Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rundskriv F-013-99

Hovedavtalens §2 pkt 1 - Tilpasning av del I til folkehøgskolen (28.01.99)

Rundskriv F-013-99

Saksnr. 98/368

28.01.1999

Statens utdanningskontorer Fylkeskommuner Folkehøgskoler Lærerorganisasjoner

Hovedavtalens §2 pkt 1 - Tilpasning av del I til folkehøgskolen

I protokoll av 30.06.98 har Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag blitt enige om følgende:

"Partene ble enige om at det skal opptas forhandlinger snarest mulig om tilpasningsavtale til hovedavtalen del 1 for undervisningspersonalet i folkehøgskolene. I forhandlingene skal tilpasningsavtalen for det pedagogiske personalet i grunnskolen og den videregående skolen legges til grunn for det samme personalet i folkehøgskolene, med nødvendige justeringer. Videre ble partene enige om at forhandlingene skal foregå mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og berørte lærerorganisasjoner."

På dette grunnlaget har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og berørte lærerorganisasjoner inngått tilpasningsavtale til hovedavtalen del 1 for undervisningspersonalet i folkehøgskolene (avtale om medbestemmelse for pedagogisk personale). Tilpasningsavtalen bygger på Hovedavtalen i staten Del 1, og må derfor sees i sammenheng med resten av denne avtalen som også gjelder for skoleverket. Tilpasningsavtalen gjelder fra inngåelsen 25.01.99, og følger for øvrig Hovedavtalens virkningstid.

Med hilsen

Eva M. Sibbern e.f
avdelingsdirektør
Carl O. Geving
underdirektør

Vedlegg: Hovedavtalens § 2 pkt. 1 - tilpasning av del 1 til folkehøgskolen

Lagt inn 30. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
VEDLEGG

Vedlegg Rundskriv F-013-99

Saksnr. 98/368

28.01.99

Hovedavtalens § 2 pkt. 1 - Tilpasning av del 1 til folkehøgskolen

(Gjelder for undervisningspersonalet i fylkeskommunale og andre folkehøgskoler).

Merknad

Denne avtalen er inngått med hjemmel i § 2 nr. 1 i Hovedavtalen i staten og skal tilpasse hovedavtalens del 1 til folkehøgskolen. Avtalen her løper ut likt med Hovedavtalen i staten.

Henvisningen til Kommuneloven i avtalens § 8 nr. 2 og i § 17 er gjort for å understreke at avtalen ikke kan regulere møte- og taleretten. Ingen del av lovteksten er med dette gjort til en del av avtalen her, og henvisningene er ikke ment å skape rettigheter og forpliktelser for partene ut over det loven i seg selv anviser.

Definisjon: "skoleeier":

A) Fylkeskommunale folkehøgskoler: Fylkeskommunen eller det eierorgan fylkeskommunen har etablert.

B) Andre folkehøgskoler: Private, religiøse eller ideelle organisasjoner eller stiftelser.

D E L 1 Medbestemmelse

Kapittel 1

Formål og virkeområde

§ 1 Formål og intensjoner

  1. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene har inngått denne tilpasningsavtalen til Hovedavtalen for undervisningspersonalet i fylkeskommunale og andre folkehøgskoler med det formål å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene, slik at dette kan bidra til et godt arbeidsmiljø, god ledelse, bedre resultatoppnåelse og et godt forhold til publikum.
  2. Partene ser avtalen som et redskap for å utvikle ledelse, medbestemmelse og arbeidsmiljø. Arbeidet må organiseres og tilrettelegges slik at man drar nytte av arbeidstakernes kunnskaper, og slik at den enkelte arbeidstaker får mulighet for faglig og personlig utvikling. Partene ser dette som en av forutsetningene for at effektivitet og tjenesteyting overfor publikum skal kunne bli best mulig.
  3. Forutsetningen for å nå Hovedavtalens mål er at arbeidstakerne og arbeidsgiverne møter som likeverdige parter. Det er videre en forutsetning at partene møter med vilje til å finne løsninger på problemene, og at deres representanter har de nødvendige fullmakter, kvalifikasjoner og holdninger.
  4. Hovedavtalen skal være grunnlaget for arbeidstakernes rett til medbestemmelse ved siden av bl.a. lov om folkehøgskoler, tjenestetvistloven, arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og kommuneloven (sistnevnte gjelder kun fylkeskommunale skoler). Hovedavtalen skal gi arbeidstakerne en reell innflytelse på hvordan deres arbeidsplass skal organiseres, og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles.
  5. Partene er enige om at medbestemmelsesretten best utøves gjennom organisasjonenes tillitsvalgte, og at den nyttes på en slik måte at arbeidstakerne blir trukket inn i utrednings- og beslutningsprosessen så tidlig som mulig.

