Prop. 91 LS (2017–2018)

Endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 109/2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 443/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 111/2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 510/2011, med tilknyttede rettsakter

Til innholdsfortegnelse

3 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009 av 23. april 2009 om fastsettelse av utslippsstandarder for nye personbiler som del av Fellesskapets integrerte metode for å redusere CO2-utslipp fra lette kjøretøyer

(uoffisiell oversettelse)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 175 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2512 og

ut fra følgende betraktninger:

  • (1) Formålet med denne forordning er å fastsette utslippsstandarder for nye personbiler som registreres i Fellesskapet, noe som utgjør en del av Fellesskapets integrerte metode for å redusere CO2-utslipp fra lette kjøretøyer og samtidig sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende.

  • (2) I henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring, som ble godkjent på Det europeiske fellesskaps vegne ved rådsbeslutning 94/69/EF av 15. desember 19933, skal alle parter utarbeide og gjennomføre nasjonale og ved behov regionale programmer som inneholder tiltak for å motvirke klimaendringer. I januar 2007 foreslo Kommisjonen at Den europeiske union ved internasjonale forhandlinger skulle forfølge målet om å oppnå en 30 % reduksjon i klimagassutslippene fra industrilandene innen 2020 (i forhold til 1990-nivået), og at Unionen selv bør påta seg en fast, ensidig forpliktelse om å oppnå en 20 % reduksjon i klimagassutslippene (i forhold til 1990-nivået) innen 2020, uavhengig av de reduksjoner som oppnås av andre industriland. Dette målet fikk støtte fra Europaparlamentet og Rådet.

  • (3) En av følgene av disse forpliktelsene er at alle medlemsstatene må redusere utslippene fra personbiler vesentlig. Det bør gjennomføres politikk og tiltak på medlemsstatsplan og på fellesskapsplan i alle sektorer av Fellesskapets økonomi, ikke bare i industri- og energisektoren, for å oppnå de nødvendige vesentlige utslippsreduksjoner. Veitransportsektoren er den nest største kilden til utslipp av klimagasser i EU, og utslippene fra denne sektoren fortsetter å øke. Dersom veitransportens virkning på klimaendringene fortsetter å øke, vil det i vesentlig grad undergrave andre sektorers reduksjoner for å motvirke klimaendringene.

  • (4) Fellesskapets mål for nye personbiler gir produsentene større planleggingssikkerhet og fleksibilitet når det gjelder å oppfylle kravet om å redusere CO2-utslippene enn det som ville vært tilfellet med separate nasjonale mål for utslipp. Ved fastsettelse av utslippsstandarder er det viktig å ta hensyn til konsekvensene for markedet og produsentenes konkurranseevne, de direkte og indirekte kostnader som påføres foretakene, og de fordeler som følger av at innovasjon stimuleres og energiforbruket reduseres.

  • (5) Denne forordning bygger på en veletablert prosess for måling og overvåking av CO2-utslipp fra kjøretøyer som er registrert i Fellesskapet, i samsvar med europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1753/2000/EF av 22. juni 2000 om opprettelse av en ordning for overvåking av gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp fra nye personbiler4. Det er viktig at kravene til reduksjon av CO2-utslipp fortsetter å sikre bilprodusentene forutsigbarhet og planleggingssikkerhet i hele Fellesskapet for hele deres nybilpark på Fellesskapets territorium.

  • (6) Kommisjonen vedtok Fellesskapets strategi for å redusere CO2-utslipp fra biler i 1995. Strategien var basert på tre søyler: frivillige forpliktelser fra bilindustrien om å redusere utslippene, bedre forbrukeropplysning og fremming av drivstoffeffektive biler ved hjelp av skattemessige tiltak.

  • (7) I 1998 vedtok sammenslutningen av europeiske bilprodusenter (ACEA) en forpliktelse om å redusere gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye solgte biler til 140 g/km innen 2008, og i 1999 vedtok sammenslutningen av japanske bilprodusenter (JAMA) og sammenslutningen av koreanske bilprodusenter (KAMA) en forpliktelse om å redusere gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye solgte biler til 140 g/km innen 2009. Disse forpliktelsene ble anerkjent ved kommisjonsrekommandasjon 1999/125/EF av 5. februar 1999 om reduksjon av CO2-utslipp fra personbiler (ACEA)5, kommisjonsrekommandasjon 2000/303/EF av 13. april 2000 om reduksjon av CO2-utslipp fra personbiler (KAMA)6 og kommisjonsrekommandasjon 2000/304/EF av 13. april 2000 om reduksjon av CO2-utslipp fra personbiler (JAMA)7.

  • (8) Den 7. februar 2007 vedtok Kommisjonen to parallelle meldinger: en melding om resultatene av gjennomgåelsen av fellesskapsstrategien om reduksjon av CO2-utslipp fra personbiler og lette kjøretøyer og en melding om et konkurranseregelverk for bilbransjen i det 21. århundre (CARS21). Det ble understreket i meldingene at selv om det var gjort framskritt med hensyn til målet om CO2-utslipp på 140 g/km innen 2008/2009, ville fellesskapsmålet om CO2-utslipp på 120 g/km ikke oppfylles innen 2012 med mindre ytterligere tiltak ble vedtatt.

  • (9) Det ble i meldingene foreslått en integrert metode med sikte på å nå fellesskapsmålet om CO2-utslipp på 120 g/km innen 2012, og det ble kunngjort at Kommisjonen ville foreslå en rettslig ramme for å nå fellesskapsmålet ved å fokusere på obligatoriske reduksjoner av CO2-utslipp for å nå målet om CO2-utslipp på 130 g/km i gjennomsnitt for nybilparken ved hjelp av forbedringer i kjøretøyenes motorteknologi. I tråd med framgangsmåten som ble benyttet i forbindelse med produsentenes frivillige forpliktelser, omfatter dette de elementer som ble tatt i betraktning ved målingen av CO2-utslippene for personbiler i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007 av 20. juni 2007 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til utslipp fra lette passasjer- og nyttekjøretøyer (Euro 5 og Euro 6) og om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer8. En ytterligere CO2-reduksjon på 10 g/km eller tilsvarende dersom det kreves av tekniske årsaker, vil oppnås ved hjelp andre teknologiske forbedringer og økt bruk av bærekraftige biodrivstoffer.

  • (10) Den rettslige rammen for gjennomføring av målet for gjennomsnittet av nybilparken bør sikre konkurransemessig nøytrale, sosialt rettferdige og bærekraftige reduksjonsmål som tar hensyn til mangfoldet av europeiske bilprodusenter, og som forhindrer enhver form for urettmessig konkurransevridning mellom dem. Den rettslige rammen bør være forenlig med det overordnede målet om å nå Fellesskapets Kyoto-mål, og bør utfylles med flere bruksrelaterte instrumenter som differensierte bil- og energiavgifter.

