1 Regjeringens politikk for kommunesektoren

1.1 Trygghet i en uforutsigbar tid

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Verden preges av utrygghet og uforutsigbarhet med krig i Europa og Midtøsten. Det er nå over fire år siden Russland innledet sin fullskalakrig mot Ukraina, mens en ny krig startet i Midtøsten i februar i år. Vi ser en mer utilslørt militær og økonomisk maktbruk fra stormakter. Regjeringen vil trygge landet ved å styrke forsvaret og beredskapen i samfunnet. Kommunesektoren har en sentral rolle i dette arbeidet, blant annet gjennom å sikre kontinuitet i kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta befolkningen.

Den nye sikkerhetssituasjon og geopolitiske omveltninger øker interessen for, og presset på nordområdene, og griper direkte inn i nærings- og samfunnsliv i Nord-Norge. Regjeringen la fram en ny strategi for nordområdene i august 2025. Nord-Norge skal ha livskraftige, trygge og attraktive lokalsamfunn der folk ønsker å bo og jobbe, og som bidrar til sikkerhet og beredskap. Regjeringen skal legge til rette for at folk i hele landet har tilgang til grunnleggende velferdstjenester, boliger tilpasset ulike livssituasjoner og et aktivt kultur- og fritidstilbud. Kommunene har en sentral rolle i dette arbeidet, og regjeringen vil støtte kommunenes arbeid.

Kommunesektoren og dens økonomi blir påvirket av det som skjer i verden og i verdensøkonomien. Regjeringen vil skape trygghet for landet, kommunesektoren og befolkningen gjennom gode velferdstjenester, ansvarlig og trygg økonomisk styring, samt ved å sørge for et sterkt demokrati og en sterk rettsstat. Trygghet for folk og folks økonomi står sentralt i regjeringens plan for Norge.

Fire år på rad har kommunene gjort en formidabel innsats for å ta imot og bosette flyktninger fra Ukraina. Norge har tatt imot over 100 000 flyktninger fra Ukraina siden 20221. Fra 2021 har det totalt blitt nesten 8 000 flere kommunalt disponerte boliger. Om lag 19 100 av alle nyinnflyttede husstander i kommunalt disponerte boliger siden 2021, har vært flyktninger. Kommunene har gjort denne viktige innsatsen mens de hadde svakere økonomiske resultater i 2023 og 2024.

Demografiske endringer og knapphet på arbeidskraft setter kommunesektoren under press. Utviklingen kan utfordre sektorens evne til å levere likeverdige og gode velferdstjenester til innbyggerne.

Regjeringen vil bidra til en stabil og forutsigbar kommuneøkonomi. Vi sørget derfor for betydelig inntektsvekst i 2025 slik at kommunene og fylkeskommunene hadde gode rammer for å levere tjenester til innbyggerne med balanse i økonomien. Inntektsrammen er videre økt i 2026, og regjeringen varsler i denne proposisjonen ytterligere inntektsvekst neste år.

1.2 Kommuneøkonomi – styrking av resultater i 2025

De økonomiske resultatene for kommunesektoren ble betydelig styrket i 2025 etter svakere resultater i 2023 og 2024. Dette følger av at regjeringen har stilt opp for kommunesektoren med en sterk realvekst i frie inntekter i 2025 på 18 mrd. kroner utover merutgifter til demografi og pensjon samt omstillinger og innsparingstiltak foretatt av mange kommuner og fylkeskommuner.

Foreløpige KOSTRA-tall viser at netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet ble 2,5 prosent av inntektene i 2025. Dette er over Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) sin anbefaling for sektoren samlet på 2 prosent. Kommunene hadde et netto driftsresultat på 2,2 prosent i 2025, mens fylkeskommunene hadde et netto driftsresultat på 4,3 prosent. Både kommunene og fylkeskommunene ligger godt over TBUs anbefaling for netto driftsresultat på henholdsvis 1 ¾ prosent og 4 prosent over tid. Resultatforbedringen fra 2024 til 2025 var særlig stor for kommunene, men det var også en klar forbedring for fylkeskommunene. I 2024 var resultatene for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene -0,4 prosent og 2,7 prosent.