Partene skal videre legge forholdene til rette for medvirkningsformer som gir arbeidstakerne direkte innflytelse på arbeidsorganisasjon og oppgaveløsning innen eget arbeidsområde. I denne sammenheng er partene enige om at det etter avtale kan drives forsøksvirksomhet for å utvikle organisasjons- og arbeidsformer som kan gjøre de tilsattes medbestemmelse effektiv. Jf arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging av arbeidet.

6. Organisasjonenes tillitsvalgte utfører sitt verv som et nødvendig ledd i en demokratisering av arbeidslivet i folkehøgskolen. Vervet skal likestilles med vanlig tjeneste. Vervet gir kompetanse og skal vurderes i vedkommendes videre tjeneste og karriere.

7. Ledere på alle nivåer skal utøve en slik ledelsesform at de tillitsvalgte blir tatt med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de tilsattes arbeidssituasjon. Samtidig forventes at de tilsatte i virksomheten fremmer forslag om hva som kan gjøres innen de forskjellige områder av virksomheten for å oppnå best mulig resultat og service for publikum.

8. Partene er enige om at arbeidsgiveren skal gi de tillitsvalgte best mulig arbeidsvilkår for at de skal kunne skjøtte sine verv. Partene er videre enige om at organisasjonene ved de tillitsvalgte skal virke på en slik måte at arbeidets gang og virksomhetens effektivitet ikke hemmes.

9. Partene er enige om at rettighetene etter avtalen må utøves slik at det politiske demokrati ikke endres. I samsvar med dette skal forvaltningen lojalt gjennomføre de politiske myndigheters beslutninger, samtidig som arbeidstakerne får reell medbestemmelse i de interne administrative forhold som har med arbeidssituasjonen å gjøre.

10. Informasjonsteknologien spiller en viktig rolle i forvaltningens arbeid og vil fortsatt gjøre det i fremtiden. Partene er enige om at informasjonsteknologien og datasystemer kan ha stor betydning for arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og sysselsetting. Det er derfor viktig at en, foruten å vurdere de tekniske, organisatoriske og økonomiske forhold, også foretar en helhetsvurdering der miljømessige og sosiale forhold inngår i vurderingen.

11. Et av formålene med Hovedavtalen er å skape grunnlag for personalpolitikken på de områder avtalen omfatter, med de begrensninger som følger av lover, forskrifter mv. Partene understreker derfor viktigheten av å prioritere personalarbeidet, og på denne måten bidra til at de pålagte samfunnsoppgaver løses på en effektiv måte.

12. Partene skal sammen og hver for seg sørge for en kontinuerlig oppfølging og opplæring av ledere og tillitsvalgte, med sikte på en felles forståelse av Hovedavtalens intensjoner. Det skal så vidt mulig gjennomføres årlige opplærings-/erfaringsdiskusjoner i den enkelte virksomhet på Hovedavtalen og tilpasningsavtalen i fellesskap mellom partene på samme samarbeidsarena, og hvor overordnet arbeidsgiverrepresentant også deltar.

§ 2 Virkeområde

1. Hovedavtalen gjelder arbeidssituasjonen for undervisningspersonale som kommer inn under lov om offentlige tjenestetvister. Hovedavtalen gjelder utøvelse av ledelse og samarbeid i den enkelte virksomhet og den enkelte skole som en driftsenhet.