  • (11) Hensiktsmessig finansiering bør sikres i Den europeiske unions alminnelige budsjett for å fremme utviklingen av teknologi som tar sikte på en radikal reduksjon av CO2-utslipp fra veigående kjøretøyer.

  • (12) For å opprettholde mangfoldet i bilmarkedet og dets evne til å imøtekomme ulike forbrukeres behov bør CO2-målene for personbiler fastsettes som en lineær funksjon av bilens nytteverdi. En egnet parameter til å beskrive denne nytteverdi er masse, som skaper en sammenheng med nåværende utslipp og derfor fører til mer realistiske og konkurransemessig nøytrale mål. Videre er data om masse lett tilgjengelig. Data om alternative nytteparametrer som avtrykk (sporvidde x akselavstand), bør samles inn for å legge til rette for langsiktig evaluering av den nyttebaserte metoden. Kommisjonen bør innen 2014 gjennomgå tilgjengeligheten av data og om nødvendig legge fram et forslag for Europaparlamentet og Rådet om å tilpasse nytteparameteren.

  • (13) Målet med denne forordning er å oppmuntre bilindustrien til å investere i ny teknologi. Denne forordning fremmer aktivt miljøinnovasjon og tar hensyn til framtidig teknologisk utvikling. Utviklingen av innovativ framdriftsteknologi bør særlig fremmes, ettersom slik teknologi medfører betydelig lavere utslipp enn tradisjonelle personbiler. Dermed fremmes den europeiske industriens konkurranseevne på lang sikt, og det skapes flere kvalitetsarbeidsplasser. Kommisjonen bør vurdere muligheten for å inkludere miljøinnovative tiltak i vurderingen av forsøksmetodene i samsvar med artikkel 14 nr. 3 i forordning (EF) nr. 715/2007, samtidig som det tas hensyn til de tekniske og økonomiske virkninger av dette.

  • (14) Ettersom kostnadene ved forskning og utvikling og produksjonskostnadene per enhet er svært høye for de første generasjonene av teknologi for kjøretøyer med svært lave karbondioksidutslipp som bringes i omsetning etter at denne forordning har trådt i kraft, tar denne forordning foreløpig sikte på å påskynde og fremme innføringen på fellesskapsmarkedet av kjøretøyer med ultralave karbondioksidutslipp på det første stadiet av markedsføringen av dem.

  • (15) Bruk av visse alternative drivstoffer kan gi betydelige CO2-reduksjoner dersom man ser på kjøretøyets forbruk av energi fra både produksjon og bruk. Denne forordning inneholder derfor særskilte bestemmelser som har til hensikt å fremme bruk av visse kjøretøyer med alternativt drivstoff på fellesskapsmarkedet.

  • (16) For å oppnå samsvar med metoden som er vedtatt i henhold til Kommisjonens strategi for CO2 og biler, særlig når det gjelder de frivillige forpliktelsene som sammenslutningene av bilprodusenter har påtatt seg, bør målet gjelde nye personbiler som registreres for første gang i Fellesskapet, og som, bortsett fra for en begrenset periode for å unngå misbruk, ikke tidligere har vært registrert utenfor Fellesskapet.

  • (17) I europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av en ramme for godkjenning av motorvogner og deres tilhengere, og av systemer, deler og tekniske enheter til slike motorvogner9 fastsettes en harmonisert ramme som inneholder administrative bestemmelser og generelle tekniske krav for godkjenning av alle nye kjøretøyer innenfor dets virkeområde. Den enhet som har ansvar for at denne forordning etterleves, bør være den samme som har ansvar for alle deler av typegodkjenningsprosessen i samsvar med nevnte direktiv og for å sikre produksjonssamsvar.

  • (18) Når det gjelder typegodkjenning, gjelder særskilte krav for spesialkjøretøyer som definert i vedlegg II til direktiv 2007/46/EF, og disse bør derfor unntas fra denne forordnings virkeområde. Også kjøretøyer som før denne forordnings ikrafttredelse var klassifisert som kjøretøyer i gruppe M1, som er spesialbygget for kommersielle formål for transport av rullestoler inne i kjøretøyet, og som oppfyller definisjonen av spesialkjøretøyer i vedlegg II til direktiv 2007/46/EF, bør unntas fra denne forordnings virkeområde i tråd med Fellesskapets politikk om å hjelpe mennesker med funksjonshemning.

  • (19) Produsentene bør ha fleksibilitet til å bestemme hvordan de skal oppfylle sine mål i henhold til denne forordning, og bør kunne benytte gjennomsnittlige utslipp for sin nybilpark i stedet for å oppfylle CO2-målene for hver enkelt bil. Produsentene bør derfor pålegges å sikre at gjennomsnittlige spesifikke utslipp for alle nye biler som registreres i Fellesskapet, og som de er ansvarlig for, ikke overskrider gjennomsnittet av målene for utslipp for slike biler. For å lette overgangen bør dette kravet fases inn mellom 2012 og 2015.

  • (20) Det er ikke hensiktsmessig å bruke samme metode for å fastsette målene for utslippsreduksjon for produsenter av kjøretøyer i store serier som for produsenter av kjøretøyer i små serier som betraktes som uavhengige på grunnlag av kriteriene fastsatt i denne forordning. Produsenter av kjøretøyer i små serier bør omfattes av alternative mål for utslippsreduksjon som står i forhold til det teknologiske potensial hos en gitt produsents kjøretøyer til å redusere deres spesifikke CO2-utslipp, og som er i samsvar med kjennetegnene ved de berørte markedssegmenter. Dette unntak bør omfattes av gjennomgåelsen av målene for spesifikke utslipp i vedlegg I, som skal være avsluttet senest i begynnelsen av 2013.

  • (21) Nisjeprodusenter bør også ha mulighet til å oppfylle et alternativt mål som er 25 % lavere enn deres gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp i 2007. Et tilsvarende mål bør fastsettes dersom det ikke foreligger opplysninger om en produsents gjennomsnittlige spesifikke utslipp for året 2007. Dette unntak bør omfattes av gjennomgåelsen av målene for spesifikke utslipp i vedlegg I, som skal være avsluttet senest i begynnelsen av 2013.

  • (22) Ved fastsettelse av gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp for alle nye biler som registreres i Fellesskapet, og som produsentene er ansvarlige for, bør det tas hensyn til alle biler uansett masse og andre egenskaper. Selv om forordning (EF) nr. 715/2007 ikke omfatter personbiler med en referansemasse som overskrider 2 610 kg og hvis typegodkjenning ikke er utvidet i samsvar med artikkel 2 nr. 2 i forordning (EF) nr. 715/2007, bør utslippene for slike biler måles etter samme framgangsmåte for måling som angitt for personbiler i forordning (EF) nr. 692/200810. De oppnådde CO2-utslippsverdiene bør innføres i kjøretøyets samsvarssertifikat slik at de kan inngå i overvåkingsordningen.

