Rundskriv H-04/02

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2003 og revidert nasjonalbudsjett 2002 - konsekvenser for kommunesektoren

Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2003 og revidert nasjonalbudsjett 2002 – konsekvenser for kommunesektoren.

Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene

Nr.

Vår ref

Dato

H-4/02

02/3953

02.07.2002

Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2003 og revidert nasjonalbudsjett 2002 – konsekvenser for kommunesektoren

Dette rundskrivet redegjør for konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2003 (St.prp. nr 64 for 2001-2002), jf. Innst. S. nr 253 (2001-2002) fra Stortingets kommunalkomite. I tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2002 la regjeringen fram forslag til bevilgningsendringer for 2002 i St.prp. nr 63 (2001-2002), jf. Innst. S. nr 255 (2001-2002) fra Stortingets finanskomite. Stortinget fattet vedtak om disse sakene 20. og 21. juni.

1. Foreløpige signaler om det økonomiske opplegget for 2003

Stortinget ga tilslutning til regjeringens forslag om reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 2 og 2^2 milliarder kroner i 2003, eller om lag 1^1 prosent. Av den samlede inntektsveksten kommer om lag 750 millioner kroner som frie inntekter.

Utgangspunktet for beregning av inntektsvekst i 2003 er anslaget på kommunesektorens inntekter i 2002 som er lagt til grunn i regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, jf nærmere omtale i pkt. 3. Dette anslaget inkluderer forslag til bevilgningsendringer i St.prp. nr. 63.

Samlet skjønnsramme er fastsatt til 4251 millioner kroner, som foreslått i kommuneproposisjonen. Stortinget har lagt føringer på fordelingen av rammen, jf. omtalen av enkeltsaker i det følgende.

I forhold til regjeringens forslag i kommuneproposisjonen innebærer stortingsbehandlingen endringer på følgende punkter:

Ressurskrevende brukere

Innenfor rammen av skjønnstilskuddet økes rammen for ressurskrevende brukere med ytterligere 50 millioner kroner til 650 millioner kroner. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen 2004.

Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede

Innenfor rammen av skjønnstilskuddet avsettes 30 millioner kroner til utskriving av unge funksjonshemmede. Dette må ses i sammenheng med at det øremerkede tilskuddet (kap 673, post 62) avvikles, jf pkt. 2.

Storbytilskudd

Tilskuddet gis som foreslått i proposisjonen til følgende byer:

Bergen 22 millioner kroner
Trondheim 14 millioner kroner
Stavanger 10 millioner kroner
Kristiansand 7 millioner kroner

Stortingsbehandlingen innebærer at følgende byer også får tilskudd:

Fredrikstad 6,3 millioner kroner
Tromsø 5,6 millioner kroner
Drammen 5,1 millioner kroner

Tilskudd gis med likt kronebeløp per innbygger.

Handlingsplanen for eldre

Rammen for handlingsplanen utvides med 3000 enheter, jf nærmere omtale i pkt. 7.

Sykehusoppgjøret for Nord-Trøndelag og Østfold fylkeskommuner

Disse fylkeskommunene får til sammen 30 millioner kroner i økt skjønnstilskudd som kompensasjon for at de har brukt kraftinntekter til å finansiere sykehussektoren. Fordelingen legges fram i statsbudsjettet for 2003.

2. Innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd

Følgende tilskudd avvikles eller innlemmes i inntektssystemet fra 2003:

Kap./
post

Tilskudd

Dep

Kommune/ fylkes-kommune

Innl/avvikl

221/63

Tilskudd til skolefritidsordninger

UFD

K

innlemmes

221/66

Tilskudd til leirskoleopplæring

UFD

K

innlemmes

224/62

Tilskudd til seniortiltak i grunnskolen

UFD

K

innlemmes

224/62

Tilskudd til seniortiltak i videregående skole

UFD

FK

innlemmes

502/1

Driftsutgifter valg

KRD

FK

innlemmes

502/60

Refusjon til kommuner valg

KRD

K

innlemmes

673/60

Tilskudd til driftsomlegging (Conrad Svendsen) SSvendsen)

SOS

K

innlemmes

673/62

Tilskudd til utskriving av unge funk.hemmede

SOS

K

avvikles

739/61

Driftsavtaler

HD

K

innlemmes

856/64

Prøveprosjekt Oslo indre øst

BFD

K

avvikles

Regjeringen hadde i tillegg foreslått at tilskudd til landslinjer (kap. 223 post 60) og tilskudd til assistenter for funksjonshemmede (kap. 674 post 60) innlemmes. Dette ble ikke vedtatt av Stortinget. Øvrige tilskudd er vedtatt innlemmet/avviklet fra 1.1.2003, med unntak av tilskudd til skolefritidsordninger, som innlemmes fra 1.8.2003.

3. Revidert nasjonalbudsjett 2002

Regjeringens forslag til justering av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2002 var bl. a basert på følgende:

  • Oppjustering av skatteanslaget med knapt 1 milliard kroner
  • Oppjustering av prisveksten på kommunal tjenesteyting (deflator) fra 3,5 til 4 prosent. Dette var bl.a. basert på en økning av lønnsvekstanslaget fra 4^1 til 5 prosent.
  • Netto økte bevilgninger til kommunesektoren på vel 900 millioner kroner. Av dette var 750 millioner kroner frie inntekter til generell styrking av den finansielle situasjonen/kompensasjon for økte pensjonsutgifter

På denne bakgrunn ble realveksten i samlede inntekter fra 2001 til 2002 anslått til 1^3 milliarder kroner, eller om lag 1 prosent. Frie inntekter ble anslått reelt uendret fra 2001 til 2002.

Etter at Revidert nasjonalbudsjett var lagt fram, ble det oppnådd enighet i lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Oppgjøret innebærer en lønnsvekst på 6 prosent i 2002. I forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett på 5 prosent, innbærer dette merutgifter til lønn på om lag 800 millioner kroner.

I forhold til regjeringens forslag innebærer stortingsbehandlingen endringer på følgende punkter:

  • Tilskudd til lærlinger (innenfor rammetilskuddet til fylkeskommunene) økes med ytterligere 12,4 millioner kroner til 50 millioner kroner
  • Som følge av endringer i beskatning av kjøregodtgjørelse reduseres skatteinntektene til kommunene med 29 millioner kroner og fylkeskommunene med 5 millioner kroner. Dette kompenseres ved tilsvarende økning i rammetilskuddene.

Se også pkt. 4.

4. Endringer i bevilgninger over rammetilskuddet for 2002

Endringer i rammetilskudd og fordeling på den enkelte kommune/fylkeskommune er vist i vedlegg 1 (kommunene) og vedlegg 2 (fylkeskommunene). De oppgitte beløp i vedlegg 1 og 2 utbetales med rammetilskuddet i juli. Endringene i rammetilskuddet til kommunene vil komme på innbyggertilskuddet (kap. 571, post 60). Endringene i rammetilskuddet til fylkeskommunene vil komme på innbyggertilskuddet (kap. 572, post 60) dersom ikke annet er angitt.

Endringer for fylkeskommunene i tilknytning til sykehusreformen er nærmere omtalt i pkt. 5.

Tilleggsbevilgning til styrking av den finansielle situasjonen

Stortinget vedtok forslaget om tilleggsbevilgning på 750 millioner kroner, fordelt med 700 millioner kroner på kommunene og 50 millioner kroner på fylkeskommunene. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen for kommunene og kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene, jf. vedlegg 1 og 2.

Tilskudd til lærlinger

Stortinget vedtok økt bevilgning til lærlinger (over rammetilskuddet) med 50 millioner kroner. Beløpet legges inn i rammetilskuddet etter samme fordeling som det øremerkede tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger ble lagt inn i rammetilskuddet etter i 2002 (kolonne 3 i tabell B i Grønt hefte for 2002). Økningen i rammetilskuddet vil omfattes av overgangsordningen. Inneværende år vil derfor 80 prosent av beløpet fordeles etter den initielle fordelingen, mens 20 prosent vil fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Fordelingen på den enkelte fylkeskommune er vist i vedlegg 2.

Skole- og studentrabatt i kollektivtrafikken

Fra 1. august 2002 trer en ordning med skole- og studentrabatt i lokal kollektivtransport i kraft. På bakgrunn av kostnadsberegninger utført av ECON Senter for økonomisk analyse, er det vedtatt en tilleggsbevilgning på 17 millioner kroner. Samferdselsdepartementet vil komme nærmere tilbake til fordelingen av bevilgningene til skole- og studentrabatt.

Autodieselavgift

I St.prp. nr 50 (2001-2002) ble det varslet at regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ville komme tilbake med forslag om etteroppgjør til fylkeskommuner som fikk nominell reduksjon i kompensasjon for autodieselavgift fra 1999 til 2000 over kap. 1330, daværende post 60. Etteroppgjøret skulle svare til nominell nedgang i kompensasjon fra 1999 til 2000, i alt 10,8 millioner kroner. Midlene fordeles på dette grunnlag med 0,3 millioner kroner til Vestfold, 1,5 millioner kroner til Telemark, 5,4 millioner kroner til Hordaland og 3,6 millioner kroner til Troms, jf. vedlegg 2.

Endringer i beskatning av kjøregodtgjørelse

Reduserte skatteinntekter som følge av nevnte endring kompenseres ved tilsvarende økning i rammetilskuddet. Rammetilskuddet til kommunene økes med 29 millioner kroner og rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 5 millioner kroner. Midlene fordeles mellom den enkelte kommune og den enkelte fylkeskommune med et likt beløp i kroner per innbygger, jf. vedlegg 1 og 2.

5. Sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunene i forbindelse med sykehusreformen

Stortinget sluttet seg til regjeringens opplegg i kommuneproposisjonen pkt. 3.2.

Tilskudd til gjeldsslette

Fylkeskommunene fikk i januar 2002 utbetalt et engangstilskudd til sletting av lånegjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten. I St. prp. nr 63 ble tilskuddet til gjeldsslette oppjustert med 2132 millioner kroner. Tilskuddet vil bli utbetalt over kap. 573, post 60. Korrigert gjeldsslette for den enkelte fylkeskommune er vist i vedlegg 2.

Reduserte kapitalkostnader

Når den fylkeskommunale gjelden slettes med 2132 millioner kroner, reduseres behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er beregnet et uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til reduserte renter og avdrag på 200 millioner kroner. 100 millioner kroner vil trekkes ut av fylkeskommunenes rammetilskudd i 2002 (kap. 572, post 60). Beløpet vil trekkes ut etter fylkeskommunenes relative andel av den korrigerte gjeldssletten i 2002, jf. vedlegg 2.

Akkumulerte underskudd

Fylkeskommunene hadde ved utgangen av 2001 et betydelig akkumulert underskudd. En vesentlig del av dette underskuddet kan tilbakeføres til underskudd knyttet til drift av spesialisthelsetjenesten. KRD har fastlagt retningslinjer knyttet til sykehusoverdragelsen som i stor grad gir fylkeskommunene anledning til å konvertere akkumulerte underskudd til langsiktig gjeld. Denne framgangsmåten vil imidlertid medføre at fylkeskommunene vil sitte igjen med en høyere langsiktig gjeld enn de ellers ville hatt. Dette vil igjen medføre høyere finanskostnader for fylkeskommunene framover. For å kompensere for dette er skjønnstilskuddet til fylkeskommunene (kap. 572, post 64) økt med 100 millioner kroner. Fordelingen på den enkelte fylkeskommune er vist i vedlegg 2, og baserer seg på den enkelte fylkeskommunes andel av henholdsvis regnskapsmessig merforbruk og driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten i 2001 (foreløpige regnskapstall).

Utstyr

Stortinget vedtok forslaget i St.prp. nr 63 om en økning av tilskuddet til utstyrsinvesteringer i sykehus med 256 millioner kroner (kap. 573 post 62). Samlet bevilgning blir etter dette 1020 millioner kroner.

6. Pensjonsutgifter

Departementet vil fastsette regler for regnskapsføring av pensjon i kommuner og fylkeskommuner. Reglene vil gis virkning fra og med regnskapsåret 2002 og innebære at kommuner og fylkeskommuner kan regnskapsføre et lavere beløp enn det beløpet som nå signaliseres som realistisk pensjonspremie for 2002. Reglene, som vil bli fastsatt i løpet av høsten 2002, skal sikre at det beløpet som årlig skal regnskapsføres vil være mer stabilt enn ved å regnskapsføre årlig pensjonspremie.

Når det gjelder pensjonsutgifter knyttet til kirkelige stillinger, viser departementet til de forpliktelser kommunene har etter kirkeloven til å dekke personalutgifter til kirkelige stillinger/kirkelige fellesråd.

7. Handlingsplanen for eldreomsorgen og Opptrappingsplanen for psykisk helse

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2003, jf Innst. S. nr. 253 (2001-2002), revidert budsjett 2002, jf Innst. S. nr. 255 (2001-2002), og stortingsmeldingen om avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen, jf Innst. S. nr. 263 (2001-2002), vedtatt utvidelser av investeringsrammene for Handlingsplan for eldreomsorgen og Opptrappingsplan for psykisk helse.

Handlingsplan for eldreomsorgen utvides med 5 000 boenheter. 3 000 av disse gjelder bare sykehjemsplasser, mens de øvrige 2 000 som tidligere gjelder både omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Tilsagnsrammen for 2002 blir utvidet fra 8 200 til 10 200 boenheter. I 2003 vil det bli gitt tilsagn til ytterligere 3 000 boenheter. Tilsagnene vil bli gitt på bakgrunn av søknader som ble levert inn til Husbanken før søknadsfristen gikk ut 1. oktober 2001.

Fylkesmannen gir som tidligere i samarbeid med fylkeslegen sin uttalelse til Husbanken om hvilke prosjekter som vil bli prioritert innenfor rammen av de nye 5 000 boenhetene. Slik innstilling vil foreligge for det enkelte fylke i løpet av august. Husbanken vil ut fra dette behandle den enkelte søknad i 2002 og 2003. Nærmere informasjon vil bli gitt av Sosialdepartementet og Husbanken.

Utvidelsen innebærer at den totale investeringsrammen for handlingsplanen blir på 38 400 boenheter, dvs 14 000 boenheter over målet som ble fastsatt da planen ble iverksatt. Med dette vil handlingsplan for eldreomsorgen bli avsluttet. Se for øvrig St.meld. nr 31 (2001-2002).

Når det gjelder Opptrappingsplanen for psykisk helse er rammen for 2002 utvidet med 460 omsorgsboliger til 900 boliger. Vedtaket innebærer opptrapping av aktiviteten i 2002, men ingen økning av den totale rammen for planen på 3 400 boliger. Sosial- og helsedepartementet vil komme med informasjon om fylkesvis fordeling av boligene.

8. Barnehager

I kommuneproposisjonen pkt. 12.1 la regjeringen fram forslag om endringer i finansieringen av barnehager. Det var bl.a foreslått at om lag 400 millioner kroner som kommunene gir i tilskudd til private barnehager, trekkes ut av de frie inntektene.

11. juni inngikk Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet en avtale om barnehagepolitikken i perioden 2002-2005. Ved behandlingen av Innst. S. nr 255 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende:

”Stortinget ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om barnehager i perioden 2002 - 2005 og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag for gjennomføring av dette.”

Regjeringen vil komme til bake til saken i statsbudsjettet for 2003.

Stortinget vedtok også at det innføres et stimuleringstilskudd fra 1.7.2002 for å øke tempoet i barnehageutbyggingen. Stimuleringstilskudd for barn over 3 år er satt til kroner 16 000 per nyetablert plass, og for barn under 3 år kroner 20 000 per nyetablert plass. Barne- og familiedepartementet vil sende ut søknadsblankett og rundskriv med retningslinjer for stimuleringstilskuddet.

9. Statsbudsjettet 2003

Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2003 legges fram torsdag 3. oktober (St.prp. nr 1 (2002-2003)).

Med hilsen

Eivind Dale e.f.
ekspedisjonssjef

Einar Bye
seniorrådgiver

Vedlegg:

Kopi m/vedlegg:
Kommunenes Sentralforbund
Finansdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Sosialdepartementet
Helsedepartementet
Samferdselsdepartementet
Kultur- og kirkedepartementet