Prop. 89 L (2019–2020)

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Innledning

Kunnskapsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven). Integreringsloven erstatter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Forslaget til integreringslov er en del av en større integreringsreform. Norge har de siste 50 årene blitt et mer sammensatt samfunn. Ved inngangen til 2019 var 14,4 prosent av befolkningen innvandrere og 3,4 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. Av hele Norges befolkning hadde 4,4 prosent flyktningbakgrunn. Forskning har vist at sysselsettingsratene for flyktninger øker de første årene etter ankomst til Norge, for så å falle fem til ti år etter ankomst. En viktig årsak er at det er et gap mellom den kompetansen arbeidslivet etterspør, og den kompetansen mange flyktninger har fra før.

For å motvirke fallet i sysselsettingsratene er det sentralt at kvalifiseringen blir mer målrettet. Formell kompetanse er stadig viktigere i det norske arbeidsmarkedet. Et av målene med den nye integreringsloven er derfor at flere skal få formell kompetanse innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet skal bli mer differensiert, slik at deltagerne får et program med innhold og varighet som er tilpasset deres bakgrunn og mål. Det utvikles standardiserte elementer til bruk i programmet, slik at det skal bli enklere for kommunene å sette sammen gode program. Alle deltagere i introduksjonsprogram skal gjennomgå kurs i livsmestring, og foreldre skal gjennomgå kurs i foreldreveiledning. Norskopplæringen skal også styrkes, og dagens krav om å gjennomføre et visst antall timer norskopplæring erstattes med et krav om at den enkelte skal oppnå et visst nivå i norsk. For å sikre kvaliteten i opplæring og tjenester som kommunen yter etter loven innføres det et krav til forsvarlighet.

Målrettingen må begynne tidlig. Før bosetting i en kommune skal flyktningene gjennomføre kompetansekartlegging. Kartleggingen skal bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om utdanning eller arbeid. Fylkeskommunen skal utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere som skal omfatte tiltak for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov. I sin anbefaling av hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket, skal fylkeskommunen legge vekt på disse planene. Etter bosetting skal personene i målgruppen for introduksjonsprogram gjennomføre karriereveiledning. Dette skal bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om utdanning og arbeid.

Samlet skal integreringsloven bidra til at flere innvandrere, og særlig flyktninger, tidlig integreres i det norske samfunnet, får en varig tilknytning til arbeidslivet og blir økonomisk selvstendige.

1.2 Nærmere om proposisjonens innhold og de enkelte forslagene

I kapittel 5 foreslår departementet at lovens formål skal være at nyankomne innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal også bidra til at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk og samfunnsliv. Departementet foreslår at loven skal gjelde i Norge. Det foreslås en definisjonsbestemmelse med sentrale begrep i loven.

I kapittel 6 foreslår departementet egne bestemmelser som regulerer kommunens og fylkeskommunens ansvar. Det foreslås å innføre et krav om at opplæring og andre tjenester som kommunen yter etter loven, skal være forsvarlige. Kommunens plikter gjelder ikke overfor personer som har avbrutt eller avvist deltagelse i lovens ordninger. Det foreslås å presisere at kommunen kan gi andre i oppdrag å utføre kommunens oppgaver etter loven.

Det foreslås også å lovfeste fylkeskommunens ansvar for det regionale integreringsarbeidet. Fylkeskommunen skal for det første utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. Videre skal fylkeskommunen anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket. Det foreslås å fremheve at fylkeskommunen skal sørge for tilbud om karriereveiledning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for deltagere som går fulltid i videregående opplæring.

I kapittel 7 foreslår departementet å regulere kvalifisering som skjer før bosetting i en kommune. Her foreslår departementet å videreføre at asylsøkere som bor i mottak har plikt til å delta i opplæring i norsk. Det foreslås å innlemme opplæring i norsk kultur og norske verdier i opplæringen i samfunnskunnskap, slik at asylsøkere har plikt til å delta i opplæring i samfunnskunnskap. Kommunen har plikt til å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.

