3 Gjennomføring av prosedyreforordningen i norsk rett

3.1 Gjeldende rett

Lov 4. mars 2022 nr. 7 om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) gir regler om hvilke prosesser som må følges i saker som gjelder offentlig støtte. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Formålet med loven er ifølge § 1 å sikre etterlevelse av Norges EØS-rettslige og andre folkerettslige forpliktelser på området for offentlig støtte. Loven skal også bidra til en effektiv og betryggende behandling av saker om offentlig støtte.

Flere av bestemmelsene i loven samt forskriftsbestemmelser vedtatt i medhold av loven, gjennomfører EØS-regler i norsk rett. Gjeldende ODA protokoll 3 del II, som inneholder reglene i prosedyreforordningen fra 1999, er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 2. januar 2023 nr. 3 om EØS-prosedyreregler for offentlig støtte (prosedyreforskriften). Ved ikrafttredelsen av støtteprosessloven ble forskriften vedtatt for å erstatte den tilsvarende prosedyreforskriften av 30. oktober 2009 nr. 1323.

3.2 Forslaget i høringsnotatet

Lovforslaget som ble sendt på høring gjaldt gjennomføringen av de reviderte prosedyrereglene for offentlig støtte i norsk rett. Forslaget bygget på en forutsetning om at EØS-komiteen ville fatte beslutning om innlemmelse av reglene i EØS-avtalen.

For at reglene i den reviderte prosedyreforordningen skal få virkning i EFTA-pilaren og overfor private rettssubjekter i Norge, må det gjøres endringer i ODA protokoll 3 del II, som inneholder de gjeldende prosedyrereglene, slik at de reviderte prosedyrereglene inntas i og fremgår av ODA. Deretter må den endrede protokoll 3 del II gjennomføres i norsk rett.

Den reviderte prosedyreforordningen inneholder bestemmelser som vil gi ESA kompetanse til å innhente opplysninger fra foretak og ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr direkte overfor foretak ved brudd på opplysningsplikten. Dette er forhold som etter departementets vurdering hører naturlig hjemme i lov fremfor forskrift. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at den endrede ODA protokoll 3 del II inkorporeres direkte i loven, i stedet for i forskrift slik som de gjeldende prosedyrereglene for offentlig støtte. Dette innebærer at den endrede ODA protokoll 3 del II, med de reviderte prosedyrereglene for EFTA-pilaren, fullt ut vil gjelde som norsk lov. Departementet foreslo samtidig i høringsnotatet at prosedyreforskriften § 1 oppheves, fordi bestemmelsene i gjeldende ODA protokoll 3 del II, som denne forskriftsbestemmelsen gjennomfører, ikke lenger vil gjelde.

3.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene som uttalte seg hadde innvendinger mot departementets forslag til lovteknisk gjennomføring, som går ut på at forordningen, slik den blir inntatt i ODA protokoll 3 del II, gjøres til norsk lov gjennom en inkorporasjonsbestemmelse i støtteprosessloven.

Oslo kommune støttet forslaget om å gjøre samtlige av de nye prosedyrereglene, i form av hele ODA protokoll 3 del II, til norsk lov, og fremholdt at dette fremstår som hensiktsmessig. Oslo kommune viste til at alternativet – å innta i lov de bestemmelsene som krever lovs rang på grunn av legalitetsprinsippet, og la de øvrige følge av forskrift som i dag – ville gi et fragmentert og mindre oversiktlig regelverk.

NHO uttalte at de støttet forslaget, og påpekte at gjennomføring på lovs nivå fremstår som nødvendig. NHO viste til at enkelte av bestemmelsene har overnasjonal karakter, slik som ESAs adgang til å innhente opplysninger direkte fra foretak og ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt dersom opplysningsplikten brytes.

Flere av høringsinstansene hadde også merknader til det materielle innholdet av endringene i prosedyreforordningen. Prosedyreforordningen er imidlertid vedtatt i EU, og det materielle innholdet ligger dermed fast. Av informasjonshensyn redegjøres det likevel for høringsinstansenes generelle merknader til forordningens materielle innhold nedenfor. Hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene som uttalte seg, stilte seg positive til at den reviderte prosedyreforordningen innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.

NHO uttalte at mer effektiv håndheving av regelverket om offentlig støtte vil bidra til å avdekke og forhindre ulovlig støtte i EU, og dermed sikre norske bedrifter like konkurransevilkår som europeiske konkurrenter i det indre markedet. Videre trakk NHO frem at like håndhevingsregler på statsstøtteområdet i EU og EFTA-pilaren er en forutsetning for å sikre samme konkurransevilkår for alle foretak som opererer i det indre markedet.

LO uttrykte at de var positive til en modernisering av regelverket om offentlig støtte, som vil legge til rette for mer effektiv håndheving og bidra til å avdekke og forhindre ulovlig støtte i EU. LO viste til at det ville bidra til å sikre norske bedrifter like konkurransevilkår som sine europeiske konkurrenter i det indre markedet. LO pekte i den anledning på Kommisjonens målsetting om å være «big on big things and small on small things», og understreket at det er viktig at ESA utviser samme pragmatiske tilnærming til forholdsmessighet som Kommisjonen. Videre uttrykte LO i høringsuttalelsen at deres utgangspunkt var at Kommisjonens intensjon i de nye prosedyrereglene ikke var til Norges ulempe, men at Norge ville kunne dra fordel ved at man hindrer urettmessig statsstøtte som vil påvirke Norges interesser negativt. For å sikre like konkurransevilkår påpekte LO at det imidlertid var en viktig forutsetning at ESA praktiserer regelverket på samme måte som Kommisjonen.

Bergen kommune viste til at EØS-avtalen er sentral for norske borgere og norsk næringslivs tilgang til det europeiske markedet, og at det derfor er viktig å sikre homogenitetsmålsettingen som samarbeidet bygger på. Videre uttalte Bergen kommune at det derfor er uheldig at det gjelder ulike prosedyreregler for håndhevingen av regelverket om offentlig støtte i EU- og EFTA-pilaren.

Rogaland fylkeskommune stilte seg også positiv til de foreslåtte endringene, og viste til at en gjennomføring vil sikre like regler i Norge og EU, i tråd med våre EØS-rettslige forpliktelser.

Flere høringsinstanser (LO, KS, Bergen kommune og Nei til EU) hadde merknader knyttet til myndighetsoverføringen til ESA når det gjelder innhenting av informasjon og ileggelse av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt direkte overfor norske foretak. De samme høringsinstansene tok også opp valg av prosedyre for innhenting av Stortingets samtykke i forbindelse med slik myndighetsoverføring. To av høringsinstansene (LO og Nei til EU) etterspurte også informasjon om muligheten for en tilpasningstekst for EFTA-statene. De konstitusjonelle forholdene i saken er behandlet i punkt 6, mens diskusjonene om en mulig tilpasningstekst er behandlet i punkt 2.4.

3.4 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget til gjennomføringsmåte. Forslaget går ut på at den endrede ODA protokoll 3 del II tas direkte inn i støtteprosessloven, i stedet for i forskrift slik situasjonen er i dag. Høringsinstansene hadde ingen innvendinger mot den foreslåtte gjennomføringsmåten. Forslaget innebærer at ODA protokoll 3 del II, som inneholder de reviderte prosedyrereglene for EFTA-pilaren, fullt ut vil gjelde som norsk lov.

Siden Stortinget i denne proposisjonen anmodes om forhåndssamtykke til å inngå avtale om endring av ODA, vil det være ODA slik den lyder etter endringsavtalen, som gjøres til norsk lov. Etter departementets vurdering bør dette løses rent teknisk ved at inngåelse av avtalen som endrer ODA, skjer i etterkant av Stortingets samtykke. Endringsavtalen vil være i tråd med det utkastet som er vedlagt denne proposisjonen. Deretter vil loven kunne tre i kraft, og det vil da være den versjonen av ODA som gjelder på ikrafttredelsestidspunktet, som vil gjelde som norsk lov. Samtidig som loven trer i kraft, oppheves gjennomføringen i forskrift av gjeldende versjon av ODA protokoll 3 del II.

Det redegjøres for høringsinstansenes konkrete merknader til det materielle innholdet av prosedyreforordningen, og departementets vurderinger av disse, i punkt 4.