Prop. 91 LS (2017–2018)

Endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 109/2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 443/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 111/2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 510/2011, med tilknyttede rettsakter

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Rapporteringskravet innebærer at Vegdirektoratet må hente ut tall fra det sentrale motorvognregisteret. Disse tallene må bearbeides noe før de oversendes til ESA. Siden krav om rapportering ble obligatorisk i EU, har Vegdirektoratet gjennomført tilsvarende rapportering til Kommisjonen via EUs miljøbyrå (European Environment Agency (EEA)).

Det norske systemet for registrering av nye kjøretøy er ikke nøyaktig nok til å tilfredsstille forordningenes krav. Det er imidlertid allerede lagt opp til endringer av dette systemet i forbindelse med utviklingen av en ny versjon av Autosys. Utgiftene vil kunne dekkes innenfor Samferdselsdepartementets budsjett for Statens vegvesen. Det er bevilget 205 mill. kr for å videreføre prosjektet i 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet, kapittel 1320, post 23

Forordningene vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for Norge. Rapporteringen anslås å kreve to til tre dagsverk i Vegdirektoratet pr år. Utgiftene vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer for Statens Vegvesen.

Forordningene vil kunne medføre at det vil bli et bredere modellutvalg av lavutslippsbiler som også kommer norske forbrukere til gode. Med et bredere utvalg vil konkurransen øke og prisene kan bli lavere enn de ellers ville blitt. Økt andel nullutslippskjøretøy vil bidra til at de nasjonale utslippene av CO2 fra personbiler og lette nyttekjøretøy reduseres.

Norge har i dag ingen produsenter av personbiler eller lette nyttekjøretøy som omfattes av forordningene.

Til dokumentets forside