Prop. 91 LS (2017–2018)

Endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 109/2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 443/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 111/2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 510/2011, med tilknyttede rettsakter

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Samferdselsdepartementet fremmer med dette forslag til ny § 13 b i lov av 18. juni 1965 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) kapittel III og med anmodning om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger.

Proposisjonen fremmes som følge av EØS-komiteens beslutning nr. 109/2017 om å innlemme i EØS-avtalen forordning (EF) nr. 443/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 111/2017 om å innlemme i EØS-avtalen forordning (EU) nr. 510/2011, som gjelder krav om gjennomsnittlig tillatt CO2-utslipp fra henholdsvis nye personbiler og nye varebiler. Utslippskravene retter seg ikke mot det enkelte kjøretøy, men mot bilprodusentene, og det er den enkelte produsents gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp som reguleres. Forordning (EF) nr. 443/2009 gjelder for personbiler og forordning (EU) nr. 510/2011 gjelder for varebiler. Begge forordningene er senere endret gjennom tilknyttede rettsakter. De tilknyttede rettsaktene inneholder bl.a. regler om rapportering og overvåking, søknad om unntak fra utslippskravene, overvåking av CO2-utslipp for kjøretøy som godkjennes etappevis og fremgangsmåte for godkjenning av innovative teknologier (miljøinnovasjoner).

Forordningene gir Kommisjonen myndighet til å ilegge og innkreve overtredelsesgebyr overfor bilprodusenter som overskrider forordningenes utslippsgrenser for gjennomsnittlig spesifikt CO2-utslipp. Flere bilprodusenter kan gå sammen og danne en pool. Opprettelse av en pool betyr at to eller flere bilprodusenter går sammen om å oppfylle forpliktelsene etter forordningene og dermed bli betraktet som én produsent. Kommisjonen gis samme myndighet overfor lederen av poolen som overfor enkeltstående bilprodusenter. I henhold til EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse av forordningene er myndigheten til å ilegge og innkreve overtredelsesgebyr for EFTA/EØS-statene lagt til EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

I tråd med forordningene har Kommisjonen myndighet til etter søknad fra en bilprodusent eller en leverandør å godkjenne innovative teknologier som bidrar til at CO2-utslippet reduseres. Reduksjon i CO2-utslipp som oppnås ved bruk av en godkjent miljøinnovasjon kan bli kreditert bilfabrikanter ved beregning av fabrikantenes gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp etter nærmere fastsatte regler. For at Kommisjonens beslutninger om godkjennelse av en innovativ teknologi skal få virkning for EØS/EFTA-statene må beslutningene innlemmes i EØS-avtalen. ESA vil ikke ha en rolle når det gjelder å godkjenne innovative teknologier. Myndigheten til å godkjenne innovative teknologier overføres altså ikke til ESA.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring. Det legges opp til at forordningene (EF) nr. 443/2009 og (EU) nr. 510/2011, begge med tilknyttede rettsakter, tas inn i norsk rett i én forskrift. Samferdselsdepartementet foreslår derfor en ny bestemmelse § 13 b i vegtrafikkloven kapittel III som vil gi nødvendig forskriftshjemmel til å innlemme ovennevnte forordninger i norsk rett.

EØS-komiteens beslutninger innebærer også overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), og anses for å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godkjenning av beslutningene er derfor nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd. Uoffisielle norske oversettelser av forordningene og EØS-komitebeslutningene nr. 109/2017 og nr. 111/2017 følger vedlagt.

Til dokumentets forside