  • (23) For å skape fleksibilitet for å oppnå målene i henhold til denne forordning kan produsentene bli enige om å gå sammen i en sammenslutning på en åpen, gjennomsiktig og ikke-diskriminerende måte. En avtale om å danne en sammenslutning bør ikke overstige fem år, men den kan fornyes. Produsenter som danner en sammenslutning, bør anses å ha oppfylt sine mål i henhold til denne forordning dersom sammenslutningens gjennomsnittlige utslipp samlet sett ikke overskrider målene for utslipp for sammenslutningen.

  • (24) En robust samsvarsordning er nødvendig for å sikre at bestemmelsene i denne forordning blir overholdt.

  • (25) De spesifikke CO2-utslippene fra nye personbiler måles på harmonisert grunnlag i Fellesskapet i samsvar med metoden fastsatt i forordning (EF) nr. 715/2007. For å redusere den administrative byrden ved denne forordning bør samsvar måles på grunnlag av data om registreringer av nye biler i Fellesskapet som medlemsstatene samler inn og rapporterer til Kommisjonen. For å sikre at dataene som brukes til å vurdere samsvar er konsistente, bør reglene for innsamling og rapportering av dataene i størst mulig grad harmoniseres.

  • (26) Direktiv 2007/46/EF fastsetter at produsentene skal utstede et samsvarssertifikat som skal ledsage alle nye personbiler, og at medlemsstatene skal tillate registrering og ibruktaking av en ny personbil bare dersom den er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat. Data som samles inn av medlemsstatene, bør være i samsvar med samsvarssertifikatet som produsenten har utstedt for personbilen, og bør bare baseres på denne referansen. Dersom medlemsstatene av berettigede grunner ikke benytter samsvarssertifikatet til å fullføre prosessen med registrering og ibruktaking av en ny personbil, bør de treffe de nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig nøyaktighet i overvåkingsprosedyren. Det bør finnes en standarddatabase på fellesskapsplan med data om samsvarssertifikater. Den bør brukes som eneste referanse for at medlemsstatene lettere skal kunne vedlikeholde sine registreringsdata om nyregistrerte kjøretøyer.

  • (27) Hvor godt produsentene oppfyller målene i denne forordning, bør vurderes på fellesskapsplan. Produsenter hvis gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp overskrider grensene fastsatt i denne forordning, bør pålegges et overtredelsesgebyr for hvert kalenderår fra og med 2012. Gebyret bør justeres etter i hvilken utstrekning produsentene ikke oppfyller målet. Det bør øke over tid. For å gjøre det tilstrekkelig attraktivt å treffe tiltak for å redusere spesifikke CO2-utslipp fra personbiler, bør gebyret gjenspeile kostnadene ved teknologisk utvikling. Overtredelsesgebyrene bør betraktes som en inntekt som inngår i Den europeiske unions alminnelige budsjett.

  • (28) Eventuelle nasjonale tiltak som medlemsstatene kan opprettholde eller innføre i samsvar med artikkel 176 i traktaten, bør, i betraktning av denne forordnings formål og framgangsmåter, ikke medføre ytterligere eller høyere avgifter for produsenter som ikke oppfyller sine mål i henhold til denne forordning.

  • (29) Denne forordning bør ikke være til hinder for at Fellesskapets konkurranseregler anvendes fullt ut.

  • (30) Kommisjonen bør vurdere nye metoder for å nå det langsiktige målet, særlig når det gjelder kurvens helling, nytteparameteren og ordningen med overtredelsesgebyrer.

  • (31) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen11.

  • (32) Kommisjonen bør særlig ha myndighet til å endre kravene til overvåking og rapportering i lys av de erfaringer som oppnås ved anvendelsen av denne forordning, fastsette metoder for innsamling av overtredelsesgebyrer, vedta detaljerte bestemmelser om unntak for visse produsenter og tilpasse vedlegg I for å ta hensyn til utviklingen i massen av nye personbiler som registreres i Fellesskapet, og gjenspeile eventuelle endringer av de påbudte prøvingsmetodene for måling av spesifikke CO2-utslipp. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å utfylle den med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, må de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.

  • (33) For å forenkle regelverket og gjøre det klarere bør vedtak 1753/2000/EF oppheves.

  • (34) Ettersom målet for denne forordning, som er å fastsette krav til CO2-utslipp for nye personbiler for å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende og for å nå Unionens overordnede mål om å redusere klimagassutslippene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet –

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Formål

Denne forordning fastsetter kravene som gjelder for CO2-utslipp for nye personbiler for å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende og for å nå Det europeiske fellesskaps overordnede mål om et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 120 g/km for nybilparken. I denne forordning fastsettes de gjennomsnittlige CO2-utslippene for nye personbiler til 130 g/km. Dette skal oppnås gjennom forbedringer i kjøretøyenes motorteknologi og måles i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007 og dens gjennomføringstiltak, og gjennom innovative teknologier.

Fra og med 2020 fastsetter denne forordning et mål for gjennomsnittlige CO2-utslipp på 95 g/km for nybilparken i samsvar med artikkel 13 nr. 5.

Som et ledd i Fellesskapets integrerte metode vil denne forordning bli utfylt med tiltak som skal gi en ytterligere reduksjon i CO2-utslipp på 10 g/km.

Artikkel 2

Virkeområde

  • 1. Denne forordning får anvendelse på motorkjøretøyer i gruppe M1 som definert i vedlegg II til direktiv 2007/46/EF («personbiler»), som registreres i Fellesskapet for første gang, og som ikke tidligere har vært registrert utenfor Fellesskapet («nye personbiler»).

  • 2. Det skal ikke tas hensyn til tidligere registrering utenfor Fellesskapet som er gjort mindre enn tre måneder før registreringen i Fellesskapet.

  • 3. Denne forordning får ikke anvendelse på spesialkjøretøyer som definert i del A nr. 5 i vedlegg II til direktiv 2007/46/EF.

