Rettledning for bruk av riksvåpenet på statens trykksaker

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

Rettledning for bruk av riksvåpenet på statens trykksaker

NB! Henvisninger til sidetall, typer og illustrasjoner gjelder papirversjonen av  pdf-versjonen av brosjyren som finnes artikkel om riksvåpenet her.

1. Tegningene på side 3 er godkjent som vanlig type av riksvåpnet til bruk på statens trykkksaker 1Godkjente utgaver pr. desember 1992 er vist på side 4 og 5 i brosjyren 'Om riskvåpenet'..

Type I er en lett type som vil passe til de fleste trykksaker. Type II brukes der det typografiske utstyret virker noe tungt og kraftig, f.eks. ofte på omslag. Type III er særlig til gulltrykk 2Type IV og V ble tilføyet i desember 1992 som godkjente typer i farger..

Klisjeer i de størrelsene som er trykt på omstående side, får en utlånt hos Regjeringens trykningskommissær, Regjeringsbygningen, Akersgt. 42, Oslo 3Nå: Statens forvaltningstjeneste, seksjon Statens trykning, postboks 8129 Dep., 0032 Oslo.. Den minste klisjeen (e) skal bare brukes på trykksaker av lite format, f.eks. A6 og derunder, Trykking må alltid foregå på rene og gode klisjeer. Slitte klisjeer skal byttes med nye.

Klisjeer av riksvåpnet til statens trykksaker må ikke fremstilles av noen uten etter samråd med Regjeringens trykningskommissær 4Nå: Statens trykningssjef..

2. Etter Kgl. resolusjon av 20 mai 1927 kan riksvåpnet brukes av statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.

Våpnet kan stå på statens trykksaker og papirer forutsatt at det bys en høvelig plass. Våpnet kan således være trykt på bøker, hefter og plakater m.v. som utgis av staten og fremtrer med et visst offisielt innhold, t.eks. statskalenderen, Norges offisielle statistikk, Det bør være trykt på dokumenter hvor det er nødvendig eller ønskelig av hensyn til dokumentets rettskraft, pass, stemplet papir m.v. Våpnet kan videre stå trykt på andre dokumenter som skal synes fram og hvor det bør falle i øynene at dokumentet er offisielt og har en viss vekt.. En tenker her særlig på en bestemt gruppe av dokumenter såsom forordninger, kunngjøringer, plakater, rettsavgjørelser, utnevnelser, diplomer, attester, legitimasjoner og sertifikater: traktater og andre overenskomster; ymse hjemmelsbrev, aksjebrev, obligasjoner, poliser og andre verdipapirer og lignende. Her kunne òg nevnes noen særlige tilfelle, t.eks. stempelmerker, telegramblanketter, hvor våpnet blir å bruke etter praktiske behov som hittil.

Riksvåpnet bør ikke anvendes på alminnelige brevark, hverken i sentraladministrasjonen eller de underordnede instanser 5Fra 1976 kan Riksvåpenet benyttes på brevark for statlige etater og institusjoner.

For at våpnet kan fremtre på en korrekt og verdig måte, bør det, i samsvar med heraldiske regler, vanlig stå øverst eller forrest (d.e. ved den skrivendes venstre hånd) eller i midten i forhold til annet utstyr eller tekst. Våpnet skal plasseres så fritt som mulig i forhold til tekst m.v., og størrelsen skal svare både til våpnets betydning som statskjennetegn og til kravene om at tegningen skal så klart for øyet. En må òg sørge for at det blir harmoni mellom sats og våpen.

3. Riksvåpnet og kongekrona må ikke få tilføyelser av heraldisk karakter eller bli stillet i hop med andre emblemer uten det er eller blir gitt særskilt tillatelse av Utenriksdepartementet. Våpnet og krona bør som regel holdes isolert fra endre billedlige fremstillinger.

Oslo, 1. september 1939
Halvdan Koht
Utenriksminister