Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien

Til innholdsfortegnelse

1 Utvalgets arbeid

1.1 Utvalgets formål, sammensetning og arbeid

Utvalget ble oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet 8. juni 2021. Utvalgets opprinnelige frist var 1. november 2021, men ble utsatt til 1. mars 2022.

Formålet med utvalget har vært å vurdere hvordan det kan tilrettelegges for grønn omstilling og fremtidig bærekraftig produksjon i sjømatindustrien, med særlig vekt på bearbeidingsleddet, og foreslå tiltak som kan bidra til økt bearbeiding av sjømat i Norge.

Boks 1.1 Utvalgets sammensetning

Leder

  • Kathrine Tveiterås, Tromsø

Medlemmer

  • Inger-Marie Sperre, Ålesund
  • Janita Arhaug, Ålesund
  • Magnar Pedersen, Tromsø
  • Nina Jensen, Oslo
  • Otto Gregussen, Trondheim
  • Sigvald Rist, Vestvågøy
  • Ørjan Nergaard, Båtsfjord

Medlemmene er valgt på grunn av sin fagkompetanse og praktiske erfaring fra sjømatnæringen, og har vært bistått av et sekretariat fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Utvalget har hatt fire fysiske og to digitale møter, herunder et innspillsmøte hvor næringsorganisasjoner, aktører og andre interessenter fikk anledning til å gi innspill. I tillegg har offentlige dokumenter, forskningsrapporter og statistisk underlagsmateriale blitt brukt som kunnskapsgrunnlag. I arbeidet med rapporten har statistikk og bakgrunnsmateriale blitt bestilt fra Nofima. Nofima har også bistått med å vurdere virkningen av noen av de foreslåtte tiltakene.

1.2 Utvalgets forståelse av mandatet

Rammevilkårene til sjømatindustrien er viktige fordi de har stor betydning for sjømatindustriens mulighet til å skape større verdier, og flere arbeidsplasser. En konkurransedyktig sjømatindustri gjør det mulig å opprettholde en differensiert flåte og mottaksstruktur langs hele kysten.

Sjømatindustriens rammevilkår har vært et tilbakevendende tema i flere offentlige utredninger, rapporter og politiske programmer over mange år. Selv om skiftende regjeringer har hatt et stort ønske om å øke bearbeiding av fisk i Norge, har den samlede politiske oppslutningen av foreslåtte tiltak for å oppnå dette målet, vært liten. Det er flere grunner til dette. Én viktig forklaring er at norsk sjømatindustri er internasjonalt konkurranseutsatt, og derfor påvirkes av betingelser som ikke enkelt kan styres i en åpen økonomi. Et annet sentralt moment er at verdikjedene i norsk villfisknæring er regulert gjennom lovverk og institusjonelle ordninger. Prinsippene i havressursloven, deltakerloven og fiskesalslagslova har dannet grunnlag for den nasjonale fiskeriforvaltningen, og har fortsatt bred politisk støtte. Hvordan lovverket praktiseres kan likevel bidra til å begrense verdiskapingen. Utvalget har derfor etterstrebet foreslå tiltak hvor intensjonen lovverket ligger fast, men hvor endret praksis og justeringer kan bidra til mer funksjonelle verdikjeder. Hele sjømatnæringen er tjent med en politikk som gjør det mulig å håndtere endringer i natur og markeder.

Boks 1.2 Utdrag fra utvalgets mandat

Utvalget er bedt om å:

  • Vurdere muligheter for grønn omstilling og tilrettelegging for framtidig bærekraftig produksjon i sjømatindustrien, med særlig vekt på bearbeidingsleddet.
  • Foreslå tiltak som kan bidra til økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge, og vurdere hvilke konsekvenser foreslåtte tiltak vil få for (1) total verdiskaping i sjømatnæringen, og (2) sysselsetting og bosetting i kystsamfunn, med vekt på helårlige lønnsomme arbeidsplasser.
  • Gjennomgå de siste års utvikling i sjømatindustrien med vekt på teknologi, innovasjon, eierskap og struktur, og på hvordan gjeldende rammevilkår har bidratt til denne utviklingen.
  • Kartlegge hvilke strukturer, regelverk og drivere som påvirker og vil påvirke sjømatindustriens rammevilkår og bearbeidingsgraden av fisk i Norge fremover.

Utvalget har lagt til grunn at de to siste strekpunktene i mandatet gir uttrykk for et behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om sjømatindustrien, og hvorvidt gjeldende bestemmelser og rammevilkår, så vel som trender og drivere, gjør at den nasjonale fiskeripolitikken står seg. Mandatet gir ingen nærmere avgrensning av «senere års utvikling», og utvalget har valgt å konsentrere rapporten om den siste tiårsperioden.

Mandatet skiller seg fra tidligere utredninger ved at grønn omstilling og tilrettelegging for bærekraftig produksjon i sjømatindustrien er en sentral del av oppdraget. Grønn omstilling krever helhetlig tankegang på tvers av fagfelt og samfunnsområder. Utvalget har derfor tolket mandatet som et oppdrag om å foreslå løsninger hvor hensynene til både miljø, økonomi og samfunn ivaretas.

Sjømatindustrien er i mandatet definert som den delen av verdikjeden som starter i det råstoffet er tatt opp på kaikanten og frem til den omsettes til forbruker. En naturlig forståelse av ordlyden er at utvalget skal fokusere på landindustrien knyttet til villfanget sjømat, mens fangstledd, ombordproduksjon og havbrukssektoren faller utenfor.

Sjømatproduksjon setter imidlertid fotavtrykk gjennom hele verdikjeden, både før og etter at fisken har nådd kaikanten. Industrien må også forholde seg til rammevilkårene i alle ledd av verdikjeden, spesielt fangst- og omsetningsleddet. Selv om kartleggingen av de siste årenes utvikling i mandatet er avgrenset til den villfangstbaserte landindustrien, har utvalget derfor valgt en bredere tilnærming når det gjelder rammevilkår og drivere. Utvalget mener dette er avgjørende for å belyse verdiskapning i bearbeidingsleddet og hva det grønne skiftet vil innebære for norsk sjømatindustri. Utvalget har også inkludert noen utviklingstrekk fra havbrukssektoren for å belyse utviklingen og utviklingsmulighetene i sjømatindustrien.

Utvalget har tatt utgangspunkt i at sjømatindustrien er en betydelig fastlandsnæring for norsk økonomi, som både påvirker og påvirkes av samfunnet som helhet. Utvalget bygger derfor sine vurderinger og tilhørende tiltak på en bred analyse av relevante faktorer. Dette inkluderer også forhold utenfor selve sjømatindustrien. Noen av tiltakene vil således ikke være direkte rettet mot sjømatindustrien, men anses like fullt som avgjørende for å lykkes med målsetningen om grønn omstilling, økt bearbeiding og flere helårige arbeidsplasser.

Utvalget er bedt om å vurdere muligheter for grønn omstilling og forslag for økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter. Utvalget har definert grønn omstilling som høyere ressursproduktivitet, eller verdi per kilo, samt mindre miljøpåvirkning og lavere klimagassutslipp, mens bærekraftig produksjon omfatter både miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer. Dette innebærer mindre ressursbruk, miljøøpåvirkning og klimagassutslipp, samt økt verdiskaping, lønnsomhet og helårige arbeidsplasser.

Verdiskaping er summen av lønninger, inkludert sosiale kostnader, kapitalgodtgjørelse og skatter til myndighetene. Utvalget har vektlagt at verdiskaping også må være lønnsom, her forstått som resultat før skatt. Sysselsetting inkluderer lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, målt i årsverk, mens bosetting forstås som hvor mange som oppholder seg fast slik det framkommer i Folkeregisteret . Helårige arbeidsplasser forstås som årsverk uten permittering, og økt bearbeiding både ved at et større volum foredles, samt økt foredlingsgrad av hvert kilo.

Utvalget er bedt om å innhente innspill fra sjømatnæringen (blant annet bransjeorganisasjonene) gjennom en referansegruppe etter behov. Utvalget besluttet å arrangere et innspillsmøte tidlig i prosessen. En rekke næringsorganisasjoner og aktører samt andre interessenter ble invitert til å komme med innspill til utvalget på dette møtet. I tillegg ble det åpnet for å sende skriftlig innspill til utvalget 1 . Mottatte innspill har vært en integrert del av utvalgets arbeid og vurderinger knyttet til rapporten.

I mandatet er utvalget bedt om å vurdere hvilke konsekvenser foreslåtte tiltak vil få for total verdiskaping i sjømatnæringen, samt sysselsetting og bosetting i kystsamfunn, med vekt på helårlige lønnsomme arbeidsplasser. Utvalget har belyst mulige konsekvenser av sine anbefalinger, men har ikke gjort en fullstendig konsekvensanalyse av alle tiltak. Forventede effekter må vurderes i lys av hvilke andre tiltak som gjennomføres eller velges bort. Selv om utvalget har tilstrebet å komme med anbefalinger som ivaretar både miljø, økonomi og samfunn, vil det alltid måtte gjøres avveininger mellom ulike formål og hensyn. Hensikten med å vurdere tiltakene har vært å særlig fremheve hvilke av anbefalingene som vil ha størst effekt på verdiskaping og helårige arbeidsplasser, jf. Riksrevisjonens rapport I om kvotesystemet fra 2020 hvor det ble påpekt at endringer i kvotesystemet har vært rettet mot økt lønnsomhet i flåten, noe som har bidratt til å redusere fiskeriaktivitet i mange kystsamfunn.

Utvalget er bedt om å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag, og at utredningsinstruksen skal ligge til grunn. Utvalget har fulgt dette så langt det har vært praktisk mulig, ut ifra utvalgets løsning av mandatet, og den tidsrammen som har vært stilt til rådighet.

Fotnoter

1.

Se vedlegg 2.
Til dokumentets forside