Artikkel 3

Definisjoner

  • 1. I denne forordning menes med:

    • a) «gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp» når det gjelder en produsent, gjennomsnittet av de spesifikke CO2-utslippene for alle nye personbiler fra denne produsenten,

    • b) «samsvarssertifikat» sertifikatet nevnt i artikkel 18 i direktiv 2007/46/EF,

    • c) «produsent» den person eller det organ som overfor godkjenningsmyndigheten er ansvarlig for alle aspekter ved framgangsmåten for EF-typegodkjenning i samsvar med direktiv 2007/46/EF og for å sikre produksjonssamsvar,

    • d) «masse» en bils masse med karosseri i driftsferdig stand som angitt på samsvarssertifikatet og definert i punkt 2.6 i vedlegg I til direktiv 2007/46/EF,

    • d) «avtrykk» sporvidden multiplisert med akselavstanden som angitt på samsvarssertifikatet og definert i punkt 2.1 og punkt 2.3 i vedlegg I til direktiv 2007/46/EF,

    • f) «spesifikke CO2-utslipp» CO2-utslippene fra en personbil målt i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007 og angitt som masseutslipp av CO2 (blandet kjøring) i samsvarssertifikatet. For personbiler som ikke er typegodkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007, menes med «spesifikke CO2-utslipp» CO2-utslippene målt etter samme målemetode som angitt for personbiler i forordning (EF) nr. 692/2008, eller etter metodene vedtatt av Kommisjonen for fastsettelse av CO2-utslipp fra slike personbiler,

    • g) «mål for spesifikke utslipp» når det gjelder en produsent, gjennomsnittet av de spesifikke CO2-utslipp som er tillatt i samsvar med vedlegg I for alle nye personbiler fra nevnte produsent, eller dersom produsenten er innrømmet et unntak i henhold til artikkel 11, målet for spesifikke utslipp som er fastsatt i samsvar med nevnte unntak.

  • 2. I denne forordning menes med «en gruppe av tilknyttede produsenter» en produsent og dennes tilknyttede foretak. Når det gjelder en produsent, menes med «tilknyttet foretak»

    • a) foretak der produsenten direkte eller indirekte

      • kan utøve mer enn halvparten av stemmerettene,

      • har myndighet til å utpeke over halvparten av medlemmene av kontrollorganet, styret eller organer som representerer foretaket juridisk, eller

      • har rett til å lede foretakets virksomhet,

    • b) foretak som overfor produsenten direkte eller indirekte har rettighetene eller myndigheten angitt i bokstav a),

    • c) foretak der et foretak nevnt i bokstav b) direkte eller indirekte har rettighetene eller myndigheten angitt i bokstav a),

    • d) foretak der produsenten sammen med ett eller flere av foretakene nevnt i bokstav a), b) eller c), eller dersom to eller flere av de sistnevnte foretak i fellesskap har rettighetene eller myndigheten angitt i bokstav a),

    • e) foretak der rettighetene eller myndigheten angitt i bokstav a) innehas i fellesskap av produsenten eller ett eller flere av dennes tilknyttede foretak som nevnt i bokstav a)-d) og en eller flere tredjemenn.

Artikkel 4

Mål for spesifikke utslipp

For kalenderåret som starter 1. januar 2012, og hvert etterfølgende kalenderår skal alle produsenter av personbiler sikre at de gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslippene ikke overskrider vedkommendes mål for spesifikke utslipp som fastsatt i vedlegg I, eller dersom en produsent er innrømmet et unntak i henhold til artikkel 11, i samsvar med nevnte unntak.

For å fastsette hver enkelt produsents gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp skal det tas hensyn til følgende prosentdeler av hver enkelt produsents nye personbiler registrert i det aktuelle året:

  • 65 % i 2012,

  • 75 % i 2013,

  • 80 % i 2014,

  • 100 % fra og med 2015.

Artikkel 5

Superkreditter

Ved beregning av gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp skal hver enkelt ny personbil med spesifikke CO2-utslipp under 50 g/km regnes som:

  • 3,5 biler i 2012,

  • 3,5 biler i 2013,

  • 2,5 biler i 2014,

  • 1,5 biler i 2015,

  • 1 bil fra og med 2016.

Artikkel 6

Mål for spesifikke utslipp for kjøretøyer som bruker alternativt drivstoff

Ved vurdering av hvorvidt en produsent oppfyller målene for spesifikke utslipp nevnt i artikkel 4, skal de spesifikke CO2-utslippene for hvert kjøretøy som er konstruert for å kunne kjøre på en blanding av bensin og 85 % etanol («E85»), og som oppfyller det relevante fellesskapsregelverket eller europeiske tekniske standarder, reduseres med 5 % fram til og med 31. desember 2015 ettersom det teknologiske potensial og potensialet for utslippsreduksjon øker ved bruk av biodrivstoff. Denne reduksjonen skal bare få anvendelse dersom minst 30 % av bensinstasjonene i medlemsstaten der kjøretøyet er registrert, tilbyr en form for denne typen alternativt drivstoff som er i samsvar med kriteriene for bærekraftig utvikling for biodrivstoff fastsatt i det relevante fellesskapsregelverket.

Artikkel 7

Opprettelse av sammenslutninger

  • 1. Produsenter som ikke er innrømmet unntak i henhold til artikkel 11, kan opprette en sammenslutning for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til artikkel 4.

  • 2. En avtale om å opprette en sammenslutning kan gjelde for ett eller flere kalenderår, forutsatt at avtalens sammenlagte varighet er høyst fem kalenderår, og at avtalen inngås senest 31. desember i det første kalenderåret der utslippene skal slås sammen. Produsenter som danner en sammenslutning, skal legge fram følgende opplysninger for Kommisjonen:

    • a) en liste over de produsenter som skal inngå i sammenslutningen,

    • b) navnet på den produsent som er utpekt som leder for sammenslutningen, som vil være kontaktpunkt for sammenslutningen, og som vil ha ansvar for å innbetale ethvert overtredelsesgebyr som sammenslutningen måtte bli ilagt i samsvar med artikkel 9, og

    • c) dokumentasjon på at lederen for sammenslutningen kan oppfylle forpliktelsene i henhold til bokstav b).

  • 3. Dersom den foreslåtte lederen for sammenslutningen ikke oppfyller kravet om å innbetale ethvert overtredelsesgebyr som sammenslutningen ilegges i samsvar med artikkel 9, skal Kommisjonen underrette produsentene.

  • 4. Produsentene i en sammenslutning skal i fellesskap informere Kommisjonen om enhver endring av leder for sammenslutningen eller dens finansielle status, i den grad dette kan påvirke dens evne til å oppfylle kravet om å betale ethvert overtredelsesgebyr som sammenslutningen ilegges i samsvar med artikkel 9, og eventuelle endringer med hensyn til medlemskap i eller oppløsning av sammenslutningen.

  • 5. Produsenter kan gå sammen i sammenslutninger forutsatt at deres avtaler er i samsvar med traktatens artikkel 81 og 82, og at de gjør det mulig for produsenter som anmoder om medlemskap i sammenslutningen, å delta på en åpen, gjennomsiktig og ikke-diskriminerende måte på forretningsmessig rimelige vilkår. Uten å begrense den allmenne anvendelsen av Fellesskapets konkurranseregler for slike sammenslutninger skal samtlige medlemmer av en sammenslutning sikre at det verken deles data eller utveksles opplysninger innenfor rammen av deres sammenslutningsordning, unntatt når det gjelder følgende opplysninger:

    • a) gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp,

    • b) mål for spesifikke utslipp,

    • c) det samlede antallet kjøretøyer som er registrert.

  • 6. Nr. 5 får ikke anvendelse dersom alle produsentene i sammenslutningen tilhører samme gruppe av tilknyttede produsenter.

  • 7. Med mindre det gis en melding i henhold til nr. 3, skal produsentene i en sammenslutning når det gjelder opplysninger som legges fram for Kommisjonen, vurderes som én produsent når det gjelder oppfyllelsen av forpliktelsene i henhold til artikkel 4. Overvåkings- og rapporteringsopplysninger om individuelle produsenter og om eventuelle sammenslutninger skal registreres, rapporteres og være tilgjengelig i sentralregisteret nevnt i artikkel 8 nr. 4.

Artikkel 8

Overvåking og rapportering av gjennomsnittlige utslipp

  • 1. For kalenderåret som begynner 1. januar 2010, og for hvert etterfølgende kalenderår skal alle medlemsstater registrere data om hver ny personbil som registreres på deres territorium i samsvar med del A i vedlegg II. Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelige for produsentene og deres utpekte importører eller representanter i hver medlemsstat. Medlemsstatene skal gjøre det de kan for å sikre at rapporteringsorganene arbeider på en gjennomsiktig måte. Hver medlemsstat skal sikre at de spesifikke CO2-utslippene fra personbiler som ikke er typegodkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007, måles og registreres i samsvarssertifikatet.

  • 2. Innen 28. februar hvert år, første gang i 2011, skal hver medlemsstat fastsette og oversende til Kommisjonen opplysningene oppført i del B i vedlegg II for det foregående kalenderår. Dataene skal oversendes i samsvar med formatet angitt i del C i vedlegg II.

  • 3. På anmodning fra Kommisjonen skal en medlemsstat også oversende alle data som samles inn i samsvar med nr. 1.

  • 4. Kommisjonen skal føre et sentralt register over dataene som medlemsstatene innrapporterer i henhold til denne artikkel, og innen 30. juni hvert år, første gang i 2011, foreta en foreløpig beregning for hver produsent av følgende:

    • a) gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp i foregående kalenderår,

    • b) målet for spesifikke utslipp i foregående kalenderår og

    • c) differansen mellom produsentens gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp i foregående kalenderår og dens mål for spesifikke utslipp for samme år.

    Kommisjonen skal underrette alle produsenter om dens foreløpige beregning for hver av dem. Meldingen skal inneholde opplysninger for hver medlemsstat om antall nye personbiler som er registrert, og deres spesifikke CO2-utslipp.

    Registeret skal være offentlig tilgjengelig.

  • 5. Produsentene kan innen tre måneder etter mottak av underretningen om den foreløpige beregningen i henhold til nr. 4, underrette Kommisjonen om eventuelle feil i dataene og angi i hvilken medlemsstat produsenten mener feilen har oppstått.

    Kommisjonen skal se nærmere på alle meldinger fra produsentene og innen 31. oktober enten bekrefte eller endre de foreløpige beregningene i henhold til nr. 4.

  • 6. Dersom Kommisjonen på grunnlag av beregningene i henhold til nr. 5 når det gjelder kalenderåret 2010 eller 2011, anser at en produsents gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp for dette året overskred dens mål for spesifikke utslipp for samme år, skal Kommisjonen underrette produsenten om dette.

  • 7. Medlemsstatene skal utpeke en vedkommende myndighet som skal samle inn og oversende overvåkingsdata i samsvar med denne forordning, og skal underrette Kommisjonen om vedkommende utpekte myndighet innen 8. desember 2009. Kommisjonen skal deretter underrette Europaparlamentet og Rådet om dette.

  • 8. Medlemsstatene skal for hvert kalenderår der artikkel 6 får anvendelse, underrette Kommisjonen om andelen bensinstasjoner og bærekraftskriteriene for E85 som nevnt i denne artikkel.

  • 9. Kommisjonen kan vedta nærmere regler om overvåking og rapportering av data i henhold til denne artikkel og om anvendelsen av vedlegg II i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 14. nr. 2.

    Kommisjonen kan endre vedlegg II på bakgrunn av erfaringer fra anvendelsen av denne forordning. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 14 nr. 3.

Artikkel 9

Overtredelsesgebyr

  • 1. For hvert kalenderår fra og med 2012 der en produsents gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp overskrider dens mål for spesifikke utslipp for samme år, skal Kommisjonen ilegge produsenten eller, dersom det gjelder en sammenslutning, lederen for sammenslutningen, et overtredelsesgebyr.

  • 2. Overtredelsesgebyret i henhold til nr. 1 beregnes ved hjelp av følgende formel:

    • a) Fra 2012 til 2018:

      • i) Dersom produsentens gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp overskrider dens mål for spesifikke utslipp med mer enn 3 g CO2/km:

        ((Utslippsoverskridelse – 3 g CO2/km) × 95 euro/g CO2/km + 1 g CO2/km × 25 euro/g CO2/km + 1 g CO2/km × 15 euro/g CO2/km + 1 g CO2/km × 5 euro/g CO2/km) × antall nye personbiler.

      • ii) Dersom produsentens gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp overskrider dens mål for spesifikke utslipp med mer enn 2 g CO2/km, men ikke mer enn 3 g CO2/km:

        ((Utslippsoverskridelse – 2 g CO2/km) × 25 euro/g CO2/km + 1 g CO2/km × 15 euro/g CO2/km + 1 g CO2/km × 5 euro/g CO2/km) × antall nye personbiler.

      • iii) Dersom produsentens gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp overskrider dens mål for spesifikke utslipp med mer enn 1 g CO2/km, men ikke mer enn 2 g CO2/km:

        ((Utslippsoverskridelse – 1 g CO2/km) × 15 euro/g CO2/km + 1 g CO2/km × 5 euro/g CO2/km) × antall nye personbiler.

      • iv) Dersom produsentens gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp ikke overskrider dens mål for spesifikke utslipp med mer enn 1 g CO2/km:

        (Utslippsoverskridelse × 5 euro/g CO2/km) × antall nye personbiler.

    • b) Fra og med 2019:

      (Utslippsoverskridelse × 95 euro/g CO2/km) × antall nye personbiler.

    I denne artikkel menes med «utslippsoverskridelse» det positive antall gram per kilometer fastsatt i henhold til artikkel 4 som produsentens gjennomsnittlige spesifikke utslipp – idet det tas hensyn til reduksjoner i CO2-utslipp som godkjente innovative teknologier har medført – har overskredet sitt mål for spesifikke utslipp med i kalenderåret, avrundet til tre desimaler, og med «antall nye personbiler» det antall nye personbiler som produsenten har produsert, og som er registrert i det aktuelle året i samsvar med innfasingskriteriene fastsatt i artikkel 4.

  • 3. Kommisjonen skal fastsette metoder for innkreving av overtredelsesgebyr i henhold til nr. 1.

    Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 14 nr. 3.

  • 4. Overtredelsesgebyrene skal betraktes som en inntekt som inngår i Den europeiske unions alminnelige budsjett.

Artikkel 10

Offentliggjøring av produsentenes resultater

  • 1. Innen 31. oktober hvert år, første gang i 2011, skal Kommisjonen offentliggjøre en liste med følgende opplysninger om hver produsent:

    • a) produsentens mål for spesifikke utslipp for foregående kalenderår,

    • b) produsentens gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp i foregående kalenderår,

    • c) differansen mellom produsentens gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp i foregående kalenderår og produsentens mål for spesifikke utslipp for samme år,

    • d) gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp for alle nye personbiler i Fellesskapet i foregående kalenderår, og

    • e) gjennomsnittlig masse for alle nye personbiler i Fellesskapet i foregående kalenderår.

  • 2. Fra og med 31. oktober 2013 skal listen som offentliggjøres i henhold til nr. 1, også angi hvorvidt produsenten har oppfylt kravene i artikkel 4 for foregående kalenderår.

Artikkel 11

Unntak for visse produsenter

  • 1. En søknad om unntak fra målene for spesifikke utslipp beregnet i samsvar med vedlegg I kan inngis av en produsent som er ansvarlig for færre enn 10 000 nye personbiler som registreres i Fellesskapet per kalenderår, og som

    • a) ikke tilhører en gruppe av tilknyttede produsenter, eller

    • b) tilhører en gruppe av tilknyttede produsenter som samlet er ansvarlig for færre enn 10 000 nye personbiler som registreres i Fellesskapet per kalenderår, eller

    • c) tilhører en gruppe av tilknyttede produsenter, men driver eget produksjonsanlegg og egen utviklingsavdeling.

  • 2. Et unntak som det søkes om i henhold til nr. 1, kan innrømmes for en periode på høyst fem år. En søknad skal inngis til Kommisjonen og skal inneholde

    • a) navn på og kontaktperson hos produsenten,

    • b) dokumentasjon på at produsenten oppfyller kriteriene for å søke om unntak i henhold til nr. 1,

    • c) nærmere opplysninger om personbiler som den produserer, inkludert nevnte personbilers masse og spesifikke CO2-utslipp, og

    • d) et mål for spesifikke utslipp som står i forhold til reduksjonspotensialet, inkludert det økonomiske og teknologiske potensialet til å redusere de spesifikke CO2-utslippene, og som tar hensyn til kjennetegnene ved markedet for biltypen som produseres.

  • 3. Dersom Kommisjonen anser at produsenten oppfyller kriteriene for unntak i henhold til nr. 1 og er overbevist om at produsentens forslag til mål for spesifikke utslipp står i forhold til dens reduksjonspotensial, inkludert det økonomiske og teknologiske potensialet til å redusere de spesifikke CO2-utslippene, samtidig som det tas hensyn til kjennetegnene ved markedet for biltypene som produseres, skal Kommisjonen innrømme produsenten unntak. Unntaket skal gjelde fra 1. januar i året etter at unntaket ble innrømmet.

  • 4. En søknad om unntak fra målene for spesifikke utslipp beregnet i samsvar med vedlegg I kan inngis av en produsent som sammen med alle dens tilknyttede foretak er ansvarlig for mellom 10 000 og 300 000 nye personbiler som registreres i Fellesskapet per kalenderår.

    En produsent kan inngi en slik søknad på egne vegne eller på vegne av seg selv sammen med ett eller flere av dens tilknyttede foretak. En søknad skal inngis til Kommisjonen og skal inneholde

    • a) alle opplysningene nevnt i nr. 2 bokstav a) og c), inkludert dersom det er relevant, alle opplysninger om ethvert tilknyttet foretak,

    • b) et mål som utgjør en 25 % reduksjon i gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp i 2007 eller, dersom en enkelt søknad inngis for et antall tilknyttede foretak, en 25 % reduksjon av gjennomsnittet av disse foretaks gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp i 2007.

    Dersom det ikke foreligger opplysninger om en produsents gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp for 2007, skal Kommisjonen fastsette et tilsvarende reduksjonsmål basert på beste tilgjengelige teknologi for reduksjon av CO2-utslipp som brukes i personbiler med tilsvarende masse, samtidig som det tas hensyn til kjennetegnene ved markedet for biltypen som produseres. Dette målet skal brukes av søkeren for formålene i bokstav b).

    Kommisjonen skal gi produsenten unntak dersom det dokumenteres at kriteriene for unntak nevnt i dette nummer er oppfylt.

  • 5. En produsent som er gjenstand for et unntak i samsvar med denne artikkel, skal underrette Kommisjonen umiddelbart om enhver endring som gjør eller kan gjøre at den ikke lenger oppfyller kriteriene for unntak.

  • 6. Dersom Kommisjonen på grunnlag av en melding i henhold til nr. 5 eller på annen måte anser at en produsent ikke lenger oppfyller kriteriene for unntak, skal Kommisjonen tilbakekalle unntaket med virkning fra 1. januar i neste kalenderår og underrette produsenten om dette.

  • 7. Dersom produsenten ikke oppnår sine mål for spesifikke utslipp, skal Kommisjonen ilegge produsenten et overtredelsesgebyr som fastsatt i artikkel 9.

  • 8. Kommisjonen kan vedta nærmere bestemmelser om gjennomføringen av nr. 1-7, blant annet om fortolkningen av kriteriene for unntak, innholdet i søknadene og innholdet i og vurderingen av programmene for reduksjon av spesifikke CO2-utslipp.

    Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 14 nr. 3.

  • 9. Søknader om unntak, inkludert opplysninger som støtter søknaden, meldinger i henhold til nr. 5, tilbakekallinger i henhold til nr. 6 og enhver ilegging av overtredelsesgebyr i henhold til nr. 7 og tiltak som vedtas i samsvar med nr. 8, skal offentliggjøres i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter12.

Artikkel 12

Miljøinnovasjon

  • 1. På anmodning fra en leverandør eller en produsent skal det tas hensyn til CO2-reduksjoner som oppnås ved bruk av innovative teknologier. Det samlede bidraget av slik teknologi til reduksjon av en produsents mål for spesifikke utslipp, kan være på høyst 7 g CO2/km.

  • 2. Kommisjonen skal innen 2010 vedta nærmere bestemmelser om en framgangsmåte for godkjenning av slike innovative teknologier i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 14 nr. 2. Disse nærmere bestemmelser skal være basert på følgende kriterier for innovative teknologier:

    • a) CO2-reduksjonene som oppnås ved bruk av innovative teknologier, skal kunne tilskrives leverandøren eller produsenten,

    • b) de innovative teknologiene skal bidra til en bekreftet reduksjon av CO2-utslippene,

    • c) de innovative teknologiene skal ikke omfattes av den standardiserte prøvingssyklusen for CO2-målinger eller obligatoriske bestemmelser som følge av utfyllende ytterligere tiltak som gjennomføres for å oppnå en CO2-reduksjon på 10 g/km som nevnt i artikkel 1, eller være obligatorisk i henhold til andre bestemmelser i Fellesskapets regelverk.

  • 3. En leverandør eller produsent som søker om å få et tiltak godkjent som en innovativ teknologi, skal framlegge en rapport, inkludert en verifikasjonsrapport utarbeidet av et uavhengig, godkjent organ, for Kommisjonen. Dersom det foreligger en mulig vekselvirkning mellom tiltaket og en annen innovativ teknologi som allerede er godkjent, skal rapporten nevne denne vekselvirkningen, og verifikasjonsrapporten skal vurdere i hvilken utstrekning vekselvirkningen påvirker den reduksjon som oppnås gjennom det enkelte tiltak.

  • 4. Kommisjonen skal godkjenne den oppnådde reduksjonen på grunnlag av kriteriene fastsatt i nr. 2.

Artikkel 13

Vurdering og rapportering

  • 1. I 2010 skal Kommisjonen legge fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om framskrittene som er gjort i gjennomføringen av Fellesskapets integrerte metode for å redusere CO2-utslipp fra lette kjøretøyer.

  • 2. Innen 31. oktober 2014 og hvert tredje år deretter skal det treffes tiltak for å endre vedlegg I for å justere M0-verdien til den gjennomsnittlige massen for nye personbiler i de tre foregående kalenderårene.

    Disse tiltak skal tre i kraft første gang 1. januar 2016 og deretter hvert tredje år.

    Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 14 nr. 3.

  • 3. Fra og med 2012 skal Kommisjonen gjennomføre en konsekvensanalyse for innen 2014, i samsvar med artikkel 14 nr. 3 i forordning (EF) nr. 715/2007, å gjennomgå framgangsmåtene for måling av CO2-utslipp som fastsatt i henhold til nevnte forordning. Kommisjonen skal særlig legge fram hensiktsmessige forslag til hvordan disse framgangsmåtene kan endres slik at de bedre gjenspeiler bilenes faktiske CO2-utslipp, og til å innarbeide godkjente innovative teknologier som definert i artikkel 12, i prøvingssyklusen. Kommisjonen skal sørge for at nevnte framgangsmåter deretter gjennomgås regelmessig.

    Fra og med den dato da den reviderte framgangsmåten for måling av CO2-utslipp får anvendelse, skal innovative teknologier ikke lenger godkjennes i henhold til framgangsmåten fastsatt i artikkel 12.

  • 4. Innen 2010 skal Kommisjonen gjennomgå direktiv 2007/46/EF slik at hver type, variant og versjon tilsvarer et unikt sett med innovative teknologier.

  • 5. Innen 1. januar 2013 skal Kommisjonen fullføre en gjennomgåelse av målene for spesifikke utslipp i vedlegg I og unntakene i artikkel 11, med sikte på å fastsette

    • metodene for å nå det langsiktige målet på 95 g CO2/km på en kostnadseffektiv måte innen 2020, og

    • aspekter ved gjennomføringen av dette målet, inkludert overtredelsesgebyret.

    På grunnlag av denne gjennomgåelsen og konsekvensanalysen, inkludert en samlet vurdering av konsekvensene for bilindustrien og de industrier som er avhengige av den, skal Kommisjonen ved behov legge fram et forslag om å endre denne forordning på en måte som er så konkurransemessig nøytral som mulig, og som er sosialt rettferdig og bærekraftig.

  • 6. Innen 2014 skal Kommisjonen etter en konsekvensanalyse offentliggjøre en rapport om tilgjengeligheten av data om avtrykk og bruk av dem som et nytteparameter for å fastsette mål for spesifikke utslipp, og ved behov legge fram et forslag for Europaparlamentet og Rådet om endring av vedlegg I.

  • 7. Det skal treffes tiltak som kan sikre den nødvendige tilpasning av formelen i vedlegg I for å gjenspeile eventuelle endringer i den påbudte prøvingsmetoden for måling av spesifikke CO2-utslipp.

    Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 14 nr. 3.

Artikkel 14

Komitéframgangsmåte

  • 1. Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 9 i vedtak 280/2004/EF13.

  • 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til beslutningens artikkel 8.

    Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

  • 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1-4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 15

Oppheving

Vedtak nr. 1753/2000/EF oppheves med virkning fra 1. januar 2010.

Artikkel 4, 9 og 10 i nevnte vedtak får fortsatt anvendelse inntil Kommisjonen har lagt fram for Europaparlamentet en rapport om overvåkingsdata for kalenderåret 2009.

Artikkel 16

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 23. april 2009.

For Europaparlamentet

For Rådet

H.-G. PÖTTERING

P. NEČAS

President

Formann

Vedlegg I

Mål for spesifikke utslipp

  • 1. Med henblikk på de beregninger som skal gjøres i samsvar med dette vedlegg, skal de spesifikke CO2-utslippene for hver ny personbil, målt i gram per kilometer, fastsettes i samsvar med følgende formel:

    • a) Fra og med 2012 til og med 2015:

      Spesifikke CO2-utslipp = 130 + a × (M – M0)

      Der

      M

      =

      kjøretøyets masse i kilo (kg)

      M0

      =

      1372,0

      a

      =

      0,0457

    • b) Fra og med 2016:

      Spesifikke CO2-utslipp = 130 + a × (M – M0)

      Der

      M

      =

      kjøretøyets masse i kilo (kg)

      M0

      =

      verdien vedtatt i samsvar med artikkel 13 nr. 2

      a

      =

      0,0457

  • 2. Målet for spesifikke utslipp for en produsent i et kalenderår skal beregnes som gjennomsnittet av de spesifikke CO2-utslippene fra hver ny personbil registrert i det aktuelle kalenderåret som produsenten har produsert.

Vedlegg II

Overvåking og rapportering av utslipp

DEL A — Innsamling av data om nye personbiler og fastsettelse av hvilke opplysninger som skal registreres ved overvåking av CO2-utslipp

  • 1. For kalenderåret som starter 1. januar 2010, og hvert etterfølgende kalenderår skal alle medlemsstater registrere følgende opplysninger om hver ny personbil som registreres på deres territorium:

    • a) produsenten,

    • b) dens type, variant og versjon,

    • c) dens spesifikke CO2-utslipp (g/km),

    • d) dens masse (kg),

    • e) dens akselavstand (mm) og

    • f) dens sporvidde (mm).

  • 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal hentes fra samsvarssertifikatet til den aktuelle personbilen. Dersom det i samsvarssertifikatet angis både en minste og en største masse for en personbil, skal medlemsstatene bare bruke det største tallet med henblikk på anvendelsen av denne forordning. For kjøretøyer som bruker to typer drivstoff (bensin/gass) hvis samsvarssertifikat inneholder tall for spesifikke CO2-utslipp for begge drivstofftyper, skal medlemsstatene bare bruke tallet som måles for gass.

  • 3. For kalenderåret som starter 1. januar 2010, og hvert etterfølgende kalenderår skal hver medlemsstat i samsvar med metodene beskrevet i del B, for hver produsent fastsette

    • a) samlet antall nye personbiler som er registrert på medlemsstatens territorium,

    • b) gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp i henhold til del B nr. 2 i dette vedlegg,

    • c) gjennomsnittlig masse i henhold til del B nr. 3 i dette vedlegg,

    • d) for hver versjon av hver variant av hver type ny personbil:

      • i) samlet antall nye personbiler registrert på medlemsstatens territorium i henhold til del B nr. 1 i dette vedlegg,

      • ii) spesifikke CO2-utslipp og den andel av utslippsreduksjonen som er oppnådd ved hjelp av innovative teknologier i samsvar med artikkel 12, eller andel kjøretøyer med alternativt drivstoff i samsvar med artikkel 6,

      • iii) masse,

      • iv) bilens avtrykk i henhold til del B nr. 5 i dette vedlegg.

DEL B — Metode for å fastsette hvilke data som skal registreres ved overvåking av CO2-utslipp fra nye personbiler

Overvåkingsdata som medlemstatene er pålagt å fastsette i samsvar med nr. 3 i del A, skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten i denne del.

  • 1. Antall registrerte nye personbiler (N)

    Medlemsstatene skal fastsette antallet nye personbiler som er registrert på deres territorium i det aktuelle overvåkingsåret (N).

  • 2. Gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp fra nye personbiler (Save)

    Gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp fra alle nye personbiler som er registrert på en medlemsstats territorium i overvåkingsåret (Save), beregnes ved å dividere summen av spesifikke CO2-utslipp fra hver enkelt ny personbil (S) med antall nye personbiler (N).

    Save = (1/N) × Σ S

  • 3. Gjennomsnittsmasse for nye personbiler

    Gjennomsnittsmasse for alle nye personbiler som er registrert på en medlemsstats territorium i overvåkingsåret (Mave), beregnes ved å dividere summen av massen av hver enkelt ny personbil (M) med antallet nye personbiler (N).

    Mave = (1/N) × Σ M

  • 4. De nye personbilenes fordeling på ulike versjoner

    For hver versjon av hver variant av hver type ny personbil skal antall nyregistrerte personbiler, kjøretøyenes masse, spesifikke CO2-utslipp og avtrykk registreres.

  • 5. Avtrykk

    Bilens avtrykk skal beregnes ved å multiplisere bilens akselavstand med bilens sporvidde.

DEL C — Format for overføring av data

Medlemsstatene skal for hvert år rapportere dataene i del A nr. 3 for hver produsent i følgende formater:

Aggregerte data:

År:
Produsent Samlet antall registrerte nye personbiler Gjennomsnittlige spesifikke CO2- utslipp (g/km) Gjennomsnittlig masse (kg) Gjennomsnittlig avtrykk (m2)
(Produsent 1)
(Produsent 2)
Samlet for alle produsenter

Detaljerte data på produsentnivå:

År Produsent Type bil Variant Versjon Innovativ teknologi1 eller gruppe av innovative teknologier, eller kjøretøy som bruker alternativt drivstoff2 Merke Handelsbetegnelse Samlet antall nyregistreringer Spesifikke CO2- utslipp (g/km) Masse (kg) Avtrykk (m2) Utslippsreduksjon ved innovative teknologier3 eller mulighet for alternativt drivstoff4
År 1 (Navn på produsent 1) (Navn på type 1) (Navn på variant 1) (Navn på versjon 1)
År 1 (Navn på produsent 1) (Navn på type 1) (Navn på variant 1) (Navn på versjon 2)
År 1 (Navn på produsent 1) (Navn på type 1) (Navn på variant 2) (Navn på versjon 1)
År 1 (Navn på produsent 1) (Navn på type 1) (Navn på variant 2) (Navn på versjon 2)
År 1 (Navn på produsent 1) (Navn på type 2) (Navn på variant 1) (Navn på versjon 1)
År 1 (Navn på produsent 1) (Navn på type 2) (Navn på variant 1) (Navn på versjon 2)
År 1 (Navn på produsent 1) (Navn på type 2) (Navn på variant 2) (Navn på versjon 1)
År 1 (Navn på produsent 1) (Navn på type 2) (Navn på variant 2) (Navn på versjon 2)
År 1 (Navn på produsent 1)
År 1 (Navn på produsent 1)
År 1 (Navn på produsent 1)
År 1 (Navn på produsent 1)
År 1 (Navn på produsent 1)

1 I samsvar med artikkel 12.

2 I samsvar med artikkel 6.

3 I samsvar med artikkel 12.

4 I samsvar med artikkel 6.

Fotnoter

1.

EUT C 77 av 31.3.2009, s. 1.

2.

Europaparlamentsuttalelse av 17. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 6. april 2009.

3.

EFT L 33 av 7.2.1994, s. 11.

4.

EFT L 202 av 10.8.2000, s. 1.

5.

EFT L 40 av 13.2.1999, s. 49.

6.

EFT L 100 av 20.4.2000, s. 55.

7.

EFT L 100 av 20.4.2000, s. 57.

8.

EUT L 171 av 29.6.2007, s. 1.

9.

EUT L 263 av 9.10.2007, s. 1.

10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 692/2008 av 18. juli 2008 om gjennomføring og endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til utslipp fra lette person- og nyttekjøretøyer (Euro 5 og Euro 6), og om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer (EUT L 199 av 28.7.2008, s. 1).

11.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

12.

EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43.

13.

Europaparlaments- og rådsvedtak 280/2004/EF av 11. februar 2004 om en overvåkingsordning for Fellesskapets utslipp av klimagasser og for gjennomføring av Kyotoprotokollen (EUT L 49 av 19.2.2004, s. 1).

Til dokumentets forside