Rundskriv F-26-03 Vedlegg nemndskjennelse

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

VOLDGIFTSNEMNDAS MØTEBOK

i sak mellom

UTDANNINGSFORBUNDET
SKOLENES LANDSFORBUND
MUSIKERNES FELLESORGANISASJON
NORSK SYKEPLEIERFORBUND
NORGES INGENIØRORGANISASJON
LÆRERNES YRKESFORBUND
NORSK LEKTORLAG
NATURFORVALTERNE
NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING
SAMNEMNDA
på den ene side

og

STATEN v/UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

på den annen side

Saksgjenstand:

Tvist om hvordan det eksisterende avtaleverket skal endres ved at "klassestyrer" er erstattet med "kontaktlærer" i opplæringsloven, jfr. protokoll mellom partene datert 3. juli 2003.

Den 28. oktober, 7., 10., 17., 20. og 25. november, samt 1., 5. og 18. desember 2003 hadde nemnda
møte på Rikmeklingsmannens kontor, Grensen 3, Oslo.

Nemndas sammensetning:

Reidar Webster

- oppmann

Hans Erik Pettersen
Arne Olav Kristensen
Jan-Willy Delaas

- oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene

Cato Aarø
John Røyrvik
Vidar Kåsin

- oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Hans Erik Pettersen fremstilte saken på vegne av arbeidstakerorganisasjonene.
Han nedla påstand som angitt i kjennelsen.

Vidar Kåsin fremstilte saken på vegne av Utdannings- og forskningsdepartementet.
Han nedla påstand som angitt i kjennelsen.

Det ble avsagt slik

K J E N N E L S E:

Med virkning fra 1. august 2003 ble det gjort visse endringer i opplæringsloven. Dette innebar blant annet at begrepet klassestyrer ble tatt ut av loven, i stedet er begrepet kontaktlærer tatt i bruk. I den anledning ble det avholdt forhandlinger mellom partene vedrørende spørsmål om eventuelle endringer i en rekke særavtaler. Disse forhandlinger førte ikke til enighet og arbeidstakersiden krevde at tvisten skulle bli bragt inn for særskilt nemnd.

Partene var enige om å be Reidar Webster fungere som oppmann i voldgiftsnemnda. Arbeidstakerforbundene har i sitt prosesskrift anført følgende:

"1.Forhandlingene

Forhandlingene ble holdt som følge av at det 2. juni 2003 ble vedtatt endringer i opplæringsloven ved at begrepet klassestyrer ble endret til kontaktlærer.

Partene var enige om å oppta forhandlinger.

Forhandlingsmøter ble holdt den 26. juni og 3. juli 2003 og omhandlet endringer i følgende tariffavtaler:

- Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen med vedlegg, jf bilag nr. 1

-Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og i teknisk fagskole, med vedlegg, jf bilag nr 2

-Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår i voksenopplæringen, jf bilag nr.3.

-Særavtale om lønn og godtgjøringer med mer i skoleverket jf bilag nr.4

-Særavtale om arbeidstid og leseplikt m.m. i folkehøgskolen ,jf bilag nr.5.

Organisasjonene stilte krav om at i alle avtaler mellom Utdanningsdepartementet og organisasjonene, herunder inngåtte tariffavtaler som følge av de lokale forberedende (preliminære) lønnsforhandlingene i den enkelte kommune/fylkeskommune, endres "klassestyrer" til "kontaktlærer". Det vises for øvrig til bruddprotokollen av 3. juli 2003. Jf bilag nr. 6. Avtalene videreføres med disse endringene.

Departementet la under forhandlingene fram tilbud om tidsressurs og lønnstillegg til kontaktlærertjenesten. Partene ble etter dette ikke enige og organisasjonene krevde at tvisten ble brakt inn for særskilt nemnd. Det vises til bruddprotokollen.

Norsk Skolelederforbund aksepterte departementets tilbud. Organisasjonene vil påpeke at Norsk Skolelederforbund organiserer skoleledere og har få om i det hele tatt noen medlemmer som utfører kontaktlærertjeneste.

2.Organisasjonenes krav

Etter dette fremmer organisasjonene følgende krav:

2.1

I Særavtale om leseplikt og tidsressurs i grunnskolen, pkt 1.3, 2.2 og 3 endres "klasse" til "gruppe", "klassestyreren" til "kontaktlæreren" og "klassestyrertjenesten" til "kontaktlærertjenesten". Jf bilag nr. 1

I Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og i teknisk fagskole endres punkt 1, 1.1, 2.2, 2.3, 2.4 tilsvarende slik at "klasse" blir til "gruppe", "klassestyrerressurs" blir "kontaktlærerressurs", "klassestyrertjeneste" blir "kontaktlærertjeneste" og "klassestyreren" blir til "kontaktlæreren". Jf bilag nr. 2

Punkt 3.3 i Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår i voksenopplæringen endres slik at "klassestyrertjenesten" blir "kontaktlærertjenesten" og "klasse" blir til "gruppe". Jf bilag nr.3

Særavtale om lønn og godtgjøringer med mer i skoleverket, pkt. 2.5.2 Klassestyrere, 3. avsnitt fjernes. Pkt. 3.4.1: "Klassetrinn" endres til "årstrinn". Pkt. 3.6 og pkt 3.7: "Klasse" endres til "gruppe". Jf bilag nr 4

2.2

Godtgjøringer for klassestyrertjenesten er et forhandlingstema mellom partene.
Organisasjonene aksepterer ikke at lønn, fordeling av lønnsmidler og omfang og fordeling av tidsressurs blir omgjort fra å være et forhandlingsspørsmål til å bli et drøftingstema.

3.Begrunnelse for kravet

3.1Innledning

Det foreligger avtaleregulering av klassestyrertjenesten mellom partene. Dette er ikke forandret ved lovendringen. Derimot er begrepet klassestyrer i opplæringsloven endret til kontaktlærer.

Mens det i loven tidligere het:

"Kvar klasse skal ha einklassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, blant anna kontakten med heimane"

Heter det nå:

"Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen."

Organisasjonene vil hevde at den mest naturlige konsekvensen av dette er at begrepet klassestyrer i berørte avtaler endres til kontaktlærer.

3.2 Endringene i opplæringsloven kap 8

Lovrevisjonen har medført endringer i opplæringsloven kap. 8, jf bilag nr. 7.

Endringene i kap. 8 er innholdsmessig todelte. For det første er elevenes rett til å tilhøre en klasse i § 8-2 første ledd fjernet. Dette erstattes med inndeling i grupper etter behov, innenfor det "pedagogiske og tryggleiksmessig forsvarlege". Som en følge av dette er reglene om klassedelingstall tatt ut av loven ved at §§ 8-3 og 8-4 er opphevet.

For det andre er det gjort endringer i elevenes rett til å ha en lærer som har et særlig ansvar for "dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla" tilknyttet eleven. Dette er gjort ved endringer i § 8-2 annet ledd. Der hvor denne retten tidligere var knyttet til elevens tilhørighet til en klasse, er den nå knyttet direkte til en lærer.

Opplæringsloven § 8-2 lød før 1. august 2003:

"§ 8-2 Klassen

Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemde delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar. Organiseringa skal til vanleg ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhøyrsel.

Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, blant anna kontakten med heimane." Fra 1. august 2003 har § 8-2 følgende ordlyd:

"§ 8-2 Organisering av elevane i grupper

Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen."

Jf bilag nr. 7.

Innholdet i denne retten er imidlertid uendret. Eleven har fremdeles rett til å ha en lærer som har et særlig ansvar for "dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven". Denne læreren er gitt en særlig benevnelse i lovteksten, kontaktlærer.

Elevens rett korresponderer direkte med en plikt for læreren som har dette ansvaret. Det er det ansvaret læreren tidligere fikk kompensert i form av klassestyrertillegget. Som vist ovenfor har innholdet av denne plikten ikke endret seg som følge av lovendringen. Kontaktlæreren har innholdsmessig den samme plikten som klassestyreren hadde tidligere.

3.2 Lovgivers intensjoner med lovendringen

I forarbeidene til denne lovendringen er forholdet til avtaleverket ikke berørt direkte. Det foreligger således ingen direkte føring fra lovgiver om hvilken konsekvens lovendringen skal ha for lønns og arbeidsvilkår for lærerne.

Det må også påpekes at det verken i lovteksten eller i forarbeidene sies noe om kompensasjonen for lærernes arbeid med praktiske, administrative eller sosialpedagogiske oppgaver skal avtales på sentralt eller lokalt plan. Dette ligger utenfor det området lovgiver forandret ved denne lovendringen. Det kan derfor ikke ses at lovendringen skulle medføre en endring av måten kompensasjonen bestemmes på.

Ved å gå nærmere inn i forarbeidene ser man at lovgivers intensjon er å videreføre elevenes rett til å ha en lærer med et "særleg ansvar for ein del sentrale gjeremål" og at utformingen av denne retten er "forma over same leist"Jf bilag nr. 8 merknad til 8.3

Videre følger det av Inst. O. Nr. 126, jf bilag nr. 9, at komitéflertallet vektlegger at endringen i kap. 8. ikke skal være et sparetiltak, og at "Inntil begrepene som forutsetter stor grad av skjønn er nærmere definert, utdypet og konkretisert, må gjeldende klassetildelingstall legges til grunn som et minstenivå for ressurstildelig til skolen", jf. bilag nr. 9 side 3, annen kolonne.

Flertallet påpeker tidligere på samme side at "det er viktig for den enkelte elev å føle sosial tilhørighet til en klart definert og stabil gruppe medelever" og at "når klassebegrepet endres, skal den enkelte elev tilhøre en basisgruppe"

3.4 Konsekvensene av lovendringen

Klassestyrers oppgaver kan betegnes som en funksjonsoppgave. Den lærer som til enhver tid innehar denne funksjonsoppgaven får lønn som følge av det ansvaret oppgavene innebærer og for utøvelse av funksjonsoppgaven. Det er videre avtalt tid til utførelse av funksjonsoppgaven.

Kommunene/fylkeskommunene kunne innenfor lovens rammer organisere sin virksomhet fritt. Avtalereguleringen mellom departementet og lærerorganisasjonene grep ikke inn i denne ved inngåelse av de ulike tariffbestemmelser for klassestyrer.

