Prop. 91 LS (2017–2018)

Endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 109/2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 443/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 111/2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 510/2011, med tilknyttede rettsakter

Til innholdsfortegnelse

5 Gjennomføring i norsk rett

I høringsutkastet forslo departementet at forordningene skulle gjennomføres i norsk rett gjennom én forskrift hjemlet i en ny lov. Departementets vurdering var at forskriften ikke burde hjemles i vegtrafikkloven fordi den ikke ble ansett å harmonere med lovens formål og system. Av lignende grunner kom Klima- og miljødepartementet til at forskriften heller ikke burde hjemles i produktkontrolloven eller forurensningsloven.

Under høringen av lovforslaget var det kun Justis- og beredskapsdepartementet og Vegdirektoratet som hadde merknader. I merknaden fra Vegdirektoratet ble det påpekt at omtalen av forordning (EU) nr. 114/2013 er noe upresis. Dette er endret.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslo at lovforslaget burde innarbeides i en eksisterende lov. Samferdselsdepartementet har derfor gått bort fra forslaget om en egen lov og foreslår at lovforslaget innarbeides i vegtrafikkloven i en ny § 13 b i kapittel III.

Videre har departementet foretatt en terminologisk endring ved at «varebil» i høringsutkastet er endret til «lett nyttekjøretøy». Dette er gjort fordi forordning (EU) nr. 510/2011 med tilknyttede rettsakter gjelder lette nyttekjøretøy (N1), jf. bilforskriften § 4. Under § 13 b bokstav e) er «innovative teknologier» erstattet med «innovative teknologier, herunder godkjenning».

Forordningen (EF) nr. 443/2009 og forordning (EU) nr. 510/2011 med tilknyttede rettsakter foreslås gjennomført samlet i norsk rett, i én forskrift. Det foreslås at forskriften hjemles i en ny § 13 b i vegtrafikkloven kapitel III.

Siden gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendringer og begrenset myndighetsoverføring, er Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. I henhold til EØS-avtalen artikkel 93 nr. 2 skal beslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom EU på den ene siden og EØS/EFTA-statene, som opptrer samstemt, på den andre. Det følger av artikkel 103 nr. 1 at i de tilfeller det er tatt konstitusjonelt forbehold blir beslutningen først bindende for Norge etter at man har meddelt de andre partene at de forfatningsmessige kravene er oppfylt, dvs. at Stortinget har gitt sitt samtykke

Regelverket som skal gjennomføres i norsk rett er langt på vei av teknisk karakter og det må regnes med at det vil komme flere tilknyttede rettsakter fra EU som nødvendiggjør endring i forskriften. Det er blant annet sannsynlig at det vil komme en rekke kommisjonsbeslutninger om godkjenning av innovative teknologier, som etter innlemmelse i EØS-avtalen også vil være gjeldende i Norge

Til dokumentets forside