Rundskriv H-02/99

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Utfyllende retningslinjer for forvaltningen av distriktsutviklingstilskudd og distriktsrettede risikolån

Rundskriv H-2/99

S.nr. 98/243 R

Til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene

Utfyllende retningslinjer for forvaltningen av distriktsutviklingstilskudd og distriktsrettede risikolån

1. Innledning

Kommunaldepartementet fastsetter med hjemmel i Forskrift for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene av 8.1.1999, § 5, første ledd, utfyllende bestemmelser for bruk av distriktsutviklingstilskudd og distriktsrettede risikolån.

Dette rundskrivet avløser tidligere rundskriv H-8/95, snr. 94/6629 U av juni 1995.

2. Mål

De bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene skal fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlige sysselsettingsvansker og/eller et svakt utbygd næringsgrunnlag. Det skal skje ved å stimulere til nyetableringer, til videre utvikling og omstilling av eksisterende bedrifter, og til kompetanseheving i slike bedrifter.

3. Prinsipper for virkemiddelbruken

Utmålingen av lån og tilskudd skal bidra til at prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og som ikke ville blitt realisert uten lån og tilskudd, blir gjennomført. Det er et krav at prosjekter som får lån og tilskudd skal være forventet bedriftsøkonomisk lønnsomme etter støtte. Midlene skal i hovedsak gå til prosjekt som er i samsvar med de prioriterte mål og tiltak i fylkeskommunens regionale utviklingsprogram, basert på mål- og strategier i fylkesplan. Ingen søker har krav på tilskudd eller lån. Tilskudd og/eller lån skal utmåles etter en samlet vurdering av hver enkelt sak, og sikre en nærmere differensiering fra null og opp mot gjeldende maksimalsatser.

Følgende prioriteringer skal legges til grunn:

  • Nyetableringer og prosjekter med stort innslag av nyskaping og omstilling skal prioriteres.
  • I de best utbygde delene av det distriktspolitiske virkeområdet skal det kun gis støtte til tiltak av større regional betydning. Støtte til tiltak som skal betjene et lokalt marked skal kun gis i de tilfeller hvor de har stor betydning for utviklingen av et mer differensiert næringsliv på stedet. Parallelt med avtakende sentralitet kan det vises økende åpenhet for støtte til mer lokalmarkedsbaserte tiltak som er av betydning for bosetting og sysselsetting på stedet. I slike tilfeller skal det legges spesiell vekt på støttens lokaliseringseffekt, og på om støtten bidrar til å skape et bedre tilbud av arbeidsplasser, spesielt for kvinner og ungdom.
  • Små bedrifter skal gis særlig prioritet.
  • Det skal ikke gis støtte til miljøskadelige prosjekter, jfr gjeldene politikk og retningslinjer på området. Prosjektets innvirkning på miljøet skal vurderes i hver enkelt sak.

Gjennom tildelingsbrevene fra Kommunal- og regionaldepartementet til SND og fylkeskommunene kan det gis nærmere bestemmelser for bruken av virkemidlene.

4. Støtte til fiskeflåten

Det er åpnet opp for at distriktspolitiske virkemidler og skal kunne nyttes overfor fiskeflåten i tråd med retningslinjer for virkemiddelbruken gitt i forskrift om de bedriftsrettede virkemidlene forvaltet av SND og fylkeskommunene og i dette rundskriv. Bruken av tilskudd og/eller lån til fiskeflåten må i tillegg være i tråd med de fiskeripolitiske retningslinjene.

5. Distriktsutviklingstilskudd

5.1 Støtte til fysiske investeringer

Det kan gis investeringsstøtte (investeringstilskudd, rentenedsettelse/rentefritak) til fysiske investeringer i forbindelse med:

  • etablering av ny virksomhet,
  • til investeringer som bidrar til en vesentlig endring i produktet eller produksjonsprosessen til en eksisterende bedrift, eller
  • utvidelse av eksisterende virksomhet
  • kjøp av eiendomsbelagt informasjon/rettigheter i SMB (kjøp av EDB-systemer/softvare, intellektuelle eiendomslisenser og teknisk know-how)

Investeringene må være aktiverbare i bedriftens regnskap. Det kan gis støtte til kjøp av brukte maskiner og brukt utstyr, men det må i slike tilfeller dokumenteres at det ikke tidligere er bevilget offentlig tilskudd til det aktuelle driftsmidlet. Kontraheringstilskudd blir ikke regnet som offentlig tilskudd ved støtte til kjøp av brukte fiskebåter.

Det kan ikke gis investeringstilskudd til grunnlagsinvesteringer for tilrettelegging av offentlige industriområder. I tilfeller hvor grunnlagsinvesteringer er en nødvendig betingelse for bedriftens realisering av prosjektet, kan grunnlagsinvesteringene medregnes i kostnadsgrunnlaget.

Som grunnlag for fastsetting av beregningsgrunnlaget for investeringstilskudd benyttes anskaffelseskostnader samt eget arbeid planlagt utført av søkeren.

Investeringsbeløpet må være på minst kr. 150.000 dersom det skal kunne gis tilskudd.

5.1.1 Bindinger på tilskuddet

Dersom en gjenstand som er tatt med i tilskuddsgrunnlaget selges eller brukes til annet formål en forutsatt innen 5 år fra utbetalingen av tilskuddet, kan tilskuddet kreves helt eller delvis tilbakebetalt, eller omgjort til ordinært pantelån. Det samme gjelder når gjenstanden flyttes til et lavere prioritert område eller ut av virkeområdet for distriktsutviklingstilskudd og distriktsrettet risikolån. SND og fylkeskommunen kan etter en konkret vurdering fastsette en kortere bindingstid for visse typer investeringer, bl.a Edb-utstyr m.v. Ved vurdering av om det skal reises krav om tilbakebetaling, bør det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått fra utbetalingen til bruksendringen eller salget finner sted, hva gjenstanden skal brukes til, og om det oppnås gevinst ved salget.

5.2 Tilskudd til konsulentbistand, opplæring, kunnskapsformidling

Tilskuddsberettigede kostnader inkluderer kjøp av konsulent/rådgivningstjenester, opplæring, kunnskaps- og informasjonsoverføring innen ledelse, planlegging, økonomiske spørsmål, ny teknologi m.v.

Støtte kan kun gis til kjøp av informasjon som er generelt tilgjengelig. Tiltakene må tilfredsstille et engangsbehov for oppdatering av kunnskap og ikke omfatte bedriftens ordinære kjøp av slike tjenester og lovpålagte kontroll og oppfølgingstjenester. Kun eksterne kostnader kan støttes.

Kostnader i forbindelse med etablering av samarbeid/nettverk mellom SMB kan støttes, men ikke rutinemessige oppgaver som f eks distribusjon eller markedsføring som samarbeidet/nettverket utfører for bedriftene. Organisering av messer, utstillinger eller kollektive presentasjoner på salgsmesser kan likevel støttes.

Det er ikke anledning til å dekke kostnader som kan regnes som driftsoppgaver.

Eksportstøtte kan ikke gis. Med støtte til eksport menes, støtte som kan knyttes direkte til mengde eksporterte varer fra bedriften, etablering og drift av et distribusjonsnettverk. Det kan imidlertid gis støtte til:

  • Rådgiving for identifisering av bedriftens behov og valg av tjenester
  • Kompetansehevende tiltak
  • Utarbeidelse av eksportmarkedsplan (utført av ekstern konsulent.)
  • Studier eller konsulenttjenester som vil være nødvendig for å lansere et nytt produkt eller et eksisterende produkt på et nytt marked
  • Markedsundersøkelser/innhenting av markedsinformasjon (utført av ekstern konsulent)
  • Deltakelse på messer.

5.3 Flytting

Støtte kan gis til de faktiske kostnadene i forbindelse med flytting av foretak til en støtteberettiget region, og ved flytting til et høyere prioritert virkeområde. Eksempel på støtteberettiget kostnader er utgifter til demontering/montering av produksjonsutstyr, transportutgifter i forbindelse med flyttingen.

