2 Korrigerte inntekter i kommuner og fylkeskommuner 2025

2.1 Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

I kapittel 9 omtales kommunenes og fylkeskommunenes inntektsnivå, omfordelingen av inntekter i inntektssystemet og forskjeller i frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for grupper av kommuner og for fylkeskommuner. Det gis også noen vurderinger av hvordan ulikt inntektsnivå påvirker kommunenes økonomiske resultater og spredningen i dem. I dette vedlegget presenteres tabellene for den enkelte kommunes og fylkeskommunes korrigerte frie inntekter i 2025, samt utfyllende kommentarer om beregningsgrunnlaget.

Oversiktene over korrigerte frie inntekter er utarbeidet med sikte på å vise sammenliknbare tall for kommunene for 2025, men ikke utviklingen over tid. Tallene for 2025 er derfor ikke direkte sammenliknbare med tall for tidligere år. Vi anser likevel at tallene sett over flere år også kan gi uttrykk for et hovedbilde for utviklingen i inntektsulikhet over tid, se nærmere omtale i kapittel 9.

Når man skal sammenlikne inntektsnivået mellom kommunene, er det relevant å ta hensyn til at kommunene har ulikt utgiftsbehov siden det er store forskjeller mellom kommunene. I sammenlikningen av frie inntekter mellom kommunene for 2025 er inntekter som er lagt til eller trukket fra i utgiftsutjevningen korrigert ut. De resterende inntektene blir deretter lagt til i beregningen. Disse inntektene blir betegnet korrigerte frie inntekter.

Også etter korrigeringen for utgiftsutjevningen er det elementer i inntektssystemet og finansieringen av kommunesektoren som fører til ulikt inntektsnivå mellom kommuner. Regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskuddet er ulikt fordelt mellom kommunene og fører til forskjeller i inntektsnivå. Utgiftsutjevningen omfatter det aller meste av kommunens utgifter. I vurderingen av forskjeller i de korrigerte frie inntektene bør en likevel også ta i betraktning at utgiftsutjevningen og korreksjonen for denne ikke dekker alle oppgavene kommunene har.

Samtidig kommer en betydelig andel av kommunesektorens inntekter gjennom skatteinntekter, og forskjeller i skattenivå utjevnes kun delvis i inntektssystemet. I tillegg har mange kommuner inntekter som ikke utjevnes, blant annet eiendomsskatt, og inntekter fra naturressurser gjennom inntekter fra konsesjonskraft og havbruk.

I beregningen av kommunenes utgiftsbehov for 2025 er det brukt innbyggertall per 1. juli 2024, siden det ble benyttet tilsvarende innbyggertall ved beregningen av utgiftsbehovet og fordelingen av rammetilskudd i 2025. Når vi beregner korrigerte frie inntekter per innbygger for 2025, er det brukt innbyggertall per 1. januar 2025.

For eiendomsskatt og netto inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg har vi benyttet ureviderte 2025-tall fra KOSTRA som ble publisert 16. mars i år. For disse inntektene er det foreløpig ikke rapportert inn tall for 15 kommuner, og for disse kommunene er det benyttet 2024-tall.

Oslo har som eneste fylkeskommune (det vil si kommune med fylkeskommunale oppgaver) beholdt ansvaret for barnevernet som ble overført fra fylkeskommunene til staten i 2002. Oslo får midler til dette i rammetilskuddet til fylkeskommune med en særskilt fordeling, jf. Grønt hefte tabell C-fk. Oslos inntektsnivå er derfor ikke direkte sammenliknbart med inntektsnivået for de øvrige fylkeskommunene. Saker med særskilt fordeling, som Oslos ansvar for det statlige barnevernet og enkelte samferdselssaker med mer, omfattes ikke av utgiftsutjevningen og er derfor ikke korrigert for i beregningene. Omfanget av saker med særskilt fordeling vil derfor kunne påvirke korrigerte frie inntekter for fylkeskommunene.

Saker med særskilt fordeling, som Oslos ansvar for det statlige barnevernet, enkelte samferdselssaker med mer, omfattes ikke av utgiftsutjevningen og er derfor ikke utgiftskorrigert. Omfanget av saker med særskilt fordeling vil derfor kunne påvirke de korrigerte frie inntekter særlig for fylkeskommunene, men også for kommunene.

Bø kommune i Nordland og Sande kommune i Møre og Romsdal hadde i 2025 kommunal sats på formuesskatt på 0,2 prosent, noe som er lavere enn den maksimale skattesatsen på 0,525 prosent. For disse kommunene er det foretatt en korreksjon i skattetallene i inntektsutjevningen, som angir et anslag på hva skatteinntektene ville vært med maksimal skattesats. Det er disse korrigerte skattetallene som er lagt til grunn i beregning av korrigerte frie inntekter for Bø og Sande kommune. Se www.regjeringen.no/id548672 for korrigerte skattetall for begge kommunene.

2.2 Nærmere om ulike typer inntekter

Inntekter som utjevnes i inntektssystemet

Som frie inntekter i kommuneopplegget regnes rammeoverføringer fra staten og skatt på inntekt og formue fra personer, naturressursskatt fra kraftforetak og eiendomsskatt. Med unntak av eiendomsskatt er dette inntekter som utjevnes i inntektsutjevningen.

Skatt på inntekt og formue er den viktigste skatteinntekten, og denne går til alle kommuner. Fylkeskommunene mottar kun skatt på inntekt, ikke formue. I 2025 utgjorde skatt på inntekt og formue 282 mrd. kroner for kommunesektoren samlet. De siste årene er den kommunale skattøren fastsatt med sikte på at skatteinntekter inklusive eiendomsskatt skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Eiere av vannkraftverk er pliktige til å betale naturressursskatt til kommuner og fylkeskommuner. Naturressursskatten blir beregnet på grunnlag av hvert enkelte kraftverks gjennomsnittlige årlige kraftproduksjon de siste syv årene. Den omfordeles gjennom inntektsutjevningen, mens de andre kommunale vannkraftsinntektene tilfaller vertskommunen fullt ut. Samlet naturressursskatt til hele kommunesektoren (alle kommuner og fylkeskommuner) har de siste årene utgjort rundt 1,5 mrd. kroner per år, hvorav om lag 1,2–1,3 mrd. kroner per år har gått til kommunene. Vel 140 av landets 357 kommuner mottok naturressursskatt i 20251.

Inntekter som ikke utjevnes i inntektssystemet

Eiendomsskatt er en frivillig skatt for kommunene som avgjøres lokalpolitisk innenfor gjeldende regelverk. I 2025 hadde 325 kommuner eiendomsskatt, og eiendomsskatten utgjorde samlet i underkant av 18 mrd. kroner. Rundt halvparten av eiendomsskatten er fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendom, mens den øvrige er fra eiendomsskatt på næringseiendom, vannkraftverk, vindkraftverk eller petroleumsanlegg. Eiendomsskatt på vannkraftverk, vindkraftverk eller petroleumsanlegg er beregnet etter særskilte regler, og bidrar til å trekke opp inntektsnivået i enkelte kommuner vesentlig. Eiendomsskatten inkluderes i de frie inntektene i makro i kommuneopplegget, men inkluderes ikke i inntektsutjevningen i inntektssystemet.

Netto inntekt fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg: Eiere av større vannkraftverk må avstå konsesjonskraft til utbyggingskommunen, og eventuelt til fylkeskommunen. Da ordningen med konsesjonskraft ble innført var hensikten å sikre vertskommunene kraft til alminnelig forsyning til en pris som reflekterte kostnaden ved utbyggingen. Kommunene kan i dag kjøpe konsesjonskraften til en pris som normalt ligger vesentlig under markedsverdi og som er basert på selvkost. Kommunene står fritt til å selge kraften videre, inngå langsiktige avtaler som salg av kraft til en fast pris, benytte kraften selv eller disponere den på annen måte. Noen kommuner har også hatt inntekter fra hjemfall av vannkraftverk til staten. Vertskommunens andel av konsesjonskraften avhenger av folketallet, fordi retten skal tilsvare forbruket til alminnelig forsyning i kommunen.

Samlet utgjorde netto inntekt fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg ifølge KOSTRA om lag 4,2 mrd. kroner i 2025. Dette omfatter da bare verdien av konsesjonskraften som er solgt videre, og ikke kraft som for eksempel har gått til kommunens eget forbruk. Vel 200 kommuner og fem fylkeskommuner mottok slike inntekter i 20252.

Vi benytter her KOSTRA-tall som viser hva kommunene sitter igjen med av realiserte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Disse inntektene vil avhenge av hvordan den enkelte kommune har valgt å disponere konsesjonskraften. Kommunene har anledning til å selge konsesjonskraften videre i spotmarkedet. Alternativt kunne en derfor benyttet verdien av kraften, som beregnes ved å multiplisere kommunens mengde konsesjonskraft med spotprisen. Dette ville gitt et vesentlig høyere anslag enn realiserte inntekter fra KOSTRA.

Avgiften på vindkraft ble innført 1. juli 2022, med en sats på 1 øre/kWh. Satsen var 2,3 øre/kWh i 2024, som ble utbetalt i 2025. Avgiften innbetales til staten, men inntektene fordeles til vertskommunene året etter avgiftsåret. I 2025, det vil si for avgiftsperioden i 2024, var utbetalingen på om lag 333 mill. kroner, fordelt på 50 kommuner. I analysene i dette kapittelet er inntektene fra produksjonsavgiften på vindkraft slått sammen med netto inntekter fra konsesjonskraft til en felles kategori.

Gjennom Havbruksfondet fordeles en andel av inntektene fra havbruksnæringen til kommuner og fylkeskommuner med havbruk. Havbruksfondet tilføres inntekter fra produksjonsavgiften på oppdrettsfisk (laks, ørret og regnbueørret) og en andel av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser. Inntektene fra produksjonsavgiften utgjør et stabilt element i Havbruksfondet, mens salg av nye tillatelser normalt gjennomføres annethvert år. I 2025 mottok 143 kommuner og åtte fylkeskommuner inntekter fra Havbruksfondet. Kommuner og fylkeskommuner med havbruk ble ifølge tall fra Fiskeridirektoratet tilført 1,4 mrd. kroner i 2025. I 2025 var det ikke auksjon av nye tillatelser, noe som medførte at utbetalingen i 2025 var betydelig lavere enn året før. I 2024 og 2025 ble det utbetalt over 6,1 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner gjennom fondet.

Konsesjonsavgifter og utbytteinntekter inkluderes ikke i de korrigerte frie inntektene

Eiere av større vannkraftverk betaler også konsesjonsavgifter til staten og kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Konsesjonsavgiften ble innført for å gi kommunene og staten en kompensasjon for generelle skader og ulemper som følge av utbygging av vassdrag, og dessuten en del av verdiskapingen som fant sted. Konsesjonsavgiften skal avsettes særskilt for hver vertskommune til et fond, som anvendes etter bestemmelse av kommunestyret. Fondets midler skal fortrinnsvis brukes til utvikling av næringslivet i distriktet. Kommunene mottok om lag 838 mill. kroner i konsesjonsavgifter i 2025. Inntekter fra konsesjonsavgifter er ikke inkludert i frie inntekter

Kommunesektorens inntekter fra utbytte og eieruttak utgjorde 8,8 mrd. kroner i 2025. Store deler av utbytteinntektene stammer fra kraftsektoren. Utbytteinntekter er inntekter som eierkommunene mottar gjennom sitt eierskap. Det er vanskelig å skille mellom disse inntektene og for eksempel inntekter som andre tidligere eierkommuner har etter å ha solgt seg ut og dermed forvalter i finansmarkedet, det vil si inntekter som kommunene kan skaffe til veie på lik linje med private aktører. På samme måte er det også vanskelig å inkludere i «frie inntekter» avkastning på kommunenes finansplasseringer, som kommunene opprinnelig har fått som «ordinære» frie inntekter. Utbytteinntekter inkluderes derfor ikke i de frie inntektene til eierkommunene.

2.3 Variasjon i korrigerte frie inntekter for kommunene

2.4 Variasjon i korrigerte frie inntekter for fylkeskommunene

2.5 Tabell for enkeltkommuner