I Hovedavtalen forstås den enkelte skoleeier som en virksomhet og den enkelte skole som driftsenhet.

2. Tillitsvalgte skal ikke delta i politiske beslutninger, beslutninger knyttet til politiske prioriteringer, beslutninger som fattes på grunnlag av lover, forskrifter, stortingsvedtak og politiske beslutninger på skoleeiernivå, samt beslutninger om spørsmål som i hovedsak gjelder virksomhetens samfunnsmessige rolle (forholdet til publikum). Oppstår det uenighet mellom arbeidsgiverinstansen og organisasjonene i den enkelte virksomhet om en beslutning går inn under dette punkt, avgjøres dette spørsmålet av skoleeier. Spørsmålet om hvordan en beslutning skal gjennomføres, skal gjøres til gjenstand for medbestemmelse i henhold til Hovedavtalen, med mindre også gjennomføringsmåten må betraktes som politisk, eller hvor den påvirker eller har betydning for den politiske delen av vedtaket.

3. Dersom en politisk beslutning vil kunne berøre de tilsattes arbeidssituasjon i vesentlig grad - og virksomheten forbereder uttalelse i saken - skal arbeidsgiver sørge for at tillitsvalgte får anledning til å uttale seg. De tillitsvalgte kan ikke kreve at uttalelsen skal følge saken lenger enn til besluttende organ hos skoleeier.

4. Medbestemmelsesordningene skal gi reell medbestemmelse der hvor det etableres prosjekter og/eller nedsettes styringsgrupper e.l. i saker som kan få vesentlig betydning for de tilsattes arbeidssituasjon. Dersom partene er enige om at en beslutning nedfelles i en møtebok, skal dette gå inn som en naturlig del av prosjektarbeidet, og skal ikke unødig forsinke prosessen.

Kapittel 2

Utformingen av medbestemmelsesordningen i den enkelte virksomhet

§ 3 Hovedregel

Utgår

§ 4 Lokale medbestemmelsesordninger

Innenfor rammen av Hovedavtalen kan det i virksomheten utformes en lokal medbestemmelsesordning. Dersom partene er enige om det, kan det praktiserer andre samarbeidsformer enn de som er beskrevet i denne avtale. Lokale medbestemmelsesordninger må ligge innenfor Hovedavtalens virkeområde, jf § 2 og kap 4.

§ 5 Tvist ved inngåelse av lokal tilpasningsavtale (Interessetvist)

Utgår

§ 6 Tvist om forståelse av lokal tilpasningsavtale (Rettstvist)

Utgår

§ 7 Varighet

1. Eventuelle lokale medbestemmelsesordninger gjelder til Hovedavtalens utløpstid.

2. Avtaler mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/ Norsk Lærerlag om spørsmål som går inn under denne Hovedavtale, gjelder foran lokale medbestemmelsesordninger.

Kapittel 3

Partsforholdet

§ 8 Arbeidsgiverpart i den enkelte virksomhet

1. Arbeidsgiversiden i den enkelte virksomhet/driftsenhet er det organ/ledd som har ansvaret for behandlingen av den aktuelle sak etter Hovedavtalen eller lokale medbestemmelsesordninger.

Der Statens utdanningskontor eller fagdepartementet har avgjørelsesmyndighet, skal medbestemmelsesretten kunne utøves av lærerorganisasjonene i forhold til Statens utdanningskontor/det aktuelle fagdepartement.

2. Hvem som er parter på arbeidsgiversiden, kan variere alt etter hvilken sak det dreier seg om, men når det gjelder andre samarbeidssaker, må vedkommende representant ha den nødvendige fullmakt til å forplikte arbeidsgiver.

