1 Rådsforordning (EU) nr. 734/2013 av 22. juli 2013 om endring av forordning (EF) nr. 659/1999 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 109,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Som ledd i en gjennomgripende modernisering av statsstøttereglene, som skal bidra til både gjennomføringen av Europa 2020-strategien for vekst1 og til konsolideringen av budsjettet, bør det sikres en effektiv og ensartet anvendelse av artikkel 107 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) i hele Unionen. Ved forordning (EF) nr. 659/19992 ble Kommisjonens tidligere praksis kodifisert og styrket for å øke rettssikkerheten og støtte utviklingen av statsstøttepolitikken i et gjennomsiktig miljø. I lys av erfaringene med dens anvendelse og den seneste utvikling, for eksempel utvidelsen av Unionen og den økonomiske og finansielle krisen, bør imidlertid enkelte aspekter ved forordning (EF) nr. 659/1999 endres for at Kommisjonen skal kunne arbeide mer effektivt.

• 2) For å vurdere om en meldt eller ulovlig statsstøtte er forenlig med det indre marked, der Kommisjonen har enekompetanse i henhold til artikkel 108 i TEUV, bør det sikres at Kommisjonen, for å kunne håndheve statsstøttereglene, har myndighet til å kreve alle nødvendige markedsopplysninger fra medlemsstater, foretak eller sammenslutninger av foretak dersom den er i tvil om det berørte tiltaket er forenlig med Unionens regler og har innledet prosedyre for formell undersøkelse. Kommisjonen bør særlig utøve denne myndighet i saker der det er nødvendig å foreta en omfattende og grundig vurdering. Når Kommisjonen vurderer om den skal utøve denne myndighet, bør den ta behørig hensyn til den foreløpige undersøkelsens varighet.

• 3) For å vurdere om et støttetiltak er forenlig etter at en prosedyre for formell undersøkelse er innledet, og særlig i forbindelse med teknisk kompliserte tilfeller som krever en grundig vurdering, bør Kommisjonen ved en enkel forespørsel eller ved beslutning kunne kreve at medlemsstater, foretak eller sammenslutninger av foretak framlegger alle markedsopplysninger som er nødvendige for at den skal kunne avslutte sin vurdering, dersom opplysningene som den berørte medlemsstaten har framlagt under den foreløpige undersøkelsen, ikke er tilstrekkelige, idet det tas behørig hensyn til forholdsmessighetsprinsippet, særlig for små og mellomstore bedrifter.

• 4) I lys av det særlige forholdet mellom støttemottakere og den berørte medlemsstaten bør Kommisjonen kunne anmode om opplysninger fra en støttemottaker bare med den berørte medlemsstatens samtykke. Det at mottakeren av det berørte støttetiltaket framlegger opplysninger, utgjør ikke et rettslig grunnlag for bilaterale forhandlinger mellom Kommisjonen og den berørte støttemottakeren.

• 5) Kommisjonen bør velge ut mottakerne av anmodninger om opplysninger på grunnlag av objektive kriterier som fastsettes fra sak til sak, samtidig som den sikrer at utvalget av opplysningsgivere er representativt innenfor hver kategori når anmodningen rettes til et utvalg av foretak eller sammenslutninger av foretak. Opplysningene det bes om, bør særlig omfatte faktaopplysninger om selskapet og markedet samt faktabaserte analyser av hvordan markedet virker.

• 6) Kommisjonen, som tar initiativet til prosedyren, bør være ansvarlig for å kontrollere overføringen av opplysninger fra medlemsstatene, foretakene eller sammenslutningene av foretak samt fortroligheten av opplysningene som skal formidles.

• 7) For å sikre at ethvert foretak eller enhver sammenslutning av foretak etterkommer Kommisjonens anmodninger om opplysninger, bør den ved behov kunne ilegge forholdsmessige overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter. Ved fastsettelsen av størrelsen på overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter bør Kommisjonen ta behørig hensyn til prinsippene om forholdsmessighet og rimelighet, særlig for små og mellomstore bedrifter. Rettighetene til partene som anmodes om å framlegge opplysninger, bør ivaretas ved at de får mulighet til å framlegge sine synspunkter før det tas en eventuell beslutning om å ilegge overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter. Den europeiske unions domstol bør ha full domsmyndighet med hensyn til slike overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter i henhold til artikkel 261 i TEUV.

• 8) Idet det tas behørig hensyn til prinsippene om forholdsmessighet og rimelighet bør Kommisjonen kunne redusere tvangsmulktene eller ettergi dem når mottakere av anmodninger framlegger opplysningene det anmodes om, selv om dette skjer etter fristens utløp.

• 9) Medlemsstatene kan ikke ilegges overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter, ettersom de i henhold til artikkel 4 i traktaten om Den europeiske union (TEU) har plikt til å samarbeide lojalt med Kommisjonen og gi Kommisjonen alle opplysninger som kreves for at den skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til forordning (EF) nr. 659/1999.

• 10) For å ivareta den berørte medlemsstatens rett til et forsvar bør den motta kopier av de anmodningene om opplysninger som sendes til andre medlemsstater, foretak eller sammenslutninger av foretak, og ha mulighet til å framlegge sine synspunkter på de mottatte merknadene. Den bør også underrettes om hvilke foretak og sammenslutninger av foretak som er anmodet om å framlegge opplysninger, med mindre disse enhetene har godtgjort at de har et legitimt behov for at deres identitet ikke avsløres.

• 11) Kommisjonen bør ta behørig hensyn til foretakenes berettigede interesse i å beskytte sine forretningshemmeligheter. Den bør i en beslutning ikke kunne anvende opplysningsgiveres fortrolige opplysninger dersom disse ikke kan aggregeres eller anonymiseres på annen måte, med mindre den på forhånd har innhentet deres tillatelse til å formidle disse opplysningene til den berørte medlemsstaten.

• 12) I tilfeller der opplysninger som er merket som fortrolige, ikke ser ut til å være omfattet av taushetsplikt, bør det innføres en ordning som gir Kommisjonen mulighet til å avgjøre i hvilket omfang slike opplysninger kan formidles. I enhver slik beslutning om å avvise et krav om fortrolig behandling bør det angis en frist ved hvis utløp opplysningene vil bli formidlet, slik at opplysningsgiveren får mulighet til å påberope seg det rettslige vernet vedkommende har tilgjengelig, herunder midlertidig forføyning.

• 13) Kommisjonen bør på eget initiativ kunne undersøke opplysninger om ulovlig støtte fra enhver kilde for å sikre overholdelse av artikkel 108 i TEUV, særlig meldingsplikten og iverksettelsesforbudet fastsatt i artikkel 108 nr. 3 i TEUV, og vurdere støttens forenlighet med det indre marked. I den forbindelse er klager en viktig kilde til opplysninger som kan bidra til å avsløre overtredelser av Unionens statsstøtteregler.

• 14) For å forbedre kvaliteten på klagene som oversendes til Kommisjonen, og samtidig øke gjennomsiktigheten og rettssikkerheten er det hensiktsmessig å fastsette de vilkårene en klage bør oppfylle, for å sikre at Kommisjonen får opplysninger om en påstått ulovlig støtte, og at en foreløpig undersøkelse kan iverksettes. Klager som ikke oppfyller disse vilkårene, bør behandles som alminnelige markedsopplysninger og bør ikke nødvendigvis føre til undersøkelser som iverksettes på eget initiativ.

• 15) Klagere bør pålegges å godtgjøre at de er berørte parter i tråd med artikkel 108 nr. 2 i TEUV og artikkel 1 bokstav h) i forordning (EF) nr. 659/1999. De bør også pålegges å framlegge en viss mengde opplysninger i en form som Kommisjonen gis myndighet til å fastsette i en gjennomføringsbestemmelse. For ikke å avskrekke mulige klagere bør det i gjennomføringsbestemmelsen tas hensyn til at kravene som stilles til berørte parter i forbindelse med inngivelse av klage, ikke bør være for tyngende.