Spredningen i netto driftsresultat mellom kommuner var mindre i 2025 enn i 2024, blant annet fordi kommuner med svakere resultater i 2024 hadde den største resultatforbedringen. Fortsatt er spredningen i resultatene betydelig, og rundt en av fire hadde negative netto driftsresultater både i 2024 og 2025. Kommunesektoren har også samlet sett vesentlige disposisjonsfond. Disposisjonsfondene gir rom for å redusere gjeldsopptak, foreta investeringer, eller å gjennomføre nødvendige omstillinger gradvis. Spredningen mellom kommunene er stor også for disposisjonsfond.

Statens bidrag gjennom økte inntekter er en viktig faktor bak resultatforbedringen. Også kommunesektoren har bidratt til at situasjonen i kommuneøkonomien samlet framstår langt bedre i 2025 enn i 2024. Sektoren reduserte reelt sett utgiftene i 2025, og kommunene kuttet i vikarbruk, ekstravakter og overtid, og investeringene har avtatt.

Kommunesektoren er rammestyrt og er ansvarlig for å tilpasse aktiviteten til inntektsnivået, som fastsettes av Stortinget. I 2026 ble kommunesektorens frie inntekter ytterligere økt med om lag 8,4 mrd. kroner, hvorav 6,2 mrd. kroner var til kommunene og 2,1 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette ga en realvekst, utover merkostnader til demografi, i kommunesektorens frie inntekter på 5,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2026.

Regjeringen vil fortsette å sørge for lokalt handlingsrom for sektoren gjennom en god realvekst i sektorens inntektsrammer i 2027. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i intervallet 3,5–4,0 mrd. kroner i 2027. Denne veksten vil gi kommunesektoren et handlingsrom, utover merutgifter til demografi, på 0,5–1,0 mrd. kroner, se nærmere omtale i kapittel 2. Handlingsrommet fordeles med 80 prosent til kommunene og 20 prosent til fylkeskommunene. Dersom det kommer vesentlig ny informasjon om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, kan den foreslåtte veksten bli endret i forslaget til statsbudsjettet for 2027. Forslaget om vekst i frie inntekter kan bli justert opp eller ned ved endringer i anslaget for merutgifter til demografi eller andre forhold som vesentlig påvirker kommunesektorens økonomi.

1.3 Utfordringer i kommunesektoren – aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft

I sin første delutredning peker Kommunekommisjonen på at aldring av befolkningen og mangel på arbeidskraft er en hovedutfordring framover som gir behov for omstilling av tjenestetilbudet i kommunene.

Mange kommuner står allerede i dag overfor et krevende omstillingsbehov, som vil forsterkes framover mot 2050. Alle kommuner vil få en aldrende befolkning, og mange kommuner, særlig i distriktene, vil samtidig få redusert folketallet. Penger alene kan ikke løse disse utfordringene. Mangel på kapasitet og kompetanse påvirker kommunenes evne til å løse grunnleggende oppgaver og tjenester, muligheten til utvikling og omstilling og evnen til å ivareta rollen som samfunnsutvikler.

Den demografiske utviklingen vil også påvirke kommuneøkonomien. Kommuner med befolkningsvekst får økte inntekter gjennom inntektssystemet til å finansiere økt kapasitet i tjenestetilbudet. Kommuner med nedgang i befolkningstallet vil isolert sett få en nedgang i sine inntekter, og tjenestetilbudet må tilpasses en situasjon med et lavere innbyggertall. Å tilpasse tjenestetilbudet til endret demografi vil kreve omstillinger. Det må påregnes økt behov for å flytte ressurser mellom ulike tjenesteområder, herunder fra oppvekstområdet til helse og omsorg, i tråd med endringene i befolkningssammensetningen og innbyggernes behov for tjenester.

