7 Oppgavefordeling og regelverk

7.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

7.1.1 Videreføring av de midlertidige endringene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Det er nå over fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Kommunene har bosatt over 100 000 fordrevne og andre flyktninger siden 2022, og har lagt ned en imponerende innsats med å bosette, kvalifisere og integrere rekordmange på kort tid. Det er stor usikkerhet rundt ankomstsituasjonen framover, og hvor mange flyktninger som vil ha behov for å bli bosatt. Samtidig som det er krevende å raskt bygge opp kapasitet i det kommunale tjenesteapparatet, kan det også være krevende å skalere ned igjen når situasjonen tilsier det. Regjeringen er opptatt av å ha god dialog med kommunene og KS om utfordringene og hvordan disse kan løses.

Arbeids- og inkluderingsdepartement la 27. mars i år fram Prop. 51 L (2025–2026) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.). Departementet foreslår å videreføre de midlertidige endringene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina til 1. juli 2028, med tilpasninger i den midlertidige forskriftshjemmelen i integreringsloven. Tilpasningene i forskriftshjemmelen foreslås blant annet for å ta høyde for en situasjon der ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse avvikles før 1. juli 2028. Øvrige endringer i lovverket foreslås videreført uendret.

7.1.2 Ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la 27. mars i år fram Prop. 69 L (2025–2026) Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Den nye loven samler og tydeliggjør begrepene som brukes på området og oppgavene til de særskilte hjelpetjenestene på feltet (kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, mangfoldsrådgiverne og spesialutsendinger for integreringssaker stasjonert ved enkelte utenriksstasjoner), samt gir regler for når og hvordan disse tjenestene kan behandle og dele personopplysninger – både mellom seg, og mellom seg og det øvrige tjenesteapparatet. Formålet med loven er å sikre en samordnet og effektiv innsats og å unngå at uklare rammer for deling av personopplysninger fører til at saker ikke håndteres så raskt som de burde, eller stopper opp.

7.1.3 Innføring av integreringserklæring

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la 27. mars i år fram Prop. 70 L (2025–2026) Endringer i integreringsloven (integreringserklæring). Departementet foreslår å innføre en ordning med integreringserklæring med hjemmel i integreringsloven, som skal erstatte dagens integreringskontrakt. Formålet med integreringserklæringen er at flyktninger og deres familiemedlemmer som deltar i introduksjonsprogrammet tidlig skal få tydelig informasjon om sentrale plikter, forventninger og rettigheter. Erklæringen vil ha samme målgruppe som integreringskontrakten, og skal, som dagens kontrakt, signeres i forbindelse med at det utarbeides en integreringsplan for den enkelte.

7.1.4 Utfasing av stønader til enslig mor eller far for hovedgruppen av mottakere

I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt utfasing av stønader til enslig mor eller far for hovedgruppen av mottakere. Kommunene ble i den forbindelse kompensert med 9 mill. kroner over rammetilskuddet, som følge av en anslått økning i utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det er anslått at kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp vil kunne øke i årene framover som følge av utfasingen, og det legges opp til at kompensasjonen øker i takt med anslått innsparing knyttet til utfasingen av stønadene. Bevilgningsøkningene til økt kompensasjon vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettene.

7.2 Barne- og familiedepartementet

7.2.1 Endringer i barnevernsloven for bedre beskyttelse av barn på institusjon

Barne- og familiedepartementet la 27. mars 2026 fram Prop. 86 L (2025–2026) Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon). Forslaget til lovendringer skal sette institusjonene i bedre stand til å gi forsvarlig omsorg og beskyttelse til barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare, også når barn begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Det gis utvidet adgang til bruk av inngrep for å beskytte barnet, samtidig som barnets rettssikkerhet styrkes. Barne- og familiedepartementet foreslår blant annet å innføre periodisk nemndskontroll av vedtak etter barnevernsloven § 6-2. Departementet foreslår også å tydeliggjøre og legge bedre til rette for at barnevernstjenesten skal fremme sak for nemnda når barn under omsorg utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Dette er omtalt som doble vedtak i proposisjonen: vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 5-1 og vedtak om institusjonsopphold når barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare etter barnevernsloven § 6-2.

For kommunene medfører forslaget om hyppigere nemndskontroll og en mulig økning i bruk av doble vedtak noe økte kostnader og ressursbruk. I iverksettelsesåret anslås kommunenes merutgifter til 11,4 mill. kroner. De varige årlige merkostnadene for kommunene anslås til 17,2 mill. kroner. Forslag med økonomiske konsekvenser vil ikke tre i kraft før det er budsjettmessig inndekning for dette.

7.2.2 Utvidelse av tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge

I statsbudsjettet for 2026 er flere sektorvise, øremerkede tilskuddsordninger slått sammen til et tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge: forebyggingsprogram for barn og unge (Forebyggingsprogrammet). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter ordningen, i tett samarbeid med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Et viktig formål med omleggingen er å øke kommunenes mulighet til å tilpasse den forebyggende innsatsen ut fra de lokale behovene til barn og unge og deres familier. Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for gode oppvekstvilkår og forebygge at barn og unge faller utenfor. Ordningen skal støtte opp under kommunenes forebyggende arbeid for barn og unge, og bidra til målrettet og helhetlig innsats, på tvers av ulike sektorer. Ordningen skal også bidra til å utjevne sosiale forskjeller blant barn og unge.

I statsbudsjettet for 2026 ble det lagt inn midler i ordningen fra tilskudd til styrking og utvikling av helsestasjon- og skolehelsetjenester under Helse- og omsorgsdepartementet, fra tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn og fra deler av tilskudd til tiltak for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage under Kunnskapsdepartementet. Det ble også gitt et sektorbidrag til ordningen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Som varslet i statsbudsjettet for 2026, vil regjeringen i 2027 foreslå å øke bevilgningen til ordningen, gjennom å omdisponere midler fra tilskudd til inkludering av barn og unge og foreldrestøttende tiltak i kommunen under Barne- og familiedepartementet, samt gjennom å omdisponere ytterlige midler fra tilskudd til tiltak for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Det tas også sikte på å øke sektorbidraget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

7.3 Finansdepartementet

7.3.1 Revidert boligmodell og tiltak

Fra 2026 tok regjeringen i bruk en revidert modell for å beregne omsetningsverdiene for primær- og sekundærboliger til formuesskatteformål. Intensjonen var å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig, ikke å øke de samlede inntektene fra formuesskatten.

Med gjeldende regler verdsettes primærboliger til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi under 10 mill. kroner, og til 70 prosent for den delen av verdien som overstiger 10 mill. kroner. I januar 2026 mottok Finansdepartementet oppdaterte beregninger, der formuesskatteinntektene ble anslått å være om lag 550 mill. kroner høyere enn lagt til grunn for Stortingets vedtak. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2026 å øke innslagspunktet for lav verdsetting av primærbolig til 14 mill. kroner med virkning for inntektsåret 2026.

Samlet endring av formuesskatt for kommunene motvirkes fullt ut av staten. Ettersom betydningen av inntekter fra formuesskatt varierer fra kommune til kommune, vil det likevel være en viss omfordeling mellom kommuner med høy andel formuesskatt og kommuner med lav andel formuesskatt. Denne omfordelingen vil i betydelig grad bli dempet av inntektsutjevningen i inntektssystemet.

Kommunene kan velge å bruke de beregnede omsetningsverdiene for 2026 ved utskriving av eiendomsskatt på bolig i 2028. 123 kommuner benytter seg av muligheten til å bruke formuesgrunnlagene ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2026. Kommuner som bruker formuesgrunnlagene må i løpet av 2027 vurdere om justerte boligverdier tilsier justeringer i eiendomsskatten for eiendomsskatteåret 2028.

7.4 Helse- og omsorgsdepartementet

7.4.1 Vertskommunetilskudd

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU), som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere fra andre kommuner. Det er opprettet en tilskuddsordning for å kompensere vertskommuner for de beboerne som valgte å bli boende i institusjonskommunen – vertskommunetilskuddet. I 2026 mottar 28 kommuner vertskommunetilskudd. Som del av arbeidet med statsbudsjettet for 2027 vil regjeringen vurdere framtidig innretning og eventuelle reduksjoner i vertskommunetilskuddet.

7.4.2 Helsepersonellplan 2040

Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2025–2026) for Helse- og omsorgsdepartementet at det i løpet av 2026 skal legges fram en helsepersonellplan, som vil være en sentral del av regjeringens samlede arbeid for å sikre «trygghet for helsa» – en bærekraftig og framtidsrettet helse- og omsorgstjeneste. Planen skal bidra til å løse utfordringen med mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene og sørge for at vi har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte befolkningens behov i årene fram mot 2040. De viktigste innsatsområdene i planen vil være: 1) beholde og rekruttere til helse- og omsorgstjenestene, 2) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, 3) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser samt 4) teknologi og utstyr.

I forbindelse med Helsepersonellplan 2040 vil virkemidler innenfor Kompetanseløft 2025 vris mot omstilling. I statsbudsjettet for 2027 vil regjeringen foreslå å etablere et omstillingstilskudd til kommunene. Tilskuddet skal understøtte kommunene i håndteringen av nåværende og framtidig behov i en situasjon med mangel på helsepersonell. Regjeringen vil komme tilbake til hvilke tilskudd som skal slås sammen i et slikt tilskudd og endelig omfang og innretning på tilskuddet i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

7.4.3 Eldreløftet

Regjeringen har økt innsatsen for en trygg og aktiv alderdom gjennom Eldreløftet med satsinger på bolig, bemanning, kvalitet, hørsel og aktivitet. Dette omfatter blant annet tiltak som høreapparatgaranti og Eldrebarometeret.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har framskrevet et behov for om lag 18 000 flere heldøgns omsorgsplasser fram mot 2035. Regjeringen vil legge til rette for flere heldøgns omsorgsplasser og bidra til en mer aldersvennlig boligmasse. Regjeringen har i 2026 innført flere forenklinger i investeringstilskuddsordningen til heldøgns omsorgsplasser som kommer kommunene til gode. For å gi kommunene enda større handlingsrom og legge til rette for at kommunene øker byggetakten av heldøgns omsorgsplasser i tråd med framskrevet behov, vil regjeringen ta ytterligere grep. Regjeringen vil avvikle krav i tilskuddsordningen som ikke følger av annet regelverk. Krav som vil bestå er krav etter byggteknisk forskrift (TEK17), inkludert krav om universell utforming og krav etter arbeidsmiljøloven. Vi vil gjennomgå Husbankens retningslinjer og veileder for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i tråd med dette. Disse grepene vil gi kommunene betydelig større frihet når de skal oppfylle sitt ansvar for å tilby heldøgns omsorgstilbud til sine innbyggere. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme nærmere tilbake til en konkretisering av de omtalte grepene.

Helse- og omsorgsdepartementet vil videre utrede en hjemmel for forsøk i forskriften som regulerer investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. En slik hjemmel vil blant annet gjøre det mulig for kommunene å teste ut nye boformer og skape nye, aldersvennlige nabolag gjennom samlokalisering med andre boligformål, for eksempel studentboliger. Husbanken erfarer at de gjennom forsøkshjemler på sine øvrige ordninger høster nyttige erfaringer med innovative prosjekter. Formål med og konsekvenser av en slik forsøkshjemmel utredes, og endelig innretning av ordningen vil bli sendt på offentlig høring. I lys av den demografiske utviklingen og behovet for flere heldøgns omsorgsplasser framover, vil regjeringen opprettholde kravet om at om lag 30 prosent av tilsagnsrammen forbeholdes plasser som gir netto tilvekst. Endringer i andelen og bindingstid vurderes på nytt etter at ordningen har virket over en periode.

Parallelt med å bidra til at det bygges nok heldøgns omsorgsplasser, vil regjeringen stimulere til flere aldersvennlige boliger som kan bidra til at eldre kan bo hjemme lenger. Regjeringen ser nærmere på tiltak for flere aldersvennlige boliger, som også eldreboligalliansen har foreslått. Blant annet innfører Helse- og omsorgsdepartementet et nytt tilskudd til aldersvennlig oppgradering av eget hjem, med sikte på å åpne for søknader til Husbanken over sommeren 2026.

Regjeringen videreutvikler Eldrebarometeret med mål om å kunne framstille resultater på virksomhetsnivå i kommunene, og utvikler samtidig mer treffsikre indikatorer og kunnskapsgrunnlag for å belyse alle dimensjoner av kvalitet, slik at det lokale og nasjonale kunnskapsnivået om kvaliteten i tjenestene styrkes. Eldrebarometeret skal være et verktøy for styring av tjenesten etter kvalitetsmål, slik at tilliten øker, god kvalitet opprettholdes og ressursene prioriteres i tråd med lokale behov.

Helse- og omsorgsdepartementet varslet i Prop. 1 S (2025–2026) at det skal legges fram en ny demensplan. Planen vil fokusere på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling, persontilpassede tjenester og økt bruk av teknologi, samt hensynta de særlige utfordringene distriktskommunene står overfor. Bo- og avlastningstilbud, samt dagaktivitetstilbud, må tilpasses og skaleres i takt med behovet til pasientgruppen og deres pårørende. Planen vil inneholde indikatorer for å følge utviklingen på feltet over tid.

7.4.4 Digital samhandling

Helse- og omsorgsdepartementet vil, gjennom satsingen på digital samhandling, prioritere tiltak som gjør det enklere å dele informasjon på tvers av nivåer og virksomheter over hele landet. En sentral oppgave i 2026 er å øke bruken av de nasjonale samhandlingstjenestene, og dette arbeidet vil intensiveres i 2027. Innføring av nasjonal kjernejournal i sykehjem og hjemmetjeneste er viktig for at kommunene skal ha tilgang til de nasjonale samhandlingstjenestene. Kommunene ble pålagt å tilgjengeliggjøre kjernejournal fra 1. januar 2026. 341 kommuner bruker eller har tilrettelagt for kjernejournal per april 2026.

7.4.5 Digitalt helsekort for gravide

Fra 2026 kan alle i kommunehelsetjenesten ta i bruk digitalt helsekort for gravide. Parallelt pågår det et innføringsløp i de regionale helseforetakene. Det forventes at utprøving og innføring vil starte opp i alle regioner i løpet av 2026, med full innføring i 2027. Det er avhengigheter mellom innføringen i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og det vil være viktig for den nasjonale innføringen at kommunene tar tjenesten i bruk. Løsningen skal erstatte dagens papirhelsekort og bidra til bedre samhandling både med den gravide og mellom helsepersonell, og økt kvalitet i svangerskapsomsorgen.

7.4.6 Tannhelsereform

Stortinget har bedt regjeringen legge fram et høringsnotat med ulike modeller for en tannhelsereform. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med oppfølging av dette vedtaket. Reformen vil kunne ha konsekvenser for kommunesektoren gjennom mulige endringer i blant annet oppgaver, finansiering, rettigheter og regulering. Helsedirektoratet har levert en rapport om innholdet i nødvendige tannhelsetjenester og nødvendig kjeveortopedi. Denne vil være et viktig utgangspunkt for den videre utredningen. Det tas sikte på at notatet sendes på høring høsten 2026.

7.4.7 Innlemming av lønnstilskudd til utdanning i avansert klinisk sykepleie

Formålet med lønnstilskuddet til kommuner som har sykepleiere som tar masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) er å bidra til at flere kommuner kan møte behovet for personell med bredere og høyere kompetanse. Regjeringen vurderer, i tråd med omtale i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre at AKS-utdanningen er viktig i framtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste. Tilskuddet utgjør 15,8 mill. kroner i 2026. Regjeringen vil foreslå å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene i statsbudsjettet for 2027. Dette er en del av regjeringens arbeid med å redusere omfanget av øremerkede tilskudd for å redusere den statlige detaljstyringen.

7.4.8 Innlemming av tilskudd til sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene

Tilskuddet har gått til lønnsmidler for å (del)finansiere sekretariatsfunksjon for kommunene i helsefellesskapene. Tilskuddet utgjør 11,1 mill. kroner i 2026. Regjeringen vil foreslå å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene i statsbudsjettet for 2027. Dette er en del av regjeringens arbeid med å redusere omfanget av øremerkede tilskudd for å redusere den statlige detaljstyringen. Videre finansiering av sekretariatsfunksjonene vil måtte dekkes gjennom de frie inntektene til kommunene som tilhører et helsefellesskap.

7.5 Justis- og beredskapsdepartementet

7.5.1 Innlemming av tilskudd til tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringen la fram Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft i mars 2025. Meldingen framhever betydningen av gode, lokale forebyggingstiltak og kommunenes sentrale rolle i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme. Tilskuddet til tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme har siden etableringen i 2015 gitt kommuner mulighet til å søke om midler til tiltak rettet mot forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. I 2026 utgjør tilskuddet i overkant av 12 mill. kroner.

Regjeringen ønsker å gi kommunene økt handlingsrom, og legger til grunn at kommunene selv er best egnet til å vurdere og prioritere hvordan arbeidet med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme bør innrettes framover. Regjeringen vil derfor foreslå å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene i statsbudsjettet for 2027. Dette er en del av regjeringens arbeid med å redusere omfanget av øremerkede tilskudd for å redusere den statlige detaljstyringen.

7.6 Klima- og miljødepartementet

7.6.1 Forslag om ny motorferdsellov

Klima- og miljødepartementet la 27. mars 2026 fram Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). Proposisjonen inneholder forslag om ny motorferdsellov som skal erstatte motorferdselloven fra 1977. Lovforslaget må ses i lys av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 fra 25. mai 2021 og vedtak nr. 1098 fra 16. juni 2025 og skal gi økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt. Lovforslaget gir kommunene større ansvar for å bestemme lokalt over motorferdselen i sine områder. Departementet foreslår å koble enkelte former for motorferdsel til en del av kommunenes vanlige planlegging i plan- og bygningsloven. Dette er et nytt grep som legger til rette for mer helhetlige vurderinger av arealbruk, gode beslutningsprosesser og effektiv saksbehandling i kommunene.

7.6.2 Forslag om overvannsgebyr

Klima- og miljødepartementet la 27. mars 2026 fram Prop. 83 L (2025–2026) Endringar i vass- og avløpsanleggslova mm. (overvannsgebyr). Proposisjonen følger opp Klimatilpasningsmeldingen og anbefalingene fra Overvannsutvalget i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs. Overvann er et alvorlig og kostbart samfunnsproblem. Uten skadeforebyggende overvannstiltak vil klimaendringer, befolkningsvekst og mer fortetting forsterke problemet og øke skadekostnadene. Dagens avløpsgebyr gir kommunen mulighet til å finansiere tradisjonelle overvannsledninger for å løse utfordringene med overvann. Mer åpne tiltak kan være en tryggere og mer samfunnsøkonomisk lønnsom måte å løse utfordringene på sammenliknet med tradisjonelle ledninger. Eksempler på åpne løsninger er vannveier, regnbed og dammer. Forslaget gjelder i hovedsak endring i vass- og avløpsanleggslova for å gi kommunene hjemmel til å fastsette forskrift for å kunne kreve inn gebyr for håndtering av overvann (overvannsgebyr), som kan finansiere både åpne og lukkede overvannsløsninger. Etter forslaget vil det være opp til kommunen selv å bestemme om et slikt separat overvannsgebyr skal innføres ved å fastsette lokal forskrift. I så fall skal den delen av avløpsgebyret som i dag dekker overvannshåndtering skilles ut fra avløpsgebyret og føres over i overvannsgebyret.

7.6.3 Revidert avløpsdirektiv

Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025. Direktivet erstatter avløpsdirektivet fra 1991, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i forurensningsforskriften. Det reviderte direktivet skal beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Samtidig skal det skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren. De to mest sentrale endringene i revidert direktiv er at virkeområdet for direktivet utvides slik at flere og mindre tettbebyggelser omfattes, og at det stilles strengere rensekrav. Det stilles også krav om at avløpsanleggene skal bli energinøytrale, samt krav til prøvetaking, overvåking og rapportering.

Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, også uavhengig av revidert avløpsdirektiv. Miljømyndighetene har fulgt prosessene i EU tett og gjort et betydelig påvirkningsarbeid under revisjonen av direktivet. Regjeringen jobber for å innlemme revidert avløpsdirektiv i EØS-avtalen, og gjennomføre direktivet i norsk rett. Regjeringen jobber for gode løsninger for Norge, og for at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas best mulig. Som del av dette arbeidet jobber regjeringen for at Norge får noen lengre tidsfrister, og ser på handlingsrommet i direktivet. Blant annet vurderer miljømyndighetene definisjonen av tettbebyggelse. Regjeringen vil fremme en samtykkeproposisjon for Stortinget for samtykke til å innlemme revidert avløpsdirektiv i EØS-avtalen.

7.6.4 Utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast

I november 2025 ble det i avfallsforskriften vedtatt endringer som innførte produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast som en del av gjennomføring av krav i EUs direktiv om plastprodukter ((EU) 2019/904). Som en del av dette ble det innført en plikt for produsenter av slike produkter til å dekke kommunenes kostnader for opprydding av forsøpling og til innsamling av sine produkter når de kastes i avfallsbeholdere på offentlig sted. Denne plikten for produsentene vil gjelde fra 1. januar 2027. Det er ikke plikt om økt opprydning av forsøpling.

7.6.5 Tilskudd på natur- og klimafeltet – sammenslåing av tilskudd

Regjeringen vil følge opp Kommunekommisjonens anbefaling om å slå sammen tilskuddsordningene for klima («klimasats»), natur («natursats») og klimatilpasning til én større øremerket tilskuddsordning i budsjettforslaget for 2027. Den nye tilskuddsordningen skal gi større handlingsrom for kommunesektoren i bruken av midlene, og vil legge bedre til rette for at det er de beste tiltakene og prosjektene som prioriteres, på tvers av områdene som dekkes av dagens tilskuddsordninger. Det tas sikte på at den nye ordningen vil bidra til å redusere den administrative byrden for både kommunene og Miljødirektoratet, og kan gi mer langsiktighet i klima-, natur- og klimatilpasningsarbeidet. Klima- og miljødepartementet vil gjøre nærmere rede for den nye ordningen i Prop. 1 S (2026–2027).

7.7 Kommunal- og distriktsdepartementet

7.7.1 ESA-saker om mulig ulovlig statsstøtte til KLP og om mulige brudd på anskaffelsesregelverket

ESA mottok 31. august 2022 en klage som gjelder mulig ulovlig statsstøtte til Kommunal Landspensjonskasse – Gjensidig forsikringsselskap (KLP). ESA mottok også en klage om mulige brudd på anskaffelsesregelverket i samme sakskompleks. Storebrand er klager i begge sakene.

Statsstøttesaken gjelder påstand om ulovlig statsstøtte fra KLPs eiere, som i hovedsak er kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, til KLP. Kommunene og helseforetakene er også kunder av selskapet. Når KLP tjener penger på driften, inngår dette som opptjent egenkapital i selskapet. I klagen viser Storebrand til at dersom kommuner eller helseforetak ønsker å bytte pensjonsleverandør, vil de kun få med seg den innskutte egenkapitalen og ikke den opptjente egenkapitalen. Videre hevder Storebrand at kommunene og helseforetakene får lavere avkastning på den innskutte egenkapitalen enn en privat markedsaktør i tilsvarende posisjon ville akseptert. Storebrand argumenterer for at KLP historisk sett har brukt årsoverskuddene til å bygge opp egenkapitalen til et nivå som ikke ville vært akseptabelt for en privat markedsaktør. Klageren hevder at dette, hver for seg og i kombinasjon, utgjør ulovlig statsstøtte fra KLPs medlemmer til KLP.

I klagen i anskaffelsessaken anfører Storebrand at kommunene og helseforetakenes innkjøp av pensjonstjenester er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Storebrand hevder at kommunene og helseforetakene ikke har lov til å la kontraktene om pensjonstjenester gå over lang tid uten å legge dem ut på anbud. Storebrand mener også at pensjonstjenesten for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak i mange tilfeller har endret seg vesentlig siden kontraktene ble inngått, og at det derfor skulle ha vært gjennomført konkurranse om kontraktene.

Norske myndigheter bestrider påstandene, og har hatt dialog med ESA om sakene gjennom brev og møter. Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer sakene for norske myndigheter.

I statsstøttesaken har ESA i sin foreløpige vurdering gitt uttrykk for at det ikke foreligger ulovlig statsstøtte fra KLPs medlemmer til KLP. I anskaffelsessaken har ESA i sin foreløpige vurdering uttrykt støtte til klagerens anførsler på mange punkter. Myndighetene vil ha videre dialog med ESA om sakene.

7.7.2 Tidsfrister i byggesaker

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte i mai 2025 forslag til lovendringer på høring for å tydeliggjøre regler om kommunens tidsfrister for saksbehandling og bortfall av gebyr i byggesaker. Formålet med forslaget er å redusere kommunens ressursbruk, og bidra til en enklere og mer effektiv søknadsbehandling for aktørene i byggesaker. Departementet tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget i 2026. Om lovendringene vedtas, vil det kunne påvirke kommunens behov for saksbehandlingsressurser. Endringene vil også kunne gi behov for endring av rutiner og organisering rundt saksbehandlingen.

7.8 Kultur- og likestillingsdepartementet

7.8.1 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene

Kultur- og likestillingsdepartementet gir tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddene finansieres fra spillemidlene til idrettsformål. Departementet fordeler årlig en ramme til fylkeskommunene basert på vedtatte kriterier. Fylkeskommunene fordeler deretter midler til de enkelte anleggene med utgangspunkt i søknader fra kommunene. Departementet sendte 9. oktober 2025 på høring et forslag til ny forskrift om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. I forskriften legges det opp til utvidet ansvar og oppgaver til fylkeskommunene. Fylkeskommunene vil blant annet få ansvar for å utarbeide regionale behovsvurderinger og prioritere tilskudd til anlegg i kommunene i samsvar med dette. Forskriften forventes å tre i kraft i juni 2026.

7.9 Kunnskapsdepartementet

7.9.1 Reviderte retningslinjer for tilskudd til drift av fagskoler

Kunnskapsdepartementet fastsatte våren 2026 reviderte retningslinjer for driftstilskudd til fagskoler, som oppfølging av Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Det overordnede målet med de reviderte retningslinjene er å sikre en bedre og mer enhetlig forvaltningspraksis av driftsmidlene til fagskoler. De reviderte retningslinjene skal bidra til å klargjøre både fylkeskommunenes og fagskolenes handlingsrom.

7.9.2 Deling av personopplysninger ved skolebytte

Kunnskapsdepartementet la 27. mars 2026 fram Prop. 79 L (2025–2026) Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon). Proposisjonen inneholder blant annet forslag om å innføre en plikt til å dele visse personopplysninger om elever ved skolebytte. Lovforslaget går ut på at skolene skal dele personopplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Regelen omfatter alle former for skolebytter, inkludert overgangen fra grunnskolen til videregående skoler. Lovendringen vil blant annet gjøre det lettere for skolene å ta imot elever med voldshistorikk og ivareta medelever og ansatte. Det legges til grunn at forslaget om plikt til informasjonsdeling kun vil gjelde et fåtall elever.

Det tas sikte på at bestemmelsen i opplæringsloven skal tre i kraft fra høsten 2026. Kommunene kompenseres for merutgifter som følge av plikten med 5 mill. kroner, mens fylkeskommunene kompenseres med 1 mill. kroner over rammetilskuddet. Forslaget får halvårseffekt i 2026, jf. forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

7.9.3 Nye forskriftsregler om finansiering av private barnehager

Stortinget vedtok 6. juni 2025 nye regler i barnehageloven om styring og finansiering av barnehagesektoren. Det er blant annet vedtatt nye regler om tilskudd til private barnehager. Som en oppfølging av lovendringene og føringene fra Stortinget, er det fra 1. januar 2026 innført en ny søknadsordning for barnehager som ikke får dekket pensjonsutgiftene sine gjennom hovedregelen om pensjonstilskudd. Videre er det fra samme tidspunkt innført en særregel for pensjonstilskudd til private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.

Kunnskapsdepartementet fastsatte 23. mars 2026 en ny forskrift om finansiering av private barnehager som vil gjelde fra og med tilskuddsåret 2027. I den nye forskriften er det blant annet fastsatt nærmere beregningsregler for driftstilskuddet. Det er også fastsatt en hjemmel for å differensiere tilskudd i forbindelse med kommunale satsinger som går ut over lov- og forskriftskrav, for eksempel satsinger for barnehager i levekårsutsatte områder eller satsinger for ekstra bemanning. Videre er det fastsatt en regel om at kommunen skal gi ekstra grunntilskudd til de private barnehagene hvis de kommunale barnehagene i gjennomsnitt ikke oppfyller bemannings- eller pedagogkrav. Det er i 2026 gitt tilskudd på 5 mill. kroner til KS for å utvikle en ny digital tilskuddsmodell.

7.9.4 Innlemming av tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme skal stimulere til at skoleeiere, skoler og foreldregrupper organiserer turer til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig for elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Tilskuddet er et av tiltakene i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030. Tilskuddet utgjør 17,6 mill. kroner i 2026.

Regjeringen vil foreslå å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2027. Dette er en del av regjeringens arbeid med å redusere omfanget av øremerkede tilskudd.

7.9.5 Innlemming av tilskudd til kommuner for samarbeid mellom skolefritidsordning og kulturskole, idrettslag og andre frivillige organisasjoner

Tilskuddsordningen ble opprettet i statsbudsjettet for 2025 for å etablere samarbeid mellom skolefritidsordningen (SFO) og kulturskole, idrettslag og andre frivillige organisasjoner i kommunene. Tilskuddet skal bidra til økt inkludering og bedre kvalitet i SFO-tilbudet, gjennom samarbeid med lokale aktører. Tilskuddet går til 57 kommuner og er i utgangspunktet innvilget for tre år. I 2026 utgjør tilskuddet 20 mill. kroner.

Regjeringen vil foreslå å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene i statsbudsjettet for 2027. Dette er en del av regjeringens arbeid med å redusere omfanget av øremerkede tilskudd.

7.9.6 Innlemming av tilskudd til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever

Tilskuddsordningen skal gi nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne i grunnskoleopplæringen mer og bedre svømmeopplæring og dermed redusere risikoen for ulykker. Ordningen kan også omfatte andre elever som ikke kan svømme, eller som ikke har fått deltatt i den ordinære svømmeundervisningen. I 2026 utgjør tilskuddet 10 mill. kroner.

Regjeringen vil foreslå å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene i statsbudsjettet for 2027. Dette er en del av regjeringens arbeid med å redusere omfanget av øremerkede tilskudd.

7.9.7 Regjeringens satsing på lesing – sammenslåing av tilskudd

Regjeringen vil foreslå å slå sammen tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker, tilskudd til skolebibliotek og bøker og tilskudd til innkjøp av bøker i barnehagene til en felles ordning i statsbudsjettet for 2027. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med en nærmere innretning på den nye ordningen i budsjettforslaget for 2027, med utgangspunkt i at søknads- og rapporteringsprosesser skal innrettes på en enkel måte og at kommunene skal gis stor handlefrihet i bruken av midlene. De ulike formålene i de tre nåværende ordningene ivaretas i den nye ordningen. Dette er en del av regjeringens arbeid med å redusere antall øremerkede tilskudd.

7.10 Nærings- og fiskeridepartementet

7.10.1 Besøksbidragsloven

Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025 og trer i kraft 1. juli 2026. Loven gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet adgang til å innføre en overnattingsavgift. Formålet med loven er å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Loven legger til rette for at de besøkende i større grad enn tidligere er med på å betale for fellesgodene de benytter seg av.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 23. januar 2026 forslag til forskrift om overnattingsavgift til kommunene på høring. Høringsfristen var 7. april. Forskriften skal tre i kraft samtidig med besøksbidragsloven. Loven inneholder også en hjemmel for å gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet sendte forslag til forskrift om cruiseavgift på høring i mars 2026 med høringsfrist 22. juni. Departementet foreslår i høringsnotatet at kommuner som velger å innføre cruiseavgift, kan ilegge en avgift på 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn i kommunen eller det setter passasjerer i havn i kommunen. Departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2027.

7.11 Samferdselsdepartementet

7.11.1 Nasjonale føringer for riks- og fylkesveier

I 2023 fikk Statens vegvesen i oppdrag å utrede behov for nasjonale minstekrav for drift og vedlikehold på riks- og fylkesveinettet. Oppdraget ble gitt med bakgrunn i tidligere utredninger om behovet for nasjonale føringer på området etter avviklingen av sams veiadministrasjon fra 1. januar 2020. Statens vegvesen leverte våren 2025 sin utredning, der vegvesenet anbefalte en statlig retningslinje med rapporteringskrav.

I Nasjonal transportplan 2025–2036 slås det fast at Samferdselsdepartementet framover vil sikre seg mer informasjon om resultatene av arbeidet med drift og vedlikehold på riks- og fylkesveinettet. Dette er fulgt opp gjennom flere prosjekter. Statens vegvesen, Nye Veier AS og fylkeskommunene v/KS har blant annet utarbeidet et forslag til målbilde og indikatorer for drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Indikatorene skal vise hvordan aktørene leverer på de transportpolitiske målene og utvikling av sektoren. Samferdselsdepartementet legger opp til at aktørene allerede fra 2026 skal rapportere der det finnes informasjon, samtidig som det jobbes videre med å ferdigstille gode indikatorer. Målet er at indikatorene skal rapporteres på i SSBs statistikkløsning KOSTRA, slik at informasjonen er allment tilgjengelig. Departementet forventer at aktørene følger opp på sine ansvarsområder.

På bakgrunn av de pågående prosessene og regjeringens mål om å redusere statlig detaljstyring av kommunesektoren, vil Samferdselsdepartementet ikke innføre statlige retningslinjer med rapporteringskrav nå.

7.11.2 Endringer i yrkestransportloven – drosjereguleringen

Stortinget vedtok endringer i drosjereguleringen i juni 2025. Endringsforslagene som ble lagt fram for Stortinget i Prop. 139 L (2024–2025) Endringer i yrkestransportloven mv. (drosjetilbud, internkontroll, kontrollutrustning og tilknytning til sentral) var basert på forslagene til Drosjeutvalgets NOU 2024: 15 En bedre regulert drosjenæring. En del av endringene som berører fylkeskommunens forvaltning av drosjereguleringen trådte i kraft 1. januar 2026. Det framgår nå klart av yrkestransportloven at fylkeskommunen har ansvaret for å vurdere drosjetilbudet som del av et helhetlig transporttilbud. Videre ble det innført plikt for offentlige myndigheter som inngår kontrakt om drosjetjenester til å vurdere og ta hensyn til virkningene av kontrakten på andre deler av drosjetilbudet og det helhetlige transporttilbudet, inkludert en plikt til å forelegge intensjonen om kontraktsinngåelse for andre offentlige myndigheter.

I tillegg er det vedtatt å innføre en plikt for drosjesentralen til å utøve internkontroll i egen og løyvehavers virksomhet. Kravet om internkontroll trer i kraft 1. juli 2026. Internkontrollen skal sikre at virksomheten utøves i henhold til gjeldende regelverk. Fylkeskommunene skal være tilsynsmyndighet for internkontrollen. De kompenseres for merutgifter til oppgaven som tilsynsmyndighet og andre administrative oppgaver i det endrede drosjeregelverket over rammetilskuddet. Rammetilskuddet ble økt med 10 mill. kroner i 2026 (halvårseffekt).

7.11.3 Endring i lov om intelligente transportsystemer innenfor veitransport m.m.

Det er behov for endringer i Lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport m.m. (ITS-loven) som følge av endringsdirektiv (EU) 2023/2661 til ITS-direktivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU). Det tas sikte på å sende forslag til endringer i ITS-loven og fire tilhørende forskrifter på offentlig høring i løpet av våren 2026. I hvilken grad endringene som foreslås anses som nye plikter og hvor store konsekvenser de får for de ulike aktørene, vil kunne variere mye fra sted til sted. I høringsnotatet bes det særskilt om tilbakemelding på hvilke konsekvenser lovforslaget vil få for kommuner og fylkeskommuner.

7.11.4 Kompensasjon for krav til nullutslipp for nye ferjer

Samferdselsdepartementet innførte nullutslippskrav i anskaffelser av ferjer og ferjetjenester 1. januar 2025. Kompensasjon til fylkeskommunene blir justert årlig for å reflektere merkostnadene ved å innføre kravet. I statsbudsjettet for 2027 legger regjeringen opp til å øke kompensasjonen med 90 mill. 2026-kroner til totalt 222,5 mill. 2026-kroner. Det legges opp til å fordele kompensasjonen særskilt (tabell C i Grønt hefte), på samme måte som i budsjettene for 2025 og 2026.

7.11.5 Utredning av nasjonalt månedskort for kollektivtransport

I anmodningsvedtak nr. 56 av 5. desember 2025 ba Stortinget regjeringen om å «utrede, i dialog med fylkeskommunene, muligheten til å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Målet er å kunne innføre et slik kort i løpet av 2027. Innføring forutsetter enighet og bevilgning i statsbudsjettet for 2027.»

Jernbanedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2026 i oppdrag å gjennomføre utredningen i samarbeid med Statens vegvesen. Det skal utredes ulike alternativer, og for alle alternativer forutsettes det at dagens ansvarsdeling for kollektivtransport og takstmyndighet holdes uendret.

Samferdselsdepartementet vil vurdere eventuelle tiltak for 2027 på bakgrunn av utredningen.

7.11.6 Innlemming av tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer

Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer ble opprettet i 2022, som en del av Barnas transportplan i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre trafikksikkerheten for barn og unge gjennom å stimulere til lokalt arbeid for tryggere skoleveier og nærmiljøer. Ordningen forvaltes av Statens vegvesen, og tilskuddet utgjør 41,5 mill. kroner i 2026.

Ordningen var fra etableringen rettet mot kommuner, og fra 2025 ble det åpnet for at også fylkeskommuner kan søke om tilskudd.

Tilskuddsordningen har et relativt stort antall søkere og krever mye administrasjon for både staten og kommunesektoren, også sett i forhold til tilskuddssummene som tildeles. Flere tiltak har hatt noe lav framdrift og måloppnåelse, og ordningen har over tid hatt et mindreforbruk. Regjeringen vil foreslå å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene i statsbudsjettet for 2027. Dette er en del av regjeringens arbeid med å redusere omfanget av øremerkede tilskudd for å redusere den statlige detaljstyringen.

7.11.7 Innlemming av tilskudd til utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

Fylkeskommunene og Oslo kommune har ansvar for å gi et transporttilbud til personer som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport (TT-ordningen). Den utvidede TT-ordningen er en statlig tilskuddsordning som forvaltes av fylkeskommunene, og skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse får bedre muligheter til å delta i samfunnet. I 2025 ble ordningen nasjonal, ved at de fylkeskommunene som tidligere var utenfor, ble innlemmet som en prøveordning, men med noe lavere tilskuddsgrad enn fylkeskommuner som allerede var inne i ordningen.

Regjeringen vil foreslå å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2027. Forslaget vil gi fylkeskommunene større handlingsrom til å tilpasse tilbudet til lokale behov og er en del regjeringens arbeid med å redusere omfanget av øremerkede tilskudd for å redusere den statlige detaljstyringen. Midlene vil fordeles særskilt i tråd med dagens fordeling i 2027, som innebærer å videreføre de samme prinsippene for fordeling som i dag. Tilskuddet skal gradvis fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet over en periode på to år fra og med 2028.