Rapport om kartlegging av behov for etablering av en kulturbåt for hele kysten

Utarbeidet av Kultur- og kirkedepartementet

 

2008

 

1. Bakgrunn og opplegg for kartleggingen

Under kapittel 14: Kulturpolitikk, i Soria Moria-erklæringen, ble det varslet at regjeringen vil: “utrede mulighetene for å etablere en kulturbåt for hele kysten”.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet er det opplyst følgende: ”I samsvar med Soria Moria-erklæringen vil muligheten for å etablere en kulturbåt for hele kysten bli videre utredet i 2007.”

Etter at Kultur- og kirkedepartementet (KKD) høsten 2006 gjennomgikk tidligere utredninger om temaet, konkluderte KKD at en i første omgang måtte undersøke om det foreligger behov for å etablere en kulturbåt for hele kysten. Etter avklaringer med Den Norske Kulturbåten AS og Norsk kulturråd sendte KKD i september 2007 brev til 140 kulturinstitusjoner som får årlig driftstilskudd fra KKD med spørsmål om interesse for kulturbåt. I tillegg sendte departementet brev til alle fylkeskommunene som har kyst, dvs. alle unntatt Oppland og Hedmark, med spørsmål om fylkeskommunenes vurdering av interesse for kulturbåt i formidlingen av kunst og kultur i fylkene. Svarene på spørsmålene gir grunnlag for å ta stilling til om forslaget om kulturbåt for hele kysten skal utredes ytterligere.

 

2. Tidligere utredninger

Det forelå to utredninger:

• Ny nasjonal kulturbåt?, september 2004
• Arenaer for profesjonell kunstformidling i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, juni 2005

2.1 Ny nasjonal kulturbåt?

11. desember 2003 gjorde Stortinget følgende vedtak:

”Stortinget ber Regjeringen sørge for at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder spørsmålet om bygging og drift av en nasjonal kulturbåt, og legge saken fram for Stortinget.”

På denne bakgrunn ga KKD Norsk kulturråd i oppdrag å gjennomføre en utredning i tråd med Stortingets vedtak. Norsk kulturråd oppnevnte en arbeidsgruppe som avga utredningen ”Ny nasjonal kulturbåt?” i september 2004.

I mandatet ble det særlig lagt vekt på:

• Utredningen skal skaffe fram et bredt faktagrunnlag om forutsetningene for en nasjonal kulturbåt.
• Utredningen skal ha hovedvekt på kulturbåtens kulturpolitiske funksjon og ta utgangspunkt i kravene til nasjonale kulturbygg når det gjelder innhold og bruk.
• Utredningen skal drøfte ulike modeller med hensyn til programmeringsansvar, og driftsmessige og økonomiske konsekvenser av dette.
• Dilemmaer knyttet til spørsmål om kulturpolitiske resultater av en nasjonal kulturbåt skal drøftes.

Arbeidsgruppen konkluderte med at en nasjonal kulturbåt vil være et tjenelig redskap for kulturformidling både til kystbefolkningen og overfor utlandet og at en slik båt vil være en viktig arena for kulturopplevelser og utgjøre et betydningsfullt tilskudd til kystbefolkningens kulturtilbud.

Arbeidsgruppen baserte seg i stor grad på muntlige intervjuer med aktører fra kultursektoren, så som fylkeskultursjefer, brukere av den tidligere Kulturbåten Innvik, representanter fra mulige brukerinstitusjoner og representanter fra relevante interesseorganisasjoner. I tillegg har fagkyndige innen skipstekniske spørsmål vært involvert.

Kystfylkenes interesse for en kulturbåt kan oppsummeres som følgende:

• I fylkene fra Østfold til Vest-Agder ble behovet vurdert som begrenset
• For Rogaland ble kulturbåt ansett som interessant for fjordkommunene i nord-fylket, men langt mindre interessant for sør-fylket og Ryfylkebassenget.
• Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var de som var klart mest interessert. Arbeidsgruppen pekte på at infrastrukturen når det gjelder kulturbygg var til dels dårlig utbygd langs kysten i disse fylkene, og at det var disse fylkene som har mange års tidligere erfaring med bruk av kulturbåt.
• Sør- og Nord-Trøndelag var godt dekket med kulturbygg og hadde få steder med behov for en kulturbåt.
• I Nordland, Troms og Finnmark var det betydelig skepsis til hvor hensiktsmessig en kulturbåt vil være.

Kulturinstitusjonenes interesse kan oppsummeres som følger:

• Riksteatret var ikke interessert ettersom det vil være nødvendig med landeveisturneer for å nå mange av teatrets spillesteder.
• Rikskonsertene så det ikke som økonomisk aktuelt å benytte båt verken som transportmiddel eller som konsertscene.
• Riksutstillinger vurderte en kulturbåt som prinsipielt interessant forutsatt at båten får et gallerirom som er egnet til formålet.
• Norsk Scenekunstbruk, som formidler frie sceniske gruppers produksjoner, var en svært aktuell bruker av båten. Norsk Forfattersentrum så en kulturbåt som interessant.
• Blant region-/landsdelsteatrene som tidligere brukte Innvik var det flere som har fått høyere turnékostnader ved overgang til buss som transportmiddel.
• Også flere regionale kunstmuseer og festivaler ble ansett som aktuelle brukere av kulturbåten.

Arbeidsgruppen mente at en kulturbåt ikke kan erstatte lokale eller regionale kulturbygg. Et kulturbygg på land vil gi kontinuitet i formidlingen, mens en kulturbåt vil anløpe hvert enkelt sted noen få ganger i året.

Arbeidsgruppen gjorde også vurdering av en eventuell kultubåts fartsområde og tekniske standarder. Flere informanter var skeptisk til at én båt skal betjene hele kysten. Videre ville en del av brukerne, som Riksteatret og Riksutstillinger, ha behov for en stor båt som krever havneforhold av en viss standard.

Ut fra samtaler med fagpersoner innen skipsindustrien anslo arbeidsgruppen investeringskostnaden til et sted mellom 250 mill. og 500 mill. kroner. Det er da forutsatt at man bygger en ny båt spesielt for dette formålet framfor å bygge om et eksisterende fartøy. Arbeidsgruppen understreket at anslaget ikke kan være forpliktene. Den tekniske driften ble anslått til 13,4 mill. kroner årlig. Det ble ikke gitt signaler fra kommuner eller fylkeskommuner om økonomisk medvirkning for å realisere prosjektet.

Kultur- og kirkedepartementets vurdering

Kostnadsanslaget som ble gitt var forbundet med svært stor usikkerhet, men viser at bygging av en kulturbåt vil være kostbart. For i det hele tatt å vurdere et slikt prosjekt bør man ha gjennomført en analyse av det faktiske behovet og mulige alternativer. KKD mener utredningen ikke dokumenterte hvorvidt det eksisterer et faktisk behov for en nasjonal kulturbåt.  Tvert imot viste utredningen at interessen for en kulturbåt først og fremst var knyttet til fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I de øvrige fylkene var interessen svært begrenset. Det framgår også av utredningen at sentrale formidlingsinstitusjoner som Rikskonsertene og Riksteatret ikke så en slik båt som interessant.

Videre sa arbeidsgruppen at regulariteten for en kulturbåt vil være for lav til at den kan gi den tilstrekkelige kontinuitet i kulturformidlingen. Derfor vil en kulturbåt ikke komme til erstatning for, men være et supplement til lokale og regionale kulturbygg. Det må altså antas at en kulturbåt ikke vil redusere behovet for bygging av landbaserte kulturformidlingsarenaer.

Kulturrådet behandlet utredningen og fattet følgende vedtak:

”Norsk kulturråd utelukker ikke at kulturbåt kan være et kulturpolitisk virkemiddel, men konstaterer at utredningen er mangelfull når det gjelder kulturpolitiske visjoner, særlig sett i forhold til andre kulturtiltak. Det utredningen imidlertid viser, selv om dette er på et generelt grunnlag, er at det er kostbart å bygge og drive kulturbåt. Dersom dette skal prioriteres innenfor et presset kulturbudsjett, kan Kulturrådet i dag ikke se hvilke kulturtilbud som i så fall kan nedprioriteres.”

KKD ba derfor Norsk kulturråd om en tilleggsutredning og sendte i mars 2005 brev med følgende oppdrag:

”Det framgår av arbeidsgruppens utredning at interessen for en kulturbåt først og fremst er knyttet til fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Hvorvidt det bør bygges en kulturbåt, avhenger derfor i stor grad av behovet for et slikt tilbud i disse tre fylkene.

For å kunne vurdere behovet for en kulturbåt, er det derfor nødvendig å kartlegge hvilke landbaserte kulturarenaer som allerede finnes i disse tre fylkene, og hvorvidt det er behov for et tilbud utover dette. Dersom det er behov for et større tilbud enn det som eksisterer i dag, må det vurderes hvordan dette behovet best kan dekkes. Det innebærer også at man må undersøke kostnadene ved å bygge ut det landbaserte kulturtilbudet i disse fylkene i forhold til kostnadene ved å bygge en kulturbåt.

Kultur- og kirkedepartementet ber om at Norsk kulturråd tar initiativet til en tilleggsutredning som belyser disse problemstillingene. Vi ber videre om at Kulturrådet lager en framdriftsplan for arbeidet med utredningen og Kulturrådets behandling av denne. Utredningen vil bli lagt til grunn for departementets videre arbeid med saken.”

2.2 Arenaer for profesjonell kunstformidling i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Tilleggsutredningen «Arenaer for profesjonell kunstformidling i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal» ble utarbeidet i 2005 av Østlandsforskning på oppdrag av Norsk kulturråd. Her ble eksisterende landbaserte arenaer for profesjonell kunstformidling i de tre fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal kartlagt.

Mandatet for utredningen hadde 2 hovedpunkter:

• Hva er situasjonen for formidling av kunst i Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal?
• Hvilke områder i regionen har lengre reisevei enn ca. 1 time til nærmeste arena for profesjonell kunstformidling?

Utredningen bygger på følgende materiale:

Opplysninger om hvilke arenaer i de tre fylkene som benyttes ble innhentet fra:

• ca. 20 nasjonale og regionale kunstformidlingsinstitusjoner
• 5 nasjonale arrangør – og spillestedsnettverk
• ca. 10 frie grupper på ulike kunstområder
• kommunene i de tre fylkene
• fylkeskulturkontorene i de tre fylkene.

I Hordaland hadde 9 av 33 kommuner svært begrenset tilgang til de profesjonelle kulturtilbudene som var tatt med i utredningen. Innbyggerne i disse kommunene utgjorde ca. 5,5 % av fylkets samlete innbyggertall.

I Sogn og Fjordane manglet 11 av 26 kommuner tilgang til størstedelen av det profesjonelle kulturtilbudet som var omfattet av kartleggingen. Innbyggerne i disse kommunene utgjorde ca. 35 % av fylkets totale innbyggertall.

I Møre og Romsdal hadde 8 av 36 kommuner dårlig tilgang til profesjonelle kulturtilbud. Innbyggerne i disse kommunene utgjorde ca. 12 % av fylkets totale innbyggertall.

Det ble gitt følgende oppsummering av resultatene:

• ”Bykommuner som Bergen, Ålesund, Molde og Førde skiller seg ut fra de øvrige ved at de fleste faste kunstformidlingsinstitusjonene er lokalisert der. Spesialarenaer for teater- og konsertvirksomhet osv. finnes derfor hovedsakelig i disse kommunene.
• Lokale og regionale kulturbygg utgjør de viktigste arenaene for kulturformidling i landkommunene i de tre fylkene. Disse er kjennetegnet ved at de samme lokalene gjerne benyttes til mange ulike formål, deriblant også formidling på flere ulike kunstområder.
• Kultur-/samfunnshusene med det mest omfattende profesjonelle kulturtilbudet (i omfang og bredde) er lokalisert i typiske regionsentra.
• De regionale kulturhusene tar imot mange av de viktige nasjonale institusjonene.
• Også noen lokale kulturbygg er arenaer for profesjonelle kulturtilbud over et bredt spekter av kunstområder.
• Kunstfaglig kompetanse er hovedsakelig knyttet til faste institusjoner og finnes dermed først og fremst i bykommunene.
• Dans og billedkunst er de kunstområdene som særlig synes å bli rammet av manglende arenaer i kommunene.
• Sogn og Fjordane Teater og Teatret Vårt bidrar sterkt til at de aller fleste kommuner i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får et minimum av profesjonelle kulturtilbud.
• De arenaene som Sogn og Fjordane Teater og Teatret Vårt benytter er i mange tilfeller av en standard som utelukker besøk av nasjonale institusjoner og grupper.
• Mange kommuner i de tre fylkene mangler arenaer som benyttes av nasjonale institusjoner og grupper.
• Befolkningen i 28 av de 97 kommunene i de tre fylkene har mer enn en times reiseavstand til nærmeste sted (i eget fylke) med profesjonelt kulturtilbud av tilfredsstillende bredde.
• De aller fleste av de kommunene som mangler tilgang til profesjonelle kulturtilbud av tilfredsstillende bredde er typiske øy- og kystkommuner.
• Vel 90 000 mennesker bor i de kommunene som er dårligst stilt med hensyn til tilgang til profesjonelle kulturtilbud. Dette utgjør ca. 9 % av det samlete folketallet i de tre fylkene.”

3. Kartlegging i 2007 av behov for etablering av en kulturbåt for hele kysten

I familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling for 2006 hadde regjeringspartiene følgende merknad:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale av spørsmålet om en nasjonal kulturbåt for hele kysten i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Kultur- og kirkedepartementet. Flertallet viser til utredningen "Ny nasjonal kulturbåt?" som er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk kulturråd. Utredningen konkluderer med at en nasjonal kulturbåt vil være et tjenlig redskap for kulturformidling. Flertallet mener på denne bakgrunn at det er behov for en helhetlig utredning av bygging og drift av en nasjonal kulturbåt, som bygger videre på de rapportene som foreligger. Flertallet ber derfor departementet gjennomføre en slik utredning før saken blir fremmet for Stortinget. Flertallet legger til grunn at dette skjer i samarbeid med Den norske kulturbåten AS.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til Soria Moriaerklæringen der det sies at den nye Regjeringa vil utrede mulighetene for å etablere en kulturbåt for hele kysten.”

På denne bakgrunn igangsatte KKD et nytt utredningsarbeid som tok utgangspunkt i at etableringen av en eventuell kulturbåt skal omfatte hele kysten. Utredningsarbeidet er gjennomført av en intern arbeidsgruppe i departementet, men hvor opplegg og metodevalg for utredningen har vært diskutert med eksterne aktører, som Norsk kulturråd og den Norske Kulturbåten AS.

I møte med Den Norske Kulturbåten AS i mars 2007 redegjorde KKD for resultatet av den fornyede gjennomgåelsen av tidligere utredninger. KKD opplyste at departementet planla å kartlegge behovet for kulturbåt for hele kysten gjennom spørsmål til fylkeskommuner og kulturinstitusjoner.

Den Norske Kulturbåten var enig i at spørsmålet måtte utredes ytterligere og framhevet at den nye kartleggingen måtte være grundig. Den Norske Kulturbåten bidro med forslag til hvilke kulturinstitusjoner som skulle motta spørsmål.

I kartleggingen av interessen for etablering av en ny kulturbåt sendte departementet brev til fylkeskommuner og kunst- og kulturinstitusjoner med formidlingsansvar og ba disse om å svare på spørsmål.  KKD la i disse brevene til grunn følgende forståelse av ”kulturbåt”:

”En kulturbåt er en arena for profesjonell formidling av kunst og kultur langs kysten. En kulturbåt bør være fleksibel og kunne brukes i formidlingen av ulike kunst- og kulturuttrykk.”

I tillegg ble ABM-utvikling, Norsk kulturråd, Danse- og teatersentrum, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk Teaterråd og Den Norske Kulturbåten orientert om undersøkelsen.

3.1 Kartlegging av behov i fylkeskommune for kulturbåt

I likelydende brev til fylkeskommunene med kyst, dvs. alle unntatt Oppland og Hedmark, viste KKD til departementets arbeid med utredning av kulturbåt. Departementet opplyste at KKD etter gjennomgåelsen av tidligere utredninger har funnet det nødvendig å kartlegge nærmere behovet for kulturbåt langs hele kysten. Departementet anmodet fylkeskommunene om å besvare spørsmål om kulturbåt og sende svarene til KKD innen 15. november 2007. Departementet ba fylkeskommuner som fattet vedtak om eventuelle bidrag i finansieringen om å sende kopi av dette til KKD. Brevet og spørreskjemaet er vedlegg 1 og 2 til denne rapporten.

13 av de 17 fylkeskommunene svarte enten ved å fylle ut spørreskjemaet eller ved å svare per brev, e-post eller telefon. Finnmark, Buskerud og Akershus fylkeskommuner og Oslo kommune svarte ikke på brevet fra departementet.

Det viktigste spørsmålet i kartleggingen var: ”Vurderer fylkeskommunen en kulturbåt som interessant for profesjonell kunst og kulturformidling i fylkeskommunen?” Følgende svar ble gitt:

Fylkeskommune	Svar	Svar i form av
Aust-Agder fylkeskommune	Nei	spørreskjema
Hordaland fylkeskommune	Nei	spørreskjema
Møre og Romsdal fylkeskommune	Nei	spørreskjema
Nordland fylkeskommune	Tja, både ja og nei	spørreskjema
Nord-Trøndelag fylkeskommune	Nei	spørreskjema
Rogaland fylkeskommune	Nei	telefon
Sogn og Fjordane fylkeskommune	Ja	spørreskjema
Sør-Trøndelag fylkeskommune	Nei	spørreskjema
Telemark fylkeskommune	Nei	brev
Troms fylkeskommune	Nei	spørreskjema
Vest-Agder fylkeskommune	Nei	spørreskjema
Vestfold fylkeskommune	Nei	spørreskjema
Østfold fylkeskommune	Nei	e-post

I tidligere kartlegginger var det i første rekke Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland som viste interesse for kulturbåt, mens det ikke var tilsvarende interesse i de andre fylkene.

Kartleggingen i 2007 viste at bare en av fylkeskommunene, Sogn og Fjordane, vurderte kulturbåt som interessant for profesjonell kunst- og kulturformidling i fylket. Nordland fylkeskommune svarte ”Tja – både ja og nei”. Begge fylkeskommunene begrunnet interessen med at dekningen av kulturformidlingsarenaer langs kysten er dårlig, og en kulturbåt vil være et supplement til kulturformidlingsarenaer på land. Sogn og Fjordane begrunnet i tillegg svaret med at en kulturbåt vil gi økt tilgjengelighet til kultur for personer som bor langs kysten og at barn og unge er en målgruppe som bør prioriteres. Sogn og Fjordane og Nordland fylkeskommuner svarte at en kulturbåt bør formidle teater, opera, dans, musikk, billedkunst, kulturhistorie og film. Sogn og Fjordane ønsket at en eventuell båt anløper steder i fylket ett døgn i året. Hovedutvalget for kultur i Sogn og Fjordane vedtok 27. november 2007 at fylkeskommunen forutsetter at kulturbåten blir realisert som et nasjonalt tiltak der staten tar hele investeringskostnaden. Hovedutvalget vedtok videre at driften av båten må finansieres av staten.  Se vedlegg 3. Nordland fylkeskommune svarte at det er sannsynlig at fylkeskommunen vil bidra til finansiering av driftsutgiftene gjennom den kulturelle skolesekken.

Nordland begrunnet nei-delen av svaret med at en kulturbåt ikke vil redusere behovet for turneer/vandreutstillinger på land, og at kulturbåt er en meget kostbar turneform.

Møre og Romsdal og Hordaland fylkeskommuner gjorde særskilte vedtak der fylkeskommunene stilte seg negativt til at staten bruker ressurser på en kulturbåt. Fylkesutvalget i Møre og Romsdal frarådde staten å bygge og drive en nasjonal kulturbåt. Fylkeskommunen ba KKD i stedet om å øke bevilgningene til kulturbygg tilsvarende de ressursene som var tiltenkt en mulig kulturbåt. Se vedlegg 4. Fylkesutvalget i Hordaland vurderte ikke kulturbåt som et tidsriktig og aktuelt tiltak for profesjonell kunst- og kulturformidling i Hordaland. Fylkesutvalget anbefalte staten heller å prioritere styrking av tilskuddsordninger til kulturhus og til turneer. Fylkesutvalget mente dette i større grad vil medvirke til lokal og regional kunst- og kulturutvikling. Se vedlegg 5.

Vest-Agder fylkeskommune understreket i brev av 7. november 2007 at det ikke er behov for kulturbåt i Vest-Agder. Fylkeskommunen antok imidlertid at kulturbåt vil være en enkel løsning på å formidle kultur til avsidesliggende lokalsamfunn i andre deler av landet. Se vedlegg 6.

De 10 fylkeskommunene som svarte at kulturbåt ikke er interessant for profesjonell kunst- og kulturformidling begrunnet svaret bl.a. slik:

 

Faste svaralternativ som begrunnelse for nei-svar	Antall svar
Behovet for kulturformidlingsarenaer er godt dekket i byer og steder langs kysten.	5
En kulturbåt vil ikke redusere behovet for turneer/vandreutstillinger på land.	6
Fylkeskommunen vil i stedet prioritere at offentlige midler disponeres til kulturhus.	4
En kulturbåt vil konkurrere med kulturhusene om publikum.	2

 

I tillegg ble nei-svar begrunnet slik:

- Satsing på kulturbåt er ikke forenlig med mål og strategier i fylkeskommunens kulturplan.

- Én båt som skal betjene hele kysten vil ha for liten frekvens til at det har noen effekt.

- Bruk av kulturbåt er en meget kostbar turnéform.

3.2 Kartlegging av kulturinstitusjoners interesse for bruk av kulturbåt i kunst- og kulturformidlingen

Departementet ba 140 institusjoner som formidler kunst og kultur om å svare på spørsmål om interesse for kulturbåt i kunst- og kulturformidlingen. Se vedlegg 7 og 8 med brev og spørreskjema. Listen over institusjonene som mottok brevet er også vedlagt. Se vedlegg 9.

33 institusjoner svarte på spørsmålene. Av disse vurderte 20 institusjoner en kulturbåt som interessant i kunst- og kulturformidlingen, og 13 vurderte kulturbåt som ikke interessant. KKD mottok følgende svar fra disse institusjonene på spørsmålet ”Vurderes en kulturbåt som interessant for institusjons kunst- og kulturformidling?”:

Formidlingsinstitusjon	Geografisk tilhørighet	Svar
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design	Hele landet	Ja
Riksteatret	Hele landet	Ja
Teater Manu - norsk tegnspråkteater	Hele landet	Ja
Henie Onstad Kunstsenter	Akershus	Nei
Brageteatret	Buskerud	Nei
Carte Blanche	Hordaland	Ja
Festspillene i Bergen	Hordaland	Nei
Hordaland Teater	Hordaland	Ja
Figurteateret i Nordland	Nordland	Ja
Norsk Luftfartsmuseum	Nordland	Nei
Randsfjordmuseene AS	Oppland	Nei
Dansens Hus	Oslo	Nei
Den Norske Opera	Oslo	Ja
Nationaltheatret	Oslo	Nei
Nordic Black Theatre	Oslo	Ja
Norsk Form	Oslo	Ja
RAM galleri	Oslo	Ja
Stiftelsen Oslo Danse Ensemble	Oslo	Nei
Rogaland Teater	Rogaland	Ja
Ryfylkemuseet	Rogaland	Nei
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival	Sogn og Fjordane	Ja
Sogn og Fjordane Teater	Sogn og Fjordane	Ja
Trondheim Kunstmuseum	Sør-Trøndelag	Ja
Trøndelag Teater	Sør-Trøndelag	Ja
Festspillene i Nord-Norge	Troms	Ja
Hålogaland Teater	Troms	Ja
Nord-Troms Museum	Troms	Ja
Vest-Agder-museet IKS	Vest-Agder	Ja
Haugar Vestfold Kunstmuseum	Vestfold	Nei
Sandefjordmuseene	Vestfold	Nei
Det Norske Blåseensemble	Østfold	Nei
Fredrikstad Museum	Østfold	Ja
Punkt Ø	Østfold	Nei

Blant de 20 institusjonene som vurderte kulturbåt som interessant var 11 scenekunstinstitusjoner, 7 museer og andre som har utstillingsvirksomhet og 2 festspill/festivaler.

Riksteatret svarte at en kulturbåt bør formidle teater og dans, og at den bør ha en sal med 300 sitteplasser. Med en kulturbåt vil 11 nye byer og steder fra Fredrikstad i sør til Longyearbyen i nord få besøk av Riksteatret.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design var positiv til bruk av kulturbåt i formidlingen forutsatt at båten har forsvarlige forhold for sikkerhet, visning, lagring og transport. Museet mente en kulturbåt må inneholde et utstillingslokale på 100 kvm. med hvite vegger, brede sikrede dører, fleksibelt monteringssystem og stabilt lager. Nasjonalmuseet svarte at en kulturbåt ikke bør erstatte galleriutbygging, men være et incitament for å utvikle galleriarenaen i lokale/regionale miljø.

Den Norske Opera mangler formidlingsarenaer langs kysten og mener en kulturbåt vil være egnet spesielt til steder som ikke har kulturhus. Operaen svarte at en kulturbåt må ha bl.a. scene på 100 kvm, sal, prøvesal, ballettgulv, orkestergrav og snorloft.

De 20 institusjonene som vurderte kulturbåt som interessant begrunnet dette med følgende faste svaralternativ:

Begrunnelse for positiv vurdering av kulturbåt	Antall
En kulturbåt er egnet som formidlingsarena for vår institusjon.	18
Institusjonen turnerer/har vandreutstillinger langs kysten.	11
Institusjonen mangler formidlingsarenaer langs kysten.	10
En kulturbåt vil redusere behovet for nye landbaserte formidlingsarenaer.	3
En kulturbåt vil gi lavere kostnader til turneer/vandreutstillinger enn dagens turneer/vandreutstillinger.	7

I tillegg ble den positive vurderingen begrunnet med at en kulturbåt vil bli en attraksjon; en vil nå flere mindre steder uten egnede lokaler; den vil bidra til å spre informasjon om kulturinstitusjonen; den vil være en spennende arena for publikum og gi muligheter for nye formidlingsformer.

De 13 institusjonene som svarte nei på spørsmålet om en kulturbåt vurderes som interessant for institusjonens kunst- og kulturformidling begrunnet dette med følgende faste svaralternativer:

Begrunnelse for negativ vurdering av kulturbåt	Antall
En kulturbåt er ikke egnet som formidlingsarena for vår institusjon.	6
Institusjonen verken turnerer eller har vandreutstillinger langs kysten.	4
Institusjonen har tilstrekkelige formidlingsarenaer langs kysten.	2
En kulturbåt vil ikke redusere behovet for nye landbaserte formidlingsarenaer.	3
En kulturbåt vil gi høyere kostnader til turneer/vandreutstillinger enn dagens turneer/vandreutstillinger.	3

I tillegg ble den negative vurderingen av kulturbåt begrunnet med at institusjonen spiller primært i gymsaler på skoler; og at hurtigruta vil være en mer effektiv og formålstjenlig formidlingsmåte.

3.3 Synspunkter fra den Norske Kulturbåten as

I brev av 5. september 2008 har Den Norske Kulturbåten as gitt innspill til den gjennomførte utredningen. Brevet følger som vedlegg 10) til denne rapporten. Den Norske Kulturbåten viser til møte med Kultur- og kirkedepartementet våren det ble orientert om utredningen og at svarene i undersøkelsen ville danne grunnlaget for det videre arbeidet. Den norske Kulturbåten mente det vil være krevende å kartlegget behovet for kulturbåt uten først å presentere kulturbåtens innhold, funksjon og finansiering.

Den Norske Kulturbåten mener at forståelsen av en kulturbåt som departementet har lagt til grunn (”En kulturbåt er en arena for profesjonell formidling av kunst og kultur langs kysten. En kulturbåt bør være fleksibel og kunne brukes i formidlingen av ulike kunst- og kulturuttrykk.”) er for knapp og derfor ikke gir respondentene innblikk i potensialet for en kulturbåt.

Den Norske Kulturbåten as understreker at en kulturbåt ikke kan ses som en konkurrent, men et supplement til eksisterende tilbud.

Den Norske Kulturbåten ”støtter ikkje den utgreiingsrekkefølgja KKD har valt i denne saka. Vi stiller spørsmålsteikn ved verdien av spørjeundersøkinga fordi "kulturbåt" er lite utdypt, ulike alternativ er ikkje problematisert og potensialet heller ikkje synleggjort. Vi finn ikkje at fylka har fatt tilstrekkeleg med informasjon til å kunne sjå føre seg korleis ein kulturbåt kan fungere som eit nasjonalt tiltak for heile kysten, og korleis dette kan sjåast i kombinasjon med det øvrige kulturtilbodet i fylka.”

3.4 Vurdering av resultatet av behovskartleggingen

Svarene fra fylkeskommunene viser at Sogn og Fjordane og delvis Nordland vurderer kulturbåt som interessant. Kartleggingen i fylkeskommunene viser at det ikke er interesse for kulturbåt for hele kysten. Vilkåret for etablering av en kulturbåt i Sogn og Fjordane er at investerings- og driftskostnader finansieres av staten. Nordland fylkeskommune er villig til å bidra til finansiering av driften gjennom midler fra den kulturelle skolesekken. Flere fylkeskommuner, bl.a. Møre og Romsdal og Hordaland, har anbefalt staten å bidra til bygging av kulturhus i stedet for bruk av midler til kulturbåt. Bruk av statlige kulturmidler til kulturbåt må derfor vurderes opp mot alternativ bruk av statsmidler til formidling av kunst og kultur.

Begrenset interesse for kulturbåt er en sannsynlig årsak til manglende tilbakemelding fra 75 % av kulturinstitusjonene som ble spurt.  Kartleggingen viser at en mindre del av de spurte kulturinstitusjonene er positiv til bruk av kulturbåt i kunst- og kulturformidlingen. 20 kulturinstitusjoner vurderer kulturbåt som interessant under forutsetning av at det etableres tilstrekkelig stor scene, sal og andre scenekunstfunksjoner og/eller funksjonelle rom for utstillingsvirksomhet. Imidlertid vil en kulturbåt som innfrir disse forutsetningene bli så stor at den bare vil kunne anløpe havner av en viss størrelse. Fra de fleste steder og byer med tilstrekkelig havnefasiliteter er det også kort vei til arenaer for formidling av profesjonell kunst og kultur. Derimot kan det bli vanskelig for et stor kulturbåt å anløpe steder hvor det er lang vei til arenaer for formidling av profesjonell kunst og kultur.

Interessen for kulturbåt er begrenset til 2 fylkeskommuner og 20 av 140 kulturinstitusjoner. Kartleggingen som ble gjennomført i 2007 gir derfor grunnlag for å konkludere at man ikke går videre med forslaget om etablering av en kulturbåt for hele kysten. 

Vedleggsliste: (alle vedlegg i pdf-format)

• vedlegg 1): Likelydende brev av 3. september 2007 til fylkeskommunene unntatt Hedmark og Oppland
• vedlegg 2): Spørreskjema sendt til fylkeskommunene i brev av 3. september 2007
• vedlegg 3): Brev av 28. november 2007 fra Sogn og Fjordane fylkeskommune
• vedlegg 4): Brev av 14. desember 2007 fra Møre og Romsdal fylkeskommune
• vedlegg 5): Brev av 27. november 2007 fra Hordaland fylkeskommune
• vedlegg 6): Brev av 7. november 2007 fra Vest-Agder fylkeskommune
• vedlegg 7): Brev av 3. september 2007 til kulturinstitusjoner
• vedlegg 8): Spørreskjema sendt til kulturinstitusjoner i brev av 3. september 2007
• vedlegg 9): Liste med institusjonene som mottok brev av 3. september 2007
• vedlegg 10): brev av 5. september 2008 fra Den Norske Kulturbåten as