Dersom en kommune valgte å slå sammen skoler slik at det i en kommune blir færre klasser, ville de økonomiske konsekvenser av kommunens vedtak bli innsparing i utgifter til klassestyrertjeneste både hva gjaldt lønn og tidsressurser. Det samme ville gjelde dersom kommunen valgte å operere med maksimalt elevtall i klassene sett hele kommunen under ett i stedet for å operere med faste geografiske kretser for elevsammensetning. Tilsvarende ville kommunens utgifter øke dersom kommunen i praksis opererte med et lavere delingstall ved sammensetning av klassene enn de maksimaltall loven satte.

En ekstra klasse vil utløse grovt sett mellom ett og halvt til to lærerårsverk. Det er innsparing/eventuell utvidelse av lærerårsverkene som vil være den tyngste økonomiske faktoren ved vurderingen av omfanget av antall klasser. Lønnskompensasjonen og tidsressursene til klassestyrer vil ha mindre økonomisk betydning.

Poenget er at innenfor lovens ramme kunne kommunene/fylkeskommunene bestemme organiseringen av sin egen virksomhet mens avtaleverket regulerte lønnskompensasjon og de tidsressurser som da ville bli utløst.

Ved vurderingen av hvordan kommunen/fylkeskommunen skulle organisere sin virksomhet, ville kommunen/fylkeskommunen ha full oversikt over de økonomiske konsekvensene av sine vedtak hva gjaldt utbetaling av lærerlønn og lønns- og tidskompensasjon for klassestyrer.

Etter at lovendringen er gjennomført, har arbeidsgiver en større grad av frihet mht. å organisere undervisningen. Klassebegrepet er tatt vekk og den enkelt kommune/ fylkeskommune kan i prinsippet ha flere elever i en gruppe enn det maksimaltallet som loven tidligere bestemte.

" Det utkastet til lovendring som ligg føre når det gjeld organiseringa av elevane i grupper, legg ingen nye oppgåver på kommunar eller fylkeskommunar. Innanfor dei eksisterande pålagde oppgåvene vil skoleeigarane og skolelane stå friare i organiseringa og fordelinga av ressursane, så langt dei skjønnsmessiga krav elles i lova blri oppfylte. Forslaget i seg sjølv vil derfor verken føre til innsparing eller auke i bruken av lærarressurser i landet totalt sett, og det føresett heller ikkje omorganiseringar." (Vår understrekning.)
Jf bilag nr. 8 pkt 7.1

Organisasjonene er enig i at lovendringen i seg selv ikke innebærer økte utgifter for kommuner og fylkeskommuner. Organisasjonenes krav innebærer da heller ikke i seg selv økte utgifter for kommunene og fylkeskommunene. Fortsatt kan kommunene/ fylkeskommunene organisere sin virksomhet innenfor lovens rammer mens avtaleverket mellom departementet og lærerorganisasjonene vil regulere lønns- og tidsressurser ut fra den organiseringen som bli valgt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Forskjellen er at lovens rammer nå er videre enn tidligere slik at handlingsrommet til kommunene/ fylkeskommunene hva gjelder organiseringen er større. Fortsatt vil den tyngste økonomiske faktoren være hvilke konsekvenser for antall lærerårsverk i kommunen, inndelingen i grupper vil bety. Fortsatt vil kommunen/fylkeskommunen kjenne de økonomiske konsekvensene av sine vedtak hva gjelder antall lærerårsverk og lønns- og tidsressurser for kontaktlærer – om organisasjonenes krav blir innfridd.

Friheten til å organisere sin virksomhet blir ytterligere understreket ved at flertallet i Stortinget understreket at lovendringen ikke er til hinder for at de skoler som ønsker det, kan fortsette med dagens klassedeling. Jf bilag nr 9 s 3 annen kolonne.

Kommunene og fylkeskommunene vil ha full oversikt og kontroll over de tariffmessige kostnadene dersom de ønsker å benytte seg av det nye handlingsrommet.

3.5 Endring av avtaleverket

I rundskriv F-19-03 beskriver departementet området som uregulert fram til nemndskjennelsen foreligger. Jf bilag nr. 10.

Lovgiver kan ikke endre en tariffavtale gjennom lovgivning. Dersom departementet hadde til hensikt å sette tariffavtaler til side gjennom lovgivning, måtte dette framkommet klart i forarbeidene til loven. Organisasjonene ser på endringene i loven som en utvikling av den eksisterende ordningen for klassestyrertjenesten. Departementets tilbud bygger på at det er en vesentlig forskjell på den eksisterende ordningen og den nye ordningen. Lovendringen får i vår sak indirekte betydning for tariffreguleringen, i og med at tariffavtalenes benevnelser samsvarer med lovens.

Av dette følger at vi ikke er enige i departementets syn om at området er uregulert fram til kjennelsen foreligger.

Organisasjonene vil i sin påstand kreve at kjennelsen gis virkning fra 01.08.2003.

3.6 Nærmere om innholdet i endringen av avtaleverket

3.6.1 Lønn

Ved at kontaktlærer har samme ansvar som klassestyrer m.h.t " dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla", deriblant kontakt med foresatte, er det ikke gjennom lovendringen skjedd vesentlige endringer i forhold til den lønnskompensasjon læreren bør ha som følge av at hun får tildelt funksjonsoppgaven som kontaktlærer i stedet for funksjonsoppgaven som klassestyrer.

Det stilles vanligvis ganske strenge krav til hvilke endringer som må til, før endringene kan medføre lønnsendringer. Organisasjonene opplever i hvert fall for sin del at det er vanskelig å få gjennomslag for at endringer av mindre karakter skal får lønnsmessige konsekvenser. Endringen i dette tilfelle er at kontaktlærer får ansvar for en gruppe elever i stedet for klasse, mens ansvaret for denne gruppen av elever i hovedsak er den samme som om det hadde vært en klasse. Det faktum at kommunene/fylkeskommunene kan fortsette som tidligere med bare et bytte av begrepene understreker da også dette. Det vises i den sammenheng bl.a til vedlagte rundskriv fra Hordaland fylkeskommune. Jf bilag nr. 11

I dagens særavtale om lønn, jf bilag nr. 4, heter det bl.a :

"2.5 Funksjoner

2.5.1 Funksjonstillegg

Funksjonstillegg gis som tillegg på B-tabellen og skal, med unntak av pkt. 2.5.5. samlingsstyrere, minimum tilsvare verdien av to lønnstrinns tillegg til det lønnstrinnet vedkommende pr. 1.10. hvert år er lønnet etter på A-tabellen, dog minimum B 10.

Funksjonstillegg utbetales fullt ut for hver funksjon og uavhengig av stillingsprosent, men tillegget inngår ikke i grunnlaget for overtidsbetaling, jf. Fellesbestemmelsene § 2, nr. 1.

Funksjonstillegg er tidsbegrenset for den tid man innehar funksjonen, og utbetales sammen med månedslønn som tillegg til denne.

Funksjonstillegg er pensjonsgivende.

Arbeidsgiver kan gi ytterligere tilleggslønn på B-tabellen for funksjoner under pkt. 2.5.2 – 2.5.5.

  1. Klassestyrere

Klassestyrere gis funksjonstillegg etter pkt. 2.5.1"

Det framgår av bestemmelsene så langt at klassestyrertillegget er uavhengig av hvor mange elever den enkelte klassestyrer har ansvar for.

Oppsummert betyr dette at alle klassestyrere uavhengig av antall elever, er sikret minimum et lønnstillegg svarende til 2 A –lønnstrinn regulert opp til nærmeste hele B-trinn (minimum 10 B)

Tilsvarende vil en kontaktlærer etter vår påstand bli sikret det samme. Så er det opp til kommunen å bestemme organiseringen.

Særavtalen om lønn sier videre:

"Vurderes klassestyrerfunksjonen delt på flere, skal det opptas drøftinger om hvilken B-trinnsavlønning den enkelte klassestyrer skal ha."

Mens tidligere lovgrunnlag ga hjemmel for å dele klassestyrer ansvaret og organisasjonene av den grunn avtaleregulerte i den sentrale lønnsavtalen hvordan avlønningen ved delt ansvar skulle kunne skje, gir den nye loven ikke grunnlag for deling av kontaktlærer ansvaret. Den enkelte kontaktlærer har ansvar for den gruppe av elever arbeidsgiver bestemmer. Denne bestemmelsen i særavtalen må derfor bortfalle som følge av lovendringen. Det må igjen understrekes at det er opp til arbeidsgiver hvordan arbeidsgiver vil fordele kontaktlæreransvaret.

Det må tilføyes at en rekke kommuner gjennom de lokale forberedende lønnsforhandlingene og/eller gjennom lokaliniterte forsøk har gitt full lønnskompensasjon også i de tilfelle der klassestyreransvaret er delt mellom to lærere.

I særavtalen heter det videre:

"Klassestyrere for klasser i grunnskolen med 27 eller flere elever gis minimum ett ekstra lønnstrinn på B-tabellen. Det er antall elever pr. 1. oktober hvert år som er grunnlag for ekstra godtgjøring etter denne bestemmelse."

Ut over minimumsavlønningen utløser m.a.o et visst antall elever i klassen høyere avlønning. Dette blir ytterligere understreket i svært mange protokoller fra de lokale forberedende forhandlingene i kommunene/ fylkeskommunene. Organisasjonene kan dokumentere om dette er ønskelig, et stort antall protokoller der elevtall over en viss grense skal utløse ytterligere funksjonstillegg i tillegg til det som er regulert gjennom den sentrale avtalen. Dette gjelder både grunnskolen og videregående skole.

Dersom kommunene bestemmer at størrelsen på de grupper kontaktlærer skal ha ansvar for blir mindre enn det som ville gitt uttelling i de lokale forberedende forhandlingene, vil en i disse kommunene/fylkeskommunene miste effekten av lokale prioriteringer av lokale lønnsmidler. På den annen side må en også her være konsekvent i forhold til at kommunen/ fylkeskommunen bestemmer organiseringen, avtalen regulerer konsekvensen av den.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) mente 10. januar 2002 at lønnstilleggene i de forberedende forhandlingene ble gitt på en måte som ikke helt samsvarte med hovedtariffavtalen. De innkalte derfor til et eget møte om saken. Protokoll fra møtet er lagt ved som bilag nr 12. Av protokollen framgår det at alle lokale funksjonstillegg skulle reforhandles høsten 2002. Ikke på noe tidspunkt var det aktuelt å gjøre om funksjonstillegg ved drøftinger. Av Utdanningsdepartementets tilbud nå går det fram at de vil overlate fordeling og omgjøring av funksjonstilleggene både hva gjelder den sentrale særavtalen som de lokale tilleggene som er gitt i svært mange kommuner og fylkeskommuner. Dette er et klart brudd på forhandlingsordningen som har vært gjeldende så langt. Organisasjonene vil peke på at funksjonstillegg for klassestyrere har vært gjenstand for forhandlinger siden 1992 som del av de lokale lønnsforhandlingene for skoleverket. Organisasjonene synes det er bemerkelsesverdig at departementet går inn for en slik flytting av organisasjonenes forhandlingsrett de siste 9 måneder skoleverket fortsatt er i statssektoren. En innfrielse av organisasjonenes påstand vil innebære at forhandlingsrettighetene ikke blir svekket.

