Prop. 83 L (2016–2017)

Endringer i motorferdselloven (forsøksordning for catskiing)

Til innholdsfortegnelse

10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til endringen i motorferdselloven § 4 a

Nytt tredje ledd første punktum gir departementet myndighet til å gi kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til å fastsette løyper for catskiing. Kommunestyret vil ikke kunne delegere vedtaksmyndigheten til kommunens administrasjon. Kommunen kan bare åpne for persontransport i faste løyper, og vil ikke ha anledning til å åpne områder for kjøring utenfor løyper. Med «vinterføre» menes det mark som er dekket av naturlig vintersnø. Hele løypa må være dekket av et bærende snølag, og løypene kan ikke brukes når deler eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø.

Bestemmelsen avgrenser bruk av løypene til å gjelde tyngre beltekjøretøy. Med tyngre beltekjøretøy menes tråkkemaskiner, beltevogner e.l. Tyngre beltekjøretøy er kjøretøy med egenvekt over 400 kg, jf. skillet mellom beltebil og beltemotorsykkel i kjøretøyforskriften § 2-5. Bruken av ordet «beltekjøretøy» innebærer at også beltegående motorvogner med konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mindre omfattes. Snøskutere eller ATV med belter vil imidlertid ikke komme inn under definisjonen. Løyper for snøskuter må dermed fastsettes etter andre ledd, mens beltekjøretøy som ikke anses som som «tyngre» vil være omfattet av det generelle forbudet i første ledd.

Videre begrenser første punktum virkeområdet ved at det bare kan gis myndighet som en forsøksordning, begrenset i tid og til et antall kommuner. Departementet antar at forsøk i seks år i et geografisk representativt utvalg bestående av seks kommuner vil være tilstrekkelig. Bestemmelsen forutsetter at forsøksordningen skal evalueres før det eventuelt foreslås en alminnelig lovendring. Annet punktum klargjør at forsøksordningen ikke kan forlenges. Tredje punktum avgrenser kommunens kompetanse, slik at det bare kan lages løyper som tar utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg. Dette innebærer at løypene bare kan fastsettes som en forlengelse av skiheis, og ikke som en forlengelse av preparert alpinløype, og heller ikke opp på fjelltopper nær skisenteret, men hvor det ikke går skiheiser.

Den myndighet som legges til departementet er ikke myndighet for departementet til å gi «forskrift» i forvaltningslovens forstand. Derimot er det tale om myndighet til å tildele kommunen myndighet til å gi forskrift. Departementet gis på denne måten kun «kompetansetildelingskompetanse».