5.4 Produktutvikling før konkurransestadiet

Produktutvikling før konkurransestadiet kan støttes. Med produktutvikling før konkurransestadiet menes virksomheten der resultatene fra industriell forskning omsettes i en plan, et prosjekt eller et utkast til nye, endrede eller forbedrede produkter, produksjonsprosesser eller tjenester, enten de er beregnet på salg eller på bruk, herunder utvikling av en første prototype som ikke kan utnyttes kommersielt. Det kan gis støtte til utvikling av prototyper, pilotprosjekter eller demonstrasjonsprosjekter. Det er en forutsetning for støtte at slike prosjekter ikke kan omdannes eller anvendes til industrielle formål eller utnyttes kommersielt. Støtte kan ikke gis til rutinemessige endringer i produktet, produksjonsprosessen, tjenester og andre løpende driftsprosesser, selv om disse endringene vil medføre forbedringer i produksjonen.

Støtteberettigete kostnader er: Personalkostnader, materialkostnader (inkluderer utgifter til lokaler), kjøp av instrumenter og utstyr, kostnader til markedsundersøkelser, utredninger og informasjonstiltak) og kjøp av tjenester og rådgivning knyttet til realiseringen av prosjekter.

Det kan unntaksvis gis støtte til industriell forskning. Med industriell forskning menes planmessig forskning eller kritiske undersøkelser som har til formål å vinne ny kunnskap, med sikte på å utnytte denne kunnskapen til utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser eller tjenester, eller til en vesentlig forbedring av eksisterende produkter, produksjonsprosesser eller tjenester.

5.4 Støtte til utredninger

Det kan gis støtte til utredninger igangsatt av fylkeskommunene eller SND for å øke kunnskapen om utviklingen i distrikter, bransjer eller bedrifter. Utredninger som vurderer effekten av virkemidlene kan og støttes.

5.5 Bagatellmessig støtte

En bedrift kan motta til sammen 100.000 EURO (støttebeløpet omregnes i forhold til referansekurs for EURO fastsatt hvert år av EFTA’s overvåkningsorgan, ESA) i bagatellmessig støtte over en tre-års periode fra det tidspunktet en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte. Ved tildeling av bagatellmessig støtte må det derfor tas hensyn til all støtte bedriften har mottatt i løpet av de siste tre årene og som er blitt regnet som bagatellmessig støtte.

Bagatellmessig støtte kan gis til alle bedrifter uavhengig av størrelse, og om de tidligere har mottatt støtte som ikke er bagatellmessig støtte. Mulighetene for å få støtte som ikke er bagatellmessig støttevil heller ikke endres selv om bedriften tidligere har mottatt maksimalt med bagatellmessig støtte.

Det kan gis bagatellmessig støtte til alle typer kostnader og næringer, unntatt støtte til Primær stålproduksjon, skipsbygging, transport og eksport (det kan imidlertid gis bagatellmessig støtte til eksportkostnader som definert under 5.2).

6. Støttesatser

6.1 Generelt

Når et prosjekt får offentlig støtte fra mer enn en kilde, må støttegiver påse at de tillatte støttegrenser ikke overskrides. Søker plikter derfor å oppgi annen støtte gitt til samme prosjekt og samlet bagatellmessig støtte bedriften har mottatt i løpet av de siste tre år hvis ny støtte skal gis som bagatellmessig støtte. Samlet offentlig støtte fremkommer ved å summere eventuelle tilskudd og eventuell støtteelementer i lån og garantier og eventuelt fra andre støtteformer.

Støttesatsene gjengitt nedenfor gjelder samlet offentlig støtte. For å måle samlet offentlig støtte nyttes to ulike begreper:

  • Brutto støtteekvivalent (BTE) er et mål på samlet offentlig støtte til prosjektet/bedriften, målt i prosent av standard kostnadsgrunnlag. Standard kostnadsgrunnlag er summen av kostnadene som kan inngå i beregningsgrunnlaget for støtte til de ulike formålene, jf kap 5.1-5.4.
  • Netto tilskuddsekvivalent (NTE) er lik BTE etter justering som følge av endret skatt p.g.a. den offentlige støtten til prosjektet/bedriften.

De maksimale støttesatsene for formål, støtteområde og bedriftsstørrelse som inngår i distriktsutviklingstilskuddet skal beregnes som BTE. De maksimale støttesatsene for investeringstilskuddet er i NTE, men fordi investeringstilskuddet er skattefritt er NTE lik BTE.

6.1.1 Sensitive sektorer

Produksjon av syntetiske fibre, motorvognindustrien, stålindustrien, transport og skipsbyggingsindustrien omfattes av særskilte sektorregelverk i EØS-avtalens statsstøtteregelverk. I den grad det bevilges støtte til foretak innen primær stålindustri, skipsbyggingsindustri og transport, må støtten godkjennes av EFTA’s overvåkingsorgan, ESA. For de andre sensitive sektorer må støtten godkjennes først når prosjektene overskrider visse grenser som er fastsatt for hver sektor. Betinget tilsagn med en redegjørelse for saken sendes i disse tilfeller Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet vil deretter i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet oversende saken til ESA.

6.2 Definisjon av begrepet små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter (SMB) er bedrifter som:

A) har mindre enn 250 ansatte/årsverk, og
B) enten har

  • en årlig omsetning som ikke overstiger 40 mill. EURO, eller
  • en balanse som ikke overstiger 27 mill. EURO,

E) er uavhengige i henhold til definisjonen nedenfor.

Et uavhengig selskap er et selskap hvor under 25 % av kapitalen eller stemmerettighetene er eiet av et selskap eller flere selskaper i samarbeid som ikke faller innenfor definisjonen av SMB. Kriterium C) kan overskrides dersom bedriften er eiet av et offentlig investerings- eller ventureselskap eller av en institusjonell investor, forutsatt at de ikke utøver kontroll enkeltvis eller samlet.

6.3 Maksimale støttesatser (i BTE)

Investeringsstøtte

Geografi

SMB

Store bedrifter

Område A.+ (1)

50 %

35 %

Område A.

45 %

30 %

Område B

30 %

25 %

Område C

25 %

15 %

Støtte til konsulentbistand, opplæring og kunnskapsformidling og flytting

Geografi

SMB

Store bedrifter

Område A.+

75 %

Støtte ikke tillatt

Område A, B, C

50 %

Støtte ikke tillatt

Produktutvikling (2) før konkurransestadiet

Geografi

SMB

Store bedrifter

Område A, B og C

40 % (65%)

30 % (55%)

Støtte til utredninger

Hele landet (3)

Inntil 100% støtte

Bagatellmessig støtte

Område A., B og C

Inntil 100% støtte

7. Informasjon, saksbehandling og vedtaksmyndighet

7.1 Informasjon om ordningene

Informasjon om ordningene må foretas på en slik måte at man når hele den målgruppen som tilskuddsordningen tar sikte på. Den må blant annet beskrive formålet med ordningen, de krav som gjelder for å bli tatt i betraktning som søker og hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden. Informasjonen om ordningene må også inneholde opplysning om at det, for å realisere formålet med tilskuddsordningen, vil kunne bli stilt vilkår overfor mottaker og iverksatt tiltak for å kontrollere om tilskuddet er brukt i samsvar med formålet. Ansvarlig for informasjon om ordningene er fylkeskommunene og SND.

Det organet som behandler søknaden om tilskudd må selv avgjøre hvilke kostnader som skal inngå i tilskuddsgrunnlaget, dog med de begrensninger som er nedfelt i dette rundskrivet.

7.2 Saksbehandling og vedtaksmyndighet

Ved konvertering/utbetaling av støtte skal det organ som fattet vedtak om støtte, vurdere om prosjektet er gjennomført som forutsatt og at langsiktige resultatkrav fortsatt er gjeldene. Ved manglende resultatsoppnåelse kan tilsagn om investeringstilskudd avkortes eller konverteres til lån.

Videre gjelder at;

  • Bevilgning av tilskudd til flerbedriftsprosjekter, programmer eller konsulentoppdrag skal ikke inngå ved beregning av samlet engasjement. I slike saker blir det enkelte prosjekt regnet som støttemottaker. Akumulering skal kun foretas dersom det gjøres flere bevilgninger til samme prosjekt.
  • Selskaper som inngår i et konsern behandles som selvstendige selskaper, men maksimale støttesatser vil kunne påvirkes. I saker som vedrører lån eller tilskudd til et selskap som inngår i et konsern, skal SND sentralt konsulteres, da SND kan ha store engasjementer i andre selskaper i konsernet.
  • Søknad fra bedrifter med avdelinger i flere fylker som ikke er egne rettssubjekter, skal behandles av SNDs hovedkontor.
  • Drifts- og eiendomsselskaper som inngår i konsern, eller hvor samme eiere har bestemmende innflytelse i både drift og eiendomsselskapene, skal behandles under ett. Dette innebærer at dersom fullmaktsgrensene i 4.7, 1.ledd i forskriften for de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene forvaltet av SND og fylkeskommunene overskrides for ett av selskapene i en slik enhet, går oppfølgingsansvaret for alle selskaper over til SND.
  • Ved søknader om støtte fra SIVA vedrørende tiltak knyttet til et av selskapets enkeltanlegg, er det samlet engasjement i vedkommende anlegg som bestemmer hvor saken skal avgjøres og hvem som har oppfølgingsansvaret.

Det er ikke adgang til å innvilge støtte til prosjekter som er fullført på søknadstidspunktet. Som hovedregel skal tilsagn gis før prosjektet igangsettes. I saker hvor tilsagn er gitt, men hvor søkeren ønsker å foreta vesentlige endringer i de opprinnelige planene, må saken forelegges SND og/eller fylkeskommunen før endringene iverksettes.

Uforutsette utgifter og endringer i kostnadsplanen vil være tilskuddsberettigede så lenge det gjennomførte tiltak tilfredsstiller vilkårene gitt i forbindelse med tilsagn om støtte.

Av hensyn til søkeren skal det organet som har vedtaksmyndighet i en sak også være det organet som søkeren skal forholde seg til i forbindelse med saksbehandlingen. I forbindelse med fylkeskommunenes behandling av konkrete søknader, som skal avgjøres av SND, skal derfor eventuelle møter med eller befaringer hos søkeren koordineres av SND.

Fylkeskommunene står fritt med hensyn til kontakt med bedrifter hvor SND har oppfølgingsansvaret.

Vedtak må utformes og registreres slik at formålet fremgår. Tilsagn må registreres på en entydig måte slik at alle tjenestemenn på alle nivåer har oversikt over inngåtte forpliktelser og hva som er utbetalt på hvert tilsagn.

Støttemottaker plikter å rapportere på de oppfølgingskriterier som er fastsatt.

8. Bestemmelser om oppfølgingsansvar og tapsansvar

8.1 Nærmere retningslinjer for oppfølgingsansvaret

8.1.1 Om begrepet oppfølging

Med oppfølging menes oppgaver/funksjoner som har tilknytning til ulike former for veiledning til engasjementsbedriftene, og dessuten alle tiltak som har til formål å sikre og inndrive SNDs fordringer.

Med engasjementsoppfølging menes:

Veiledning og oppfølging av foretakene, samt administrative og banktekniske funksjoner knyttet til engasjementene.

8.1.2 Forholdet mellom SND og fylkeskommunene i oppfølgingsarbeidet

I de fylkene hvor fylkeskommunen har ansvaret for behandling av enkeltsaker, er ansvaret for oppfølging regulert i forskriften paragraf 5, og tilligger det organ som har gjort siste positive vedtak om støtte til bedriften. Oppfølgingsansvaret overfor bedrifter hvor det ikke er gjort nye vedtak etter 1. januar 1991, tilligger det organ som fikk tildelt ansvaret i forbindelse med innføringen av lokalt totalansvar. Fylkeskommunene og SND har gjensidig informasjonsplikt om forhold som kan være av betydning i oppfølgingsarbeidet.

8.1.3 Krav til organisering av kontroll, attestasjon og anvisning

Vurdering av om resultatkravet er oppfylt og eventuell endring av tilsagnet som følge av vurderingen, gjøres av det organet som har fattet vedtaket. For å sikre en tilfredsstillende internkontroll skal kontroll, attestasjon og anvisning i forbindelse med utbetaling av lån og tilskudd, utføres av andre enn de som har behandlet støttesakene. Kontrollen omfatter også eventuell fysisk kontroll ute i bedriftene.

Før sluttutbetaling kan foretas, må det foreligge revisorattestert regnskap. I selskap som ikke er revisjonspliktig, kan autorisert regnskapsfører attestere regnskapet. Regnskapet skal kunne sammenlignes med kostnadsoverslaget. Revisor/autorisert regnskapsfører skal også ha kontrollert hvorvidt midlene er brukt i henhold til vilkårene for tilsagnet. I tillegg skal revisor/autorisert regnskapsfører ha attestert på at han ikke har funnet noen uregelmessigheter i forbindelse med bruken av midlene. Forøvrig forutsettes det at tilskuddsforvalter stiller samme krav til utbetalingsrutiner som på sine egne midler. Tilsagn under kr 30.000 kan unntas fra kravet som nevnt over. Her kreves kun at regnskapet er attestert av revisor/autorisert regnskapsfører.

Evalueringer vil bli iverksatt av departementet ved behov.

Hvis ikke annet er angitt gjelder tilsagnet for det året tilsagnet er gitt pluss to år. Det kan etter begrunnet søknad forlenges med et år.

Dersom EFTA’s overvåkningsorgan ESA finner at støtten er i strid med EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte, kan støtten kreves tilbakebetalt, jf lov av 27.november 1992 nr. 117 om offentlig støtte 3 og forskrift av 4. desember 1992 om offentlig støtte 5. Dersom den utbetalte støtte skal betales tilbake etter disse regler skal tilbakebetaling skje inkludert renter, fastsatt av departementet, løpende fra den dag da støtten er mottatt og frem til tilbakebetalingstidspunktet.

Regnskapsføring skal finne sted innenfor virksomhetens ordinære regnskap, inklusiv reskontro, med mindre Kommunal- og regionaldepartementet ikke har gitt særskilt samtykke til annen løsning. SND fører regnskap for den delen av distriktsutviklingstilskuddet som forvaltes av fylkeskommunen.

Virksomheten skal rapportere på de oppfølgings-, mål- og resultatstyringskriteriene departementet bestemmer. Tidspunkt for rapportering fremkommer i de årlige tildelingsbrevene.

Kommunal- og regionaldepartementet ber om at virksomheten som forvalter en tilskuddsordning redegjør skriftlig overfor departementet om saksbehandlingsrutiner. Redegjørelsen skal sendes departementet årlig og omfatte:

  • Fullmakter, hvem som har fullmakt til å gi tilsagn, attestere på utbetalinger og anvisningsfullmakter
  • For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd, må det være etablert metoder og tiltak som har til oppgave å avdekke og korrigere feil og mangler. Kontrollen skal sikre;
  • Korrekt registrering av faste data
  • Korrekt søknadsbehandling
  • Korrekt registrering av gitte tilsagn
  • Korrekt betaling av tilskudd til rett mottaker til rett tid
  • Korrekt registrering i regnskapet
  • Korrekt behandling av dokumentasjon fra tilskuddsmottaker
  • Arkivering. Regnskapsmateriale skal oppbevares 3 år lett tilgjengelig og minst 10 år i fjernarkiv

Det vises forøvrig til Økonomireglementet for staten, fastsatt ved kongelig resolusjon av 26.jaunar 1996, og særlig kap. 11 om tilskudd til private insitusjoner, organisasjoner og næringsdrivende m.v. og kap 12 om tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, fastsatt av Finansdeaprtementet 24.oktober 1996.

8.1.4 Retningslinjer for prioritetsfastsettelse, prioritetsvikelser og gjeldssanering

SND og fylkeskommunene skal forvalte sine engasjementer på en effektiv måte med sikte på å avverge eller begrense tap. SND og fylkeskommunene skal legge samme retningslinjer til grunn når det gjelder prioritetsfastsettelse, prioritetsvikelser og gjeldssanering. Slike retningslinjer er utarbeidet av SND, se produktrundskriv nr. 1/97 av 18.3.97 om Retningslinjer for fastsettelse av og endringer i SNDs sikkerheter, herunder prioritetsvikelser og Retningslinjer for behandling av gjeldsforhandlingssaker i SND, inntatt i kap. 21 i SNDs saksbehandlerhåndbok om bedriftsfinansiering.

Fylkeskommunene har ikke anledning til å vike prioritet med lån fra SND til fordel for nye lån fra fylkeskommunen eller fra fylkeskommunale eller kommunale næringsfond. De samme retningslinjene skal også følges ved prioritetsfastsettelse.

I gjeldssaneringssaker skal fylkeskommunene og SND følge vanlige regler, gitt i lov om gjeldsforhandling og konkurs. Det vises også til Retningslinjer for behandling av gjeldsforhandlingssaker i SND inntatt i kap. 21 i SNDs saksbehandlerhåndbok om bedriftsfinansieringav 27.08.93 og SNDs administrasjonsrundskriv nr 4/97 Retningslinjer for når midler kan tildeles bedrifter i økonomiske vanskeligheter.

I saker der fylkeskommunen har oppfølgingsansvaret og SND tapsansvaret, skal fylkeskommunen innhente uttalelse fra SND dersom det er tvil om vilkårene for gjeldssanering er til stede eller dersom det er tvil om fordringen er uerholdelig.

Når det gjelder saker hvor fylkeskommunen har oppfølgingsansvar og tapsansvaret er delt mellom SND og fylkeskommunen, eller hvor SND har oppfølgingsansvar og tapsansvaret er delt mellom SND og fylkeskommunen vises til forskriften paragraf 5 tredje ledd om SNDs og fylkeskommunens innsynsrett. SND kan i slike tilfeller veilede fylkeskommunen om håndteringen av oppfølgingsansvaret dersom tapsansvaret helt eller delvis ligger sentralt.

8.2 Nærmere om tapsansvar

Fylkeskommunene skal følge SNDs retningslinjer for tapsavskriving.

Tap på engasjementer med fylkeskommunalt tapsansvar må meldes til SND straks tapet er bokført. Fylkeskommunen må innen en måned fra bokføringsdatoen av tapet, innbetale til SND et beløp tilsvarende tapet med tilhørende ekstrakostnader, slik at SND kan nedbetale fondets innlån fra staten med et tilsvarende beløp. Dersom fristen for innbetaling ikke overholdes, belastes fylkeskommunen med morarenter inntil oppgjør har funnet sted. Fylkeskommunen skal også straks melde fra til SND om tap på engasjementer hvor fylkeskommunen har oppfølgingsansvaret og SND tapsansvaret. Med tap på lån forstås summen av hovedstol, påløpte renter og termingebyr frem til oppgjørsdato.

Tap på garantier med fylkeskommunalt tapsansvar meldes til SND. Eventuelle oppgjør (tap) som følge av garantiansvar gjøres opp direkte mellom fylkeskommunen og banken. Tapt garantiprovisjon for engasjement med lokalt tapsansvar gjøres opp mellom fylkeskommunen og SND og belastes fylkeskommunens tapsfond. Tap på garantier med sentralt tapsansvar gjøres opp av SND.

Ekstrakostnader i form av tinglysing, rettsgebyr, forsikring etc. belastes tapsfondet. Administrative kostnader kan ikke belastes tapsfondet.

Tapsfondet utbetales etterskuddsvis, med utgangspunkt i gitte tilsagn foregående år. Tre år etter tilsagnsåret justeres tapsbevilgningen for annullering av tilsagn. Tilbakeføringer blir tillagt en nærmere fastlagt rente, fra utbetalingstidspunktet og til tidspunktet for tilbakeføringen.

Eventuelle innbetalinger som mottas på tidligere avskrevne fordringer med lokalt tapsansvar, tilføres fylkeskommunens tapsfond.

Tapsbevilgningene for de enkelte årganger av lån og garantier utgjør ett felles tapsfond. Av hensyn til intern kontroll og behovet for rapportering, skal det likevel føres separat oversikt over akkumulerte tap på henholdsvis lån og garantier for hver enkelt årgang i den enkelte fylkeskommune og i SND.

Fylkeskommunenes tapsfond disponeres fritt av fylkeskommunene. I den utstrekning tapsfondet ikke har tilstrekkelig med midler til å dekke fylkeskommunens forpliktelser, må disse dekkes over fylkeskommunens ordinære budsjetter.

9. Veiledende retningslinjer m.v.

Kommunal- og regionaldepartementet legger til grunn at fylkeskommunene skal kunne benytte SND som kompetanseorgan.

SND kan i nødvendig utstrekning fastsette ytterligere veiledende retningslinjer for forvaltningen av de bedriftsrettede virkemidlene omtalt i dette rundskrivet.

Dette rundskrivet avløser Kommunal- og regionaldepartementets tidligere rundskriv H-8/95-S.nr 94/6629 U.

Jan Sandal (e.f.)

Jartrud Steinsli


(1) Gjelder for kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana og Porsanger frem til 1.1.2000

(2) Tallene i parentes er maksimalt tillatt støtte til industriell forskning

(3) Se omtale i forskrift om distrikts- og regionalpolitiske virkemidler forvaltet av SND og fylkeskommunene

Lagt inn 23. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen