Prop. 89 L (2019–2020)

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Relevante ordninger

I dette kapittelet omtales forskjellige ordninger som er relevant for lovforslaget. Det er ordningen for bosetting av flyktninger, ordningene for vurdering av medbrakt kompetanse fra utlandet og flyktningstipend fra lånekassen.

4.1 Bosetting av flyktninger

Dagens ordning for bosetting av flyktninger er basert på Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2000–2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg, Innst. S. nr. 197 (2000–2001) og er ikke lovregulert. De ulike aktørenes ansvar og roller er nedfelt i retningslinjer og samarbeidsavtaler, herunder samarbeidsavtalen mellom staten og kommunesektoren om bosetting av flyktninger i en kommune, og om etablering og nedlegging av mottak (2018–2021).

Personer som skal bosettes, er overføringsflyktninger og personer som har fått innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om asyl. Statens målsetting er at bosettingen skal skje raskt, og at den skal være treffsikker. Overføringsflyktninger og voksne i mottak skal bosettes innen seks måneder, mens familier med barn og enslige mindreårige i mottak skal bosettes innen tre måneder etter vedtak om oppholds- eller innreisetillatelse. Treffsikker bosetting innebærer at nyankomne skal bosettes i kommuner med relevant tilbud om kvalifisering, utdanning og arbeid.

Bosettingsordningen kan deles inn i tre administrative nivå; nasjonalt, regionalt og lokalt.

nasjonalt nivå er det Stortinget gjennom statsbudsjettet som fastsetter de overordnede rammene, herunder nasjonale mål, hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot og tilskudd til kommuner ved bosetting. På bakgrunn av prognoser fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen, fastsetter Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre (heretter kalt Nasjonalt utvalg) hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette.

Departementet fastsetter anmodningskriterier for hvilke kommuner som kan bli spurt om å bosette. I anmodningskriteriene for 2020 har departementet lagt til grunn at resultater i introduksjonsprogrammet over tid og muligheten for å få arbeid eller ta utdanning i regionen skal tillegges størst vekt. Det skal som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med særskilt høy andel innvandrere. Det skal i størst mulig grad sikres kontinuitet i bosettingsarbeidet og stabilitet i tjenestetilbudet.

regionalt nivå har fylkeskommunen fra og med 1. januar 2020 fått i oppgave å anbefale hvor mange flykninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket. Anbefalingen skal ta utgangspunkt i anmodningstall fra Nasjonalt utvalg, og være basert på nasjonale føringer, herunder anmodningskriterier. Fylkeskommunen skal i sin anbefaling også legge vekt på regionale planer for kvalifisering av innvandrere samt fylkeskommunens kjennskap til regionen og den enkelte kommune.

Ansvaret for å anmode kommuner å bosette et gitt antall personer er delegert til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I anmodningen skal IMDi legge stor vekt på anbefalingen fra fylkeskommunen.

kommunalt nivå behandler kommunene anmodningen fra IMDi, fatter politisk vedtak om kommunen vil bosette og om hvor mange personer kommunen ønsker å bosette, herunder enslige mindreårige.

Kommuner som har vedtatt å bosette flyktninger, får forespørsel fra IMDi om å ta imot konkrete personer. IMDi tildeler flyktninger til kommuner på bakgrunn av en helhetsvurdering hvor flere hensyn søkes ivaretatt. Det gjelder dokumenterte helseutfordringer, tilknytning til en kommune, den enkeltes kompetanse, utdanning og arbeidserfaring i den grad den er kartlagt, samt bo- og tjenestetilbudet i kommunen. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvar for å finne en kommune for enslige mindreårige under 15 år som bor i omsorgssentre.

Når kommunen har sagt ja til å bosette en konkret person eller familie, fatter IMDi vedtak om bosetting, og vedtaket sendes både flyktningen og kommunen. IMDi gir den enkelte flyktning eller familie kun ett tilbud om bosettingskommune. Vedtak om tildeling av kommune kan ikke påklages.

Flyktninger som har behov for offentlig hjelp til bosetting, må bosettes etter avtale mellom staten ved IMDi og den enkelte kommune. Flyktninger kan også finne en bolig selv for så å søke om å bli bosatt i kommunen. Blir søknaden innvilget, anses personene for å være bosatt etter avtale.

Enkeltpersoner eller familier som klarer seg selv økonomisk og har et sted å bo, står fritt til å bosette seg på eget initiativ, uten avtale mellom IMDi og kommunen. Disse anses ikke å være bosatt etter avtale.

4.2 Realkompetansevurdering og generell studiekompetanse

Kommuner og fylkeskommuner gjennomfører realkompetansevurdering mot kompetansemålene beskrevet i læreplaner i henholdsvis grunnskole og videregående opplæring. Den som har rett til grunnskoleopplæring for voksne, har også rett til å bli realkompetansevurdert. Personer over 25 år som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til realkompetansevurdering i videregående opplæring. Fra 1. januar 2020 kan kommuner og fylkeskommuner velge å gjennomføre realkompetansevurderinger på andre språk enn norsk og samisk, jf. endring i forskrift til opplæringsloven § 4-13 tredje ledd. Endringen åpner også for at realkompetansevurdering kan gjennomføres med tolk. I fag- og yrkesopplæringen må kandidatene gjennomføre fagprøven som sluttvurdering for å få fagbrev/svennebrev. Fagprøven må gjennomføres på norsk.

For at personer med utdanning fra utlandet skal kunne søke om studieplass i høyere utdanning i Norge, må han eller hun ha en utdanning som gir generell studiekompetanse i Norge. Hva slags utdanning som dekker kravet til generell studiekompetanse i Norge, finner en i GSU-listen (Generell studiekompetanse for utenlandske søkere). For enkelte land kreves det ett års høyere utdanning i tillegg til fullført og bestått videregående opplæring for å tilfredsstille utdanningskravet i listen. Videre må den enkelte søker kunne dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk og engelsk. Søkeren må også kunne dokumentere at en er kvalifisert for studiet en søker om. Mer informasjon om hvordan en søker opptak til høyere utdanning og hva som kreves av dokumentasjon finnes på Samordna opptak sine nettsider.

4.3 Godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning

Godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning og for yrkeskvalifikasjoner fra utlandet skal bidra til at personer med slik kompetanse effektivt kan bruke denne i Norge.

Det finnes to typer godkjenningsordninger – frivillig godkjenning av utdanning og yrkesgodkjenning. Det er en vesentlig forskjell mellom godkjenning av utdanning og yrkesgodkjenning. Godkjenning av utdanning er frivillig, men kan være til hjelp for personer med utdanning fra utlandet når de skal søke arbeid. Yrkesgodkjenning er derimot et krav for at en person med kvalifikasjoner fra utlandet kan utøve et lovregulert yrke i Norge. En generell og faglig godkjenning av utenlandsk utdanning innebærer ikke rett til å praktisere i lovregulerte yrker.

Godkjenningsordningen for utenlandsk fagskoleutdanning startet 1. januar 2019. Dette er en generell ordning som beskriver utdanningens nivå og omfang, og omfatter alle utdanninger i alle land. Vedtaket om godkjenning skal kort beskrive fagområdet for utdanningen, blant annet ved å oppgi hvilket yrke eller hvilken bransje eller sektor utdanningen kvalifiserer for der den er gjennomført.

For høyere utdanning kan en søke NOKUT om godkjenning. NOKUT gjennomfører også egne vurderinger for personer med utdanning fra enkelte land hvor det er særlig store problemer med å vurdere utdanningen. Dette kalles UVD-ordningen (Uten Verifiserbar Dokumentasjon) og består av en sakkyndig vurdering basert på blant annet tester og faglig diskusjon. For personer som ikke er aktuelle for denne ordningen, har NOKUT utviklet en Kvalifikasjonsvurdering for flyktninger. Dette er ikke en godkjenning, men en standardisert uttalelse med informasjon om personens høyeste oppnådde kvalifikasjon, arbeidserfaring og språkkompetanse, basert på et intervju. For å bli henvist til UVD- ordningen eller kvalifikasjonsvurdering for flyktninger må en først søke NOKUT om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. NOKUT tilbyr også en turbovurdering for opptak til doktorgradsutdanning og for arbeidsgivere. Dette er ikke en godkjenning, men en vurdering som kan være et veiledende råd.

Universiteter og høyskoler gjør en faglig godkjenning av utenlandsk utdanning, typisk i forbindelse med søknad om opptak. For de regulerte yrkene er godkjenningsmyndigheter i hver enkelt sektor ansvarlige for godkjenningen. Godkjenningsmyndighetene er normalt direktorater. De vurderer søkers utdanning og kvalifikasjoner opp mot de kvalifikasjonene som er fastsatt for å kunne utøve et yrke eller ha en yrkestittel.

4.4 Flyktningstipend

Flyktninger som har fått opphold i Norge, kan få flyktningstipend til grunnskole eller videregående opplæring. Hvor mye den enkelte får utbetalt i flyktningstipend, avhenger av om personen har ungdomsrett eller voksenrett. Flyktninger som får introduksjonsstønad, har ikke rett til flyktningstipend. En deltager som får introduksjonsstønad i deler av skoleåret, kan få flyktningstipend i den perioden deltageren ikke mottar introduksjonsstønad. Familiegjenforente til flyktninger har ikke rett til flyktningstipend. Målgruppen for flyktningstipend er dermed ikke lik målgruppen for introduksjonsprogram.

Det er mulig å få flyktningstipend i maksimum tre år innenfor en periode på seks år etter dato for innvilget opphold. Antall år man kan få flyktningstipend, avhenger av hvor raskt man begynner i utdanning etter at man fikk innvilget opphold. For noen kan perioden med flyktningstipend bli for kort til å fullføre påbegynt utdanning med flyktningstipend.

Personer med voksenrett kan få maksimum 110 200 kroner i flyktningstipend per skoleår (2019–2020). Flyktningstipendet for elever med voksenrett er behovsprøvd. Dersom eleven har inntekt, formue eller trygd over de fastsatte grensene, kan hele eller deler av flyktningstipendet bli gjort om til lån.

Personer med ungdomsrett kan få maksimum 7 799 kroner i flyktningstipend per måned dersom de bor borte fra foreldrene sine (bostipend og grunnstipend). De som bor sammen med foreldrene sine, kan få maksimum 3 282 kroner per måned (grunnstipend). I tillegg kan de få et årlig utstyrsstipend på maksimum 3 887 kroner. Beløpet en elev med ungdomsrett kan få i flyktningstipend, regnes ut på samme måte som for andre elever som har ungdomsrett. Støtten gis for ti måneder per skoleår. Dersom eleven er lærling er det 11 måneder med lån og stipend.

Til dokumentets forside