Departementet foreslår en egen bestemmelse om kompetansekartlegging før bosetting. Det foreslås at vertskommunen for mottak skal kartlegge personer som bor i mottak, forutsatt at de har fått en oppholdstillatelse som medfører at de inngår i målgruppen for introduksjonsprogram. Det foreslås også at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal kartlegge overføringsflyktninger. Det foreslås at den enkelte har rett og plikt til å gjennomføre kartleggingen og at kravene som stilles til kartlegging etter bosetting skal gjelde tilsvarende.

Det foreslås å regulere at vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet og andre integreringsfremmende tiltak til personer som bor i mottak og som har fått en oppholdstillatelse som medfører at de inngår i målgruppen for introduksjonsprogram.

I kapittel 8 foreslås bestemmelsene som regulerer introduksjonsprogrammet. Det foreslås i hovedsak å videreføre hvem som inngår i målgruppen for introduksjonsprogram, og at hvilke oppholdstillatelser som gir rett og plikt skilles ut i en egen bestemmelse. Videre foreslås det at alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen inngår i målgruppen. Dette vil føre til at personer ikke kan vokse seg inn og ut av målgruppen. Det foreslås også at personer som har påbegynt programmet har rett og plikt til å fullføre programmet uavhengig av om oppholdstillatelsen endres, eller om vedkommende får innvilget statsborgerskap. Det foreslås å videreføre hvem kommunen kan tilby introduksjonsprogram til utenfor målgruppen.

Departementet foreslår at personer i målgruppen for introduksjonsprogrammet har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging. Dette innebærer at kommunen skal sørge for at personer i målgruppen for introduksjonsprogram kartlegges, så fremt personen ikke har gjennomført kompetansekartlegging før bosetting. Videre foreslås det å regulere hvilke opplysninger som minimum skal kartlegges.

Departementet foreslår at personer i målgruppen for introduksjonsprogrammet skal ha rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning. Karriereveiledningen skal bygge på kompetansekartleggingen og bidra til at den enkelte tar informerte valg om utdanning og arbeid, og til at programmet blir tilpasset den enkeltes behov. Det foreslås at fylkeskommunen skal sørge for karriereveiledningen.

Det foreslås videre at kommunen skal sørge for introduksjonsprogram til innvandrere som inngår i målgruppen, så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting eller etter at krav om program fremsettes.

Departementet foreslår at det skal settes et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet. Sluttmålet blir blant annet bestemmende for varigheten av deltagerens program. Det foreslås visse kriterier for fastsettelse av sluttmålet som setter rammen for kommunens skjønnsutøvelse. Sluttmålet skal ta utgangspunkt i deltagerens utdanningsbakgrunn og alder. Kriteriene for sluttmål er satt på bakgrunn av at flest mulig skal oppnå formell kompetanse i løpet av programmet.

For å oppnå større individuell tilpasning foreslår departementet å innføre differensiert programtid for ulike grupper av deltagere med utgangspunkt i sluttmål. Departementet foreslår at for deltagere som minimum har utdanning på videregående nivå fra før ankomst til Norge, skal programmet vare i mellom tre og seks måneder. Denne gruppen vil ha et begrenset behov for kvalifisering utover de obligatoriske elementene i programmet. Videre foreslår departementet at deltagere med sluttmål om videregående opplæring skal ha et program på mellom tre måneder og tre år. Dette skal gi flere deltagere mulighet til å oppnå formell kompetanse og kvalifisering innenfor rammen av programmet. For deltagere med andre sluttmål foreslås det at programmet skal vare mellom tre måneder og to år.

Departementet foreslår at programmet kan forlenges med inntil ett år hvis det er grunn til å forvente at deltageren vil nå sitt sluttmål med en forlengelse. Muligheten til forlengelse er imidlertid begrenset til inntil seks måneder for deltagere som minimum har utdanning på videregående nivå fra før.

Det foreslås en egen bestemmelse om minimumsinnholdet i introduksjonsprogrammet. Programmet skal minst inneholde opplæring i norsk, opplæring i samfunnskunnskap, kurs i livsmestring og arbeids- eller utdanningsrettede tiltak. Deltagere som har barn skal også delta på kurs i foreldreveiledning. Utover minimumsinnholdet foreslås det at innholdet i programmet skal ta utgangspunkt i deltagerens sluttmål. Det foreslås også at programmet fortsatt skal være helårlig og på fulltid.

Det foreslås å videreføre bruken av en individuell plan for deltagerne, men at begrepet endres til integreringsplan. Det foreslås også endringer i innholdet. Planen skal etter forslaget inneholde deltagerens sluttmål, norskmål, omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet, elementene i programmet og klagemuligheter. Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg for å nå sluttmålet og delmålene. Videre foreslås det at planen skal vurderes jevnlig og ved vesentlige endringer i deltagerens livssituasjon. Det foreslås også at det utarbeides en samlet plan for deltagelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Det foreslås å innføre en integreringskontrakt som skal angi kommunens og deltagerens gjensidige forpliktelser. Det foreslås at kontrakten skal utarbeides samtidig med integreringsplanen. Videre foreslås det at integreringskontrakten skal angi deltagerens langsiktige mål.

Det foreslås å lovfeste at deltageren kan søke om tillatelse til fravær og innvilges permisjon fra introduksjonsprogrammet. Det foreslås å videreføre at de nærmere reglene om fravær og permisjoner fremgår av forskrift.

Departementet foreslår å videreføre at kommunen kan stanse introduksjonsprogrammet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder ved omfattende fravær, atferd som kan skade deltagerens eller andres mulighet til å gjennomføre programmet, eller alvorlig og langvarig sykdom.

I kapittel 9 foreslås reglene for introduksjonsstønad. Det foreslås i all hovedsak å videreføre dagens regler, men at deltagere under 25 år som bor med foreldre, skal motta 1/3 av stønadsbeløpet. Det betyr at denne gruppen i større grad likestilles med ungdom i samme situasjon.

Videre foreslås det å videreføre at ved arbeid som inngår i programmet skal stønaden reduseres med den tid arbeidet tar. Det foreslås imidlertid at stønaden reduseres krone for krone hvis dette er til gunst for deltageren. Forslaget vil bidra til at det alltid skal lønne seg å jobbe som del av programmet, for eksempel som lærling.

I kapittel 10 foreslås bestemmelsene som regulerer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår i hovedsak å videreføre målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som er videre enn målgruppen for introduksjonsprogram. Det foreslås imidlertid at aldersspennet for opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal være 18 til 67 år, istedenfor dagens 16 til 67 år. Endringen innebærer at 16- og 17-åringer ikke lenger inngår i målgruppen. Videre foreslås det at hvilke oppholdstillatelser som gir rett og plikt eller bare plikt, skilles ut i en egen bestemmelse. Departementet foreslår at alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen inngår i målgruppen, men at rett og plikt til opplæring uansett opphører ved fylte 67 år. Dette vil føre til at personer ikke kan vokse seg inn i målgruppen, men at de kan vokse seg ut.

Det foreslås å videreføre at deltagere kan få fritak fra opplæringen dersom de kan dokumentere kunnskaper i norsk, samisk og samfunnskunnskap, eller det foreligger særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Departementet vil imidlertid foreslå å stille krav om at søkeren har oppnådd et visst karakternivå for å få fritak som følge av gjennomført opplæring i grunnskolen.

Departementet foreslår å videreføre at kommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen som er bosatt i kommunen eller som bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Det foreslås imidlertid at fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen som går i videregående opplæring etter opplæringsloven på full tid. Tilbud om opplæring skal gis så snart som mulig og innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen, eller etter at krav om deltagelse blir fremsatt. Fylkeskommunens ansvar inntrer ved oppstart i videregående opplæring. Det foreslås å videreføre at kommunen kan kreve betaling for opplæringen til personer som kun har plikt til opplæring, og til personer som tilbys opplæring uten å inngå i målgruppen.

Departementet foreslår at kommunen skal sørge for opplæring til deltagere slik at de når et minimumsnivå i norsk. Det foreslås at hva som skal være deltagerens minimumsnivå skal fremgå av forskrift. Det foreslås at minimumsnivået differensieres med utgangspunkt i deltagerens utdanningsbakgrunn. Det differensierte minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål.

Det foreslås at retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder frem til vedkommende har nådd sitt norskmål, men likevel ikke lenger enn tre år. Det foreslås at rett og plikt til opplæring for deltagere som minimum har utdanning på videregående nivå fra før, ikke skal gjelde i mer enn ett og et halvt år. Det foreslås at godkjente permisjoner legges til rammene på 3 år eller 18 måneder.

