6 Et velfungerende og tillitsskapende demokrati

Norge er et sterkt demokrati. De siste tiårene har man sett flere bekymringsfulle utviklingstrekk for demokratier globalt, også i land med demokratiske tradisjoner. Regjeringen vil jobbe for å opprettholde frie, sikre og åpne demokratiske prosesser. Dette innebærer blant annet å øke kommunenes evne til å gjennomføre frie, hemmelige og tillitsskapende valg, styrke motstandsdyktigheten mot uønsket utenlandsk påvirkning og sikre forutsigbare rammer for de politiske partiene. Dette kapittelet omtaler gjennomføringen av stortings- og sametingsvalget i 2025, samt partilovutvalget som ble satt ned i desember 2025.

Kommunal- og distriktsdepartementet finansierer en rekke forskningsprosjekter på valg- og demokratiområdet. Forskningen gir et viktig kunnskapsgrunnlag for å kunne følge utviklingen på dette området, slik at vi kan bevare de sterke sidene til demokratiet vårt og sette inn treffsikre tiltak mot nye utfordringer. Det er viktig for demokratiet at folk har tillit til myndighetene. Departementet mener det spesielt er viktig å ha oppmerksomhet på grupper i befolkningen som har lavere deltakelse og tillit. Dette kapittelet vil omtale tilstandsanalysen av det norske demokratiet, lokalvalgsundersøkelsen for kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023, og en kommende undersøkelse om hatytringer og trusler mot lokalpolitikere. Departementet omtaler også arbeidet med å utvikle og implementere demokratistandarder i Styringskomiteen for demokrati (CDDEM) i Europarådet.

6.1 Gjennomføring av stortings- og sametingsvalget 2025

Stortings- og sametingsvalget ble gjennomført 8. september 2025. Den nye valgloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2023, og trådte i kraft 1. mai 2024. Dette var derfor det første valget som ble gjennomført etter at den nye valgloven trådte i kraft. For velgerne innebar det blant annet at de ikke lenger kunne rette på stemmesedlene ved stortingsvalget. Den nye valgloven stiller strengere krav til hvordan kommunene tilrettelegger valglokalene for å sikre at alle velgere har mulighet til å delta i valget, uavhengig av funksjonsevne. Regelverket for opptelling av stemmer i kommunene har også blitt mer detaljert, og stiller blant annet krav til at første opptelling av stemmer fra valgtinget skal skje manuelt ute i valglokalene.

Som en del av den nye valgloven vedtok Stortinget en ny klageordning som vil sikre en uavhengig juridisk behandling av alle valgklager. Stortinget har oppnevnt et uavhengig organ, riksvalgstyret, som behandlet alle klager knyttet til stortingsvalget. Riksvalgstyret behandlet totalt 72 klager på stortingsvalget i 2025. Vedtakene kan leses på riksvalgstyrets nettsider, riksvalgstyret.no1.

På oppdrag fra departementet har Ideas2evidence i samarbeid med Agenda Kaupang, NORCE og NetNordic gjennomført en undersøkelse om kommunenes og fylkeskommunenes gjennomføring av stortings- og sametingsvalget 2025. De har også evaluert Valgdirektoratets tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Rapportene viser at valget i hovedsak ble gjennomført på en god måte, og at kommunene var fornøyde med tjenestene til Valgdirektoratet. Rapportene er tilgjengelige på regjeringens nettsider2.

Siden 2019 har det i forbindelse med hvert valg blitt lagt fram en tiltaksplan med tiltak som skal bidra til økt motstandsdyktighet mot uønsket utenlandsk påvirkning av valg. Tiltaksplanene forberedes av en tverrdepartemental gruppe som ledes av Kommunal- og distriktsdepartementet, med deltakere fra relevante departementer og virksomheter. Arbeidsgruppen ble før valget i 2025 gjort til en permanent gruppe med løpende arbeid. Gruppen bidrar til at innsatsen mot uønsket valgpåvirkning er mer koordinert og samstemt på tvers av sektorer som har en rolle i arbeidet. I forkant av stortings- og sametingsvalget i 2025 la regjeringen fram 18 tiltak som samlet skulle bidra til å trygge valget på bakgrunn av gruppens arbeid.3

6.1.1 Valgdeltakelse ved stortingsvalget

Valgdeltakelsen ved stortingsvalget 2025 var på 80 prosent ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det er en økning fra forrige stortingsvalg på 2,8 prosentpoeng, og den høyeste valgdeltakelsen siden 1989. 63 prosent av stemmene ble avgitt som forhåndsstemmer, noe som er den høyeste andelen forhåndsstemmer noensinne.

Den største økningen i valgdeltakelse var blant menn mellom 20–25 år. Valgdeltakelsen blant menn i aldersgruppen 18–21 år var på 72 prosent, en økning på 9,6 prosentpoeng sammenliknet med stortingsvalget i 2021. Valgdeltakelsen blant menn i aldersgruppen 22–25 år var på 71,6 prosent, en økning på 11,6 prosentpoeng sammenliknet med 2021.

Statistikken til SSB viser at forskjellene i valgdeltakelsen mellom ulike aldersgrupper var mindre ved stortingsvalget i 2025 enn ved tidligere valg.

60 prosent av norskfødte velgere med innvandrerforeldre stemte ved valget i 2025, en økning på 8 prosentpoeng sammenliknet med 2021. Valgdeltakelsen blant innvandrere økte med 6 prosentpoeng, fra 50 prosent til 56 prosent.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

6.1.2 Valgdeltakelse ved sametingsvalget

Valgdeltakelsen ved sametingsvalget 2025 var ifølge SSB på 73,5 prosent. Dette er den høyeste valgdeltakelsen siden 1993, og en økning på 5,1 prosentpoeng sammenliknet med sametingsvalget i 2021. Valgdeltakelsen ved sametingsvalget var 6,5 prosentpoeng lavere enn ved stortingsvalget. Det ble totalt mottatt 18 854 stemmesedler til sametingsvalget.

Valgdeltakelsen var ifølge SSB høyest i de tre nordligste valgkretsene: Østre valgkrets (80,4 prosent), Ávjovári valgkrets (80,8 prosent) og Nordre valgkrets (79,0 prosent). Den laveste valgdeltakelsen var i Sørsamisk valgkrets (66,2 prosent) og Sør-Norge valgkrets (66,7 prosent). Sør-Norge valgkrets er den valgkretsen med flest stemmeberettigede.

Andelen forhåndsstemmer til sametingsvalget var på 67 prosent. Velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte kan kun forhåndsstemme til sametingsvalget, jf. sameloven § 2-3.

6.2 Partilovutvalget

Regjeringen oppnevnte 19. desember 2025 et offentlig utvalg som skal gjennomgå lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven).

Som en del av en helhetlig gjennomgang av loven skal utvalget blant annet vurdere reglene for registrering av politiske partier, finansiering av partienes virksomhet og offentliggjøring av deres inntekter. Utvalget skal også vurdere om det er behov for å innføre en form for valgkampregulering, og om det bør innføres en beløpsgrense for hvor store bidrag partiene kan motta. I tillegg skal utvalget drøfte om det er ønskelig å regulere valgkampanjer fra tredjeparter og anonyme kilder. Det er også en del av mandatet å se på forvaltningen knyttet til utbetaling av partistøtte, innrapportering, kontroll- og sanksjonsmuligheter og klageadgangen.

Utvalget er satt sammen av eksperter med ulik fagkompetanse, et medlem fra hvert av de politiske partiene representert på Stortinget og et medlem fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner. Bård Vegar Solhjell leder utvalget. Til sammen har utvalget 18 medlemmer.

Utvalget skal levere en utredning til Kommunal- og distriktsdepartementet innen 1. juni 2027, og det er et mål at ny lov skal kunne vedtas før stortingsvalget i 2029.

6.3 Tilstandsanalyse av det norske demokratiet

Bakgrunn

Som grunnlag for arbeidet med å styrke den demokratiske beredskapen i landet vårt, har Kommunal- og distriktsdepartementet fått gjennomført en større kartlegging og analyse av tilstanden til det norske demokratiet. Her måles og kartlegges styrker og svakheter ved demokratiet både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Forskergruppen som har fått oppdraget består av internasjonalt ledende demokratiforskere ved Universitetet i Oslo. De har laget indekser og en rekke indikatorer for flere dimensjoner for å måle tilstanden til det norske demokratiet, som er «strengere», det vil si det er vanskeligere å få høy score på, sammenliknet med eksisterende globale demokratiindekser. Målene er dessuten «strukket mer ut» i toppen for å gi mer informasjon til demokratier som har relativt høye verdier på de globale indeksene. Slike globale demokratiindekser skiller altså ikke særlig godt mellom demokratier med (relativt) høy kvalitet. Denne nyanserte og samtidig brede tilnærmingen, og metodene som blir brukt til å måle endringer i det norske demokratiet over tid, gir mer informasjon enn eksisterende globale demokratiindekser gjør.

Med tilstandsanalysen har departementet fått utviklet en presis og nyansert måte å måle ulike sider ved demokratiet vårt på, som er godt egnet til å identifisere både forbedringspotensial og styrker. Tilstandsanalysen gjør oss i stand til å overvåke demokratiutviklingen. Dermed blir vi bedre i stand til å styrke motstandsdyktigheten mot sårbarheter, motvirke demokratisk forvitring og styrke demokratiet.

Ny kartlegging av demokratitilstanden etter fire nye år – sammenlikning med andre land

Den første tilstandsanalysen ble lagt fram i 2023. Det gjennomføres nå en ny tilstandsanalyse av det norske demokratiet, som skal legges fram i 2027 med data for hele perioden 2017–2025 på nasjonalt nivå og 2015–2023 på fylkes- og kommunalt nivå. Siden analysemodellen allerede er utviklet, vil forskerne gå mer i dybden på bestemte og aktuelle utviklingstrekk i demokratiet, og komplementere analysen:

• Historiske analyser av det norske politiske systemet, og demokratiutviklingen over tid langs ulike dimensjoner og på alle nivå; nasjonalt, regionalt og lokalt.

• Sammenliknende analyser av kvaliteten til det norske demokratiet med andre politiske systemer.

Oppfølging av tilstandsanalysen

Tilstandsanalysen har gitt et omfattende faglig grunnlag for å utvikle en helhetlig demokratipolitikk og demokratitiltak, basert på ny og omfattende forskning. I Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) skrev departementet at det vil komme tilbake til Stortinget med en samlet gjennomgang av funnene fra tilstandsanalysen og anbefaling av tiltak. Et slikt arbeid vil være en viktig beredskap for å gjøre nødvendige forbedringer, og styrke våre politiske institusjoner og prosesser mot nye utfordringer i en urolig verden.

6.4 Lokalvalgsundersøkelsen 2023

Etter hvert kommunestyre- og fylkestingsvalg gjennomføres det en undersøkelse der valgresultatet, velgeratferd, partisystemene, de politiske partiene og de politiske kandidatene er tema. I tillegg tar undersøkelsen opp utvalgte tema knyttet til lokaldemokratiet, for eksempel folkevalgtes argumenter knyttet til størrelsen på kommunestyrene, politisk deltakelse mellom valg, med mer. Arbeidet er en del av Valgforskningsprogrammet, og ledes av Institutt for Samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra departementet. I den nyeste undersøkelsen gjennomført i forbindelse med lokalvalget i 2023, tar forskerne for seg blant annet hvordan velgerne bruker valgomater. Resultatene fra lokalvalgsundersøkelsen 2023 ble publisert i 2025 i form av en bok.4

6.4.1 Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne

I undersøkelsen for lokalvalget i 2023 har forskerne sett nærmere på valgdeltakelsen til de yngste velgerne som stemmer for første gang, det vil si de som fyller 18 år i valgåret. Forskerne viser til at opplevelsen som førstegangsvelger kan ha betydning for deltakelsen senere i livet.