  1. Tidsressurser

Tidsressurs for klassestyrertjeneste er en del av tariffavtalen fastsatt i "Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen ved forhandlinger mellom partene:

"Til klassestyrertjenesten i grunnskolen konverteres en leseplikttime pr. klasse. Tidsressursen til klassestyrertjenesten skal ikke timeplanfestes, men det er en forutsetning at klassestyreren er tilgjengelig til bestemte tider, bl. a. av hensyn til elevenes foresatte.

Denne ordningen gjelder også klasser/grupper for spesialundervisning pr. 6 elever.

Til klassestyrertjenesten i klasser på ungdomstrinnet med mer enn 28 elever, konverteres en tilleggsressurs på ^1 leseplikttime pr. klasse."

Til klassestyrertjenesten i videregående skole beregnes det i dag en ressurs på 1% av en full stilling pr. klasse, pluss et tillegg på 0,13% pr elev i klassen. Tidsressursen til klassestyrertjenesten skal ikke timeplanfestes, men det er en forutsetning at klassestyreren er tilgjengelig til bestemte tider, bl.a. av elevenes foresatte.

Tidsressursen har ligget relativt fast siden 01.08.1977 i begge skoleslag.

Lesepliktutvalget av 1975 peker bl.a. på at klassestyrerfunksjonene, dvs. også klassestyrerressursen, dekker tre hovedområder (NOU 1977:4 s.32), jf bilag nr. 13,:

"Klassestyrerfunksjonen dekker tre hovedområder. Det er for det første visse praktisk/administrative gjøremål. Videre er det tale om en sosialpedagogisk funksjon. Det tredje området er en koordinerings- og samarbeidsfunksjon som omfatter både faglig/pedagogiske og andre forhold som gjelder klasser og enkeltelever i klassen."

" Det er med andre ord tale om oppgaver som alle lærere har et generelt ansvar for, men som det er naturlig å samle på èn lærers hånd av både praktiske og pedagogiske grunner. Klassestyreren er det samlende midtpunkt for elevene, han er den representant for skolen som det er naturlig og hensiktsmessig for foreldre å ha kontakt med, og han sørger for at faglærerne i klassen blir i stand til å trekke sammen………".

Denne beskrivelsen av klassestyrerens oppgaver samsvarer godt med de oppgavene en kontaktlærer skal utføre. Vi vil hevde at endringen av betegnelsen "klassestyrer" til "kontaktlærerer" i opplæringsloven ikke innebærer noen realitetsendring når det gjelder oppgavene som skal utføres.

Vi vil i den sammenheng også peke på flertallet i stortingskomiteens merknader:

"Flertallet vil understreke at det er viktig for den enkelte elev å føle sosial tilhørighet til en klart definert og stabil gruppe medelever. Flertallet forutsetter at når klassebegrepet endres, skal den enkelte elev tilhøre en basisgruppe."
Jf bilag nr 9

Tidsressursene er som for lønn dels avtalt som en minimumsressurs alle klassestyrere får uavhengig av antall elever, dels er tidsressursene gjort noe elevavhengig i tillegg.

For grunnskolens barnetrinn er tidsressursene helt uavhengig av antall elever, mens ungdomstrinnet har en elevfaktor, noe også videregående skole har.

Igjen vil det være opp til kommunenes/fylkeskommunenes organisering hvilke konsekvenser avtalene vil få dersom for total uttelling av tidsressurser i den enkelte kommune/ fylkeskommune – også dersom organisasjonene får medhold i sin påstand.

Klassestyrerressursene er i dag avtalefestet og er gjenstand for forhandlinger. Departementet flytter gjennom sitt tilbud dette over fra forhandlingsrett til drøftingsrett – og dermed til arbeidsgivers styringsrett. Vi viser til det som er skrevet foran om dette.

Arbeidstakerforbundene har nedlagt slik

P å s t a n d :

"I alle tariffavtaler mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og organisasjonene, herunder inngåtte tariffavtaler som følge av de lokale forberedende lønnsforhandlinger, endres "klasse" til "gruppe" og "klassestyrer" til "kontaktlærer".

Tredje avsnitt i pkt 2.5.2 i særavtalen om lønn faller bort

Avtalene videreføres med disse endringene fra 01.08.2003".

Dapartementet har i sitt prosesskrift anført følgende:

"Innledning - Bakgrunn for tvisten

Opplæringsloven ble endret 02.07.03. Klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven ble tatt bort. Begrepet klassestyrer ble fjernet og erstattet av kontaktlærer. Dette medførte at departementet og berørte lærerorganisasjoner ble enige om å oppta forhandlinger om endringer i de særavtalene som regulerer tids- og lønnskompensasjon for klassestyrere, slik de var definert i opplæringsloven før lovendringen som trådte i kraft 01.08.03. Partene var enige om at de særavtaler som er gjengitt i stevningens pkt 1 måtte endres. Partene kom ikke til enighet om tids- og lønnsgodtgjøring av kontaktlærerfunksjonen jfr. bruddprotokoll i stevningens bilag nr.6.

Gjeldende rett:

Opplæringsloven

Før lovendringen trådte i kraft per 01.08.03 het det i opplæringslovens § 8-2 om klassen følgende:

"Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemte delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar. Organiseringa skal til vanleg ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhøyrsel.

Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, blant anna kontakten med heimane".

Opplæringslovens § 8-3 fastsatte maksimumstall for hvor mange elever det kunne være i en klasse. I hovedsak kunne det være maks. 28 elever i klassen på barnetrinnet, 30 elever i klassen på ungdomstrinnet i grunnskolen og 30 elever i klassen i videregående skole. I studieretningsfag i yrkesfaglige studieretninger i videregående skole skulle en klasse ikke ha mer enn 30 elever. Loven satte ingen nedre grense for antall elever i klassen.

Gjeldende tariffavtaler om godtgjøring av klassestyrerfunksjonen – både tidsressurs og lønn – er basert på maksimumstall av elever i klassen, slik det er fastsatt i lovens § 8-3.

Lærere som har klassestyrerfunksjon i grunnskolen har en time nedsatt leseplikt per uke for å utøve klassestyrerfunksjonen. Tidsressursen er fastsatt på samme måte som leseplikt for øvrig, etter en arbeidsbyrdevurdering med utgangspunkt i et maksimalt antall elever på 30. Gjennomsnittsklassen i grunnskolen per 01.10.01 (kilde Statistisk Sentralbyrå (SSB)) var 20,1 elever per klasse.

Når det gjelder lønnskompensasjon godtgjøres klassestyrer med B- lønnstillegg tilsvarende 2 A-lønnstrinn på vedkommendes lønnsstige, rundet opp til nærmeste B-trinn, dog minimum B-10. Lønnskompensasjonen varierer dermed noe med hvor på stigen og i hvilken lønnsramme den aktuelle klassestyrer befinner seg. Lønnstillegget betales fullt ut uavhengig av klassestyrerens stillingsstørrelse, forutsatt at klassestyreren utøver hele funksjonen.

Lovendringen

Etter lovendringen per 01.08.03 heter det i opplæringslovens § 8-2 følgende:

"Organisering av elevane i grupper

Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen."

Opplæringslovens § 8-3 om maksimalt elevtall i klassen er opphevet.

Dette innebærer at det er fritt for skoleeier å vurdere hvor store grupper de ønsker å operere med, forutsatt at gruppene er pedagogisk forsvarlig, sikkerhetsmessig forsvarlig og sikrer elevenes behov for sosial tilhørighet. Skoleeier kan således i større grad en tidligere operere med så vel større som mindre grupper enn de tidligere klassene. I lovens utforming og i Ot. Prp nr. 67 ligger en intensjon om at det er ønskelig med en organisering bestående av mindre enheter enn de tidligere klassene, når dette er viktig, selv om loven i seg selv ikke utelukker større grupper enn 30.

Gjeldende særavtaler per 31.07.03 om tidsressurs og lønn til klassestyrere

Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen jfr. stevningens bilag nr. 1:

Pkt 2.2 Klassestyrertjenesten

Til klassestyrertjenesten konverteres en leseplikttime pr. klasse. Tidsressursen til klassestyrertjenesten skal ikke timeplanfestes, men det er en forutsetning at klassestyreren er tilgjengelig til bestemte tider, bl.a. av hensyn til elevenes foresatte.

Denne ordningen gjelder også klasser/grupper for spesialundervisning pr. 6 elever.

Til klassestyrertjenesten i klasser på ungdomstrinnet med mer enn 28 elever, konverteres en tilleggsressurs på 1/4 leseplikttime pr. klasse".

Bestemmelsen i siste avsnitt kom inn i avtalen som en følge av lokale forhandlinger per 01.09.1999. De øvrige bestemmelsene har stått urørt siden 1977, da klassestyrertjenesten hele tiden har vært relatert til et fastsatt maksimumstall av elever i klassen. Arbeidsoppgavene til klassestyrer har ikke endret seg vesentlig i denne perioden.

Særavtale om leseplikter og tidsressurser i videregående skole og teknisk fagskole (jfr. stevningens bilag nr.2)

Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og i teknisk fagskole:

Pkt 2.2 Klassestyrerressurs:

Til klassestyrertjenesten beregnes en ressurs på 1,0% av en full stilling pr. klasse, pluss et tillegg på 0,13% pr. elev i klassen. Tidsressursen til klassestyrertjenesten skal ikke timeplanfestes, men det er en forutsetning at klassestyreren er tilgjengelig til bestemte tider, bl.a. av hensyn til elevenes foresatte.