Når saker som nevnt i Hovedavtalen skal behandles av et styre/kollegialt styringsorgan, er utgangspunktet at partene har de samme rettigheter og plikter som ellers, men organisasjonenes møte- og talerett i fylkeskommunale organ reguleres av kommuneloven (gjelder kun fylkeskommunale skoler). Av praktiske grunner bør kollegiale styringsorgan gi administrasjonen fullmakt til å utøve hele eller deler av arbeidsgiveransvaret slik at informasjon og drøftinger kan gjennomføres før eventuelle vedtak fattes.

§ 9 Arbeidstakerpart i den enkelte virksomhet

  1. De organisasjoner som organiserer minst 10% av de tilsatte i vedkommende virksomhet/ driftsenhet/arbeidsområde som er berørt av saken. Primærorganisasjonene under samme hovedsammenslutning har adgang til å slå sammen medlemstallet for å oppnå minst 10%. Hver av hovedsammenslutningene/ Norsk Lærerlag som har medlemmer i virsomheten/driftsenheten/ arbeidsområdet har likevel krav på å peke ut en representant med rettigheter etter tilpasningsavtalen som de andre tillitsvalgte, selv om primærorganisasjonen(e) ikke fyller kravet til 10 %. I dette siste tilfelle gjelder ikke bestemmelsen i § 33 om assistanse fra andre arbeidstakere. Denne funksjonen gir heller ikke et selvstendig grunnlag for permisjon etter § 34 nr 1.
  2. Organisasjonene og deres underavdelinger kan velge tillitsvalgte for spesielle fag- og/eller arbeidsområder (studietillitsvalgte, datatillitsvalgte o.l.)
  3. Arbeidsgivers plikter etter Hovedavtalens Del 1 må alltid rette seg mot en tillitsvalgt innenfor arbeidsområdet, evt. driftsenheten/virksomheten dersom det ikke er inndelt i arbeidsområder.

Kapittel 4

Former for medbestemmelse

§ 10 Former og områder for medbestemmelse

  1. Dersom partene i den enkelte virksomhet/driftsenhet ikke blir enige om andre lokale samarbeidsordninger (jf § 4), skal §§ 11, 12 og 13 følges.
  2. Uavhengig av hvilke samarbeidsordninger som velges, skal arbeidsgiver/ledelsen på alle nivå informere de tillitsvalgte om forhold som får vesentlig innvirkning på de tilsattes arbeidssituasjon.

Før en beslutning treffes, og ved gjennomføringen, skal de samarbeidsformer og regler som er etablert i denne avtale og/eller i de lokale medbestemmelsesordninger, følges.

3. Andre samarbeidssaker må ligge innenfor Hovedavtalens virkeområde, jf § 2, og samarbeidssaker og resultat må alltid:

a) ligge innenfor arbeidsgiverinstansens myndighetsomåde,

c) ligge innenfor rammen av budsjettvedtak skoleeier har fattet, eller innenfor rammen av budsjettfullmakter styret for skolen/skoleeier har gitt

d) være underlagt og i samsvar med de instrukser eller de prioriteringer som styret for skolen/skoleeier fastlegger for virksomheten/driftsenheten, eller som driftsenheten selv har truffet etter fullmakt.

§ 11 Informasjon

1. Arbeidsgiver plikter å gi de tillitsvalgte som kommer inn under denne avtalen, informasjon om de saker som er nevnt i §§ 12 og 13 nedenfor.

Arbeidsgiver plikter videre å holde de tillitsvalgte informert når det er truffet beslutninger som nevnt i § 2 nr 3, når disse får vesentlig innvirkning på den enkeltes arbeidssituasjon.

I tillegg skal de tillitsvalgte ha informasjon om:

a) virksomhetens/driftsenhetens regnskap og økonomi

b) vedtak i styringsorgan og administrasjon av betydning for de tilsatte

c) hvem som tilsettes/tildeling av tjenestested

2. Arbeidsgiver skal uoppfordret gi informasjon på et så tidlig tidspunkt som mulig under administrasjonens behandling av sakene, slik at de tilsattes muligheter til medbestemmelse blir reell i de forskjellige faser av behandlingen.

3. De tillitsvalgte skal på et hvert tidspunkt ha adgang til å gjøre seg kjent med de dokumenter som har betydning for de aktuelle saker.

4. Informasjon bør gis i en lettfattelig form, uten unødig bruk av spesialuttrykk. Er saken komplisert, eller forutsetter den en spesiell innsikt, bør arbeidsgiveren sørge for at organisasjonene ved de tillitsvalgte får en hensiktsmessig faglig innføring.

5. Informasjon gis i møter og/eller skriftlig. Nærmere retningslinjer om hvordan og når informasjonen skal gis, kan fastsettes i medbestemmelsesordningen i den enkelte virksomhet/driftsenhet, dersom en av partene krever det.

6. Ved informasjonsopplegg i saker av stor betydning for de tilsatte, f.eks i forbindelse med rasjonalisering, organisasjonsendringer mv, har arbeidsgiver et spesielt ansvar for at alle tilsatte blir særlig godt orientert. Slike orienteringer planlegges sammen med de tillitsvalgte.

7. Organisasjonene ved de tillitsvalgte plikter å gi arbeidsgiver informasjon om saker som behandles i organisasjonene og som det er av betydning for arbeidsgiver å få informasjon om.

§ 12 Drøftinger

1. Arbeidsgiver plikter å ta de sakene som er nevnt nedenfor opp til drøfting med organisasjonene ved de tillitsvalgte. De tillitsvalgte kan kreve opptatt drøftinger om de samme sakene:

a) budsjettforslag

b) byggeprosjekter

c) virksomhetens/driftsenhetens planer på kort og lang sikt

d) tidsressurser der fordelingen ikke er fastlagt i avtaler og regler

e) forhold som angår behandlingen av saker nevnt under § 13

f) valg ved anskaffelse og fordeling av utstyr og hjelpemidler når det er tale om betydelige kapitalvarer

g) stillingsplan, dvs. skolens behov for pedagogisk personale

h) personalplanlegging og gjennomføring av rekruttering , jf kap 6

i) opplæring, jf kap 6

Merknad til i:

Gjennomføring av opplæringsplaner som er vedtatt, og som det er bevilget penger til, kan behandles etter § 13

j) oppsetting av arbeidsplaner i den enkelte driftsenhet

k) omdisponeringer mellom lønnsutgifter og andre driftsutgifter

l) planer for hvordan vedtatt budsjett skal disponeres

2. Andre saker som ikke uttrykkelig er nevnt i nr 1 eller i § 13 nr 2 og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det.

§ 13 Andre samarbeidssaker

1. Avgjørelser som treffes etter denne paragraf må:

a) ligge innenfor arbeidsgiverinstansens myndighetsområde

b) ligge innenfor rammen av budsjettvedtak skoleeier har fattet, eller innenfor rammen av budsjettfullmakter styret for skolen/skoleeier har gitt

c) være underlagt og i samsvar med de instrukser eller de prioriteringer som styret for skolen/skoleeier fastlegger for virksomheten/driftsenheten, eller som driftsenheten selv har truffet etter fullmakt

2. Arbeidsgiver og de tillitsvalgte skal i samråd søke å komme til enighet om gjennomføringen av beslutninger som gjelder:

a) interne organisasjonsendringer som er av varig karakter og som i tillegg medfører omdisponering av personale og/eller utstyr, herunder rasjonalisering, innføring eller endring av teknologi som har vesentlig innvirkning på de tilsattes arbeidssituasjon (jf § 14), eller andre vesentlige endringer av arbeidsprosessen

b) valg ved anskaffelse og/eller fordeling av utstyr og hjelpemidler når det ikke er tale om betydelige kapitalvarer

c) velferdstiltak og fordeling av velferdsmidler

g) tiltak som stimulerer de tilsatte til å legge fram for slag til forbedringer, herunder premiering

av forslag

h) disponering av arealer til arbeidslokaler, hvilerom og spiserom, også i nye, leide eller ombygde lokaler

3. Organisasjonene har rett til å uttale seg i saker som hører inn under § 13 nr 1 der arbeidsgivermyndigheten ikke kan treffe avgjørelse. Dersom organisasjonene krever det, skal slike uttalelser følge saken til overordnet instans, men ikke lenger enn til besluttende organ for skolen/fylkestinget.

§ 14 Spesielt om informasjonsteknologi

  1. Det skal informeres om all planlegging av bruk, anskaffelse av utstyr og programvare og utvikling/etablering eller endringer av datasystemer.
  2. Ved anskaffelse av datautstyr, systemer og programmer eller ved utvikling/betydelige endringer av egne programmer og systemer, skal det søkes oppnådd enighet mellom ledelsen og de tillitsvalgte hvordan de tilsatte skal medvirke og hvordan deres erfaringer skal bli tatt vare på i utviklingsarbeidet. Dette kan bl.a. omfatte oppbygging av prosjektorganisasjon.
  3. Organisasjonenes tillitsvalgte (evt datatillitsvalgte) er alltid å betrakte som de tilsattes representanter.
  4. Når et datasystem får omfattende konsekvenser for de tilsattes arbeidssituasjon, skal det gjennomføres konsekvensanalyser før arbeidet igangsettes.
  5. Ved større utviklingsarbeider bør det gjennomføres resultatanalyser.
  6. Arbeidstakerne skal gis slik opplæring at de kan nytte systemene på en tilfredsstillende måte. Opplæringsmidler må skaffes gjennom de ordinære budsjettene eller bli en del av den totale anskaffelsen av systemet samt de løpende vedlikeholdsutgiftene.
  7. Tillitsvalgte skal få nødvendig innføring i virksomhetens datasystemer og gis nødvendig opplæring for å ivareta vervet. Det inngås avtale om omfanget av opplæringen.
  8. Arbeidstakere som av forskjellige grunner som f.eks. alder, har vansker for å tilpasse seg ny arbeidssituasjon, skal søkes gitt slik skolering at de kan fylle andre funksjoner innen virksomheten.

Kapittel 5

Saksbehandling

§ 15 Frister

  1. Dersom partene ikke er enige om en lengre frist, skal behandlingen etter §§ 12 og 13 være påbegynt senest en uke etter krav er satt fram og kan kreves avsluttet en uke etter påbegynnelse.
  2. Partene plikter å overholde de fastsatte tidsfrister som gjelder for den administrative behandling av de saker som går inn under Hovedavtalen. Arbeidsgiver må så vidt mulig sørge for at de tillitsvalgte får rimelig tid til å sette seg inn i sakene.

§ 16 Møtebok og referat

1. Fra møter om andre samarbeidssaker som nevnt i § 13, føres møtebok. I møteboken tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter, hvilke dokumenter som fremlegges, og sluttresultatet av møtene. Skal det gis svar på fremsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i møteboken. Dersom enighet ikke oppnås, skal også partenes standpunkter ved avslutningen av møtene gå frem av møteboken.

Ved møtenes slutt kan partene, for sitt eget vedkommende, kreve inntatt i møteboken erklæringer som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de har inntatt.

Dersom partene ikke blir enige om noe annet, settes møteboken opp i møtet. Hver av partene får sitt eksemplar.

2. Etter drøftinger setter arbeidsgiver opp referat. Referatet skal være kortfattet, men slik at partenes synspunkter fremkommer av referatet. Referatet skal ikke undertegnes, men godkjennes av deltakerne eller representanter for disse.

§ 17 Tvisteløsning i andre samarbeidssaker

Andre samarbeidssaker bør behandles på det nivå innenfor virksomheten som har myndighet til å treffe avgjørelse i den aktuelle saken.

Oppnås ikke enighet, kan hver av partene innen 14 dager kreve at saken blir bragt inn for overordnet styringsorgan for skolen. Før det treffes avgjørelse, bør organisasjonene få legge fram sitt syn muntlig, men organisasjonenes møte- og talerett i fylkeskommunale organ reguleres av kommuneloven (gjelder kun fylkeskommunale skoler).