Forskerne har analysert data for alle de 61 788 personene med stemmerett som fylte 18 år i valgåret 2023. De finner at valgdeltakelsen generelt var lavere i 2023 enn i 2019, og at det er betydelig variasjon i deltakelse mellom ulike sosiale grupper. Den laveste valgdeltakelsen finnes hos velgere som ikke har utdanning utover grunnskole, og forskjellen mellom utdanningsgruppene har økt over tid. Deltakelsen blant unge som ikke er i jobb eller utdanning er så lav som 25 prosent, mens deltakelsen blant avgangselevene på allmenn studieretning er på over 70 prosent. Forskerne finner imidlertid også at denne forskjellen knyttet til aktivitetsstatus eller studieretning reduseres noe når man tar hensyn til sosial bakgrunn, familieøkonomi og «deltakelsesvaner» hjemmefra, noe som indikerer at familiebakgrunn har betydning for valgdeltakelse. Det er likevel store forskjeller mellom ulike grupper av førstegangsvelgere. Kjønnsforskjellene i valgdeltakelsen, der kvinner stemmer mer enn menn, er også størst blant de yngste velgerne.

Forskerne har også undersøkt effekten av Amedias kampanje «Ditt valg 2023», der skoleelever fikk tilgang til Amedias lokalaviser i valgkampperioden. Førstegangsvelgere har både mindre kunnskap om politikk og lavere politisk interesse enn andre velgere, og tanken bak kampanjen er at økt tilgang til politiske nyheter og informasjon kan stimulere til deltakelse. Forskerne finner imidlertid ikke at dette tiltaket bidro til økt deltakelse ved lokalvalget.

6.4.2 Valgomater – en snarvei til å håndtere et mer komplekst og mangfoldig medielandskap?

En grunnleggende forutsetning for et sterkt og velfungerende demokrati, er at velgerne har tilgang til relevant informasjon som gjør at de kan vurdere partienes og kandidatenes standpunkter, og dermed å ta informerte valg. Digitaliseringen og framveksten av digitale plattformer og sosiale medier, har gjort medielandskapet mer komplekst og mangfoldig.

Forskerne peker på at mediemangfoldet har økt uten at den lokale dimensjonen har blitt svekket: Lokalavisene står fortsatt sterkt når det gjelder både bruk og betydning. Det samme gjelder NRKs distriktssendinger. Sosiale medier som Facebook ser ut til å styrke den lokalpolitiske orienteringen ved å kople folk til nettverk til lokale politikere. Forskerne skriver at «slike nettverk gir tilgang til informasjon og kan i tillegg øke motivasjonen til å bruke stemmeretten og gi personstemmer.»5

Valgomater representerer en spesiell type informasjonskilde, som har vært lite studert tidligere i norsk kontekst. I denne Lokalvalgsundersøkelsen studeres valgomater; hvordan de brukes, og hvilken innvirkning de har på velgeratferd.

Et viktig og interessant funn fra undersøkelsen, er at valgomater ser ut til å være viktige når velgere skal avgjøre hvilket parti de skal stemme på, og som forskerne skriver, muligens også hvilke kandidater som skal få personstemmer. Videre henger bruken av valgomat sammen med å være opptatt av lokale saker, og av politikere som stiller til valg i kommunen. Forfatterne vurderer det slik at bruken av valgomater både kan handle om en tilbudside, der mange regionale/lokale nyhetsmedier tilbyr tilpassede valgomater. På den andre siden at dette kan handle om en endring blant velgerne, spesielt de unge, at valgomater er klart viktigste informasjonskilde og snarvei til informasjon om lokalvalg for denne gruppen.

Forskerne peker på at det kan være gode grunner for å følge denne utviklingen, spesielt også fordi generativ kunstig intelligens (KI) vil føre til enklere og rimeligere måter å lage ulike typer valgomater på.

6.5 Innbyggerforslag – Minsak.no

Kommuneloven § 12-1 åpner for at innbyggere i kommuner og fylkeskommuner kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter å ta stilling til forslaget hvis minst to prosent av innbyggerne står bak det. 300 underskrifter i en kommune eller 500 underskrifter i en fylkeskommune er uansett tilstrekkelig. Målet med bestemmelsen er at innbyggere skal ha mulighet til å sette nye saker på den politiske dagsordenen i kommunen eller fylkeskommunen de bor i. Dette er en måte innbyggere kan løfte saker de er opptatt av inn i det representative demokratiet.

Nettportalen Minsak.no ble opprettet i 2013, og gir innbyggere mulighet til å opprette innbyggerforslag, samle underskrifter og oversende forslaget til den kommunen eller fylkeskommunen forslaget gjelder. Kommunal- og distriktsdepartementet har redaktøransvaret for siden. Valgdirektoratet har ansvar for teknisk drift og vedlikehold av løsningen.

I 2025 ble det sendt 107 forslag fra Minsak.no til kommuner og fylkeskommuner. Det er en økning fra 2024, da det ble sendt 100 forslag. Klart flest forslag var rettet mot Oslo kommune, som mottok 27 innbyggerforslag gjennom denne løsningen. Kommuner i Akershus fylke og Vestland fylke mottok henholdsvis 14 og 13 innbyggerforslag gjennom løsningen. Kommuner i Telemark fylke og Troms fylke mottok ingen innbyggerforslag gjennom Minsak.no i 2025.

Innbyggerforslagene som ble oversendt i 2025 spente over en rekke ulike temaer. Blant annet handlet flere forslag om barnehage- og skoletilbud, trafikksikkerhet og kraftutbygging. I snitt hadde forslag som ble sendt til kommuner og fylkeskommuner 531 underskrifter.

6.6 Nye undersøkelser om hatytringer og trusler mot lokalpolitikere

Kommunal- og distriktsdepartementet jobber kontinuerlig med å bidra til å forebygge og håndtere trusler, plagsomme henvendelser og hatytringer mot lokalpolitikere og kandidater. Departementet har blant annet fått laget en veileder for å forebygge og håndtere hatytringer og trusler mot politiske kandidater og politikere.

Hatytringer og trusler mot politikere kan gå utover demokratiet vårt, og er et område der vi trenger å følge godt med på hvordan det utvikler seg, slik at vi kan identifisere sårbarheter og sette inn tiltak.

Vi vet en del om omfang og form på hatytringer og trusler rettet mot politikere, men vi vet mindre om hvordan partier og kommuner håndterer slike uønskede hendelser. Departementet har nå satt i gang en ny undersøkelse. Institutt for samfunnsforskning (ISF), i samarbeid med Institutt for statsvitenskap og Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, har fått oppdraget med denne undersøkelsen. Oppdraget er todelt: Første del av oppdraget skal bidra til både å kartlegge i hvilken grad kommuner/fylkeskommuner og lokale partilag har innført tiltak og rutiner knyttet til hatefulle ytringer, hets og trusler mot politikere, og om dette oppleves som nyttig. Dette kan omfatte anbefalinger fra veilederen på www.hatogtrusler.no, men også omfatte eventuelle andre tiltak som er i bruk i partier og kommuner.

I en slik undersøkelse vil det også være relevant å inkludere eksempler på hvordan individuelle lokalpolitikere har håndtert uønskede hendelser. I den grad det lar seg gjøre, og det kan bidra til å løfte fram nye ideer og erfaringer på hvordan en kan tilføre nye eller forsterke eksisterende (institusjonelle) tiltak, ønsker departementet at undersøkelsen innhenter kunnskap og erfaringer fra andre land som det er relevant å sammenlikne seg med.

I den andre delen av undersøkelsen ønsker departementet å få kartlagt hatefulle ytringer og trusler i en lokalvalgkamp. Det er, etter det departementet kjenner til, ikke gjort slike undersøkelser av en valgkamp tidligere på en systematisk måte. Vi ser for eksempel fra forskning på andre land i Europa, at det blant annet kan være et stort omfang av negative kampanjer i valgkamper, både mot partier og enkeltkandidater. Gitt de store omkostningene dette har for demokratiet vårt, ønsker vi å følge med på om dette er en utvikling i Norge også, slik at vi kan sette inn tiltak.

Denne undersøkelsen innebærer derfor at det blir gjennomført en kartlegging av omfanget av hatefulle ytringer i lokalvalgkampen i 2027, hvem som rammes, hvem som utøver det og i hvilke kanaler, samt hva politikerne og kandidatene selv opplever som konsekvenser. I tillegg skal det undersøkes hvordan kandidater og partier håndterer det, inkludert om eksisterende rutiner og tiltak, der slike finnes, hjelper. Undersøkelsen skal utformes slik at den gjør det mulig å sammenlikne resultater over tid, og i tillegg ønsker departementet at det blir gjort sammenlikninger med tilsvarende undersøkelse på stortings- og regjeringspolitikere og ungdomspolitikere. Undersøkelser blant disse gruppene har blitt gjennomført flere ganger av Politihøgskolen.

6.7 Nye demokratistandarder fra Europarådet

Norge er medlem av Europarådet, som har som sin viktigste oppgave å verne om og fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. I tillegg spiller Europarådet en viktig rolle for å sikre stabilitet og motvirke konflikter i Europa. Kommunal- og distriktsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert i Europarådets styringskomite for demokrati – Steering Committee on Democracy (CDDEM).

Styringskomiteen er underlagt Europarådets ministerkomite, og har i oppdrag å styre det mellomstatlige samarbeidet med utvikling av demokrati og demokratisk styresett på alle forvaltningsnivåer.

Kommunal- og distriktsdepartementet har i 2025 deltatt i en arbeidsgruppe i demokratikomiteen, som har hatt som mandat å utforme og implementere standarder (parametere) for demokrati til bruk for de 46 medlemslandene i Europarådet. Demokratistandardene operasjonaliserer og konkretiserer Reykjavik-prinsippene for demokrati som medlemslandene vedtok på toppmøtet i Reykjavik 16–17. mai 2023.

Demokratistandardene er en milepæl når det gjelder å forplikte medlemslandene til å arbeide for å motvirke demokratisk forvitring og styrke demokratiet i eget land. Demokratistandardene utgjør et sett med standarder som viser hva som kreves av et land som ønsker å øke motstandskraften og utvikle eget demokrati. Standardene er konkrete ideal-krav og mål for politiske institusjoner, lovverk og praksiser – nær sagt uavhengig av hvilket politisk system et land har, og hvilket utgangspunkt en har når det gjelder tilstanden i eget demokrati.

Standardene (parameterene) dekker flere ulike sider ved demokrati som alle er viktige for å opprettholde et sterkt og stabilt demokrati: frie, rettferdige og motstandsdyktige valg; forenings- og demonstrasjonsfrihet; deltakelse fra sivilsamfunnet i politiske beslutningsprosesser; demokrati på alle nivå gjennom lokalt selvstyre – regionalt og lokalt; maktbalanse og uavhengighet til lovgiver, domstoler og ansvarsutkrevelse og transparens fra utøvende myndigheter; bolværk mot korrupsjon og organisert kriminalitet; politisk integritet i partifinansieringssystem og lobbyregulering; ytringsfrihet i den nye digitale virkelighet; likhet, mangfold og inkludering; sivilsamfunn som er beskyttet slik at det kan fungere fritt og bidra til engasjement og involvering i demokratiske beslutningsprosesser; styrking av unge og barns deltakelse og engasjement; demokratiopplæring av unge i utdanning og ellers; bærekraftig og innovativt demokratisk miljø som fremmer bruk av ny teknologi og internasjonalt samarbeid for demokrati.

Styringskomiteen for demokrati vil i løpet av 2026 lage et forslag til rammeverk og veiledning for hvordan medlemsland best kan implementere og bruke standardene i eget land. Demokratistandardene setter opp standarder for demokrati som medlemslandene kan bruke i arbeidet med å identifisere institusjonelle smutthull og forbedringspotensial, og hvor de har sine styrker. Dette skal være klart til årsskiftet 2026/2027. Demokratistandardene vil i tillegg være «ryggraden» til generalsekretæren i Europarådet sitt arbeid med den nye Demokratipakten for Europa6.