• 16) Av hensyn til rettssikkerheten er det hensiktsmessig å fastsette foreldelsesfrister for ilegging og innkreving av overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter.

• 17) For å sikre at Kommisjonen behandler lignende spørsmål på en ensartet måte i hele det indre marked, er det hensiktsmessig å utfylle Kommisjonens nåværende myndighet ved å fastsette et særskilt rettslig grunnlag for å kunne iverksette undersøkelser av økonomiske sektorer eller av bestemte støtteinstrumenter i flere medlemsstater. Av forholdsmessighetshensyn og i lys av den store administrative byrden som slike undersøkelser medfører, bør sektorundersøkelser gjennomføres bare dersom tilgjengelige opplysninger underbygger en berettiget mistanke om at statsstøttetiltak i en bestemt sektor kan begrense eller vri konkurransen vesentlig på det indre marked innenfor flere medlemsstater, eller at eksisterende støttetiltak i en bestemt sektor innenfor flere medlemsstater ikke er eller ikke lenger er forenlige med det indre marked. Slike undersøkelser vil gjøre det mulig for Kommisjonen å behandle overordnede spørsmål om statsstøtte på en effektiv og gjennomsiktig måte og å skaffe seg oversikt over den berørte sektor på forhånd.

• 18) En ensartet anvendelse av statsstøttereglene forutsetter at det fastsettes ordninger for samarbeid mellom medlemsstatenes domstoler og Kommisjonen. Et slikt samarbeid er relevant for alle domstoler i medlemsstatene som anvender artikkel 107 nr. 1 og artikkel 108 i TEUV. De nasjonale domstolene bør særlig kunne anmode Kommisjonen om opplysninger eller uttalelser om anvendelsen av statsstøttereglene. Kommisjonen bør dessuten ha mulighet til å framlegge skriftlige eller muntlige merknader for domstoler som har ansvar for anvendelsen av artikkel 107 nr. 1 eller artikkel 108 i TEUV. Når Kommisjonen bistår nasjonale domstoler på dette området, bør den opptre i samsvar med sin plikt til å forsvare den offentlige interesse.

• 19) Disse merknadene og synspunktene fra Kommisjonen bør ikke berøre artikkel 267 i TEUV og bør ikke være rettslig bindende for de nasjonale domstolene. De bør avgis innenfor rammen av nasjonale rettergangsregler og nasjonal praksis, herunder slike som ivaretar partenes rettigheter, med full respekt for de nasjonale domstolenes uavhengighet. Kommisjonen bør avgi uttalelser på eget initiativ bare i saker som er viktige for en ensartet anvendelse av artikkel 107 nr. 1 eller artikkel 108 i TEUV, særlig i saker som er av betydning for håndhevingen eller videreutviklingen av Unionens rettspraksis i forbindelse med statsstøtte.

• 20) I gjennomsiktighetens og rettssikkerhetens interesse bør Kommisjonens beslutninger offentliggjøres. Det er derfor hensiktsmessig å offentliggjøre beslutninger om å ilegge overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter, ettersom de berører de berørte kildenes interesser. Når Kommisjonen offentliggjør sine beslutninger, bør den overholde reglene om taushetsplikt, herunder vern av alle fortrolige opplysninger og personopplysninger, i samsvar med artikkel 339 i TEUV.

• 21) Kommisjonen bør i nært samarbeid med Den rådgivende komité for statsstøtte kunne vedta gjennomføringsbestemmelser som fastsetter nærmere regler for form, innhold og andre kriterier som gjelder klager som inngis i henhold til forordning (EF) nr. 659/1999.

• 22) Forordning (EF) nr. 659/1999 bør derfor endres.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

I forordning (EF) nr. 659/1999 gjøres følgende endringer:

• 1) Forordningens tittel skal lyde:

  «Rådsforordning (EF) nr. 659/1999 av 22. mars 1999 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av artikkel 108 i traktaten om den europeiske unions virkemåte».

