følge av ulovlig markedsføring, kan således ta kontakt med Legemiddelverket for å forhøre seg om fremgangsmåte for å kreve erstatning.

Enkeltpersoners eventuelle økonomiske tap som følge av ulovlig reklame for legemidler, faller imidlertid utenfor Legemiddelverkets arbeidsområde. Det er Forbrukerrådet som gir informasjon til forbrukere om rettigheter i enkeltsaker.

Legemiddelverket vurderte at siden forordningen ikke pålegger håndhevingsorganet en plikt, vil en bestemmelse om at Legemiddelverket skal informere forbrukere om sine rettigheter i legemiddellovgivningen ikke være nødvendig. Legemiddelverket kan således, uten lovhjemmel, informere forbrukere om hva de må gjøre for å søke erstatning. Legemiddelverket konkluderte derfor med at forordningen ikke krever lovendring.

11.5.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader.

11.5.4 Departementets vurdering

Helse- og omsorgsdepartementet registrerer at ingen av høringsinstansene har uttalt seg, og slutter seg til Legemiddelverkets vurdering av at ny forordning ikke krever noen endring i legemiddelloven.

11.6 Lotteritilsynet

11.6.1 Gjeldende rett

Lotteriloven har ingen bestemmelse om at Lotteritilsynet skal informere forbrukere som er berørt av en overtredelse av pyramidebestemmelsen i lotteriloven § 16 om hvordan de kan søke erstatning. Lotteritilsynet kan, uten lovhjemmel, informere forbrukere som er berørt av en overtredelse om hvordan de kan søke erstatning, men har ingen plikt til å gjøre dette.

11.6.2 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Kulturdepartementet foreslo ingen lovendring på dette punktet i høringsnotatet. Ingen av høringsinstansene hadde merknader til dette.

11.6.3 Departementets vurdering

Kulturdepartementet vurderer at Lotteritilsynet ikke plikter å informere forbrukere om hva de må gjøre for å søke erstatning, foruten det som følger av den alminnelige veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11 og hensynet til god forvaltningsskikk. Lotteritilsynet har imidlertid rett til å informere forbrukere om dette. Tilsynet gir ofte informasjon og råd, og svarer også på henvendelser fra forbrukere om hva de skal gjøre videre i sin konkrete sak. Dette omfatter også spørsmålet om erstatning.

Etter departementets vurdering er Lotteritilsynets praksis i tråd med det forordningen krever. Lotteritilsynets praksis fungerer godt og det er ikke nødvendig med en lovhjemmel for at Lotteritilsynet skal kunne fortsette å gi informasjon til forbrukere.

Departementet opprettholder derfor sin vurdering av at det ikke er behov for endringer i lotteriloven på dette punkt.

11.7 Luftfartstilsynet

11.7.1 Gjeldende rett

Luftfartsloven har ingen bestemmelser om at Luftfartstilsynet kan informere forbrukere som er berørt av en overtredelse, om hvordan de kan søke erstatning. I praksis er det Transportklagenemnden som står for mye av denne typen veiledning i dag, enten i form av uformell informasjon fra sekretariatet eller i form av uttalelser fra nemnden selv. Transportklagenemnden har en generell plikt til å veilede. Luftfartstilsynet har ingen særskilt plikt ut over det som følger av forvaltningslovens generelle bestemmelser.

11.7.2 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn

Det følger av det som er sagt i punkt 11.7.1 at høringsforslaget ikke inneholdt noen bestemmelser om at Luftfartstilsynet skal kunne informere passasjerene om hvordan de skal kunne søke erstatning. Ingen høringsinstanser har uttalt seg om departementets vurdering i høringsnotatet.

11.7.3 Departementets vurdering

Det endelige lovforslaget inneholder ikke bestemmelser om at Luftfartstilsynet skal kunne gi informasjon om hvordan passasjerene søker erstatning. Det er Transportklagenemnden som i dag veileder passasjerene om sine rettigheter, og Luftfartstilsynet vil supplere denne veiledningen dersom det er konkrete holdepunkter for at det er behov for det.

11.8 Medietilsynet

11.8.1 Gjeldende rett

Kringkastingsloven gir ingen direkte rettigheter til forbrukeren, men regulerer kun forholdet mellom myndighetene og tilbydere av audiovisuelle medietjenester.

11.8.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

I høringsnotatet konkluderte Kulturdepartementet med at det ikke er nødvendig med en egen lovhjemmel om informasjon til forbrukerne om hvordan de kan søke erstatning, siden kringkastingsloven kun regulerer forholdet mellom myndighetene og tilbydere av audiovisuelle medietjenester. Forbrukere er ikke rettighetssubjekter etter kringkastingsloven. Derfor vil ikke en overtredelse av loven føre til krav om erstatning for den enkelte forbruker. Ingen høringsinstanser har hatt innsigelser til Kulturdepartementets vurdering, som opprettholdes.

11.9 Sjøfartsdirektoratet

11.9.1 Gjeldende rett

Sjøloven og forskrift om båtpassasjerrettigheter inneholder ingen regler om adgang for Sjøfartsdirektoratet til å informere og veilede passasjerer om hvordan de skal få tilkjent erstatning ved brudd på deres rettigheter etter båtpassasjerforordningen (utover det som følger av båtpassasjerforordningen som gjelder som norsk lov gjennom inkorporasjonsbestemmelsen i sjøloven § 418 a første ledd).

Transportklagenemndas kompetanse omfatter tvister mellom passasjer og foretak om brudd på rettigheter etter båtpassasjerforordningen, jf. forskrift 20. januar 2012 nr. 84 om klagenemnd for passasjertransport (transportklagenemndforskriften) § 1-3 første ledd sammenholdt med § 1-4 første ledd bokstav d. Transportklagenemnda skal bidra til å spre generell kunnskap om passasjerenes rettigheter, jf. transportklagenemndforskriften § 1-1. Forvaltningsorganers veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 gjelder for Transportklagenemndas virksomhet, jf. transportklagenemndforskriften § 1-10.

11.9.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Departementet konkluderte i høringsnotatet med at informasjon om hvordan forbrukere kan søke erstatning anses som en naturlig del av det å spre generell kunnskap om passasjerenes rettigheter, og at det ikke var nødvendig med endringer av regelverket.

Ingen høringsinstanser hadde innvendinger knyttet til dette.

Departementet opprettholder vurderingen fra høringsnotatet om at det ikke er behov for noen regler om Sjøfartsdirektoratets adgang til å gi informasjon til forbrukere om deres rettigheter ved overtredelser av forbrukervernreglene.

11.10 Statens jernbanetilsyn

11.10.1 Gjeldende rett

I jernbanelovgivningen finnes det ingen særskilt hjemmel som gir tilsynsmyndigheten i oppgave å informere forbrukerne om deres rettigheter.

11.10.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Departementet konkluderte i høringsnotatet med at tilsynsmyndigheten ikke trenger noen hjemmel for å informere forbrukerne om deres rettigheter, med mindre tilsynsmyndigheten skal pålegges en plikt til å gi slik informasjon. Forordningen pålegger ikke tilsynsmyndigheten en slik plikt.

Ingen høringsinstanser hadde innvendinger til departementets vurdering i høringsnotatet, som opprettholdes.

11.11 Statens vegvesen

11.11.1 Gjeldende rett

Statens vegvesen kan som håndhevingsorgan for busspassasjerrettighetsforordningen, informere passasjerer som er berørt av en overtredelse av regelverket om hvordan de kan søke erstatning. Dette er ikke lovhjemlet, og Statens vegvesen har således ingen plikt til dette.

Imidlertid er det Transportklagenemnda som behandler tvister mellom busspassasjerer og transportører eller andre som har forpliktelser overfor passasjerene i henhold til regelverk eller avtale, herunder terminaleiere og reisebyråer.

11.11.2 Forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Håndhevingsorganene skal, når det er relevant, ha myndighet til på egnet måte å informere forbrukere som hevder at de har lidd skade som følge av en overtredelse, om hvordan de kan søke om erstatning i henhold til nasjonal rett, jf. artikkel 9 nr. 4 bokstav d og fortalepunkt 17.

Siden forordningen ikke pålegger håndhevingsorganene en plikt, vurderte departementet at det ikke er nødvendig med lovhjemmel for at Statens vegvesen kan gi informasjon til forbrukerne der det mener dette er hensiktsmessig.

Ingen høringsinstanser hadde innvendinger knyttet til dette.

Departementet opprettholder vurderingen.

Til dokumentets forside