Stikkordregister
Aktivitetsplikt - skal sikre drift ved bestemte anlegg, og knytter sammen bestemte fartøy og fiskebruk. Lerøys rederi Havfisk har aktivitetsplikt på anlegg i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord.
Bearbeidingsplikt - pålegg til anlegg om å bearbeide 75 prosent av torsken kjøpt under ordningen med tilbudsplikt.
Deltakerloven - sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som gir regler for hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike deltakeradganger eller konsesjonsordninger. Loven gir videre hjemmel til å begrense kapasiteten i flåten.
Egenovertakelse - omsetningsform hvor rederi (fartøyeier) overtar egen fangst for videresalg. Tillatelse til egenovertakelse gis av fiskesalgslagene.
EUs fra jord til bord-strategi (Farm to Fork Strategy) - ligger i kjernen av The European Green Deal. Ambisjonen bak strategien er å mobilisere hele verdikjeden innen matproduksjon for å realisere målsettinger knyttet til bærekraftsmålene, miljø, klima, folkehelse, matforsyningssikkerhet samt landbruks- og distriktspolitikk.
EUs grønne giv (The European Green Deal) - EUs grønne vekststrategi som beskriver en helhetlig tilnærming til EUs klima- og miljøpolitikk på tvers av politikkområder. Målet om klimanøytralitet i EU i 2050 er styrende for innholdet i strategien. Målet er å sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser.
EUs taksonomi (EU taxonomy for sustainable activities) - et klassifiseringssystem for produkter og økonomiske aktiviteter som skal gi en felles europeisk definisjon av hva som er bærekraftig investering. Klassifiseringsforordningen er i ferd med å bli innlemmet i EØS-avtalen.
Ferskfiskordningen - har som mål å holde aktiviteten i gang i fiskerinæringen utenom hovedsesongen for torskefisket. Ordningen innebærer at båter som leverer fersk fisk får en bonus i form av økt kvote (kvotebonus).
Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfinansiering (FHF) - et aksjeselskap, som skaper merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet forskning og utvikling, eid av Nærings- og fiskeridepartementet. FHF finansieres av sjømatnæringen gjennom en FoU-avgift på eksport av sjømat.
Fiskesalslagslova - en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som gir regler for førstehåndsomsetningen av villfisk og salgslagenes rolle. Loven gir fiskereide fiskesalgslag enerett til å organisere førstehåndsomsetningen i Norge.
Havfiskeflåten - i hovedsak fiskefartøy over 28 meters lengde som fisker med trål eller not på åpent hav.
Havressursloven - sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som regulerer uttak av marine ressurser i Norge. Loven danner et vidtrekkende hjemmelsgrunnlag for departementet til å regulere uttak av de marine ressursene gjennom nasjonale kvoter, gruppekvoter, distriktskvoter og fartøykvoter. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene, og det tilhørende genetiske materialet, samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene.
Hvitfisk- eller bunnfisksektoren - den delen av sjømatnæringa som fisker, bearbeider og selger hvitfisk. De viktigste hvitfiskartene er torsk, hyse og sei.
ICES - en mellomstatlig organisasjon for havforskning, og et rådgivende organ for fiskeriforvaltningen i 20 medlemsland, deriblant Norge. Én av de viktigste tingene ICES gjør er å gi kvoteråd for de viktigste fiskebestandene til nasjonale myndigheter hvert år. Organisasjonen har et nettverk på over 5000 forskere fra mer enn 690 marine institutter. Havforskningsinstituttet er ett av disse instituttene.
Konsumindustrien - den delen av sjømatindustrien som tilvirker produkter ment til human konsum.
Konvensjonelle produkter - i hovedsak sjømatprodukter som er tilvirket med bruk av tradisjonelle konserveringsmetoder, eksempelvis tørrfisk, saltfisk og klippfisk.
Konvensjonelle redskap - garn, line, snurrevad og juksa. Også kalt passive redskaper. Fartøy som fisker med slike redskap kan omtales som konvensjonelle fartøy.
Kystflåten - i hovedsak fiskefartøy under 28 meters lengde som fisker kystnært.
Levendelagringsordningen - innebærer at fartøy som leverer torsk til levendelagring kun får avregnet en viss andel av fangsten mot sin kvote. Kvantumet som gis som «bonus» til deltagende fartøy, tas fra totalkvoten, det vil si at alle fartøygrupper avgir et visst kvantum til ordningen.
Livsløpsanalyse - en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt, eller produktsystem.
Marine Stewardship Council (MSC) - en privat sertifiserings- og merkeordning som ble etablert i 1997. Sertifiseringen gis til fiskerier som anses bærekraftig forvaltet på bakgrunn av en rekke kriterier. Norges fiskarlag er klient for MSC-sertifiseringsprosesser på vegne av norsk fiskerinæring.
Nofima - matforskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Ombordproduksjon - all videre bearbeiding av fiskekjøtt som blir gjort om bord et fartøy, med unntak av frysing og pakking, etter at fisken er bløgget, sløyd og hodekappet.
Pelagisk sektor - den delen av sjømatnæringa som fisker, bearbeider og selger pelagisk fisk. De viktigste pelagiske artene er sild, makrell, kolmule og tobis.
Pliktsystemet for torsketrålere - består av tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt.
Product Environmental Footprint (PEF) - EUs valgte metode for livsløpsanalyser. Metoden bygger på eksisterende tilnærminger og internasjonale standarder. Ved å bruke en standardisert metode blir det mulig å gjennomføre studier som sammenligner og klassifiserer ulike produktgruppers miljø- og klimapåvirkning.
SPS-avtalen - WTO-avtale om veterinære og plantesanitære tiltak, som regulerer hvilke hensyn et land legitimt kan ta for å fastsette sitt nasjonale regelverk for å beskytte innbyggernes helse, dyrehelse og plantehelse.
Tilbudsplikt - opprinnelig en leveringsplikt for å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra deler av torsketrålerflåten. I 2003 gjort om til en tilbudsplikt, der trålerne må tilby fisken til tilgodesette sjømatindustribedrifter.