• 2) Overskriften til artikkel 5 skal lyde:

  «Anmodning om opplysninger rettet til meldermedlemsstaten».

• 3) Nye artikler skal lyde:

  «Artikkel 6a

  Anmodninger om opplysninger rettet til andre kilder

  • 1. Etter innledningen av prosedyren for formell undersøkelse angitt i artikkel 6 og særlig i forbindelse med teknisk kompliserte tilfeller som krever en grundig vurdering, kan Kommisjonen, dersom opplysningene som den berørte medlemsstaten har framlagt under den foreløpige undersøkelsen, ikke er tilstrekkelige, anmode en annen medlemsstat, et foretak eller en sammenslutning av foretak om å framlegge alle markedsopplysninger som er nødvendige for at Kommisjonen skal kunne fullføre sin vurdering av det berørte tiltaket, idet det tas behørig hensyn til forholdsmessighetsprinsippet, særlig for små og mellomstore bedrifter.

  • 2. Kommisjonen kan bare anmode om opplysninger

    • a) dersom disse begrenses til prosedyrer for formell undersøkelse som ifølge Kommisjonen har vært ineffektive hittil, og

    • b) når det gjelder støttemottakere, dersom den berørte medlemsstaten gir sitt samtykke til anmodningen.

  • 3. Foretak eller sammenslutninger av foretak som framlegger opplysninger etter en anmodning fra Kommisjonen om markedsopplysninger i henhold til nr. 6 og 7, skal oversende sine svar samtidig til Kommisjonen og den berørte medlemsstaten, forutsatt at de framlagte dokumentene ikke inneholder opplysninger som er fortrolige med hensyn til den berørte medlemsstaten.

    Kommisjonen skal styre og overvåke overføringen av opplysninger mellom de berørte medlemsstatene, foretakene eller sammenslutningene av foretak og kontrollere den påståtte fortrolige arten av opplysningene som overføres.

  • 4. Kommisjonen skal bare anmode om opplysninger som er tilgjengelige for medlemsstaten, foretaket eller sammenslutningen av foretak som berøres av anmodningen.

  • 5. Medlemsstatene skal framlegge opplysningene på grunnlag av en enkel forespørsel og innen en frist Kommisjonen fastsetter, som vanligvis ikke bør overstige én måned. Dersom en medlemsstat ikke framlegger opplysningene det anmodes om, innen fristen, eller dersom den framlegger ufullstendige opplysninger, skal Kommisjonen sende en purring.

  • 6. Kommisjonen kan ved enkel forespørsel be et foretak eller en sammenslutning av foretak om å framlegge opplysninger. Når Kommisjonen sender en enkel forespørsel om opplysninger til et foretak eller en sammenslutning av foretak, skal den opplyse om det rettslige grunnlaget og formålet for anmodningen, angi hvilke opplysninger som kreves, og fastsette en rimelig frist for framlegging av opplysningene. Den skal også vise til overtredelsesgebyrene omhandlet i artikkel 6b nr. 1 som ilegges når det gis uriktige eller villedende opplysninger.

  • 7. Kommisjonen kan ved en beslutning be et foretak eller en sammenslutning av foretak om å framlegge opplysninger. Når Kommisjonen ved en beslutning ber et foretak eller en sammenslutning av foretak om opplysninger, skal den opplyse om det rettslige grunnlaget og formålet for anmodningen, angi hvilke opplysninger som kreves, og fastsette en rimelig frist for framlegging av opplysningene. Den skal også vise til overtredelsesgebyrene omhandlet i artikkel 6b nr. 1 og vise til eller ilegge tvangsmulktene omhandlet i artikkel 6b nr. 2, alt etter det som er relevant. Den skal i tillegg vise til den rett foretaket eller sammenslutningen av foretak har til å få beslutningen prøvet ved Den europeiske unions domstol.

  • 8. Når Kommisjonen oversender en anmodning i henhold til nr. 1 eller 6 eller treffer en beslutning i henhold til nr. 7, skal Kommisjonen også samtidig oversende den berørte medlemsstat en kopi av den. Kommisjonen skal angi de kriteriene den anvendte da den valgte ut mottakerne av anmodningen eller beslutningen.

  • 9. Foretakenes eiere eller deres representanter eller, dersom det gjelder juridiske personer eller selskaper eller foreninger som ikke er juridiske personer, de personene som i henhold til lov eller vedtekter har fullmakt til å representere dem, skal framlegge de opplysningene det anmodes om eller som kreves, på vegne av foretakene. Personer med behørig fullmakt kan framlegge opplysningene på vegne av sine klienter. Sistnevnte skal likevel ha det fulle ansvaret dersom de framlagte opplysningene er uriktige, ufullstendige eller villedende.

  Artikkel 6b

  Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter

  • 1. Kommisjonen kan, dersom det anses nødvendig og rimelig, ved beslutning ilegge foretak eller sammenslutninger av foretak overtredelsesgebyrer på opptil 1 % av den samlede omsetningen i foregående regnskapsår dersom de forsettlig eller ved grov uaktsomhet

    • a) framlegger uriktige eller villedende opplysninger som svar på en anmodning i henhold til artikkel 6a nr. 6,

    • b) framlegger uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger som svar på en beslutning truffet i henhold til artikkel 6a nr. 7, eller ikke framlegger opplysningene innen den fastsatte fristen.

  • 2. Kommisjonen kan ved beslutning ilegge foretak eller sammenslutninger av foretak tvangsmulkter dersom et foretak eller en sammenslutning av foretak ikke framlegger fullstendige og riktige opplysninger som Kommisjonen har anmodet om ved en beslutning truffet i henhold til artikkel 6a nr. 7.

    Tvangsmulktene skal ikke overstige 5 % av det berørte foretakets eller sammenslutningens gjennomsnittlige daglige omsetning i foregående regnskapsår for hver virkedag fristen overskrides, beregnet fra det tidspunkt som er fastsatt i beslutningen, inntil det eller den framlegger fullstendige og riktige opplysninger i henhold til Kommisjonens anmodning eller krav.

  • 3. Når overtredelsesgebyrets eller tvangsmulktens størrelse fastsettes, skal det tas hensyn til overtredelsens art, grovhet og varighet, idet det tas behørig hensyn til prinsippene om forholdsmessighet og rimelighet, særlig for små og mellomstore bedrifter.

  • 4. Når foretakene eller sammenslutningene av foretak har oppfylt den forpliktelsen som tvangsmulkten gjelder, kan Kommisjonen redusere tvangsmulktens endelige størrelse til et mindre beløp enn i den opprinnelige beslutningen om å ilegge tvangsmulkter. Kommisjonen kan også ettergi en tvangsmulkt.

  • 5. Før Kommisjonen treffer en beslutning i henhold til nr. 1 eller 2, skal den fastsette en siste frist på to uker for mottakelse av de manglende markedsopplysningene fra de berørte foretakene eller sammenslutningene av foretak, og også gi dem mulighet til å framlegge sine synspunkter.

  • 6. Den europeiske unions domstol skal ha full domsmyndighet i henhold til artikkel 261 i TEUV til å prøve beslutninger der Kommisjonen har ilagt overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter. Den kan oppheve, redusere eller forhøye det ilagte overtredelsesgebyret eller tvangsmulkten.»

• 4) I artikkel 7 skal nye numre lyde:

  • «8. Før Kommisjonen treffer en beslutning i henhold til nr. 2–5, skal den gi de berørte medlemsstatene mulighet til å framlegge sine synspunkter innen en frist som vanligvis ikke skal overskride én måned, på opplysningene som er mottatt av Kommisjonen og oversendt til medlemsstatene i henhold til artikkel 6a nr. 3.

  • 9. Kommisjonen skal i en beslutning som er truffet i samsvar med nr. 2–5, ikke anvende opplysningsgiveres fortrolige opplysninger som ikke kan aggregeres eller anonymiseres på annen måte, med mindre den har innhentet deres tillatelse til å formidle disse opplysningene til den berørte medlemsstaten. Kommisjonen kan treffe en begrunnet beslutning som skal meddeles det berørte foretaket eller den berørte sammenslutningen av foretak, der den fastslår at opplysninger som framlagt av en opplysningsgiver og merket som fortrolige, ikke er vernet, og fastsetter en frist for når opplysningene vil bli formidlet. Fristen skal være på minst én måned.

  • 10. Kommisjonen skal ta behørig hensyn til foretakenes berettigede interesse for å beskytte sine forretningshemmeligheter og andre fortrolige opplysninger. Et foretak eller en sammenslutning av foretak som gir opplysninger i henhold til artikkel 6a, og som ikke er begunstiget av det berørte statsstøttetiltaket, kan av hensyn til mulige skadevirkninger, anmode om at dets/dens identitet ikke røpes for den berørte medlemsstaten.»

• 5) I artikkel 10 skal nr. 1 og 2 lyde:

  • «1. Uten at det berører artikkel 20 kan Kommisjonen på eget initiativ undersøke opplysningene om påstått ulovlig støtte fra enhver kilde.

    Kommisjonen skal uten unødig opphold undersøke enhver klage som inngis av en berørt part i henhold til artikkel 20 nr. 2, og skal sikre at den berørte medlemsstaten holdes fullt og regelmessig underrettet om undersøkelsens forløp og resultater.

  • 2. Ved behov skal Kommisjonen anmode om opplysninger fra den berørte medlemsstaten. Artikkel 2 nr. 2 og artikkel 5 nr. 1 og 2 får tilsvarende anvendelse.

    Etter innledningen av prosedyren for formell undersøkelse kan Kommisjonen også anmode om opplysninger fra en annen medlemsstat, et foretak eller en sammenslutning av foretak i samsvar med artikkel 6a og 6b, som får tilsvarende anvendelse.»

• 6) Etter artikkel 14 innsettes følgende kapitteloverskrift:

  «Kapittel IIIA

  Foreldelsesfrister».

• 7) Overskriften til artikkel 15 skal lyde:

  «Foreldelsesfrist for krav om tilbakebetaling av støtte».

• 8) Nye artikler skal lyde:

  «Artikkel 15a

  Foreldelsesfrist for ilegging av overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter

  • 1. Den myndighet som er tillagt Kommisjonen ved artikkel 6b, skal ha en foreldelsesfrist på tre år.

  • 2. Fristen fastsatt i nr. 1 skal regnes fra den dagen overtredelsen omhandlet i artikkel 6b skjer. Ved fortsatte eller gjentatte overtredelser skal imidlertid fristen regnes fra den dagen overtredelsen opphører.

  • 3. Ethvert tiltak som er truffet av Kommisjonen med henblikk på undersøkelser eller prosedyrer i forbindelse med en overtredelse omhandlet i artikkel 6b, skal avbryte foreldelsesfristen for ilegging av overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter med virkning fra det tidspunktet tiltaket ble meddelt det berørte foretaket eller den berørte sammenslutningen av foretak.

  • 4. Etter hver avbrytelse begynner foreldelsesfristen på nytt. Foreldelsesfristen skal imidlertid utløpe senest den dagen det har gått seks år uten at Kommisjonen har ilagt overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter. Denne fristen skal forlenges med den tiden foreldelsesfristen har vært utsatt i henhold til nr. 5.

  • 5. Foreldelsesfristen for ilegging av overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter skal utsettes mens Kommisjonens beslutning behandles av Den europeiske unions domstol.

  Artikkel 15b

  Foreldelsesfrister for inndrivelse av overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter

  • 1. Kommisjonens myndighet til å håndheve beslutninger som er truffet i henhold til artikkel 6b, skal ha en foreldelsesfrist på fem år.

  • 2. Fristen fastsatt i nr. 1 skal regnes fra den dagen beslutningen som er truffet i henhold til artikkel 6b, er endelig.

  • 3. Foreldelsesfristen fastsatt i nr. 1 skal avbrytes

    • a) ved underretning om en beslutning der overtredelsesgebyrets eller tvangsmulktens opprinnelige beløp blir endret, eller der en anmodning om slik endring blir avslått,

    • b) ved ethvert tiltak som treffes av Kommisjonen eller av en medlemsstat etter anmodning fra Kommisjonen for å tvangsinndrive overtredelsesgebyret eller tvangsmulkten.

  • 4. Etter hver avbrytelse begynner foreldelsesfristen på nytt.

  • 5. Foreldelsesfristen fastsatt i nr. 1 skal utsettes så lenge

    • a) opplysningsgiveren har betalingsutsettelse,

    • b) tvangsfullbyrdelsen er utsatt i henhold til en beslutning truffet av Den europeiske unions domstol.»

• 9) Artikkel 16 skal lyde:

  «Artikkel 16

  Uriktig brukt støtte

  Uten at det berører artikkel 23 kan Kommisjonen ved uriktig brukt støtte innlede prosedyre for formell undersøkelse i henhold til artikkel 4 nr. 4. Artikkel 6, 6a, 6b, 7, 9 og 10, artikkel 11 nr. 1 og artikkel 12–15 får tilsvarende anvendelse.»

• 10) I artikkel 20 skal nr. 2 lyde:

  • «2. Alle berørte parter kan inngi en klage for å underrette Kommisjonen om påstått ulovlig støtte eller påstått uriktig brukt støtte. Den berørte parten skal i den forbindelse behørig fylle ut et skjema som er fastsatt i en gjennomføringsbestemmelse omhandlet i artikkel 27, og skal framlegge de obligatoriske opplysningene det anmodes om der.

    Dersom Kommisjonen mener at den berørte parten ikke har fulgt det obligatoriske klageskjemaet, eller at de faktiske og rettslige omstendighetene som den berørte parten beskriver, ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å kunne påvise, etter en innledende undersøkelse, at det foreligger ulovlig støtte eller uriktig brukt støtte, skal den underrette den berørte parten om dette og oppfordre den til å framlegge merknader innen en fastsatt frist som vanligvis ikke skal overstige én måned. Dersom den berørte parten ikke har framsatt sine merknader innen den fastsatte fristen, skal klagen anses for å være trukket tilbake. Kommisjonen skal underrette den berørte medlemsstaten når en klage anses for å være trukket tilbake.

    Kommisjonen skal sende klageren en kopi av beslutningen i en sak som gjelder klagens innhold.»

• 11) Etter artikkel 20 innsettes følgende kapittel:

  «Kapittel VIA

  Undersøkelser av økonomiske sektorer og av støtteinstrumenter

  Artikkel 20a

  Undersøkelser av økonomiske sektorer og av støtteinstrumenter

  • 1. Dersom tilgjengelige opplysninger gir rimelig grunn til mistanke om at statsstøttetiltak i en bestemt sektor eller på grunnlag av et bestemt støtteinstrument kan begrense eller vri konkurransen vesentlig på det indre marked innenfor flere medlemsstater, eller at eksisterende støttetiltak i en bestemt sektor innenfor flere medlemsstater ikke er eller ikke lenger er forenelige med det indre marked, kan Kommisjonen undersøke denne økonomiske sektoren eller bruken av det berørte støtteinstrumentet i flere medlemsstater. I forbindelse med undersøkelsen kan Kommisjonen anmode medlemsstatene og/eller de berørte foretakene eller sammenslutningene av foretak om å gi opplysningene som er nødvendige for anvendelsen av artikkel 107 og 108 i TEUV, idet det tas behørig hensyn til forholdsmessighetsprinsippet.

    Kommisjonen skal begrunne undersøkelsen og valg av mottakere i alle anmodninger om opplysninger i henhold til denne artikkel.

    Kommisjonen skal offentliggjøre en rapport om resultatene av sin undersøkelse av bestemte økonomiske sektorer eller av bestemte støtteinstrumenter i forskjellige medlemsstater, og skal oppfordre medlemsstatene og alle berørte foretak eller sammenslutninger av foretak til å framlegge merknader.

  • 2. Opplysninger som innhentes fra sektorundersøkelser, kan anvendes innenfor rammen av denne forordnings prosedyrer.

  • 3. Artikkel 5, 6a og 6b får tilsvarende anvendelse.»

• 12) Etter artikkel 23 innsettes følgende kapittel:

  «Kapittel VIIA

  Samarbeid med nasjonale domstoler

  Artikkel 23a

  Samarbeid med nasjonale domstoler

  • 1. Ved anvendelse av artikkel 107 nr. 1 og artikkel 108 i TEUV kan medlemsstatenes domstoler anmode Kommisjonen om å oversende opplysninger den har i sin besittelse, eller uttalelser om spørsmål som gjelder anvendelsen av statsstøttereglene.

  • 2. Dersom det er nødvendig for en ensartet anvendelse av artikkel 107 nr. 1 eller artikkel 108 i TEUV, kan Kommisjonen på eget initiativ framlegge skriftlige merknader for de av medlemsstatenes domstoler som har ansvar for anvendelsen av statsstøttereglene. Med tillatelse fra den berørte domstolen kan den også framlegge muntlige merknader.

    Kommisjonen skal underrette den berørte medlemsstaten om at den har til hensikt å framlegge merknader, før den framlegger dem formelt.

    Bare når formålet er å utarbeide merknader, kan Kommisjonen anmode medlemsstatens relevante domstol om å oversende de dokumentene som domstolen har tilgjengelig, og som er nødvendige for Kommisjonens vurdering av spørsmålet.»

• 13) Artikkel 25 skal lyde:

  «Artikkel 25

  Beslutningens adressater

  • 1. Beslutningene som treffes i henhold til artikkel 6a nr. 7, artikkel 6b nr. 1 og 2 og artikkel 7 nr. 9, skal rettes til det berørte foretaket eller den berørte sammenslutningen av foretak. Kommisjonen skal uten opphold underrette adressaten om beslutningen og gi adressaten mulighet til å meddele Kommisjonen hvilke opplysninger den anser for å være underlagt taushetsplikt.

  • 2. Alle andre beslutninger som treffes av Kommisjonen i henhold til kapittel II, III, IV, V og VII, skal rettes til den berørte medlemsstaten. Kommisjonen skal uten opphold underrette den berørte medlemsstaten om dem og gi medlemsstaten mulighet til å meddele Kommisjonen hvilke opplysninger den anser for å være underlagt taushetsplikt.»

• 14) I artikkel 26 skal nytt nummer lyde:

  • «2a. Kommisjonen skal i Den europeiske unions tidende kunngjøre de beslutningene den treffer i henhold til artikkel 6b nr. 1 og 2.»

• 15) Artikkel 27 skal lyde:

• «Artikkel 27

  Gjennomføringsbestemmelser

  Kommisjonen skal i samsvar med prosedyren fastsatt i artikkel 29 ha myndighet til å vedta gjennomføringsbestemmelser om

  • a) form, innhold og andre enkeltheter i meldinger,

  • b) form, innhold og andre enkeltheter i årlige rapporter,

  • c) form, innhold og andre enkeltheter i klager inngitt i samsvar med artikkel 10 nr. 1 og artikkel 20 nr. 2,

  • d) enkeltheter i forbindelse med frister og beregning av frister og

  • e) rentesatsen nevnt i artikkel 14 nr. 2.»

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 22. juli 2013.

For Rådet

C. ASHTON

Formann