Ved kurstilbud som er en videreføring av de tidligere fagskolene i landbruk, skal klassestyrer ha en ressurs på 5% av full stilling pr. klasse.

Pkt 2.3 Klassestyrerressurs ved spesialklasser, yrkesfaglige studieretninger:

Ved beregning av tidsressurs til klassestyrer i spesialundervisning skal brukes beregnet elevtall, og ikke faktisk elevtall i klassene

Dette innebærer at klassestyrerressursen i spesialklasser med 4- eller 8-grupper skal beregnes som for full normalklasse, dvs. 15 elever i yrkesfaglige studieretninger."

I videregående skole har tidsressurs til klassestyrer helt siden 1977 vært relatert til antall elever i klassen og har som sådan variert mer i størrelse enn tilfellet har vært i grunnskolen. Heller ikke her har det vært gjort endringer i beregning av ressursens størrelse siden 1977.

Både når det gjelder grunnskolen og den videregående skolen er det lagt til grunn at dersom klassestyrerfunksjonen har vært delt på to eller flere klassestyrere, så har man også delt tidsressursen. Særlig i grunnskolen har det vært nokså vanlig å dele klassestyrerfunksjonen, etter hvert som ulike teammodeller har vært tatt i bruk. Tall fra statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mens det til sammen per 01.10.02 var 30.334 klasser i grunnskolen, var det 34.578 klassestyrere, altså 4244 flere klassestyrere enn klasser. Statistikken gir dessverre ikke tilsvarende opplysninger om situasjonen i videregående skole, da denne statistikken er bygget opp på en annen måte. Beregninger UFD har gjort ut fra tilgjengelig statistikk, viser at det i videregående skole per 01.10.02 var 8360 klasser.

Iht. avtaleverkets bestemmelser er det da minst et tilsvarende antall klassestyrere i dette skoleslaget.

Særavtale om lønn og godtgjøringer m.m. i skoleverket (jfr. stevningens bilag nr.4)

Lønnskompensasjon til lærere som innehar klassestyrerfunksjon er regulert i denne avtalen på følgende måte:

"2.5 Funksjoner

2.5.1 Funksjonstillegg

Funksjonstillegg gis som tillegg på B-tabellen og skal, med unntak av pkt. 2.5.5. samlingsstyrere, minimum tilsvare verdien av to lønnstrinns tillegg til det lønnstrinnet vedkommende pr. 1.10. hvert år er lønnet etter på A-tabellen, dog minimum B 10.

Funksjonstillegg utbetales fullt ut for hver funksjon og uavhengig av stillingsprosent, men tillegget inngår ikke i grunnlaget for overtidsbetaling, jf. Fellesbestemmelsene § 2, nr. 1.

Funksjonstillegg er tidsbegrenset for den tid man innehar funksjonen, og utbetales sammen med månedslønn som tillegg til denne.

Funksjonstillegg er pensjonsgivende.

Arbeidsgiver kan gi ytterligere tilleggslønn på B-tabellen for funksjoner under pkt. 2.5.2 – 2.5.5.

2.5.2 Klassestyrere

Klassestyrere gis funksjonstillegg etter pkt. 2.5.1"

"Vurderes klassestyrerfunksjonen delt på flere, skal det opptas drøftinger om hvilken B-trinnsavlønning den enkelte klassestyrer skal ha."

Lønnskompensasjon gis for funksjonen uavhengig av klassestyrerens stillingsstørrelse. Dersom klassestyreren utøver hele funksjonen, får han el. hun B-trinns-godtgjøring tilsvarende 2 A-lønnstrinn på vedkommendes stige/lønnsramme, dog minimum 10 B-lønnstrinn (tilsvarende 8000 kr). Klassestyrergodtgjøringen varierer derfor noe ettersom hvor den enkelte klassestyrer er innplassert lønnsmessig.

Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår i voksenopplæringen (jfr. stevningens bilag nr.3)

Til klassestyrertjenesten konverteres en leseplikttime pr. klasse.

Det gjøres oppmerksom på at lov om voksenopplæring ikke setter krav om klassestyrertjeneste, men departementet legger til grunn at dersom det faktisk opprettes klasser, og en lærer blir pålagt klassestyrerfunksjonen, så utløser det lønnsgodtgjøring på samme måte som for grunn- og videregående skole.

Bakgrunnen for og hensikten med lovendringen

Ot.prp. nr 67 (2002-2003) Forslag til den nye kontaktlærerordningen følger av Ot. prp. nr. 67 (2002-2003) – Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa.

Norsk grunnopplæring står over for en rekke utfordringer som blant annet er avdekket gjennom ulike internasjonale undersøkelser. Utfordringene gjelder så vel elevenes læringsmiljø, læringsutbytte og problematferd (herunder også uro og mobbing). Situasjonen er slik på tross av at Norge er et av de landene som har høyest ressursforbruk per elev. På denne bakgrunn blir det så lagt opp til en samlet strategi for å løse de store utfordringene skolen står overfor. I denne strategien, som består av flere ulike hovedelementer, trekkes det blant annet også fram betydningen av å øke den lokale handlefriheten i skolen. På side 8 i Ot. prp. Nr. 67 heter det:

"Skal kommuner og fylkeskommuner kunne ta ansvar for å heve kvaliteten, må dei også ha høve til å velje å arbeide på nye måtar. I dag fastset lov, læreplan ogandre forskrifter i tillegg til arbeidsavtaler grensene for organisering og arbeidsmetodar. Dette kan vere ei hindring for å utvikle kvaliteten i opplæringa.

Internasjonale undersøkingar det siste tiåret peiker i retning av at det er fordelaktig for læringsutbyttet til elevane å utvide sjølvstyret og handlefridomen for skolen når det gjeld organiseringa av opplæringa og korleis ressursane skal brukast. Samtidig blir det lagt større vekt på at måla for opplæringa i skolen blir nådde. Internasjonale samanlikningar (OECD 2001 og EURYDICE 2000 og 2002) indikerer at sjølv om det her i landet over år er gjort forenklingar i føresegner og avtalar, er det på fleire område framleis mogleg å utvide den lokale handlefridomen."

Som et av de sentrale elementene i å bidra til økt lokal handlefrihet, la proposisjonen opp til at de detaljerte klasseorganiseringsreglene i opplæringsloven §§ 8-2, 8-3 og 8-4 ble erstattet av en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform. I de tidligere bestemmelsene stod klassebegrepet sentralt. For det første fulgte det av loven at alle elever hadde rett til å tilhøre en klasse. En klasse var den organisatoriske grunnenheten som elevene skulle fordeles på, og der den største delen av opplæringen i utgangspunktet skulle foregå.

Klassebegrepet må også ses i lys av de fastsatte klassedelingstallene, som regulerte hvor mange elever klassene maksimalt kunne ha.

Klassesystemet var ment å tjene både pedagogiske og sosiale formål. Intensjonen bak de differensierte klassedelingstallene var således å medvirke til at opplæringen ikke gikk for seg i større elevgrupper enn det som var pedagogisk forsvarlig, og å medvirke til at elevene kunne oppleve å høre til i en sosial gruppe.

Klassedelingstallene innebar at det ble definert et minstenivå for de pedagogressursene som måtte settes inn, nemlig en lærertime til hver undervisningstime i hver klasse. En skole med et gitt elevtall på hvert trinn ville dermed utløse et slik minste lærertimetall til skolen.

Det fulgte videre av loven at hver klasse skulle ha en klassestyrer med særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjaldt klassen, blant annet kontakten med hjemmene.

I den mer kortfattede og skjønnspregede reguleringsformen (ny § 8-2 til erstatning for de tidligere §§ 8-2, 8-3 og 8-4) som proposisjonen la opp til, og som senere ble vedtatt av Stortinget, blir det fastsatt at elevene kan deles i grupper etter behov, men at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig i den gitte situasjonen. I tillegg fastsettes det et krav om at organiseringen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Det tidligere prinsippet om at organiseringen til vanlig ikke skulle skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, ble også videreført i den nye lovparagrafen.

Som en konsekvens av den nye ordningen, ble også det tidligere kravet om klassestyrer erstattet av en alternativ – men likevel på mange måter tilsvarende – ordning, der det blir stilt krav om at hver elev skal være tilknyttet en lærer som blir kalt kontaktlærer. Denne læreren skal ha et særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder eleven, blant annet kontakten med hjemmet.

Den nye reguleringsformen på dette området ble som helhet begrunnet og kommentert slik i proposisjonen (side 10), med referanse til tidligere høringsbrev:

"Hovedprinsippene i dagens bestemmelser om klassedeling har vært styrende for skolen i svært lang tid. De utfordringene skolen står overfor, gjør at reglene ikke lenger er godt nok tilpasset skolens behov. Dette går også fram av det store antall forsøk med avvik fra loven og avtaleverket. Internasjonale undersøkelser viser at land som har innført et mer fleksibelt regelverk som åpner for større handlingsrom og gjør at flere spørsmål om organisering og arbeidsformer blir avgjort lokalt, har oppnådd en bedring i elevenes læringsutbytte. Det er etter departementets oppfatning nødvendig å ha et regelverk som gjør at skolene planlegger ut fra hvordan læringsutbyttet kan økes, trivselen bedres og målene i læreplanen nås. Regelverket må ikke ha et innhold som kan føre til at disse målene blir underordnet oppfyllelsen av detaljerte organisatoriske bestemmelser.

Etter departementets oppfatning er det behov for endring av dagens bestemmelser om organisering av opplæringen. Ved å variere undervisningsformer og organisering kan lærerressursene bli mer effektivt utnyttet, og det faglige arbeidsmiljøet for lærerne kan bli bedre. Flere av skolene som gjennomfører forsøk, viser at lærerne får mer tid til å følge opp elevene og gi bedre tilpasset opplæring når skolen organiseres annerledes. Skolen vil også stå friere til selv å bestemme om lærerressursene skal fordeles på en annen måte mellom alderstrinnene enn i dag. Forslaget vil også åpne for en mer fleksibel utnyttelse av ressursene mellom yrkesfaglige og allmennfaglige studieretninger".

Forslaget til lovendring innebærer likevel ikke at alle nasjonale føringer i loven når det gjelder organiseringen av opplæringen blir opphevet.

