4 Skjønnstilskudd i 2025

4.1 Fordeling av skjønnstilskudd i 2025

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelder bevilgningen over kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Skjønnsrammen er tredelt:

• Basisrammen, som fordeles av statsforvalterne etter rammer og retningslinjer satt av departementet

• Departementets tilbakeholdte skjønnsmidler, som skal dekke store utgifter til ekstraordinære og uforutsette kritiske hendelser i løpet av budsjettåret

• Departementets prosjektskjønnsmidler

I 2025 ble det totalt bevilget 1 000 mill. kroner over skjønnstilskuddet. I tillegg ble det overført 152,5 mill. kroner i ubrukte skjønnsmidler fra 2024 til 2025 i henhold til Prop. 14 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet, Innst. 96 S (2024–2025). Det ble videre betalt tilbake 3,4 mill. kroner i ubrukt skjønnstilskudd til departementet. Til sammen var det disponible skjønnstilskuddet i 2025 dermed 1 155,9 mill. kroner. Ved årets slutt var det fordelt 1 063,8 mill. kroner til kommunene og 80,3 mill. kroner til fylkeskommunene. I tillegg ble det tildelt prosjektskjønn på i underkant av 11,8 mill. kroner. Hele det disponible skjønnstilskuddet ble dermed tildelt i 2025.

Kommunene

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2024–2025) ble det bevilget 1 000 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommunene i 2025. Det ble videre overført 152,5 mill. kroner i ubrukte skjønnsmidler fra 2024 til 2025.

Basisrammen til kommunene utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. I 2025 ble det satt av 800 mill. kroner til basisrammen. Videre ble det i løpet av budsjettåret overført 10 mill. kroner fra departementets tilbakeholdte skjønnsmidler til basisrammen. Basisrammen ble fordelt av statsforvalterne til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjene for skjønnstildelingen for 2025 er publisert på regjeringen.no. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av basisrammen, det vil si skjønnstilskuddet til kommunene som fordeles av statsforvalteren. Statsforvalternes skjønnsmidler består av ordinært skjønnstilskudd og statsforvalternes prosjektskjønnsmidler. Se omtale av statsforvalternes prosjektskjønnsmidler senere i dette vedlegget.

Departementet fordeler hvert år skjønnstilskudd til innovasjons- og utviklingsprosjekter (prosjektskjønnsmidler) i kommunene. I 2025 ble det satt av 20 mill. kroner til prosjektskjønnsmidler i departementet. Av dette fordelte departementet om lag 11,8 mill. kroner til innovasjons- og utviklingsprosjekter, se nærmere omtale senere i dette vedlegget. De resterende om lag 8,2 mill. kronene ble overført til departementets reservepott til uforutsette hendelser.

Departementet holder hvert år tilbake en del av skjønnstilskuddet til uforutsette hendelser i en reservepott. I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2024–2025) ble det satt av 180 mill. kroner i en felles reservepott til kommunene og fylkeskommunene. I tillegg ble 152,5 mill. kroner i ubrukte skjønnsmidler overført fra 2024. Videre ble 3,4 mill. kroner i ubrukte skjønnsmidler tilbakebetalt av to kommuner til departementet. 8,2 mill. kroner ble overført fra departementets prosjektskjønnsmidler til reservepotten, mens 10 mill. kroner ble overført fra reservepotten til basisrammen i løpet av budsjettåret.

Av reservepotten ble om lag 253,8 mill. kroner utbetalt til ulike enkeltsaker i kommunene gjennom året. Totalt ble om lag 75,9 mill. kroner utbetalt til kommuner som kompensasjon i forbindelse med naturskade, blant annet etter ekstremværet «Hans» i 2023 og ekstremværet «Jakob» i 2024. Det ble videre gitt om lag 178 mill. kroner til andre særskilte forhold i enkeltkommuner, inkludert et engangstilskudd på 163,5 mill. kroner som ble utbetalt til Vestvågøy kommune i forbindelse med dekning av merforbruk i Moskenes kommune under forutsetning av sammenslåing med Vestvågøy kommune.

Fylkeskommunene

Fra og med 2024 er fylkeskommunenes skjønnstilskudd, kap. 572, post 64 avviklet, men det er opprettet en felles pott til kompensasjon for kostnader ved uforutsette hendelser for kommunene og fylkeskommunene under kap. 571, post 64.

Den samlede tildelingen fra reservepotten til fylkeskommunene i 2025 var på om lag 80,3 mill. kroner. Det ble tildelt om lag 79,1 mill. kroner til Innlandet fylkeskommune som ytterligere kompensasjon for kostnader knyttet til ekstremværet «Hans» i 2023, og om lag 1,2 mill. kroner til Finnmark fylkeskommune som kompensasjon for endringer i beregningsgrunnlaget for ferjekriteriet i rammetilskuddet i 2025.

Statsforvalternes fordeling av tilbakeholdte skjønnsmidler

Statsforvalteren har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammene fastsatt av departementet. Det enkelte embete fordeler vanligvis en andel av den tildelte fylkesrammen i forbindelse med statsbudsjettet, og fordelingen vises i Grønt hefte, som er et vedlegg til statsbudsjettet. Statsforvalterne vurderer selv hvor mye av rammen som skal fordeles i statsbudsjettet, men alle embeter ble i 2025 pålagt å holde tilbake minst fem prosent av rammen til fordeling gjennom året til uforutsette hendelser. I 2025 holdt statsforvalterne tilbake om lag 423,5 mill. kroner til fordeling gjennom året, noe som tilsvarer om lag 53 prosent av basisrammen ved inngangen til budsjettåret. Det er stor variasjon mellom embetene i størrelsen på de tilbakeholdte skjønnsmidlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte skjønnsmidler til kommuner oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette hendelser samt statsforvalternes egne prosjektskjønnsmidler, se egen omtale under.

4.2 Statsforvalterens bruk av prosjektskjønnsmidler til innovasjon og utvikling i kommunene

Statsforvalteren skal gi en del av skjønnsrammen som støtte til innovasjons- og utviklingsprosjekter i kommunene. Statsforvalterne fastsetter selv hvor stor del av skjønnsrammen som skal gis til slike prosjekter. Formålet med prosjektskjønnsmidlene er å gi kommunene støtte til å prøve ut nye løsninger og stimulere til lokalt innovasjons- og utviklingsarbeid. Prosjektenes formål skal være å styrke kommunene i rollene som tjenesteprodusent, myndighetsorgan, lokaldemokratisk arena eller som samfunnsutvikler. Prosjektene kan omfatte alle tjenesteområdene i kommunen. Statsforvalterens arbeid med innovasjon og utvikling må ses i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Statsforvalteren skal videreformidle resultatene fra prosjektene til andre kommuner og stimulere til læring og erfaringsutveksling mellom kommunene og på tvers av fylkene.

I 2025 fordelte statsforvalterne om lag 184 mill. kroner til totalt 212 prosjekter. Hvert prosjekt fikk i snitt om lag 868 600 kroner i støtte. Til sammenlikning ble 223 innovasjons- og utviklingsprosjekter tildelt om lag 190 mill. kroner i 2024.

Andelen av rammen som ble fordelt til innovasjons- og utviklingsprosjekter varierte betydelig mellom embetene i 2025. Dette har sammenheng med antall kommuner i fylkene, men det skyldes også at det er stor variasjon mellom embetene i størrelsen på skjønnsrammen som settes av til innovasjons- og utviklingsprosjekter.

Figur 4.1 viser fordelingen av prosjektskjønnsmidler per embete. Statsforvalteren i Nordland fordelte mest skjønnsmidler til innovasjons- og utviklingsprosjekter med om lag 47 mill. kroner til 42 prosjekter, tett fulgt av Statsforvalteren i Trøndelag som fordelte om lag 46 mill. kroner til 33 prosjekter. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark fordelte 7 mill. kroner til 12 prosjekter, som er det laveste beløpet.

Prosjektskjønnsdatabasen, som har vært i bruk siden 2016, skal bidra til et mer helhetlig system for søknad, behandling og rapportering av prosjektskjønnsmidler. Databasen skal også bidra til å videreformidle resultatene fra prosjektene til offentligheten. Alle prosjekter vises på siden https://prosjektskjonn.statsforvalteren.no/offentlig. Denne siden er åpen for alle og kan for eksempel benyttes av kommuner for å se hvilke prosjekter som har vært gjennomført tidligere. Etter hvert som prosjektene blir ferdige, legges også rapportene ut på denne siden.

Embetene fordeler normalt midler etter søknader fra kommunene. Det er stort mangfold av prosjekter, både i omfang, tema, metode og involverte parter. Av prosjekter registrert i Prosjektskjønnsdatabasen i 2025 er det mange som omfatter flere sektorer, mens andre omfatter hele kommunen. Over 63 prosent av prosjektene er samarbeidsprosjekter.

Figur 4.2 viser at 39 prosent av innovasjons- og utviklingsprosjektene omfatter hele kommunen. Fordelingen på sektor viser at det er mange prosjekter innen administrasjon og styring og kommunehelse, men også innen oppvekst og pleie og omsorg.

Et prosjekt kan ha flere mål og benytte ulike virkemidler. De fleste prosjektene hadde som mål å styrke kommunens rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. 86 prosent av prosjektene benyttet opplæring, erfaringsdeling og diskusjon som virkemiddel. Andre virkemidler er blant annet interkommunale samarbeid, innovasjon, ulike tiltak for kommunikasjon mot innbyggere, IKT (for eksempel bruk av nye tekniske løsninger), planlegging, styringssystemer, arbeidsmiljø- og personalforvaltningstiltak, samt organisatoriske virkemidler. Organisatoriske virkemidler innebærer ofte politiske og administrative endringer i kommunen.

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet.

¹ Ett og samme prosjekt kan berøre flere sektorer. Summen av søylene vil derfor overstige 100 prosent.

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet.

4.3 Innovasjons- og utviklingsprosjekter finansiert av departementets prosjektskjønnsmidler

Kommunal- og distriktsdepartementet setter hvert år av midler til innovasjons- og utviklingsprosjekter. Tilskuddet fordeles av departementet, og prosjektene skal komme kommunesektoren til gode. I 2025 ble det benyttet til sammen om lag 11,8 mill. kroner til slike prosjekter. Prosjektene som ble finansiert i 2025 omtales her.

KS Lokaldemokratiundersøkelse

KS fikk i 2025 støtte på 1,5 mill. kroner til gjennomføring av KS Lokaldemokratiundersøkelse. Undersøkelsen består av en innbyggerundersøkelse og en undersøkelse til kommunestyrerepresentantene. Undersøkelsen skal gi et bilde av tilstanden for lokaldemokratiet i egen kommune, og sier noe om hvordan innbyggerne opplever lokaldemokratiet, samt om arbeidsforhold og politisk kultur for folkevalgte. I tillegg til å gi den enkelte kommune som deltar et grunnlag for å arbeide med å styrke demokratiet, gir undersøkelsen også viktig kunnskap om demokratiet på tvers av kommunene. Undersøkelsen ble første gang tilbudt kommunene i 2009, og har siden blitt tilbudt hver kommunestyreperiode. Nytt i denne runden er at også fylkeskommunene inviteres til å gjennomføre folkevalgtdelen av undersøkelsen.

Resultater fra kommunene som deltar i undersøkelsen gjøres tilgjengelig på nettsiden www.bedrekommune.no. På denne siden er det mulig å se resultater fra alle kommunene som har gjennomført undersøkelsen, også i tidligere års undersøkelser. Det er derfor mulig for kommunene å sammenlikne seg med andre kommuner og mot gjennomsnittet.

KS Styrevervregister – forprosjekt

KS fikk i 2025 støtte på 625 000 kroner til et forprosjekt for utarbeidelse av et nytt styrevervregister. KS etablerte et styrevervregister i 2007, som skulle bidra til åpenhet om roller, verv og eierinteresser hos folkevalgte og enhetsledere i kommuner og fylkeskommuner. Den tekniske løsningen for registeret var utdatert både teknisk og funksjonelt, og styrevervregisteret ble avviklet i 2025. KS ble tildelt midler til å gjennomføre et forprosjekt for å få et grunnlag for å vurdere igangsetting av et større prosjekt for å utvikle et nytt styrevervregister. Forprosjektet omfatter kartlegging av bruk og behov, samt vurderinger av konsepter, muligheter og kostnader.

Etikkportalen

Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt KS totalt 265 000 kroner i økonomisk støtte i 2025 til prosjektet Etikkportalen.no. Departementet etablerte www.etikkportalen.no i 2010 i samarbeid med KS. Departementet har hvert år siden gitt KS tilskudd for å drifte portalen. Nettportalen har etikk og tillitsskapende forvaltning som tematisk overbygning. I portalen får kommunene tilgang til informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. Støtten fra departementet dekker også utgifter til det tilknyttete registeret over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er et verktøy for kunnskapsspredning, og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetene kan hente gode ideer. Registeret kan også bidra til bedre samspill mellom statlige tilsyn og den kommunale egenkontrollen.

GKRS – Foreningen for god kommunal regnskapsskikk

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) ble stiftet høsten 2000 etter initiativ fra det daværende Kommunal- og regionaldepartementet. Behovet for foreningen ble fremmet i Ot.prp. nr. 43 (1999–2000) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m., og behandlet av Stortinget i Innst. O. nr. 82 (1999–2000). GKRS er en ideell forening og et uavhengig organ som har til formål å fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk for kommuner og fylkeskommuner. Kommuneloven har krav om at kommunesektoren skal utarbeide sitt regnskap i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Bakgrunnen for foreningens virksomhet er at regnskapsreglene for kommuner og fylkeskommuner kun gir rammer og prinsipper, og dermed ikke uttømmende regnskapsregler gjennom lov og forskrifter. God kommunal regnskapsskikk utfyller rammeverket for kommuneregnskapet i lov og forskrift og bidrar til ensartet praksis for regnskapsføring i sektoren. Det er ikke hensiktsmessig at hver kommune selv må definere god kommunal regnskapsskikk. Det kan medføre ulik praksis, noe som ikke er ønskelig. GKRS sin virksomhet er ikke tidsavgrenset. Departementet har i 2025 gitt økonomisk støtte til prosjektet med 436 000 kroner. Medlemmene i foreningen er Kommunal- og distriktsdepartementet, KS, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) og NKRF – kontroll og revisjon i kommunene. De representerer den faglige kompetansen innenfor kommunalt regnskap (regelforvalter, regnskapsprodusenter, brukere og revisorer).

Utviklingsnettverk for kommuneøkonomi

KS etablerte i mars 2025 et utviklingsnettverk for bærekraftig kommuneøkonomi med 17 kommuner fra hele landet. I desember 2025 ble det etablert ytterligere to nettverk, med til sammen 28 nye deltakerkommuner. Prosjektet fikk en økonomisk støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet på 1,1 mill. kroner i 2025.

Det konkrete målet med arbeidet i prosjektet er å legge til rette for at den enkelte kommune styrker sin økonomiforvaltning og gjennom dette kan unngå å komme på ROBEK eller komme seg ut av ROBEK så raskt som mulig. Folkevalgte og administrasjonen jobber sammen i nettverket, men bevissthet om at prosjektet ikke skal bli en uformell beslutningsarena. Videre er målet å få erfaringer og kunnskap om arbeid med omstilling og økonomistyring som vil være til nytte for hele kommunesektoren.

Det er gjennomført nettverkssamlinger hvor deltakerkommunene arbeider konkret med omstilling, med støtte og veiledning fra ressurspersoner i KS. Statsforvalterne er også invitert med i disse møtene.

Som en del av prosjektet er det gjennomført webinarer som ligger ute på KS sine hjemmesider med ulike temaer knyttet til økonomiforvaltning og omstilling i kommunene.

Digihjelpen

KS fikk i 2025 støtte på 2 mill. kroner til arbeidet med å hjelpe kommunal sektor til å etablere et lavterskeltilbud for innbyggere i grunnleggende digital kompetanse – Digihjelpen. Målet er at alle kommuner skal tilby innbyggere med svake digitale ferdigheter hjelp til å komme i gang med bruk av digitale verktøy, slik at de kan ta i bruk digitale innbyggertjenester fra det offentlige. Kommunene kan organisere og tilpasse tilbudet på bakgrunn av lokale forhold og behov. Det kommunale veiledningstilbudet vil kunne bidra til å redusere digitale klasseskiller og øke den digitale kompetansen i befolkningen.

Pilot for digitale øvelser

KS fikk i 2025 støtte på 750 000 kroner til pilot for utvikling av digitale øvelser. Både skoler og politiet har begrenset kapasitet til å gjennomføre øvelser for håndtering av PLIVO-hendelser (pågående livstruende vold). Digitale øvelser kan bidra til at det øves mer på slike scenarier, og hovedproduktet i piloten var utvikling av en digital PLIVO-øvelse som skal styrke skolenes krisehåndteringsevne.

Mønstermaler i Klar språk

KS fikk i 2025 støtte på 450 000 kroner til utvikling av saksbehandlingsmaler i klart språk. Fellestekstene er utarbeidet i samarbeid med regionale digitaliseringsnettverk og flere kommuner. Malene kan tas i bruk av alle landets kommuner og tilgjengeliggjøres i kommunenes fagsystemer. Målet er å heve kvaliteten på kommunikasjonen uavhengig av kommunens størrelse, ressurser og kompetanse, og dermed bidra til å jevne ut ulikheter i tjenestetilbudet.

Forsøksordning

Regjeringen inviterte våren 2023 kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli forsøkskommuner. Se kapittel 5 for nærmere omtale av forsøksordningen. Rambøll Management Consulting har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet evaluert departementets arbeid med forsøksordningen. Rammen for evalueringen var på 996 800 kroner. Formålet med evalueringen var å vurdere rammene for forsøksordningen som regjeringen inviterte til, og om det har vært en hensiktsmessig måte å legge til rette for forsøk i kommuner og fylkeskommuner. Departementet har også inngått kontrakt med Deloitte om å evaluere tre forsøk med unntak fra bestemmelser i opplæringsloven. Evalueringen skal gå over fire år. Det ble utbetalt 702 000 kroner til Deloitte til denne evalueringen i 2025.

Utredning og informasjon/folkehøring ved grenseendringer

Kriteriene for tilskudd til kommuner som vurderte grenseendringer framgikk av Kommuneproposisjonen 2026. Kommuner kunne etter søknad få tilskudd til utredning dersom det forelå et vedtak om utredning og en plan for videre oppfølging etter at utredningsarbeidet var ferdigstilt. Videre kunne kommuner motta inntil 100 000 kroner per kommune som utarbeidet informasjon og gjennomførte innbyggerhøring om forslag til grenseendring, jf. Inndelingsloven § 10.

Lier kommune mottok 100 000 kroner til utredning av fylkesbytte fra Buskerud til Akershus. Sør-Odal og Nord-Odal kommuner mottok til sammen 200 000 kroner til utredning av fylkesbytte fra Innlandet til Akershus. Moskenes kommune og Vestvågøy kommune ble vedtatt slått sammen til Vest-Lofoten kommune 12. september 2025, og departementet ga 1,7 mill. kroner til å dekke kostnader kommunene har hatt til å gjennomføre utredning av sammenslåing, samt innbyggerhøring og informasjon til innbyggere. Flakstad kommune mottok 100 000 kroner til informasjon til innbyggerne og til innbyggerhøring (gjennomføring av folkeavstemning og folkemøter) i forbindelse med en eventuell utredning av kommunesammenslåing med Moskenes og Vestvågøy. Kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten mottok 850 000 kroner til utredning av en mulig sammenslåing.