Det aktuelle overordnede styringsorgan kan bestemme at partene skal søke å bilegge uenigheten før saken fremmes.

§ 18 Drøftinger

1. Drøftingssaker behandles på det nivå innenfor virksomheten som har saken til behandling.

På det nivå saken skal avgjøres, tar arbeidsgiver den endelige beslutning etter at saken er drøftet med de tillitsvalgte. Saken drøftes på nytt dersom arbeidsgiver vil ta en annen beslutning enn det han har gitt uttrykk for i tidligere drøftingsmøter.

Dersom saken skal avgjøres av høyere myndighet, skal referatet, om de tillitsvalgte krever det, følge saken fram til den overordnede myndighet.

Kapittel 6

Personalpolitikk

§ 19 Formål

  1. Virksomheten skal gjennom planer og budsjett legge grunnlag for å virkeliggjøre sine hovedmål og oppgaver. Personalpolitikken skal være et viktig virkemiddel for en målrettet bruk av personalressursene til å gjennomføre virksomhetens prioriterte oppgaver. Grunnlaget for dette skapes ved at personalet har en god forståelse for virksomhetens utfordringer, mål og oppgaver, ved en bevisst utvikling og bruk av personalet, og gjennom gode arbeidsbetingelser og et godt arbeidsmiljø. Virksomheten skal konkretisere nødvendige tiltak i en egen handlingsplan.
  2. Arbeidsgiver skal samarbeide med de tillitsvalgte om å utforme virksomhetens personalpolitikk. Det er viktig at denne bygger på et grunnlag som er kjent og forstått av de tilsatte. Dette er en forutsetning for å skape godt internt samarbeid og at personalpolitikken kan bli akseptert og kan fungere etter sin hensikt.
  3. Organiseringen av personalarbeidet må tilpasses den enkelte virksomhets behov og forutsetninger. Arbeidet med personaloppgavene må gis høy prioritet. Dette arbeidet skal gi virksomhetene grunnlag for å utvikle og bruke personalet i forhold til de krav og omstillingsutfordringer virksomhetene står overfor på kort og lang sikt.
  4. Det er et overordnet mål å bidra til en bedre integrering av personer med innvandrerbakgrunn i norsk arbeidsliv. Det er viktig å fjerne hindringer for rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn, slik at arbeidsgiver dermed kan nyttiggjøre seg deres kompetanse for å fremme den enkelte virksomhets måloppnåelse. Partene er derfor enige om at arbeidstakere med slik bakgrunn gis muligheter til utvikling på linje med andre arbeidstakere i virksomheten.

§ 20 Utforming av personalpolitikk

Arbeidsgiver har ansvar for utforming av virksomhetens personalpolitikk. De tillitsvalgtes medvirkning skjer i henhold til Hovedavtalen og de lokale medbestemmelsesordninger.

§ 21 Likestilling

Arbeidsgiver har ansvar for initiering og gjennomføring av likestillingstiltak i virksomheten. Formålet med lov om likestilling er å fremme likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal ha like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Dette er et overordnet mål. Kvotering skal normalt skje til fordel for kvinner.

Partene er enige om å arbeide aktivt for å fremme likestilling i folkehøgskolen.

Styret for skolen oppfordres bl.a. til:

- å gjennomføre tiltak for at kvinner skal tildeles kvalifiserende arbeidsoppgaver på lik linje med menn, spesielt med sikte på ledelsesoppgaver

Partene er enige om at målsettingen for denne del av likestillingsarbeidet på sikt må være en jevnere og mer rettferdig stillingsfordeling mellom kvinner og menn. Dette gjelder ikke minst behovet for å rekruttere flere kvinner til ledende stillinger. Dette kan realiseres ved personalplanlegging, etter- og videreutdanning og målrettet bruk av andre virkemidler.

Når søkere til rekruttterings-, avansements- og lederstillinger står kvalifikasjonsmessig tilnærmet likt, foretrekkes kvinnelige søkere når dette kjønn er underrepresentert.

Ansvaret for utarbeidelse av konkrete handlingsplaner for likestilling - og evaluering av disse - legges til styret for skolen .

Når kvinner er underrepresentert i rekrutterings-, avansements- og lederstillinger, skal det i kunngjøringsteksten tas inn en oppfordring om at kvinner bør søke stillingen.

§ 22 Kompetanseutvikling

1. Det er viktig at mål og midler for personalutvikling inngår i virksomhetens planer og budsjett for folkehøgskolen. Oppbygging, vedlikehold og utvikling av de tilsattes kompetanse er av avgjørende betydning for at virksomheten skal ha evne og mulighet til å løse sine oppgaver og møte de omstillingsbehov den står overfor på kort og lang sikt. De tilsatte på alle nivåer i virksomheten, og på alle trinn av sitt yrkesliv, må sikres mulighet til å mestre nye krav og fremtidige behov gjennom kompetansegivende arbeidsoppgaver og andre utviklingstiltak. Det er viktig at undervisningspersonale i folkehøgskolen har kompetanse som er rettet mot å understøtte verdiskapningen, både i privat og offentlig sektor.

Det er viktig at mål og tiltak for personalutvikling inngår i virksomhetsplan og budsjett. Oppbygging, vedlikehold og utvikling av de tilsattes kompetanse er av avgjørende betydning for at virksomheten skal ha evne og mulighet til å løse sine oppgaver og møte de omstillingsbehov den står overfor på kort og lang sikt. Kompetansegivende oppgaver er også viktig for å gi de tilsatte mulighet til å kvalifisere seg til andre stillinger i virksomheten.

2. Det bør skje en jevnlig utveksling av vurderinger om behov, tiltak og ønsker når det gjelder kompetanseutvikling mellom den enkelte tilsatte og nærmeste overordnede. Medarbeidersamtaler er en viktig måte å få dette til på.

§ 23 Sentral opplæringsvirksomhet

Følgende saker kan tas opp til drøftinger mellom lærerorganisasjonene og KUF når det gjelder sentral kompetanseutvikling som drives av KUF og som er rettet mot undervisningspersonalet:

a) årlige opplæringsplaner og vesentlige endringer av disse

b) opplæringsprogrammer, herunder spesielle tiltak for utsatte arbeidstakergrupper

c) spesielle tiltak som bedrer kvinners mulighet for opplæring - herunder kvotering

d) retningslinjer for tildeling av stipend.

§ 24 Kompetanseutvikling i virksomheten

(lokal opplæringsvirksomhet)

Ledelsen har ansvar for kompetanseutviklingen i virksomheten/driftsenheten. De tillitsvalgtes medvirkning skjer i henhold til Hovedavtalen og de lokale medbestemmelsesordninger.

§ 25 Spesielle personalpolitiske tiltak

1. For at virksomheten mest hensiktsmessig skal kunne oppfylle kravene fastsatt i arbeidsmiljølovens § 13, skal partene drøfte følgende:

a) tiltak som må iverksettes for at arbeidstakere som midlertidig eller varig har fått vansker med å kunne utføre arbeidet, skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid

b) tiltak som må iverksettes for at yrkesvalghemmede skal kunne tilsettes i virksomheten

c) tiltak som er nødvendig å iverksette i forhold til arbeidstakere som misbruker rusmidler.

2. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for å gjennomføre tiltak som kan bidra til at arbeidstakere som går inn under nr 1 finner seg godt til rette i det fellesskap arbeidsplassen utgjør. Tillitsvalgte og den enkelte arbeidstaker har ansvar for å medvirke til at tiltakene blir fulgt opp.

Kapittel 7

Forholdet til arbeidsmiljøloven

Utgår (dette gjelder §§ 26 - 29)

Protokolltilførsel til § 8 nr.1:

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet understreker at medbestemmelsesretten er avgrenset til saker som ligger innenfor Hovedavtalens virkeområde, jf § 2.

Lagt inn 30. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen