Rundskriv F-006-00

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Rundskriv F-006-00

Saksnr. 00/529

19.01.2000

Kunsthøgskoler Statlige høgskoler Universiteter Vitenskapelige høgskoler

Retnigslinjer for egenbetaling

Ved behandlingen av St.prp. nr 1 (1998-99) gav Stortinget sin tilslutning til forslag om utvidelse av ordningen med egenbetaling gjennom følgende vedtak, jf. Budsjettinnst. S nr. 12 - 1998-99:

Stortinget samtykker i at institusjoner under lov om universiteter og høgskoler kan gis adgang til å ta egenandeler av kursdeltakere for studier. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gis fullmakt til å gi nærmere retningslinjer.

Departementet har nå fastsatt retningslinjer etter fullmakten gitt av Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen, og i tråd med føringer gitt i stortingsdokumenter om kompetansereformen og dimensjonering av høgre utdanning. Vi viser her til St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen med Innst. S nr. 78 (1998-99) og St.meld. nr. 36 Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning.

Reglement for egenbetaling følger vedlagt. Reglementet trer i kraft straks, og tidligere bestemmelser om egenbetaling i rundskriv V-1/85 og rundskriv F-39-92 oppheves. Departementet vil følge opp med eventuelle justeringer av reglementet etter gjennomgang av lov om voksenopplæring ut fra intensjonene om opplæring av voksne knyttet til kompetansereformen.

Kommentarer til bestemmelsene

Vurderingene knyttet til behandlingen av spørsmålet om egenbetaling i de ulike dokumenter har hatt som underliggende premiss at norsk høgre offentlig utdanning normalt skal være gratis. I innstillingen til kompetansereformen slås dette fast som et generelt prinsipp, og det forutsettes da at det ikke skal tas egenbetaling av for eksempel voksne som nytter seg av utdanningstilbud rettet mot utdanningssøkende generelt. Likeledes har lov om voksenopplæring bestemmelser om utdanningstilbud som skal være gratis for voksne. Punkt 1 i reglementet for egenbetaling avgrenser adgangen til å ta egenbetaling til studietilbud utenom grunnbevilgning og fastsatt måltall for institusjonens virksomhet, mens punkt 2 viser til bestemmelser i lov om voksenopplæring. Som tidligere kan egenbetaling dekke finansieringen av etterutdanningstilbud, jf. punkt 3.

Med referanse til institusjonenes nye oppgaver og utfordringer innenfor etter- og videreutdanning, er det videre forutsatt at disse ikke skal gå på bekostning av institusjonenes utdanningstilbud rettet inn mot unge som får sin førstegangsutdanning, eller universiteters og høgskolers tradisjonelle forpliktelser når det gjelder forskning og undervisning, jf. punkt 7. Kvalitetskravene i etter- og videreutdanningstilbud blir understreket.

Begrensningen i institusjonenes fullmakt til å ta betaling for utdanningstilbud er videre knyttet til universitets- og høgskolelovens bestemmelser om grader, yrkesutdanninger og utdanningsprogram, jf. punkt 5. Dette er studier som etter lovens § 45 nr. 1 fastsettes av Kongen, jf. kongelig resolusjon av 10. mai 1996 med senere endringer, som viser henholdsvis grader, yrkesutdanninger og utdanningsprogram fastsatt for den enkelte institusjon. Reglementets punkt 6 åpner imidlertid for at departementet etter søknad kan godkjenne unntak fra denne begrensningen, for eksempel knyttet til spesielt næringsrettede høgskolekandidat- og mastergradsutdanninger.

Etablering av emner og fag reguleres av universitets- og høgskolelovens § 46. For etablering av fag og emner til og med 30 vekttall som er eksternt finansiert, er myndigheten delegert til styret for studietilbud som bygger på institusjonens eksisterende fagkompetanse og fagportefølje. Vi viser her til punkt 2.0 i rundskriv F 86-99Delegering av myndighet til å etablere fag og emner og desentraliserte studier m.m. - prosedyrer og planarbeid. Vi minner for ordens skyld også om rundskrivets omtale av prosedyrer, kvalitetskrav og rapporteringsrutiner.

I merknad til stortingsmeldingen om kompetansereformen forutsetter stortingskomiteen at når utdanningstilbud organisert som oppdrag også gjøres tilgjengelig for andre enn ”oppdragsgiverne”, så skal det være anledning til å kreve egenbetaling, jf. punkt 4 i retningslinjene. For bestemmelser om oppdragsundervisning viser vi for ordens skyld til reglement om betaling for oppdragsvirksomhet ved universiteter og høgskoler, rundskriv F-10-96.

Departementet vil understreke at reglementet legger ansvaret til institusjonens styre når det gjelder å sikre at praktisering av adgangen til å ta egenbetaling er i tråd med retningslinjene, jf. punkt 8.

Med hilsen

Jan S. Levy e.f.
ekspedisjonssjef

Bjørn Tore Kjellemo
avdelingsdirektør

Vedlegg

Kopi:

Det norske høgskolerådet Det norske universitetsråd Norgesnettrådet Norges forskningsråd Norsk studentunion Studentenes landsforbund Private høgskoler Riksrevisjonen Lagt inn 21. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
VEDLEGG

Vedlegg til F-006-00

Saksnr. 00/529

Reglement for egenbetaling

Retningslinjer fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 19. januar 2000 etter fullmakt gitt av Stortinget, jf. budsjett-innst. S nr. 12 - 1998-99, romertalls-vedtak VI Andre fullmakter, punkt 2 om adgang for institusjoner under universitets- og høgskoleloven til å ta egenandeler av kursdeltakere for studier.

1. Adgangen til å kunne kreve egenbetaling gjelder ikke for utdanningstilbud som er forutsatt dekket innenfor institusjonens grunnbevilgning, og som er grunnlaget for de ulike måltall som er gitt for virksomheten. Fagtilbud ut fra føringer for virksomheten gitt i tildelingsbrev og vedtak knyttet til opptaksrammer og adgangsregulering for disse, skal være gratis.

2. Det kan ikke tas egenandeler fra deltakere som omfattes av bestemmelsene i lov om voksenopplæring. Institusjonens styre avgjør om opplæringen er utdanning etter bestemmelsene i loven.

3. Fullmakt til å ta egenbetaling av enkeltstudenter gjelder for alle ikke-vekttallsgivende utdanningstilbud.

4. Det kan tas egenbetaling av studenter som fyller opp ledige plasser på utdanningstilbud som forøvrig er oppdragsfinansiert.

5. Adgang til å ta egenbetaling gjelder kurs og emner og fag etter universitets- og høgskolelovens § 46, men omfatter ikke grader, yrkesutdanninger og andre utdanningsprogram fastsatt med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 45.

6. Institusjonen kan søke departementet om unntak fra bestemmelsen i punkt 5 knyttet til grader, yrkesutdanninger og utdanningsprogram.

7. Adgangen til å tilby studier med egenbetaling forutsettes praktisert på en måte som ikke går på bekostning av institusjonens ordinære utdannings- og forskningsvirksomhet.

8. Institusjonens styre skal godkjenne at de aktuelle utdanningstilbudene kan finansieres med egenandel etter disse retningslinjer, og fastsetter også hvor stor egenandelen skal være.

9. Studentekvivalenter skal registreres i forhold til den andel som egenbetalingen utgjør i forhold til full studentkostnad. Egenandelen skal føres som inntekt i samsvar med kravene i økonomireglementet. Inntekt av egenandel gir tilsvarende adgang til å overskride bevilgningene på post 01.

10. Reglementet trer i kraft straks. Samtidig oppheves retningslinjer fastsatt i rundskriv V-1/85 (datert 3. januar 1985) om egenandel for kursdeltakere og rundskriv F-39-92 (datert 22. april 1992) med bekreftelse av disse.

Lagt inn 21. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen