Retten til fritt sykehusvalg

Landets regionale helseforetak
Helseforetakene/landets sykehus
Landets fastleger  

 

Deres ref         Vår ref 200704451          Dato   .10.2008

Retten til fritt sykehusvalg

Departementet har mottatt henvendelser som tyder på at det ute i helsetjenesten er usikkerhet knyttet til visse sider ved forståelsen av pasientrettighetsloven § 2-4 om retten til fritt sykehusvalg. Usikkerheten synes å knytte seg særskilt til spørsmål om pasientens adgang til å velge seg til sykehus i andre helseregioner, samt adgangen til å velge helsetjenester ved private sykehus. I tillegg er det spørsmål om i hvilken grad helsetjenesten har plikt til å informere og hjelpe pasienten til å bruke retten til fritt sykehusvalg.

På denne bakgrunn finner departementet det riktig å rette en henvendelse til helsetjenesten for å presisere hvordan bestemmelsen i pasientrettighetsloven § 2-4 er å forstå. For øvrig, og når det gjelder andre sider ved forståelsen av bestemmelsen, vises det til Helsedirektoratets rundskriv IS-12/2004.

Pasienter fra alle helseregioner skal behandles likt
Departementet har mottatt henvendelser som går ut på at pasienter som ønsker å bruke fritt sykehusvalg skal ha opplevd å bli avvist av helsetjenesten uten individuell vurdering og med den generelle begrunnelse at helseforetaket må prioritere pasienter fra egen helseregion foran pasienter fra andre helseregioner. Slik praksis bygger på en uriktig forståelse av regelverket.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a skal de regionale helseforetakene sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Samtidig er det slik at sykehusene som er omfattet av ordningen med fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven § 2-4, er forpliktet til å ta imot alle pasienter som velger seg til sykehuset uavhengig av bostedsregion.

Hovedregelen er at alle henviste pasienter skal vurderes individuelt og ut fra et medisinsk forsvarlig skjønn uavhengig av bostedsregion. I helt spesielle tilfeller der det foreligger en konkret situasjon hvor en ikke lenger klarer å overholde plikten til å vurdere henviste pasienter fra egen region innen 30 dager, eller må bryte fastsatte frister for å yte helsehjelp til rettighetspasienter, kan det være anledning til å avvise pasienter fra andre helseregioner som benytter retten til fritt sykehusvalg. Dette for at sykehusene ikke skal bryte pasientrettighetslovens bestemmelser om rett til vurdering og rett til helsehjelp.

Pasientens rett til fritt sykehusvalg innebærer likevel ikke en plikt, verken for sykehuset eller sykehusets eier, til å bygge ut tjenestetilbudet med overkapasitet.

Ordningen med fritt sykehusvalg omfatter offentlige sykehus og privat sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett.
I henhold til pasientrettighetsloven § 2-4, har alle pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten rett til å velge sykehus. Retten gjelder alle offentlige sykehus, samt privateide sykehus som har inngått avtale med et regionalt helseforetak om fritt sykehusvalg. Det er en forutsetning at det pasienten er henvist for, er en del av det avtalte tjenestetilbudet og at avtalerammen ikke allerede er brukt opp.

For å sikre at pasientene får rett til å velge alle de aktuelle institusjonene uansett i hvilken helseregion pasienten bor, krever ikke pasientrettighetsloven § 2-4 at den private institusjonen har avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Det er tilstrekkelig at den private institusjonen har rammeavtale med ett av de regionale helseforetakene. Dette forutsetter samarbeid mellom de regionale helseforetakene og at de har en ordning med internt etteroppgjør (tilsvarende et gjestepasientoppgjør).

Helsetjenesten har opplysningsplikt om fritt sykehusvalg
God informasjon om rettigheter og tilbud er vesentlig for pasienters mulighet til å velge sykehus. Det er opprettet en nasjonal informasjonstjeneste for fritt sykehusvalg: Fritt sykehusvalg Norge. Informasjonstjenesten har vært operativ siden 2003 og består av en internettjeneste (www.frittsykehusvalg.no) og en telefontjeneste (800 41 004), som betjenes av pasientrådgiverne i de regionale helseforetakene. Informasjonstjenesten formidler forventet ventetid for 139 tjenester eller behandlinger innen fysisk helse (somatikk), psykisk helse og rus og avhengighet, nasjonale kvalitetsindikatorer, informasjon om pasientrettigheter og annen relevant informasjon for pasientenes valg av behandlingssted.

I tillegg til den nasjonale informasjonstjenesten, har også helseinstitusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-11 plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf pasientrettighetsloven § 2-1 – § 2-5, herunder retten til fritt sykehusvalg. Etter pasientrettighetsloven § 2-1, tredje ledd skal helsetjenesten gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Dette innebærer at pasienten skal ha den konkrete informasjon vedkommende trenger for å ivareta sin rett til nødvendig helsehjelp. Slik opplysningsplikt påhviler både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I helsepersonelloven § 10 er helsepersonell som yter helsehjelp pålagt å gi informasjon.

Etter departementets vurdering, er det viktig at fastlegene og helseforetakene i større grad gir praktisk hjelp til pasienter som har gitt positivt uttrykk for at de ønsker å benytte retten til fritt sykehusvalg.

Med vennlig hilsen

Heidi Langaas e.f.
avdelingsdirektør

Anne Wie-Groenhof
seniorrådgiver

 

Kopi:
Helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Pasientombudene
Den norske legeforening