Videre foreslår departementet at for deltagere som har en oppholdstillatelse som kun gir plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal plikten gjelde frem til vedkommende har nådd sitt norskmål, men ikke lenger enn 300 timer.

Departementet foreslår å videreføre bruken av en individuell plan for deltagere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men foreslår å endre begrepet til norskplan. Planen skal utarbeides i tråd med integreringsplanen.

Det foreslås å lovfeste at deltageren kan søke om tillatelse til fravær og innvilges permisjon fra opplæringen. Det foreslås å videreføre reglene om fravær og permisjoner, og at de nærmere reglene fremgår av forskrift.

Reglene om stans av opplæringen foreslås videreført. Disse innebærer at kommunen kan stanse opplæring for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Det kan gjelde omfattende fravær, atferd som kan skade deltagerens eller andres muligheter til å gjennomføre opplæringen eller alvorlig og langvarig sykdom.

Departementet foreslår å lovfeste deltagerens plikt til å ta avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Deltagere kan etter søknad fritas fra plikten. Det foreslås også at kommunen skal sørge for at deltagere som har plikt til å ta avsluttende prøver, får mulighet til dette.

I kapittel 11 foreslås forskjellige bestemmelser. Her foreslås det at kommunen kan søke om å gjøre unntak fra loven og tilhørende forskrift for å gjennomføre pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske forsøk. Det foreslås også å innføre kompetansekrav for lærere i kommunen som underviser i norsk etter integreringsloven. Det foreslås å videreføre forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet for deltagere i opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår å videreføre bestemmelsene om behandling av personopplysninger, men å utvide forskriftshjemmelen slik at departementet kan gi forskrift om bruk av automatiserte avgjørelser.

I kapittel 12 foreslås det saksbehandlingsregler. Departementet foreslår en egen bestemmelse om forholdet til forvaltningsloven med en liste over hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak etter loven. Det foreslås å videreføre hjemmelen for å føre tilsyn med kommunens overholdelse av pliktene etter loven. Tilsynshjemmelen foreslås utvidet med de nye pliktene i integreringsloven, med unntak av forsvarlighetskravet. Det foreslås å videreføre reglene om klage og opplysningsplikt til barnevernet. Det foreslås også overgangsregler mellom introduksjonsloven og integreringsloven.

1.3 Høringen

Kunnskapsdepartementet sendte forslag om ny lov om integrering og forslag til endringer i statsborgerloven på høring 16. august 2019. Forslaget ble samme dag lagt ut på regjeringen.no. Høringsfristen var 15. november 2019.

Forslag til ny lov om integrering og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap ble sendt på høring til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for forvaltning og IKT

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Domstolene (alle landets domstoler)

  • Domstolsadministrasjonen

  • Folkehelseinstituttet

  • Forsvarets forskningsinstitutt

  • Forsvarets høgskole

  • Fylkesmennene

  • Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (fylkesnemndene)

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Kompetanse Norge

  • Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet

  • Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse

  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

  • Nordlandsforskning

  • Norges forskningsråd

  • Norsk institutt for by- og regionforskning

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

  • Norsk senter for barneforskning

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • NTNU Samfunnsforskning

  • Politidirektoratet

  • Politiets sikkerhetstjeneste

  • Politiets utlendingsenhet

  • Politihøgskolen

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Riksrevisjonen

  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

  • Sametinget

  • Sivilombudsmannen

  • Statens helsetilsyn

  • Statistisk sentralbyrå

  • Statsadvokatembetene

  • Utdanningsdirektoratet

  • Utlendingsdirektoratet

  • Utlendingsnemnda

  • Økokrim

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Adopsjonsforum

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Amnesty International Norge

  • Antirasistisk senter

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Caritas Norge

  • Civita – Den liberale tankesmien

  • Den norske dommerforening

  • Den norske Helsingforskomité

  • Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

  • Flyktninghjelpen

  • Forskningsstiftelsen FAFO

  • Frivillighet Norge

  • Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter

  • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

  • Human Rights Service

  • Innvandrernes landsorganisasjon

  • InorAdopt

  • Institutt for fredsforskning

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring

  • Internasjonal helse- og sosialgruppe

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Jussbuss

  • Kriminalomsorgens yrkesforbund

  • Kristent Interkulturelt Arbeid

  • Kommunesektorens organisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Likestilling, integrering og mangfold

  • Minotenk

  • MiRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

  • Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk

  • Norges Juristforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norsk fengsels- og friomsorgsforbund

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk legeforening

  • Norsk organisasjon for asylsøkere

  • Norsk psykiatrisk forening

  • Norsk psykologforening

  • Norut Alta

  • Næringslivets hovedorganisasjon

  • Organisasjonen mot offentlig diskriminering

  • Oslosenteret for fred og menneskerettigheter

  • Politiets fellesforbund

  • Redd Barna

  • Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

  • Senter for flerkulturell ungdom

  • Senter for fredsstudier

  • Senter for kunnskap og likestilling

  • Tankesmien Agenda

  • Telemarksforskning

  • Utdanningsforbundet

  • Verdens barn

  • Virke

  • Voksenopplæringsforbundet

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

I alt kom det inn 188 høringsuttalelser med realitetsmerknader til forslaget om ny integreringslov fra høringsinstanser og noen enkeltpersoner. I tillegg har 12 høringsinstanser (Borgarting lagmannsrett, Domstolsadministrasjonen, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Landbruks- og matdepartementet, Norges høyesterett, Regjeringsadvokaten, Samferdselsdepartementet, Utdanningsforbundet ved Nygård skole og Utenriksdepartementet) uttalt at de ikke har merknader til saken. Høringsinnspillene som retter seg mot endringer i statsborgerloven vil behandles i en egen proposisjon og ikke i dette lovforslaget.

Høringsinstansenes hovedsynspunkter gjengis i proposisjonen og blir omtalt i tilknytning til de ulike punktene i lovforslaget. For detaljer i høringsinstansenes uttalelser vises det til at alle høringsuttalelsene er tilgjengelige på regjeringens nettsider.

Følgende instanser avga realitetsmerknader:

  • Barne- og familiedepartementet (BFD)

  • Justis- og beredskapsdepartementet (JD)

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

  • Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst (Bufetat)

  • Fylkesmannen i Agder

  • Fylkesmannen i Innlandet

  • Fylkesmannen i Oslo og Viken

  • Fylkesmannen i Rogaland

  • Fylkesmannen i Nordland

  • Fylkesmannen i Vestlandet

  • Høgskolen i Innlandet

  • Høgskolen på Vestlandet

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

  • Kompetanse Norge

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

  • Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet-storbyuniversitetet

  • Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

  • OsloMet-storbyuniversitet, Faggruppe for migrasjon og transnasjonalitet

  • Politidirektoratet (POD)

  • Statens helsetilsyn

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Statped

  • Universitetet i Bergen, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

  • Utdanningsdirektoratet (Udir)

  • Utdanningsforbundet

  • Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Utlendingsnemnda (UNE)

  • Aust-Agder fylkeskommune

  • Finnmark fylkeskommune

  • Bergen katedralskole

  • Innlandet fylkeskommune

  • Møre og Romsdal fylkeskommune

  • Regionrådet for Fjellregionen

  • Rogaland fylkeskommune

  • Sjøvegan videregående skole

  • Telemark fylkeskommune

  • Troms fylkeskommune

  • Trøndelag fylkeskommune

  • Vest-Agder fylkeskommune

  • Vestfold fylkeskommune

  • Vestland fylkeskommune

  • Viken fylkeskommune

  • Alvdal kommune

  • Arendal kommune

  • Askøy kommune

  • Balsfjord Voksenopplæring

  • Bamble kommune

  • Bergen kommune

  • Bodø kommune

  • Brønnøy kommune

  • Bærum kommune

  • Bømlo kommune

  • Drammen kommune

  • Drangedal voksenopplæring

  • Elverum kommune

  • Flora kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Gjøvik NAV, flyktningavdelingen

  • Gloppen, Eid, Stryn, Vågsøy, Bremanger og Selje kommune (Nordfjordkommunene)

  • Gol kommune, Læringssenteret og integreringstjenesten

  • Gran og Lunner voksenopplæring

  • Grimstad kommune, Kvalifiseringstjenesten

  • Grong kommune

  • Harstad kommune

  • Harstad voksenopplæring

  • Hemsedal kommune

  • Hå kommune

  • Indre Fosen voksenopplæring og innvandringstjeneste

  • Interkommunal voksenopplæring, Eidskog, Kongsvinger, Nord- og Sør Odal og Glåmdal kommune

  • Karmøy voksenopplæringssenter

  • Kongsberg kommune

  • Kongsberg norsksenter

  • Kontaktutvalet for innvandrarar og flyktningar i Stord kommune

  • Kragerø kommune

  • Kristiansand kommune

  • Kristiansund kommune

  • Kvinesdal kommune

  • Larvik kommune

  • Levanger kommune, Flyktningtjenesten og voksenopplæringen

  • Lier kommune

  • Lillehammer kommune

  • Lillestrøm kommune

  • Lindås Vaksenopplæring

  • Luster Flyktningteneste og vaksenopplæring (NAV)

  • Læringssenteret i Nedre Eiker

  • Mandal kommune, Kvalifiseringsenheten

  • Melhus kommune

  • Modum kommune, flyktningtjenesten

  • Moss kommune

  • Namsos opplæringssenter

  • Nedre Eiker Kommune

  • Nordre Land kommune

  • Nore og Uvdal kommune

  • Nye Orkland kommune

  • Nye Ålesund kommune

  • Odda Voksenopplæring

  • Oppdal kommune, Innvandrertjenesten

  • Oslo kommune, Bydel Østensjø

  • Oslo kommune

  • Oslo Voksenopplæring, servicesenteret

  • Porsgrunn kommune

  • Rauma kommune

  • Risør kommune

  • Rælingen kommune

  • Røros Voksenopplæringssenter

  • Røyrvik kommune

  • Saltdal kommune

  • Sandnes kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Seljord kommune

  • Skien kommune

  • Skiptvet kommune, NAV

  • Sogndal kommune

  • Sola kommune

  • Stavanger kommune

  • Stord kommune

  • Sunndal kommune, Innvandrertjenesten

  • Sunnfjord kommune

  • Sør-Varanger kommune

  • Time kommune

  • Tolga kommune

  • Tromsø kommune

  • Trondheim kommune

  • Trondheim voksenopplæringssenter

  • Tynset kommune

  • Tønsberg Læringssenter

  • Veiledningssenteret Romerike

  • Verdal kommune

  • Vestby kommune

  • Vestre Toten, NAV

  • Vindafjord kommune

  • Vinje kommune, Vaksenopplæring

  • Volda læringssenter

  • Voss kommune, Integreringstenesta

  • Voss vaksenopplæring

  • Ørsta kommune

  • Øvre Romerike voksenopplæring

  • Ålesund voksenopplæring

  • Antirasistisk senter

  • Caritas Norge

  • Det Felles Innvandrerråd i Hordaland

  • Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)

  • Fellesorganisasjonen (FO)

  • Frivillighet Norge

  • Folkeuniversitetet Asker Norsk

  • Fylkesnettverket for kommunal voksenopplæring i Møre og Romsdal

  • Hedmark fylkes flerkulturelle råd

  • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)

  • Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO)

  • Institutt for fredsforskning (PRIO)

  • Inter-Nationals

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Jussbuss

  • Jusshjelpa Nord-Norge

  • Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

  • Kommunesektorens Organisasjon (KS)

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Ledernettverket av voksenopplæringer i Oppland kommune

  • Leiarnettverka for vaksenopplæringssentera i Sogn og Fjordane

  • MiRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (MiRA-Senteret)

  • Norges Kristne Råd

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk friluftsliv

  • Norsk lektorlag

  • Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

  • Norsk psykologforening

  • Norsk Tolkeforening

  • Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.)

  • Næringsforeningen i Stavanger-regionen

  • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

  • Redd Barna

  • Rettspolitisk forening (Rpf)

  • Rødt

  • Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

  • Skeiv Verden vest

  • Skolelederforbundet

  • Skolenes landsforbund

  • Skolenes landsforbund ved Nygård skole

  • Studieforbundet Folkeuniversitetet

  • Syrisk studentforening

  • UNICEF Norge

  • Utdanningsforbundet ved Oslo voksenopplæring, Skullerud

  • Vergeforeningen Følgesvennen

  • Voksenopplæringsforbundet (VOFO)

I tillegg avga tre privatpersoner merknader.

Til dokumentets forside