Det foreslås et generelt krav om at organiseringen må være pedagogisk forsvarlig i den konkrete opplæringssituasjon. Hva som er pedagogisk forsvarlig i den gitte situasjon, må vurderes etter skjønn. Det vil for eksempel kunne avhenge av elevsammensetningen, der både individuelle og kollektive egenskaper og aldersblanding tillegges vekt. Videre vil det pedagogiske personalets forutsetninger og antall være av betydning, men også det temaet det skal gis opplæring i, hva slags arbeidsform og de fysiske rammebetingelsene. Vurderingen vil derfor kunne variere over tid.

Både det at elevene skal få oppleve sosial tilhørighet og ha en lærer som har hovedansvaret for kontakten med hjemmet og for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene, foreslås videreført.

Den økte fleksibiliteten som foreslås, åpner ikke for en reduksjon i ressursbruken som vil redusere elevenes læringsutbytte. Skoleeieren har ansvar for å stille til rådighet tilstrekkelig med ressurser til at kravet om pedagogisk forsvarlig undervisningsgrupper blir ivaretatt.

Slik dagens regelverk er utformet, bindes ressursene i grunnopplæringen gjennom flere bestemmelser i loven, forskriften, læreplanen og avtaleverket.

De viktigste bestemmelsene er lovens bestemmelser om klassedeling og kravene til tilpasset opplæring og spesialundervisning. I tillegg er læreplanens bestemmelser om fag- og timefordeling og arbeidstidsavtalens bestemmelser om leseplikt viktige. Noen av disse bestemmelsene, for eksempel klassedelingsbestemmelsene, fastsetter klare tallfestede normer. Andre derimot, som for eksempel kravet om tilpasset opplæring, er skjønnsmessig og sier ikke noe klart om hvilke ressurser som må settes inn. Behovet for tilpasning må vurderes konkret ut fra at alle elever skal ha et tilfredsstillende læringsutbytte.

Dette gjør at dagens regelverk ikke fastsetter noen tallfestet norm for hva som er laveste lovlige ressursbruk. En absolutt nedre grense, som gjelder der hvor det ikke er behov for tilleggsressurser for å oppfylle kravet om tilpasset opplæring, er den som fremkommer med minste antall timer i hvert fag, en lærer og lovens høyeste antall elever i klassen. Ingen kommuner har i dag en ressursbruk i grunnskolen som ligger så lavt, og landets gjennomsnittlige lærertimetall er 70% over dette nivået.

Det vises for øvrig til følgende generelle formulering på side 13 i proposisjonen:

"Hovudformålet med den foreslåtte nyreguleringa er å utvide det lokale handlingsrommet (fleksibilitetsdimensjonen), med det for auget at ein lokalt skal setjast i stand til å tilpasse ressurstilførselen, under dette bruken av lærarressursar og verkemiddel elles, slik at læringsmiljøet kan betrast og at måla for opplæringa kan nåast i enda større grad enn i dag."

Poenget i proposisjonen er således ikke et ønske om sparing, men et ønske om å ta bort hindringer som gjør at ressursene som settes inn i skolen, blir brukt mest mulig effektivt når det gjelder resultatene og kvaliteten i skolen. Dette var også Stortingets anliggende. I denne sammenheng er det uten betydning at Stortinget på et punkt innsnevret den lokale handlefriheten mer enn det lovforslaget i proposisjonen la opp til, noe det gjorde for å sikre et tallfestet absolutt minstenivå når det gjelder tildeling av lærerresurser til skolene.

Kontaktlærerfunksjonen

Den nye lovfestede kontaktlærerordningen har trekk som både likner og er forskjellige fra den tidligere klassestyrerordningen. Flere av de tidligere lovfestede oppgavene for klassestyreren er nå på tilsvarende måte lovfestet som oppgaver for kontaktlæreren. Det er imidlertid den forskjell at det ikke lenger er et klassebegrep som styrer det lovfestede ansvarsomfanget til kontaktlæreren. Dette betyr blant annet at det blir avgjort lokalt hvor mange enkeltelever en lærer skal ha kontaktlæreransvar for, så langt de opplistede oppgavene som loven fastsetter, blir tatt hånd om på tilstrekkelig måte. I så måte er det heller intet til hinder for at kontaktlæreransvaret kan omfatte alt fra en enkelt elev og hele skalaen oppover for det antall elever ansvaret omfatter, så langt lovens krav likevel ivaretas. Slik sett ivaretar loven på dette punkt den fleksibilitetsdimensjonen som proposisjonen generelt er opptatt av å fremme, noe som også lovbestemmelsens ordlyd klart viser.

I stevningen (side 5) vises det også til en uttalelse fra komiteflertallet (Inst. O Nr. 126), der det blir påpekt at "det er viktig for den enkelte elev å føle tilhørighet til en klart definert og stabil gruppe medelever"og at "når klassebegrepet endres, skal denenkelte elev tilhøre en basisgruppe". Denne uttalelsen er ikke av en slik karakter at den på noen avgjørende måte kan rokke ved den lovforståelsen som er en naturlig følge av den endelig vedtatte lovteksten, som igjen er identisk med lovforslaget i proposisjonen. Når uttalelsen leses i sammenheng med den vedtatte lovteksten, framstår den som en tilslutning til at loven skal inneholde et krav om at undervisningsorganiseringen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet.

Begrepet basisgruppe er ikke benyttet i den vedtatte lovteksten, og det er heller ikke benyttet i proposisjonen. Dette begrepet finner man imidlertid i utredningen fra Kvalitetsutvalget som avga sin innstilling 5. juni i år (NOU 2003: 16), og forslagene fra dette utvalget er per i dag ennå ikke vedtatt av Stortinget, og det er heller ennå ikke fremmet noe forslag om dette fra Regjeringens side.

For å unngå misforståelser, kan det likevel være på sin plass å si litt om begrepet basisgruppe, slik det er benyttet av utvalget. Utvalget foreslår at alle elever skal tilhøre en gruppe som blir kalt basisgruppe. Størrelsen på basisgruppen skal i prinsippet gjenspeile forholdstallet mellom lærere og elever ved skolen, og til vanlig ikke være større enn på 12 elever. Denne gruppen er ment å ha "permanent karakter" som sosial grunnenhet, og den er ment å sikre at den enkelte elev får individuelt tilpasset opplæring. Utvalget foreslår videre at det skal være en basislærer som får et særlig ansvar for basisgruppen. Det legges her bl.a. opp til at basislæreren skal få et særskilt ansvar for at basisgruppen får en samlet plan.

Dersom man ser for seg at utvalgets forslag på dette området skulle lovfestes som en obligatorisk ordning, vil det innebære at den lokale handlefriheten blir innsnevret i forhold til det som gjelder i dag (på bagrunn av den omtalte Ot. prp. nr. 67).

Ut fra dagens lov vil kravet om at undervisningsorganiseringen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet, kunne tilfredsstilles under ulike gruppestørrelser, og det er ikke foretatt noen kopling mellom gruppestørrelsen og forholdstallet mellom lærerne og elevene ved skolen. Loven inneholder i dag heller ingen obligatorisk kopling mellom kontaktlæreransvaret og elevgrupper som skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Det obligatoriske kontaktlæreransvaret etter loven, referer seg bare til de enkeltelever ansvaret omfatter, uavhengig av elevgrupperingen for øvrig.

Når man ser på de oppgavene som loven sier at kontaktlæreransvaret omfatter, følger det naturlig at den arbeidsbyrden som kontaktlærerfunksjonen medfører, vil være avhengig av hvor mange enkeltelever ansvaret omfatter (oppfølging av den enkelte elev og kontakten til elevens hjem).

Dersom de avtalefestede betingelsene for kontaktlærerfunksjonen skal være like, uavhengig av hvor mange enkeltelever kontaktlæreransvaret omfatter, vil dette bli så kostbart for skoleeierne at man i praksis i stor grad mister muligheten til å ta i bruk den handlefriheten til beste for elevene, som har vært en sentral intensjon bak lovreformen i sin helhet.

At det ikke skal være en sammenheng mellom den arbeidsbyrden som kontaktlærerfunksjonen medfører ut fra antall elever, og de avtalefestede betingelsene som følger, virker samfunnsmessig urimelig og urettferdig de berørte lærerne i mellom.

Det kan ikke være avgjørende for framtiden, at tariffavtalen, som i sin tid ble inngått på bakgrunn av et annet – og nå opphevet – lovgrunnlag, som hovedregel ikke differensierte de avtalefestede betingelsene for klassestyrene, i forhold til den arbeidsbyrden klassestyrerfunksjonen medførte ut fra antall elever i klassen.

Den manglende differenisieringen ut fra arbeidsbyrde i gjeldende tariffavtaler framstår som urettferdig, også slik lovgrunnlaget var tidligere. Dette forholdet blir imidlertid enda mer urettferdig etter at lovgrunnlaget nå er endret.

Selv om elevtallet i klassene kunne variere (av og til også mye), medførte nok likevel lovens tidligere klasseordning at de funksjonsbestemte arbeidsbyrdene for klassestyrerne ble noe mer likelig fordelt, enn det som vil kunne oppstå for kontaktlærerne ut fra den nye ordningen. Det er imidlertid verdt å merke seg at tariffavtalene tidligere faktisk positivt har åpnet for at klassestyrergodtgjøringen kunne deles, i tilfelle der man lokalt la opp til en ordning der to lærere delte på klassestyreransvaret for en klasse.

Under proposisjonens gjennomgang av lovforslagets eventuelle økonomiske konsekvenser, framgår det generelt at utkastet til ny § 8-2 i loven i seg selv (i denne paragrafen inngår altså kontaktlærerordningen som et av elementene) ikke vil føre til økt ressursbruk i landet totalt sett

Den samme forutsetningen ble for øvrig også tatt inn i høringsbrevet da utkastet i sin tid ble sendt på høring. Det sier seg selv at man kunne ikke operert med en slik forutsetning dersom det hadde vært ansett som en nærliggende mulighet at lovens nye ordning kunne få slike tariffmessige konsekvenser som kreves i stevningen.

Også høringen bærer preg av at slike konsekvenser ikke har blitt betraktet som en nærliggende mulighet av høringsinstansene. I den grad lærerorganisasjonene likevel måtte ha øynet slike konsekvenser, kan vi ikke se at de har gjort noe for å få fram dette i sine høringsuttalelser.

Det bør poengteres at loven i seg selv ikke griper inn i og gjør om tariffavtaler, men at lovendringen medfører at det faktiske og rettslige grunnlaget som var forutsetningen for at avtalene i sin tid ble inngått, ikke lenger eksisterer.

Som en konsekvens av dette er klassestyreravtalene uten referanse i forhold til loven slik den nå er vedtatt, og slik sett oppstår det en bristende forutsetning som gjør det meningsløst at avtalen kan ha bindende kraft slik situasjonen er.

Inst. O nr. 126 (2002-2003)

I Inst O.nr.126 (2002-2003) ble forslaget til ny §8-2 i opplæringsloven formulert slik forslaget i Ot.prp. nr 67 lyder. Dette forslaget ble senere vedtatt av Stortinget.

I innstillingen til Odelstinget skriver Kirke- utdannings- og forskningskomiteen i merknader følgende om organisering av elevene i grupper:

"Flertallet understreker at det er viktig for den enkelte elev å føle sosial tilhørighet til en klart definert og stabil gruppe medelever. Flertallet forutsetter at når klassebegrepet endres, skal den enkelte elev tilhøre en basisgruppe."

Flertallet i komiteen sier ikke noe om størrelsen på slike basisgrupper, noe som ville være å gripe inn i skoleeiernes frihet til å etabler grupper basert på lokalt varierende behov. Det er skoleeier som må vurdere hvordan ressursene best kan brukes i den enkelte virksomhet (kommune/fylkeskommune).

Videre sier et annet flertall (Krf, H, SV, Sp og V) følgende:

"Dette flertallet vil understreke at fjerningen av klassedelingstallet ikke skal være et sparetiltak når det gjelder ressurstildeling. Inntil begrepene som forutsetter stor grad av skjønn er nærmere definert, må gjeldende klassedelingstall legges til grunn som et minstenivå for ressurstildeling til skolene":

Når det gjelder samlet ressursbruk til kontaktlærerfunksjonen, legger derfor departementet til grunn i sitt tilbud at midler til kontaktlærergodtgjøring skal beregnes etter de samme regler som gjaldt for tildeling av klassestyrergodtgjøring per 31.07.03. Dermed er man sikret et ressursomfang på samme nivå som tidligere. Det vil altså ikke være mulig for skoleeierne å spekulere i store basisgrupper for å spare penger. Organisasjonenes krav sikrer ikke ressursene i den grad skoleeierne skulle velge denne muligheten til å spare penger. I så måte er det departementets tilbud som viderefører gjeldende særavtaler per 31.07.03.

Forhandlingene

Under forhandlingene viste det seg at partene hadde ulik oppfatning av hvordan kontaktlærerfunksjonen skulle godtgjøres, både hva angår tidsressurs og lønnsmidler. Uenigheten var basert på hvorvidt dette var en ny funksjon eller om dette bare dreide seg om skifte av ord i lovteksten, og at det kun dreide seg om en redaksjonell endring av avtaleteksten, uten at det medførte noen realitetsendringer i tariffavtalene.

Forhandlingsmøte 26.06.03

Departementet ved avdelingsdirektør Ulla Werner orienterte om endringene i opplæringsloven gjeldende fra 01.08.03 og departementets syn på behov for endring av berørte særavtaler jfr. stevningens side 2. Departementet la til grunn at omfanget av ressursbruk til kontaktlærertjeneste skulle være den samme som lå til grunn i den sentrale tariffavtalen om klassestyrertjeneste per 31.07.03. Dersom det ble opprettet et større antall kontaktlærere enn det tidligere antall klassestyrere, skulle både tidsressurs og lønnsmidler fordeles lokalt ut fra den tidligere fastsatte ramme, uten at denne skulle overskrides. Gjeldende tariffavtaler per 31.07.03 legges til grunn som et beregningsgrunnlag ved skoleårets start hvert skoleår. Dette av hensyn til det Stortinget sa i sin Inst. O nr. 126 om at endringen i opplæringsloven ikke skulle kunne nyttes som et innsparingstiltak i kommuner og fylkeskommuner.

Organisasjonene var lite interessert i å høre departementets begrunnelse. De ønsket kun å endre "klassestyrer" til "kontaktlærer" i de aktuelle særavtalene. Ut over det viste de ingen vilje til forhandlinger og bad om en uenighetsprotokoll allerede i første møtet.

Organisasjonene hevdet videre at departementets skisse ville innebære en realitetsendring i forhold til avtalene om klassestyrergodtgjøring ved at godtgjøring for klassestyrerfunksjonen ble gjort om fra å være en sentral forhandlingssak til å bli en lokal drøftingssak. I realiteten hevder de at deres forslag er en videreføring av gjeldende avtaler om klassestyrergodtgjøring.

Organisasjonene reiste spørsmål om hvorvidt midler gitt til klassestyrertjeneste i lokale forhandlinger i år 2000, 2001 og 2002 skulle være en del av beregningsgrunnlaget for godtgjøring av kontaktlærerfunksjonen.

Departementet lovte å vurdere dette spørsmålet og foreslo et nytt møte hvor de skulle komme tilbake til spørsmålet. Det ble ikke lagt fram skriftlige krav eller tilbud fra noen av partene på dette forhandlingsmøtet.

Nytt forhandlingsmøte ble berammet til 03.07.03.

Forhandlingsmøte 03.07.03

Her la departementet fram sitt forslag som i sin helhet er gjengitt nedenfor. I dette tilbudet er lønnstillegg gitt i lokale forhandlinger i årene 2000 – 2002 foreslått som en del av det beregningsgrunnlaget som skal danne utgangspunkt for klassestyrergodtgjøringen ved skoleårets begynnelse.

I tillegg signaliserte departementet at de var villig til å diskutere videre spørsmålet om hvorvidt forslaget innebar en realitetsendring i forhold til eksisterende avtaler når det gjaldt organisasjonenes påstand om at tidligere sentrale forhandlingsspørsmål endres til lokalt drøftingstema. Dette for å komme frem til en forhandlingsløsning.

Departementet mener å ha vist vilje til å forhandle ved å etterkomme organisasjonenes innspill fra første møte, samt å signalisere vilje til å forhandle videre når det gjaldt spørsmålet om forhandlinger vs. drøftinger.

Organisasjonene, med unntak av Norsk Skolelederforbund, viste ingen vilje til å forhandle videre på dette grunnlaget og bad om å få skrevet en bruddprotokoll der partenes synspunkter fremkommer.

Norsk Skolelederforbund aksepterte departementets tilbud.

Organisasjonens krav

Organisasjonene fremmet krav gjengitt i sin helhet i uenighetsprotokollen (jfr. Bilag 6).

Departementets tilbud

Tidsressurs til kontaktlærertjeneste
Ved den enkelte skole i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole og i voksenopplæringen avsettes en tidsressurs til kontaktlærertjeneste for elevene. Tidsressursen fordeles til lærere som pålegges slik tjeneste. Fordelingen av tidsressursen på den enkelte skole drøftes etter bestemmelsene i hovedavtalen.

Størrelsen på/omfanget av tidsressursen ved den enkelte skole beregnes ved skoleårets start etter de bestemmelser som gjaldt i sentrale særavtaler for klassestyrertjeneste per 31.07.03 jfr. pkt 2.2 i Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen og pkt 2.2 og pkt 2.3 i Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og i teknisk fagskole og pkt. 3.3 i Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår i voksenopplæringen (Vedlegg 1 til protokollen)

Lønnstillegg til kontaktlærertjeneste
Ved den enkelte skole i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole og i voksenopplæringen avsettes en lønnspott til godtgjøring av kontaktlærertjeneste for elevene. Lønnstillegg for kontaktlærertjeneste for elevene fordeles til lærere som pålegges slik tjeneste. Fordelingen av lønnstilleggene på den enkelte skole drøftes etter bestemmelsene i hovedavtalen.

Størrelsen på/omfanget av lønnsmidler til kontaktlærertjeneste for elevene beregnes ved skoleårets start etter de bestemmelser som gjaldt i sentrale særavtaler for godtgjøring av klassestyrertjeneste per 31.07.03 (Vedlegg 2 til protokollen).

Dette innebærer at samlede lønnstillegg gitt til klassestyrertjeneste iht. pkt 2.5.2 i sentral Særavtale om lønn og godtgjøringer m.m. i skoleverket per 31.07.03 og eventuelle lønnstillegg gitt i preliminære/ forberedende lokale lønnsoppgjør i år 2000, 2001 og 2002, legges til grunn ved fastsettelsen av størrelsen på/omfanget av lønnstillegg til kontaktlærertjeneste for elevene ved den enkelte skole.

Vurdering av organisasjonenes krav og begrunnelse for sine krav

Ressurstilgangen i skoleverket er blant annet basert på tidligere bestemmelser i Opplæringsloven om klasser og klassestørrelser. Bundne midler til skoleverket følger i tillegg av inngåtte særavtaler mellom partene.

Staten legger til grunn for lovendringen at den i seg selv ikke skal føre til økte utgifter til klassestyrertjeneste og med Stortingets forutsetning i Inst. O nr. 126 (2002-2003) om at dette ikke skal benyttes som innsparingstiltak, har departementets tilbud lagt til grunn at omfanget av ressurser ( både tidsressurs og lønnsmidler) til kontaktlærertjeneste skal beregnes ut fra sentralt inngåtte tariffavtaler per 31.07.03. Dette for å sikre at midlene opprettholdes minimum på samme nivå som tidligere, noe partene ved tidligere revideringer av særavtaler i fellesskap har vært enige om.

Forhandlingstema vs. Drøftingstema
Organisasjonene hevder at godtgjøringer for klassestyrertjenesten er et forhandlingstema mellom partene. Organisasjonene aksepterer derfor ikke at lønn, fordeling av lønnsmidler og omfang og fordeling av tidsressurs blir omgjort fra å være et sentralt forhandlingsspørsmål til å bli et lokalt drøftingstema.

I den forbindelse vil departementet påpeke at dette ikke er noe nytt prinsipp i særavtaler inngått mellom departementet og berørte lærerorganisasjoner.

