2 Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

2.1 Kommuneøkonomien i 2025 og 2026

Den økonomiske situasjonen for kommunesektoren forbedret seg vesentlig i 2025 sammenliknet med 2024. Inntektsveksten i 2025 var historisk høy. Realveksten i frie inntekter fra 2024 til 2025, utover merutgifter til demografi og pensjon, anslås nå til om lag 18 mrd. 2026-kroner målt fra regnskap. Økningen i realinntektene i 2025 skyldes betydelige bevilgninger til kommunesektoren, merskattevekst i 2025 og at skattesvikten i 2024 var midlertidig.

Foreløpige KOSTRA-tall viser at netto driftsresultat for kommunesektoren i 2025 ble 2,5 prosent av inntektene. Dette er over anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) på 2 prosent over tid, og en klar forbedring fra et lavt nivå på 0,1 prosent i 2024. TBU vurderer at gode resultater i 2025 må ses i sammenheng med omstillinger og innsparingstiltak i mange kommuner og fylkeskommuner i tillegg til sterk realvekst i frie inntekter i 2025.

Foreløpige KOSTRA-tall for 2025 viser at det fremdeles er store forskjeller mellom kommunene, men spredningen er noe lavere enn i 2024. Av kommunene som har levert tall for 2025, hadde omtrent en tredjedel negative netto driftsresultater i 2025, og rundt en av fire hadde negative netto driftsresultater både i 2024 og 2025.

Samlet sett har kommunesektoren store disposisjonsfond. Det er imidlertid fortsatt store variasjoner i størrelsen på oppsparte midler mellom de enkelte kommuner og fylkeskommuner, og mer enn én av ti kommuner har ikke disposisjonsfond.

I saldert budsjett for 2026 ble det lagt opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 8,4 mrd. kroner målt i forhold til anslått inntektsnivå for 2025 i revidert nasjonalbudsjett 2025. Denne veksten ga et handlingsrom utover merutgifter til demografi på 5,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2026.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 anslås det at skatteinntektene til sektoren vil bli om lag 3,2 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett for 2026, mens anslaget for den kommunale deflatoren er endret fra 3,5 prosent til 4,1 prosent. Samlet sett innebærer disse forholdene en svekkelse av kommunesektorens inntektsrammer på om lag 0,1 mrd. kroner. Beregninger fra TBU viser at merutgifter til demografi ble 0,6 mrd. kroner lavere i 2026 enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2026. Når dette tas i betraktning, tilsier oppdatert informasjon en samlet styrking av kommunesektorens handlingsrom på om lag 0,5 mrd. kroner i 2026 sammenliknet med saldert budsjett for 2026.

Tabell 2.1 viser kommunesektorens frie inntekter i 2025 og oppdatert anslag for 2026 i nominelle priser. Frie inntekter er summen av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntekter i 2025 er korrigert for oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd med videre.

2.2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2027

2.2.1 Inntektsrammene for 2027

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2027 i intervallet 3,5–4,0 mrd. kroner. Inntektsveksten for 2027 som varsles i denne proposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2026 i revidert nasjonalbudsjett 2026. Den foreslåtte veksten vil gi et handlingsrom utover merutgifter til demografi på 0,5–1,0 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at handlingsrommet fordeles med 80 prosent på kommunene og 20 prosent på fylkeskommunene. Dersom det kommer vesentlig ny informasjon om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, kan den foreslåtte veksten bli endret i forslaget til statsbudsjettet for 2027. Forslaget om vekst i frie inntekter kan bli justert opp eller ned ved endringer i anslaget for merutgifter til demografi eller andre forhold som vesentlig påvirker kommunesektorens økonomi.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2027 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Demografi

TBU har anslått at kommunesektoren kan få merutgifter i 2027 på om lag 3,7 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette må om lag 3 mrd. 2027-kroner dekkes av de frie inntektene, fordelt med om lag 2,4 mrd. kroner på kommunene og om lag 0,6 mrd. kroner på fylkeskommunene. Mange kommuner har behov for å gjøre omstillinger i tjenestetilbudet som følge av en økning i antall eldre og nedgang i barnetallene. TBUs beregning av merutgifter som følger av demografiske endringer er et netto anslag på summen av mer- og mindreutgifter i ulike aldersgrupper.

Pensjon

Fra og med 2026 inngår kompensasjon for den anslåtte veksten i pensjonskostnadene i anslagene på den kommunale deflatoren. Departementet vil i anslaget for merkostnader til pensjon for 2027 legge til grunn at sektoren bruker alle tilbakeførte midler til premiefond i 2026 til å betale pensjonspremier i år. Departementet vil opplyse nærmere om de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene for regnskapsåret 2027 i rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2026 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen i Kommuneproposisjonen 2027 redegjøre for ordningen med premieavvik og redegjøre for ev. tiltak for å forbedre ordningen.» (Vedtak nr. 83, Meld. St. 1 (2025–2026), Innst. 2 S (2025–2026)). Ordningen for regnskapsføring av pensjon i kommunesektoren og oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i kapittel 8.

Vurdering av tiltak for økt økonomisk forutsigbarhet for kommunesektoren

Gjennom kommunale skatteinntekter får kommunene en del av verdiskapingen som skjer lokalt. I senere år har nivåene på skatteinntektene utviklet seg betydelig annerledes enn antatt i nasjonalbudsjettene. Sektoren fikk betydelig merskattevekst i årene 2021–2023, mens skatteinntektene ble betydelig lavere enn forventet i 2024. Systemet for finansering av kommunesektoren legger til grunn at kommunene og fylkeskommunene skal håndtere positive og negative overraskelser i skatteinntektene gjennom året. Uforutsigbarhet og svingninger i disse skatteinntektene innebærer samtidig utfordringer for kommunenes og fylkeskommunenes planlegging og gjennomføring av egne budsjetter. Regjeringen vil invitere KS til å delta i et utredningsarbeid for å gjennomgå budsjetteringen av veksten i kommunesektorens frie inntekter, med sikte på å vurdere tiltak som kan gi økt forutsigbarhet og dermed bedre styringsinformasjon for sektoren.