1.4 Et sterkt og velfungerende kommunesystem

I Norge har vi et kommunesystem basert på generalistkommuneprinsippet. Det betyr at alle kommuner har det samme ansvaret. Staten styrer kommunene likt, og kommunene har et bredt oppgaveansvar med folkevalgt ledelse. En rekke rammebetingelser og faktorer påvirker hvordan systemet fungerer, som økonomi, juridiske virkemidler (lover og forskrifter), oppgavefordeling og kommunestruktur. I tillegg kommer faktorer som demografi og geografi.

Økende omstillingsbehov som følge av demografiendringer og knapphet på arbeidskraft treffer alle kommuner, men noen mer enn andre. Dette legger press på dagens kommunesystem. Flere offentlige utredninger og rapporter har de seneste årene pekt på at det særlig er små og usentrale kommuner som har de største utfordringene med befolkningsnedgang og aldrende befolkning. Disse kommunene har også størst utfordringer med å levere i tråd med det brede oppgaveansvaret kommunene har. En ny rapport fra Telemarksforskning om arbeidskraftbehovet i kommunene anslår en kraftig nedgang i arbeidsstyrken i mange distriktskommuner. I de 108 minst sentrale kommunene anslås det en nedgang i antall sysselsatte på 26 prosent fram mot 2050. Regjeringen vil bevare et sterkt lokaldemokrati og et kommunesystem basert på generalistkommuneprinsippet som leverer likeverdige tjenester til innbyggerne. Da må vi ha oppmerksomhet rettet mot utfordringene med at kommunene har ulike rammebetingelser som påvirker tilgang på tilstrekkelig kapasitet og nødvendig kompetanse. Regjeringen vil gjennomføre tiltak som kan bidra til å opprettholde et sterkt og velfungerende kommunesystem.

Regjeringen er positiv til kommuner som ønsker å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner for en mer framtidsrettet organisering av kommunen. Større kommuner vil i de fleste tilfeller ha bedre rammebetingelser for blant annet å håndtere utfordringer knyttet til mangel på arbeidskraft og sårbare fagmiljøer. Det er krevende å gjennomføre en sammenslåing, og det beste utgangspunktet for å bygge en ny kommune er lokale ønsker og initiativ. Regjeringen arbeider med mulige endringer i de økonomiske virkemidlene for kommuner som vurderer sammenslåing ved å erstatte dagens søknadsbaserte ordninger med nye standardiserte virkemidler, og vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Interkommunalt samarbeid er helt nødvendig for at mange kommuner skal kunne løse sine oppgaver, også der kommuner slår seg sammen. For å håndtere utfordringer med mangel på arbeidskraft og sårbare fagmiljøer, vil mange kommuner ha behov for å samarbeide om flere oppgaver og tjenester framover. Derfor er det viktig at kommunene har tilgang til samarbeidsmodeller som treffer deres behov.

Mange kommuner opplever at det er krevende å få til samarbeid, blant annet fordi det er frykt for å miste arbeidsplasser og kompetanse. Departementet jobber med et høringsnotat med forslag til endringer i reglene om interkommunalt samarbeid. Et av hovedformålene med lovendringene er å legge bedre til rette for at kommuner kan samle flere oppgaver og tjenester i samme samarbeid, og fremdeles beholde demokratisk styring og kontroll gjennom en folkevalgt ledelse.

Departementet vurderer særlig hvordan samarbeidsmodellen kommunalt oppgavefellesskap kan videreutvikles, slik at oppgavefellesskap kan delegeres myndighet til å fatte enkeltvedtak. En slik endring vil bidra til at samarbeidsmodellen kan brukes til langsiktig samarbeid om flere oppgaver og tjenester. Departementet vurderer også en rekke andre endringer for å tydeliggjøre og klargjøre gjeldende regelverk. I tillegg vurderer departementet om vertskommunesamarbeid bør kunne brukes som samarbeidsmodell mellom kommuner og fylkeskommuner, noe det ikke er anledning til i dag.

Noen kommuner kan over tid ha en særlig krevende økonomisk situasjon og langvarige og store styringsutfordringer. Generalistkommuneutvalget anbefalte at det utredes en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store og vedvarende utfordringer. Regjeringen utreder en slik særskilt oppfølging, som skal støtte opp om kommunenes evne til å rette opp forholdene i kommunen og følge opp kommuner som kan utfordre legitimiteten til kommunesystemet. Herunder utredes nye styringsvirkemidler som skal kunne tas i bruk av statsforvalteren og departementet overfor kommuner i ordningen. Målgruppen vil være kommuner som har dokumentert økonomisk ubalanse av en viss størrelse, eller vesentlige mangler i helhetlig styring og kontroll av kommunen, som går utover kommunens evne til å yte tjenester, for eksempel lovfestede helse- og omsorgstjenester, og ivareta andre forpliktelser.

Formålet med en særskilt oppfølging vil være å bidra til å styrke kommunens egen evne og vilje til å rette opp vesentlige mangler og svikt i kommunens styring og kontroll. I tillegg vil det være et mål at muligheten til å følge opp og styre enkelte kommuner med noen særlige virkemidler skal bidra til å sikre at innbyggerne får sine lovfestede rettigheter oppfylt, samt å støtte opp om tilliten til hele kommunesektoren, tilliten til generalistkommunesystemet og tilliten til at staten styrer kommunesektoren på en hensiktsmessig måte.

Regjeringen tar sikte på å sende forslag til nye regler om særskilt oppfølging av kommuner med vesentlige mangler eller svikt i styring og kontroll av kommunen på høring i løpet av året. I sammenheng med nye regler om særskilt oppfølging, utredes også enkelte endringer i reglene for kommuner og fylkeskommuner i ROBEK for å forsterke ROBEK-ordningen. Dette vil være en del av høringen.

Kommunekommisjonen peker i sin første delutredning på at det er godt dokumentert at den statlige styringen av kommunene er stor og økende. Statlig detaljstyring kan være til hinder for kommunene i å utnytte ressursene sine best mulig, basert på lokale forutsetninger og innbyggernes behov. Kommunalt selvstyre er grunnlovsfestet og presisert i kommunelovens formålsparagraf. Regjeringen vil slå ring om rammestyringen og arbeide for å redusere styringstrykket på kommunesektoren.

Selv om enkeltreguleringer isolert sett kan ha en god begrunnelse, har hensynet til det kommunale handlingsrommet i for mange saker måttet vike for hensynet til nasjonale mål og nasjonal kontroll. Summen av dette er blitt svært krevende å håndtere for mange kommuner. Dette er også bakgrunnen for at regjeringen satte ned Kommunekommisjonen, som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren, som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommisjonen skal også vurdere og foreslå tiltak om det er andre forhold som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommuner og fylkeskommuner.

Kommunekommisjonen leverte sin første delutredning 9. januar i år, og den andre delutredningen skal leveres i løpet av 2026. Den første delutredningen ble sendt på offentlig høring med frist 16. april. Regjeringen har allerede tatt noen grep for å følge opp kommisjonen. I statsbudsjettet for 2026 ble det innlemmet øremerkede tilskudd som utgjør totalt om lag 1,6 mrd. kroner. Terskelen for når kommuner og fylkeskommuner som hovedregel ikke skal rapportere på øremerkede tilskudd er hevet fra 100 000 kroner til 1 mill. kroner med virkning fra 1. januar 2026. I statsbudsjettet for 2027 vil regjeringen foreslå å innlemme flere øremerkede tilskudd. Regjeringen vil sende på høring et forslag om å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven om hvilke profesjoner kommunene som minimum må ha knyttet til seg. Regjeringen vil videre redusere dagens detaljerte forskriftskrav for ansettelse i lærerstilling på ulike trinn, med sikte på å gi kommuner og fylkeskommuner økt fleksibilitet ved rekruttering og disponering av lærerressurser. Det vil foreslås å slå sammen flere øremerkede tilskudd og å forenkle investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser.