I "Særavtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i den videregående skolen" og i "Særavtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i grunnskolen" heter det likelydende i pkt. 2 om Samlet ressurs til skolens ledelse følgende (tidsressurs):

"Innenfor den tildelte ressursramme legger skolens ledelse fram forslag til bruk av ressursene, herunder bruk av lederstillinger (jf. Lønnsplan 17.150), for( fylkes)kommunen til endelig godkjenning. Dette innebærer at man lokalt velger hvordan oppgavene skal organiseres, tilpasset skolens behov. (vår understrekning)

Her dreier det seg på samme måte som i departementets tilbud til kontaktlærertjeneste om en tidsressurs (ledelsesressurs) som fordeles mellom lederstillinger på skolen etter lokale drøftinger. Størrelsen på/omfanget av ressursen fastsettes etter beregningsregler fastsatt i en sentral tariffavtale.

I "Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen" og i "Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og i teknisk fagskole" hhv. pkt 2.3(grs) og pkt. 2.4 (vgs) heter det følgende:

"Ved den enkelte skole avsettes det en tidsressurs som skal fordeles til lærere med byrdefull arbeidssituasjon. Fordelingen av ressursen drøftes etter bestemmelsene i hovedavtalen."

Her har vi igjen et eksempel på at en sentral tariffavtale fastsetter størrelsen på/omfanget av ressursen, mens en lokalt fordeler ressursen etter drøftinger lokalt.

Lesepliktavtalene inneholder ikke tilsvarende bestemmelse om fordeling av tidsressurs til klassestyrer, men organisasjonene er kjent med at departementet har lagt til grunn at dette kan gjøres, og tall fra SSB (GSI) viser at vi per 01.10.02 hadde 30.334 klasser (inkl. spesialskoler og privatskoler) i grunnskolen, mens det var registrert 34.578 klassestyrere. Det er således ingen uvanlig praksis at klassestyrerfunksjonen deles på to eller flere klassestyrere, særlig i grunnskolen, uten at dette har medført økning av ressursen til klassestyrere på landsbasis. Vi har ikke tilsvarende tall fra videregående skole, men ut fra foreliggende statistikk har departementet beregnet klassetallet til 8.360 klasser og forutsetter minimum et tilsvarende antall klassestyrere).

Ut fra erkjennelsen av at klassestyrerfunksjonen i praksis ofte er delt, reviderte partene i forbindelse med lokale forhandlinger per 01.09.1999 "Særavtale om lønn og godtgjøringer m.m. i skoleverket". I forbindelse med avtalens pkt. 2.5 Lønn for funksjoner, ble partene i pkt 2.5.3 (annet avsnitt) "Klassestyrere" enige om følgende:

"Vurderes klassestyrerfunksjonen delt på flere, skal det opptas drøftinger om hvilken B-trinnsavlønning den enkelte klassestyrer skal ha."

Dette innebærer at klassestyrergodtgjørelsen for den enkelte klasse kunne deles på to eller flere klassestyrere ut fra hvordan arbeidsoppgavene var fordelt. Den åpnet også muligheten for at flere klassestyrere kunne lønnes fullt ut for funksjonen. Dette har imidlertid siden 1999 vært avgjort etter lokale drøftinger.

Det innebærer således ikke riktighet når organisasjonene i stevningen hevder at departementet innfører noe nytt og forsøker å gjøre om en sentral forhandlingsgjenstand til lokal drøftingsgjenstand. Departementet ønsker kun å sikre ressursomfanget, men ønsker at fordelingen av ressursen skjer lokalt etter drøftinger, slik departementet og organisasjonene flere ganger i fellesskap har dannet presedens for, vist i eksemplene ovenfor.

Det har det siste tiåret vært et gjennomgående trekk i alle forhandlinger at departementet har ønsket en forenkling av avtaleverket og mindre detaljert sentralstyring gjennom økt bruk av rammeavtaler som muliggjør lokale avgjørelser tilpasset den enkelte kommune/ skole/ skoleeier.

Departementet ønsker således ikke nye detaljerte, sentrale tariffavtaler som griper inn og begrenser friheten til lokal disponering av ressurser til kontaktlærertjeneste. Dette vil være i strid med de intensjoner som ligger bak endringene i Opplæringsloven.

Lovgivers intensjoner med lovendringen
I stevningens pkt 3.3 blir det påpekt at det verken i lovteksten eller i forarbeidene sies noe om kompensasjon for lærernes arbeid med klassestyreroppgaver skal avtales på sentralt eller lokalt plan, og det heter videre: "Det kan derfor ikke sees at lovendringen skulle medføre en endring av måten kompensasjonen bestemmes på".

Naturlig nok tar ikke loven stilling til dette spørsmålet, da lovgiverne er klar over at lønn og godtgjøringer i skoleverket fastsettes etter forhandlinger mellom departementet og berørte lærerorganisasjoner som likeverdige parter. Departementet innkalte til forhandlinger fordi loven var endret og begrepene klasse/klassestyrer var fjernet. Begrepene grupper/kontaktlærer hadde kommet i stedet, ikke som en kosmetisk endring, men som en ny funksjon hvor ev. godtgjøring etter departementets oppfatning ikke var regulert i gjeldende avtaleverk. Departementet så behov for å avtaleregulere tids- og lønnsgodtgjøring for kontaktlærerfunksjonen.

Godtgjøring iht. gruppestørrelse
Det er riktig som organisasjonene hevder at tidligere godtgjøring av klassestyrerfunksjonen ikke var gradert etter klassestørrelse selv om tidsressursen i videregående skole har en større elevfaktor enn i grunnskolen. Selv om ansvaret ikke ble fordelt, kunne arbeidsoppgaver fordeles mellom flere klassestyrere.

Intensjonen med lovendringen per 01.08.03 var at det skulle opprettes kontaktlærerfunksjon for elevene og at gruppene fortrinnsvis skulle bli mindre enn de tidligere klasseenhetene. Sammen med forutsetningen om at det verken skulle koste mer eller mindre enn det klassestyrerordningen kostet, gjenstår knapt noen annen løsning enn å fordele ressurser (både sentralt gitte og lokalt gitte) brukt til klassestyrere til de nye kontaktlærerne. Det er grunn til å anta at antall kontaktlærere vil kunne bli vesentlig flere enn antallet klassestyrere utgjorde etter den gamle ordningen.

Kostnader ved organisasjonenes krav
Når det gjelder kostnader ved klassestyrerordningen hevder organisasjonene på side 6 i stevningen at kommunene/fylkeskommunene kunne organisere sin virksomhet fritt innenfor lovens rammer. " Dersom en kommune valgte å slå sammen skoler slik at det i en kommune blir færre klasser, ville de økonomiske konsekvensene av kommunens vedtak bli innsparing i utgifter til klassestyrertjeneste både hva gjaldt lønn og tidsressurser…….Tilsvarende ville kommunens utgifter øke dersom kommunen i praksis opererte med et lavere delingstall ved sammensetning av klassene enn de maksimaltall loven satte."

Organisasjonene hevder at den tidligere opplæringslovens formuleringer og tariffavtalene gav kommunene kontroll med og styring med utgiftene til klassestyrertjeneste. Derfor ønsker organisasjonene kun å erstatte klassestyrer med kontaktlærer i de nye tariffavtalene som skal gjelde etter 01.08.03. Departementets påstand er at dersom organisasjonenes forslag til nye tariffavtaler gjøres gjeldende, vil kommuner og fylkeskommuner bli tvunget til å utbetale vesentlig mer, sannsynligvis omtrent det dobbelte av det de betalte per 31.07.03 i godtgjøring til klassestyrertjeneste.

Det er riktig som organisasjonene hevder at opprettelse av ekstra klasser ut over det tidligere maksimaltall for elever i klassen krevde, vil kreve ett og et halvt til to lærerårsverk per ekstra klasse. Dette er en betydelig kostnadsøkning dersom en kommune ønsker å operere med flere klasser enn klassedelingstallet i opplæringsloven gir grunnlag for per 31.07.03. Det finnes ikke noe statistikk over kostnadene ved dette. Departementet har derfor ingen mulighet til å vurdere størrelsen på slike kostnader per 31.07.03.

Det vi imidlertid kan si noe om er hvor mye godtgjøring til klassestyrere koster når det gjelder tidsressurs og lønn for klassestyrerfunksjon i forhold til særavtalene som regulerte dette per 31.07.03.

Organisasjonene skriver videre på side 6 i stevningen (fjerde avsnitt):

"Lønnskompensasjon og tidsressursene til klassestyrer vil ha mindre økonomisk betydning."

Denne påstanden kan departementet ikke si seg enig i.

Per 01.10.02 var det som nevnt tidligere i tilsvaret 30.334 klasser på grunnskolenivået (barne- og ungdomsskole). Til klassestyrertjeneste er det i særavtalen om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen avsatt en leseplikttime per uke per klasse. Iht. særavtalebestemmelsen utgjør dette 1.152.692 årstimer ( i realiteten er det rapportert 1.209.505 årstimer til klassestyrertjeneste). Et gjennomsnittlig årsverk i grunnskolen har en årsramme for undervisning på 946,5 timer. Nedsatt leseplikt (en time per uke i 38 uker) for å utøve klassestyrerfunksjonen iht. til særavtalen utgjør til sammen 1217 årsverk. Gjennomsnittslønn per 01.10.02 (kilde lønnstatistikk for skoleverket (STS)) for et årsverk i grunnskolen utgjorde 334.620 kr, dvs. at tidsressurs til klassestyrertjeneste i grunnskolen iht. til særavtalen alene utgjør 407 mill. kr.

I tillegg kommer 1118 ungdomsskoleklasser med flere enn 28 elever som utløser 10621 årstimer eller 12 lærerårsverk. (Et gjennomsnittlig årsramme på ungdomstrinnet utgjør 885 timer), hvilket medfører en ekstrakostnad på 4 mill. kr.

I videregående skole har departementet lagt til grunn at det er 8360 klasser. Avledet av SSBs oversikt over tilbud til elever i videregående opplæring etter kurstrinn og studieretning per 1.august 2002, har departementet beregnet at det brukes ca. 300 årsverk til tidsressurs til klassestyrertjeneste i videregående skole. (Tidsressursen til klassestyrertjeneste er her beregnet ut fra maks. antall elever i klassen. En klasse på 30 elever utgjør 4,9% av et årsverk, en klasse på 15 elever tilsvarende 2,95% av et årsverk). Med en gjennomsnittslønn på 363.312 kr i videregående skole vil kostnaden til tidsressurs i videregående skole utgjøre 109 mill. kr.

Tidsressursen til klassestyrertjeneste i grunn- og videregående skole utgjør dermed til sammen 520 mill. kr.

I tillegg kommer kostnadene i folkehøgskolen og i voksenopplæringen. Dette er ikke kostnadsberegnet.

Lønn til klassestyrere utgjør i grunnskolen 30.337 x 12.000 (2 A-lønnstrinn) = 364 mill.kr og i videregående skole 8750 x 12000 = 105 mill. kr., til sammen 469 mill. kr.

I tillegg kommer lønnstillegg i folkehøgskolen og i voksenopplæringen.

Dette innebærer at klassestyrertjenesten i sum koster skoleverket min. 989 mill. kr. i grunn og videregående skole. Dersom organisasjonenes krav skulle gjennomføres og vi forutsetter at basisgruppene skulle få et maksimaltall på 12 elever, slik kvalitetsutvalget nevner, vil denne kostnaden langt på vei kunne bli doblet.

For å opprettholde samme ressursinnsats til kontaktlærertjeneste som tidligere ble brukt til klassestyrertjeneste og samtidig oppfylle Stortingets vedtak der "Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet", må departementets tilbud legges til grunn. Departementet kan ikke se at organisasjonens krav på tilsvarende måte sikrer ressursene til kontaktlærertjenesten."

Departementet har nedlagt slik

P å s t a n d :

"Tariffavtalene om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole, i voksenopplæringen og i folkehøgskolen endres slik det framgår av departementets tilbud i tilsvarets side 11 (stevningens bilag nr.6).

Særavtalene videreføres med disse endringene f.o.m 01.08.03 t.o.m. 30.04.04".

Departementets tilbud hadde følgende ordlyd:

"Tidsressurs til kontaktlærertjeneste

Ved den enkelte skole i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole, folkehøyskolen, og i voksenopplæringen avsettes en tidsressurs til kontaktlærertjeneste for elevene. Tidsressursen fordeles til lærere som pålegges slik tjeneste. Fordelingen av tidsressursen på den enkelte skole drøftes etter bestemmelsene i hovedavtalen.

Størrelsen på/omfanget av tidsressursen ved den enkelte skole beregnes ved skoleårets start etter de bestemmelser som gjaldt i sentrale særavtaler for klassestyrertjeneste pr. 31.07.03 jfr. pkt. 2.2 i Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen og pkt. 2.2 og pkt. 2.3 i Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og i teknisk fagskole og pkt. 3.3 i Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår i voksenopplæringen (Vedlegg 1 til protokollen).

Lønnstillegg til kontaktlærertjeneste
Ved den enkelte skole i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole og i voksenopplæringen avsettes en lønnspott til godtgjøring av kontaktlærertjeneste for elevene. Lønnstillegg for kontaktlærertjeneste for elevene fordeles til lærere som pålegges en slik tjeneste. Fordelingen av lønnstilleggene på den enkelte skole drøftes etter bestemmelsene i hovedavtalen.

Størrelsen på/omfanget av lønnsmidler til kontaktlærertjeneste for elevene beregnes ved skoleårets start etter de bestemmelser som gjaldt i sentrale særavtaler for godtgjøring av klassestyrertjeneste pr. 31.07.03 (Vedlegg 2 til protokollen).

Dette innebærer at samlede lønnstillegg gitt til klassestyrertjeneste iht. pkt. 2.5.2 i sentral Særavtale om lønn og godtgjøringer m.m. i skoleverket per 31.07.03 og eventuelle lønnstillegg gitt i preliminære/forberedende lokale lønnsoppgjør i år 2000, 2001 og 2002, legges til grunn ved fastsettelsen av størrelsen på/omfanget av lønnstillegg til kontaktlærertjeneste for elevene ved den enkelte skole."

Oppmannen konstaterer at partene er enige om at den foreliggende tvist må ansees som en interessetvist og at nemnda står fritt i sitt arbeid, så lenge resultatet ligger innenfor partenes påstander.

Oppmannen har merket seg de ulike anførsler fra begge parter og lagt disse inn i den helhetsvurdering som har ført til oppmannens konklusjon.

Ved vurdering av de omtvistede spørsmål har oppmannen sett seg henvist til å ta hensyn til praksis hva angår forhandlinger og drøftelser slik de stort sett foregår i norsk arbeidsliv forøvrig. Her vil man finne at det foregår forhandlinger når det gjelder lønnsspørsmål og drøftelser når det er tale om anvendelse av tid.

Oppmannen har funnet å legge avgjørende vekt på disse forhold.

Når det gjelder lønn og godtgjøring konstaterer oppmannen at partene har hatt en ordning som omfattet forhandlinger på det sentrale plan der det er trukket opp retningslinjer og likeledes forhandlinger på det lokale plan. På det lokale plan har det vært etablert en voldgiftsordning dersom partene ikke kom til enighet. Denne ordning synes imidlertid å være lite anvendt.

Under henvisning til hva oppmannen har anført om gjeldende praksis i arbeidslivet forøvrig, er han kommet til at adgangen til å forhandle på det lokale plan bør bestå. Tatt i betraktning til at de lokale forhandlinger skal føres med utgangspunkt i forutgående sentrale forhandlinger, er oppmannen av den oppfatning at dersom de sentrale forhandlinger inneholder rammer av økonomisk art, skal partene på det lokale plan være bundet av disse rammer.

Når det gjelder avsetning av tidsressurs bør denne prosess i utgangspunktet være gjenstand for drøftelser, under henvisning til det som ellers er vanlig i norsk arbeidsliv. Dette synspunkt gjelder etter oppmannens mening både på det sentrale plan og det lokale plan. Arbeidsgiversiden har i sin påstand innskrenket seg til å påstå drøftinger på det lokale plan, og oppmannen tar det til etterretning.

Under henvisning til Stortingets forutsetning at lovendringen ikke skulle føre til noen forandringer av ressursbruk, har arbeidsgiversiden hva angår lønnstillegg til kontaktlærertjenesten, bl.a. ordlagt seg slik i sitt tilbud/påstanden:

"Størrelsen på/omfanget av lønnsmidler til kontaktlærertjeneste for elevene beregnes ved skoleårets start etter de bestemmelser som gjaldt i sentrale særavtaler for godtgjøring av klassestyrertjeneste pr. 31.07.03 (Vedlegg 2 til protokollen).

Dette innebærer at samlede lønnstillegg gitt til klassestyrertjeneste iht. pkt. 2.5.2 i sentral Særavtale om lønn og godtgjøringer m.m. i skoleverket per 31.07.03 og eventuelle lønnstillegg gitt i preliminære/forberedende lokale lønnsoppgjør i år 2000, 2001 og 2002, legges til grunn ved fastsettelsen av størrelsen på/omfanget av lønnstillegg til kontaktlærertjeneste for elevene ved den enkelte skole."

Når det gjelder tidsressurs til kontaktlærertjeneste har arbeidsgiversiden likeledes formulert seg slik i tilbudet/påstanden:

"Størrelsen på/omfanget av tidsressursen ved den enkelte skole beregnes ved skoleårets start etter de bestemmelser som gjaldt i sentrale særavtaler for klassestyrertjeneste pr. 31.07.03 jfr. pkt. 2.2 i Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen og pkt. 2.2 og pkt. 2.3 i Særavtale om leseplikter og tidsressurser i den videregående skolen og i teknisk fagskole og pkt. 3.3 i Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår i voksenopplæringen (Vedlegg 1 til protokollen)".

Oppmannen vil under henvisning til Stortingets forutsetning, si seg enig i nødvendigheten av slike formuleringer.

Etter det som er fremkommet under prosedyren, er oppmannen av den oppfatning at partene er enige hva angår arbeidstakersidens påstand om at 3. avsnitt i pkt. 2.5.2 i særavtalen om lønn faller bort.

Oppmannen har merket seg at partene er enige om at voldgiftsnemndas avgjørelser skal få virkning fra 1. august 2003.

Oppmannen har videre merket seg at partene er innstilt på å møtes med henblikk på å løse eventuelle problemer som måtte oppstå i tidsintervallet 1. august til kjennelsen foreligger.

Arbeidsgiversiden har gitt uttrykk for at voldgiftsnemndas avgjørelse skal gis varighet til 30. april 2004. Oppmannen konstaterer at partene er enige om dette.

Slutningen inneholder de endringer i eksisterende særavtaler som etter nemndas oppfatning nødvendiggjøres av revisjonen av opplæringslova.

Nemndsmedlemmene Pettersen, Kristensen og Delaas stemmer for påstanden til arbeidstakersiden idet de viser til de anførsler som er fremkommet fra denne side. Dog kan de gi sin subsidiære tilslutning til oppmannens konklusjon hva angår forhandlingsrett i lønns- og godgjøringsspørsmål.

Nemndsmedlemmene Røyrvik, Aarø og Kåsin har med ett unntak funnet å kunne gi sin tilslutning til oppmannens konklusjoner slik de fremgår av slutningen. De finner å måtte dissentere hva angår oppmannens standpunkt vedrørende forhandlingsrett i lønns- og godtgjøringsspørsmål.

S L U T N I N G:

Lønnstillegg til kontaktlærertjeneste

Ved den enkelte skole i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole og i voksenopplæringen avsettes en lønnspott til godtgjøring av kontaktlærertjeneste for elever. Lønnstillegg for kontaktlærertjeneste for elevene fordeles til lærere som pålegges en slik tjeneste. Fordelingen av lønnstilleggene på den enkelte skole skal skje på grunnlag av forhandlinger.

Den samlede lønnspotten til kontaktlærere ved den enkelte skole beregnes etter de avtaler som gjaldt for funksjonstillegg til klassestyrere pr. 31.07.03.

Tidsressurs til kontaktlærertjeneste

Ved den enkelte skole i grunnskolen, i den videregående skolen, i teknisk fagskole, og i voksenopplæringen avsettes en tidsressurs til kontaktlærertjeneste for elevene. Tidsressursen fordeles til lærere som pålegges slik tjeneste. Fordelingen av tidsressursen på den enkelte skole drøftes etter bestemmelsene i hovedavtalen.

Den samlede tidsressursen til kontaktlærere ved den enkelte skole beregnes etter de avtaler som gjaldt for tidsressurs til klassestyrere pr. 31.07.03.

Denne kjennelse gjøres gjeldende fra og med 1. august 2003 til og med 30. april 2004.

Reidar Webster

Hans Erik Pettersen
Arne Olav Kristensen
Jan-Willy Delaas

Cato Aarø
John Røyrvik
Vidar Kåsin