Referat møte KOSTRA-regnskapsgruppe 25.03.04

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Møte om:

KOSTRA regnskapsgruppe

Saksnr.:

Tilstede:

Bent Devik og Even Vaboen, KRD
Anne Britt Thorud og Siri Bogen, SSB
Hege Huus, Bergen kommune
Stein Kittelsen, Gjesdal kommune
Jon Løvmoen, Søndre Land kommune
Aud Steinsland, Time kommune
Rolf Arnesen, Møre og Romsdal fylkeskommune
Per Lund, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Ståle Ruud, KS

Dato:

25.03.2004

Møteleder:

Bent Devik

Referent:

Even Vaboen og Bent Devik

Kopi til:

Trond Christensen, Turid Ramdahl, Steinar Risinggård, Harald Tønseth

Referat møte KOSTRA-regnskapsgruppe 25.03.04

Sak 01/04 Evaluering av artskontoplanen

Bakgrunnen for saken er at artskontoplanen som nyttes i KOSTRA og i flertallet av kommunene, har vært i bruk i ti år. Artskontoplanen bør jevnlig vurderes i forhold til behovet og mulighetene for forbedring. KRD mener tiden er moden for en grundigere gjennomgang av artskontoplanen, og vil derfor bruke midler til en ekstern vurdering av planen. Regnskapsgruppa ble derfor bedt om å vurdere aktuelle problemstillinger ved artskontoplanen som det bør rettes søkelys mot, i hvilken grad dagens inndeling er rendyrket nok, samt om dagens artsinndeling innebærer at relevante nøkkeltall ikke lar seg beregne.

Regnskapsgruppa støttet KRDs initiativ til en grundig gjennomgang av artskontoplanen. Det ble pekt på at man ved eventuelle endringer bør tilstrebe å holde på hovedbegrepene i dagens kontoplan, siden disse er godt innarbeidet i regnskapsføringen, og derfor bidrar til enklere føring og bedre datakvalitet. En eventuelt ny plan bør være på plass innen sommeren 2005 for å kunne implementeres fra og med regnskapsåret 2006, og eventuelle endringer bør signaliseres i god tid.

Regnskapsgruppa presiserte at endringer i artskontoplanen må ha gode begrunnelser. Flertallet av artene har et lite økonomisk omfang, og brukes lite internt i kommunene og fylkeskommunene. Behov for mer rendyrking av arter kan ofte løses internt. Mer rendyrkning vil heller ikke alltid ha betydning for nøkkeltall slik disse i dag er definert. Initiativet, definering av behovet for endringer og føringene ved vurderingen av en ny artskontoplan må derfor i hovedsak komme fra KRD. Det ble anført at eventuelle endringer også bør ha nytte internt i kommunene.

Det er behov for klarere prinsipper for de ulike artsseriene, noe som vil være til hjelp i den praktiske regnskapsføringen. Med bakgrunn i dagens kontoplan ble det foreslått at veiledningen til artene i større grad bør gis ved mer generelle formuleringer rundt hensikten med arten, i tillegg til dagens konkrete oppramsinger og avgrensninger. Det ble videre anført at ved utarbeidelse av en ny artskontoplan, bør prinsippene for artsinndelingen fastsettes før detaljene utformes. Prinsippene for artsinndelingen må baseres på hva man ønsker å oppnå med artskontoplanen – hvilken regnskapsinformasjon ønsker man å få frem? Mange arter har som nevnt liten betydning økonomisk. Slike bør vurderes fjernet.

Regnskapsgruppa presiserte at ved oppbygging av artskontoplanen må interne og eksterne behov veies opp mot hverandre. Det ble anført at det finansielle prinsipp ligger til grunn for kommuneregnskap, og det er dette prinsippet som bør ligge til grunn for artskontoplanen. Regnskapsmessige tilpasninger til privat sektor vil imidlertid komplisere. Større endringer i artskontoplanen nå bør forutsette at regnskapssystemet i dag holdes stabilt over de neste årene. Endringer i artskontoplanen bør ta høyde for utvikling av prinsippene for regnskapsføringen.

Med utgangspunkt i diskusjonsnotat fra KRD diskuterte regnskapsgruppen problemstillinger knyttet til artsserie 1 og 2. Følgende arter ble pekt på som problemfylte:

  • art 089 bør vurderes på nytt
  • art 105 er ikke ”ren” og medfører problemer blant annet i forhold til e-handel – regnskapsgruppa mener at arten igjen bør vurderes fjernet
  • avgrensningen rundt 150 er noe uklar - medfører avgrensningsproblemer ifht transportutgifter i forbindelse med kurs - skillet mellom lønns- og personalutgifter tydeliggjøres ikke
  • art 120 er en samlepost som vil kunne bli brukt feil som følge av uklare avgrensninger av andre arter, men arten skaper små problemer for nøkkeltall
  • artene 160:165 - det er viktig at oppgaveplikten får betydning for valg av art, men det ble foreslått at artene kunne slås sammen til en ny art og inneholde kostnader i forhold til ansatte – det kan da kan være behov for en oppgavepliktig art for kostnader utenfor arbeidsforhold (som ikke tas med i nøkkeltall for lønn og sosiale utgifter)
  • art 170 - det ble påpekt at art 170 ikke var rendyrket, eksempelvis i forhold til reiseutgifter til kurs - skillet mellom transport av egne ansatte og reiseutgifter bør vurderes
  • art 185 - det ble presisert at et klarere skille mellom forsikringsutgifter og utgifter til alarm- og vakttjenester avhenger av innfallsvinkelen - dersom forsikring defineres som en del av utgiftene til personale, biler og bygg, kan et skille være naturlig - en slik rendyrking vil uansett ikke påvirke nøkkeltallene - samtidig vil det kunne gjøres internt etter behov
  • artene 200:250 – det begynner å bli mer vanlig med leasing som skal føres som lån – dette bør vurderes ifht kontoplanen - det kan videre være behov for arter som tydeligere gjenspeiler skillet mellom drift/vedlikehold og investeringer – dette bør ses i sammenheng med utviklingen av standarder for god kommunal regnskapsskikk og Norsk Standard 3454 for livssykluskostnader for bygninger
  • artene 260:270 – det er behov for en konkretisering i forhold til art 370

Sak 02/04 Indikatorer for tjenestekjøp

Ved publiseringen av nøkkeltall for 2003 har SSB etter initiativ fra KRD lagt ut indikatorer for tjenestekjøp. Nøkkeltallene baserer seg på de ulike artene i 3-serien,samt artene 260 og 270. Utgifter på disse artene måles i forhold til totale driftsutgifter, og er ment å indikere hvordan den enkelte kommune organiserer sine tjenester. Regnskapsgruppen ble bedt om å vurdere egnetheten til indikatorene.

Det ble anført at små forskjeller mellom kommunene i prosentandelene for de ulike artene/nøkkeltallene har mindre informasjonsverdi. Klare forskjeller i organiseringen, eksempelvis ifht bruk av private tjenesteprodusenter og kommunale foretak, vil imidlertid kunne fremkomme tydelig i nøkkeltallene gjennom kvantesprang i disse prosentandelene. På denne måten vil nøkkeltallene kunne gi et godt uttrykk for ulik organisering av tjenester. Slike forskjeller vil være enda tydeligere på tjenestenivå, slik at indikatorene vil gi et bedre uttrykk for ulikheter i organisering her enn samlet på kommunenivå. Det ble anført at en tydelig avgrensning av artene har stor betydning for kvaliteten på nøkkeltall som skal vise kjøp av tjenester fra andre.

Det ble anført at nøkkeltallene slik de nå er definert gir liten informasjon om graden av interkommunalt samarbeid. Fokuset på samarbeid tilsier at indikatorene for andel kjøp fra annen offentlig virksomhet bør vurderes splittet på de enkelte artene 300, 330 350, istedenfor å vises samlet.

Det ble òg pekt på at salg til andre offentlige virksomheter burde skilles ut som en egen art på artsserie 6, og ikke inkluderes under refusjon på 7-serien, fordi tittelen refusjon er misvisende når transaksjonene oppfattes som rent salg av tjenester. Det forekommer ulik praksis på om man skiller på artsserie 6 og 7 avhengig av hvem man selger tjenester til. Det ble foreslått å definere egne nøkkeltall for salg av tjenester til andre. Det ble anført at en egen indikator for salg av tjenester må ligge på 7-serien av hensynet til nasjonal statistikk.

Det ble anført at KOSTRA vanskelig kan vise hvilke organiseringsløsninger for tjenestene som faktisk lønner seg, og at KOSTRA ikke bør ha denne ambisjonen som mål. Mål på produktiviteten ved ulike organiseringsformer bør kalkuleres internt i kommunene.

Gruppen mente videre at indikatoren for konsulenttjenester, basert på art 270, av natur er en ad hoc-post med store årlige svingninger og av den grunn ikke vil være noen god indikator. Arten kan også fort bli en sekkepost, slik at tallkvaliteten forringes. Skillet mellom art 370 og 260/270 er heller ikke entydig.

Gruppen er i tvil om KOSTRA er egnet til å vise grad av konkurranseutsetting. Det ble anført at det kan være vanskelig å definere hva som egentlig går inn under dette begrepet. Kommuner kjøper ofte tjenester fra andre uten at dette oppfattes som konkurranseutsetting.

Ved vurderingen av om indikatoren for kjøp fra private, basert på art 370, er relevant i forhold til mål på konkurranseutsetting, mente gruppen at den vil være en god løsning for enkelte tjenester. Samtidig ble det påpekt at heller ikke kjøp fra private nødvendigvis vil være konkurranseutsetting. SSB presiserte i tillegg at art 370 også inkluderer kjøp fra kommunalt eide AS og IKS.

SSB vurderer innspillene ifht utvikling av nøkkeltallene for kjøp av tjenester. KRD vurderer innspillene ifht evaluering av artskontoplanen.

Sak 03/04 Indikatoren netto lånegjeld

Bakgrunnen for saken var en henvendelse fra Stavanger kommune som etterlyste en indikator som gir uttrykk for det lånevolumet som skal belastes driften. Indikatoren netto lånegjeld slik den er definert i KOSTRA innbefatter bl.a. ansvarlige lån, hvis avdrag føres i investeringsregnskapet.

KRD foreslo omdefinering av ”netto lånegjeld” i tråd med nevnte formål, en løsning som fordrer entydig balansekapittel for utlån av egne midler i investeringsregnskapet. Som supplement foreslo KRD definering av en ny indikator ”netto finansielle forpliktelser” som defineres som netto lånegjeld fratrukket likvider og lange plasseringer i aksjer og andeler. Det er denne størrelsen som danner grunnlag for årlige renteinntekter- og utgifter, men begrepet sier ingenting entydig om avdragsbelastningen på driftsregnskapet.

Regnskapsgruppen mente at KRDs forslag om å skille ut ansvarlige lån fra begrepet medførte at nøkkeltallet ikke vil gjenspeile renteinntektene fra slike lån, som jo skal i driften. Ønsket om å definere et begrep for lånevolumet som kun gjelder driftsregnskapet vil heller ikke være realiserbart all den tid rentekompensasjonsordninger og VAR-lån ikke skilles ut. KRDs forslag løser derfor ikke problemet Stavanger kommune har reist. Regnskapsgruppen konkluderte med at det ikke er mulig å definere en indikator som entydig gir uttrykk for det lånevolumet som skal belastes driften. Lånegjeldens driftsbelastning vil likevel kunne måles ved netto renter og avdrag i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, som i dag publiseres på nivå 2.

Ved vurderingen av indikatoren ”netto finansielle forpliktelser” ble det påpekt at denne ikke vil gi et korrekt bilde av rentefølsomhet. Eksempelvis vil høyere renteinntekter fra pensjonsplasseringer kun føre til lavere pensjonspremier, og vil ikke være en renteinntekt i seg selv.

Gruppen mente derfor at dagens definisjon av netto lånegjeld, som er et godt innarbeidet begrep, bør beholdes. Det ble pekt på at indikatorer må brukes på riktig måte, og at et nøkkeltall må ses i sammenheng med andre nøkkeltall. Feil bruk av nøkkeltall anses ikke som en begrunnelse for omdefinering av nøkkeltall. SSB vurderer imidlertid å tydeliggjøre forklaringen til nøkkeltallet netto lånegjeld per innbygger.

Sak 04/04 Eventuelt

SSB informerte kort om innrapporteringen i KOSTRA. 270 kommuneregnskap hadde blitt innrapportert. 5 fylkeskommuner manglet imidlertid. Det ble anført dette må skyldes treghet i SSBs systemer, ettersom flere fylkeskommuner har sendt filen innen fristen. I etterkant har det blitt opplyst at dette også skyldes en feil i SSB-systemet. SSB beklaget at kommuner/fylkeskommuner som har rapport i tide ikke har fått nytte av publisering av tall.

SSB bad om at det ble tatt stilling til hvordan håndtering av rusreformen i Oslo kommune skal behandles i KOSTRA. Notat fra Oslo kommune oversendes KRD.

Kittelsen påpekte problemene knyttet til at psykiatribrukere rapporteres på funksjon for hjemmetjeneste. Utgiftene til psykiatribrukere har økt som følge av større satsing på området, og disse kan påvirke nøkkeltallene betydelig. Kittelsen oversender derfor notat til arbeidsgruppen med forslag om å skille dette ut som egen funksjon, slik at endringen kan få virkning fra 2005.

Kittelsen tok også opp indikatorene for finansiering av investeringer med SSB. Det ble avtalt at problemstillingene tas opp med SSB direkte i notat/e-post.

Neste møte settes til torsdag 3. juni. På dette møtet settes på dagsorden revisors rolle ifht datakvalitet og eventuelle kontrollhandlinger i forkant av rapportering av økonomidata.

Lund tok opp to problemstillinger knyttet til momskompensasjonsordningen:

1) Det er behov for en rask presisering ang hva som er oppgavetermin i regnskapet – representantene mente at det ikke måtte legges til grunn en fortolkning som gjør det nødvendig med fullstendig anordning ifbm hver termin.

2) Det bør ikke være nødvendig å registrere momskode på faktura som ikke gir kompensasjon. Dvs. det kan være beløpet inkl mva som framkommer på riktig art. Dette er et helt unødig og kvalitetsvekkende arbeid.

Problemstillingene ble overlevert KRD.