1.5 Et sterkt demokrati – sikre åpne og frie valg

Norge har et sterkt demokrati, med høy tillit til demokratiet som styreform og til politiske institusjoner. Erfaringen fra andre land er at utfordringsbildet kan endre seg raskt, og man har sett flere bekymringsfulle utviklingstrekk for demokratier globalt, også i europeiske land. Det er viktig å ha god kunnskap om tilstanden til det norske demokratiet for å verne om de sterke sidene og kunne sette inn tiltak mot nye utfordringer i demokratiet vårt. Det skal gjennomføres en ny tilstandsanalyse av det norske demokratiet for perioden 2021–2025. Funnene fra analysen vil gi et omfattende faglig grunnlag for å videreutvikle en helhetlig demokratipolitikk og styrke innsatsen mot nye utfordringer i en urolig verden.

Hatytringer og trusler mot politiske kandidater, politikere og andre politisk engasjerte er et demokratisk problem. Det skal i 2026 og 2027 gjennomføres en ny kartlegging av hatefulle ytringer og trusler i lokalvalgkampen, samt en undersøkelse om hvilke tiltak og rutiner kommuner, fylkeskommuner og lokale partilag har innført for å håndtere hatefulle ytringer, hets og trusler.

Regjeringen vil jobbe for å opprettholde frie, sikre og åpne demokratiske prosesser. Dette innebærer blant annet å øke kommunenes evne til å gjennomføre frie, hemmelige og tillitsskapende valg, styrke motstandsdyktigheten mot uønsket utenlandsk påvirkning og sikre forutsigbare rammer for de politiske partiene. Før stortings- og sametingsvalget i 2025 ble arbeidsgruppen for å styrke motstandsdyktigheten mot uønsket utenlandsk påvirkning av valg gjort til en permanent arbeidsgruppe. Denne gruppen skal løpende følge arbeidet med utenlandsk påvirkning og foreslå tiltak både i valgår og i perioden mellom valg. Regjeringen har satt ned et partilovutvalg som skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av partiloven for å bidra til økt åpenhet rundt finansering av partiene.

1.6 130 000 nye boliger

Norge trenger flere boliger folk har råd til. Regjeringen har høye ambisjoner for boligpolitikken og har mål om å legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130 000 boliger innen 2030. Målet er forankret i regjeringens plan for Norge. De siste årene har norske innbyggere opplevd renteøkninger og kostnadsvekst som blant annet har gjort det dyrere å eie og leie bolig. Krevende økonomiske tider rammer alltid hardest de som er vanskeligst stilte fra før. Den mest sårbare gruppen på boligmarkedet er de som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige og midlertidige oppholdssteder. Foreløpig tall fra KOSTRA for 2025 viser at opphold i midlertidig botilbud økte fra 2024 til 2025. Regjeringen vil at bostedsløse raskt skal få tilbud om varig bolig, og at barn og unge skal prioriteres. For å støtte kommunene i det boligsosiale arbeidet, får alle kommuner nå tilbud om å ta i bruk Kobo – Husbankens digitale fagsystem for kommunale boliger og boligsosialt arbeid. Kobo gjør det enklere for kommunene å finne egnede boliger til hver enkelt som søker kommunal bolig og å følge opp ansvaret i boligsosialloven. Flere kommuner ønsker mer informasjon om ansvar og plikter som følger av loven. Husbanken har innhentet innspill fra kommunene og statsforvaltere om hva slags veiledning de har behov for. Departementet vurderer nå hvordan vi kan bruke undersøkelsen til å utarbeide veiledningsmateriale om loven.

Det er fortsatt usikkerhet om den makroøkonomiske utviklingen, og de siste årene har det vært lav boligbygging mange steder i landet. Regjeringen legger nå større tyngde bak arbeidet med å følge med på og redusere byggekostnader. Derfor har regjeringen satt i gang et større arbeid med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift (TEK17), vi inngår et samarbeid om økt produktivitet i byggenæringen og vi øker kunnskapen om driverne bak endringene i byggekostnadene, herunder betydningen av kommunale krav, for bedre å se helhetlig på hvilke faktorer og reguleringer som påvirker kostnadsbildet.

Omfattende og uklare regler om tilsyn, kontroll og kvalifikasjoner i byggesaker forsinker og fordyrer byggeprosjektene, og vi kan ikke være sikre på at reglene bidrar til trygge byggverk. Reguleringen er mer omfattende enn i andre land, uten at omfanget av byggefeil synes å være lavere i Norge. Samtidig gjør knapphet på arbeidskraft framover at vi må prioritere hvordan vi bruker ressursene best mulig. Derfor vil Regjeringen forbedre og forenkle reglene om tilsyn, kontroll og kvalifikasjonskrav i byggesaker og tar sikte på å sende forslag til endringer på høring i 2027.

Tidsbruken i plan- og byggesaksprosesser må ned. Rammene til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er styrket, både i statsbudsjettet for 2025, i revidert nasjonalbudsjett for 2025 og i statsbudsjettet for 2026, slik at de kan forsterke arbeidet med å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosessene. Effektive plan- og byggesaksprosesser kan redusere tidsbruk og kostnader i byggeprosjekter, og vil gjøre prosessene mer forutsigbare for både utbyggere og kommuner. Lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning har vært på høring, og Kommunal- og distriktsdepartementet jobber nå med å følge opp høringsinnspillene.

Stortinget har vedtatt lovendringer i plan- og bygningsloven som skal bidra til å gjøre det enklere og raskere å bygge boliger i byer og tettsteder. En ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur er etablert i plan- og bygningsloven kapittel 12 A. Det gir kommunene et nytt verktøy som kan sikre en helhetlig planlegging og raskere og mer effektiv gjennomføring av disse planene. Regjeringen håper flest mulig kommuner tar i bruk dette nye verktøyet. Departementet bidrar med veiledning til kommunene i bruken av dette nye verktøyet både gjennom foredragsvirksomhet og ved å svare på konkrete spørsmål.

For å legge til rette for raskere planprosesser, vurderer regjeringen å innføre frister for å øke framdriften i reguleringsplansaker, blant annet rett til og frist for sonderingsmøte og frist for gjennomføring av oppstartsmøte. Videre har departementet sendt brev til kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og andre statlige organer med en tydelig oppfordring om en felles innsats for økt boligbygging. Brevet presiserer at kommunene ikke kan gi planbestemmelser som strider mot byggteknisk forskrift, tydeliggjøring av mulighetsrommet for mindre endring av plan og styrking av boligbygging som hensyn i arealplanleggingen. Departementet har også etablert et innsigelsesprosjekt som skal se på hvordan planprosessene kan bli bedre. Gjennom god dialog og tydelig veiledning vil departementet bidra til at nasjonale interesser blir ivaretatt, samtidig som prosessene blir mer effektive. Dette forutsetter et godt samarbeid mellom ulike departementer som har ansvar for innsigelsesmyndigheter.

Regjeringen har styrket Husbanken, og lånerammen er i 2026 på 34 mrd. kroner. I 2025 ble det gitt 2 366 tilskudd til bygging av studentboliger.

Kommunene har et stort boligpolitisk ansvar. De skal drive helhetlig boligplanlegging og legge til rette for at det blir bygget nok boliger. Regjeringen vil bidra til at kommunene har de forutsetningene og rammevilkårene de trenger for å kunne ta en aktiv boligpolitisk rolle ut fra lokale forhold, prioriteringer og nasjonale mål. Husbanken skal blant annet bidra til at kommunene har et bedre kunnskapsgrunnlag for å analysere boligbehov og effekter på boligmarkedet av kommunenes boligplanlegging og boligpolitiske innsats. Slike analyser kan blant annet gi kommunene et bedre grunnlag for å se bolig- og demografiutviklingen i sammenheng, for eksempel ved å legge til rette for flere egnede boliger for eldre. Det kan avlaste helse- og omsorgstjenestene betydelig med tanke på reisetid og ressursbruk, bidra til mer helhetlig planlegging på tvers av sektorer, blant annet ved å dempe investeringsbehovet for institusjonsplasser. Husbanken fortsetter også arbeidet med eldreboligprogrammet, i 2026 prioriteres blant annet styrket veiledning overfor kommunene og boligrådgivning i kommunene.