Rundskriv H-07/98

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet kap 551 post 55 etablererstipend

Rundskriv H-07/98 av mai 1998

Statsbudsjettet kap 551 post 55 etablererstipend

Rundskrivet erstatter tidligere retningslinjer av juli 1995

23.4.2001 Vedlegg til rundskriv H-07/98 – Kap 551 post 55 Etablererstipend

Innholdsfortegnelse

  1. Målgruppe
  2. Formål med ordningen
  3. Prioritering
  4. Støtteformål
  5. Oppfølging av etablerere
  6. Tilskuddsbeløp
  7. Utbetaling og rapportering
  8. Krav til søkeren
  9. Administrasjon og saksbehandling
  10. Tilsagnsbrev til stipendmottaker
  11. Regionale utviklingsprogram
  12. Nettverkskreditt
  13. Rapportering
  14. Tilpasning til EØS-avtalens regelverk
  15. Kunngjøring
  16. Evaluering
  17. Økonomireglementet

1. Målgruppe

Etablererstipendet er en ordning for småbedriftsetablerere i alle deler av landet , men med særlig vekt på etablerere i Distrikts-Norge. Etablererstipendet gjelder etableringer i alle næringer med unntak av landbruksnæringen.

2. Formål med ordningen

Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet, for å skape flere varige og lønnsomme arbeidsplasser. Midler fra ordningen kan også nyttes som fondskapital i nettverkskreditt-prosjekter (jf punkt 12).

3. Prioritering

Ingen søkere har krav på etablererstipend. Stipendet skal gis etter en samlet vurdering av hver enkelt søknad. Blant de prosjektene som har potensiale for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser, skal det tas særlig hensyn til søkere fra næringssvake områder, kvinner, arbeidsledige og yrkeshemmede. Minimum 40% av stipendiene skal gå til kvinner.

Ved tildeling av stipend er det viktig å legge vekt på tilskuddsbrukens effekter for å sikre bosettingen. Departementet stiller ingen krav til virksomhetens forventede størrelse. I mange tilfeller kan støtte til de minste bedriftene ha gunstig sysselsettings- og/eller distriktspolitisk effekt. Etablererstipendet bør brukes aktivt for å styrke sysselsettingsmulighetene for kvinnene i distriktene.

Det skal vises stor varsomhet med å gi tilskudd til prosjekter som kan føre til overkapasitet i de enkelte næringer og til allerede etablerte virksomheter.

4. Støtteformål

Stipendet kan gis til utviklingsfasen, dvs perioden forut for bedriftsetableringen hvor man utvikler forretningsidéen og planlegger etableringen, eller til selve etableringsfasen. Personer som får midler til utviklingsfasen har ikke automatisk krav på å få midler til etableringsfasen. Det må fremlegges rapport om prosjektarbeidet og regnskap over utgiftene før det kan søkes om midler til etableringsfasen.

Utviklingsfasen

Midlene til utviklingsfasen kan nyttes til å dekke levekostnader, kostnader knyttet til konsulentoppdrag, markedsundersøkelser og konsept- og produktutvikling, f.eks. i forbindelse med utvikling av forretningsplan. Midlene kan også brukes til kortere kurs direkte relatert til virksomheten, og til annen kompetanseheving som anses som viktig for å få til en varig og lønnsom etablering.

Etableringsfasen

Midlene til etableringsfasen kan nyttes til å dekke levekostnader, mindre investeringer og kostnader knyttet til oppstart av virksomheten. Investeringer i mobile driftsmidler må vurderes i sammenheng med totale investeringer og være knyttet til selve forretningsidéen.

5. Oppfølging av etablerere

Oppfølging av etablerere (stipendmottakere og andre) er viktig for å sikre et prosjekts overlevelse. For at etableringene skal føre til varige og lønnsomme arbeidsplasser er det viktig at fylkeskommunen/SNDs distriktskontor tilbyr aktiv oppfølging og opplæring gjennom hele etableringsprosessen. Inntil 20% av fylkesrammen kan anvendes til dette formålet.

6. Tilskuddsbeløp

Det kan innvilges etablererstipend inntil kr. 200.000,- per person. Det gis imidlertid anledning til å gå utover maksimalsatsen i spesielle tilfeller, dersom dette er avgjørende for prosjektets realisering eller dersom flere personer går sammen om ett prosjekt. Samlet støtte må imidlertid ikke overstige det maksimalbeløpet som er angitt i EØS-regelverket om bagatellmessig støtte (jfr. punkt 14).

Det åpnes opp for mulighet til å gi stipend til AS i spesielle tilfeller, f.eks når flere personer går sammen om en etablering.

Stipendet er skattepliktig etter skattelovens § 42 første ledd. Fradragsberettigede utgifter i tilknytning til næringen kan trekkes fra bruttoinntekten etter reglene i skatteloven (jf hovedregelen i § 44).

Stipendet utmåles utfra en skjønnsmessig vurdering av prosjektsøknaden. Departementet anbefaler at man ved utmålingen tar hensyn til at deler av det omsøkte beløp faller bort i skatt.

Hvis ikke annet er angitt, gjelder tilsagnet for det året tilsagnet er gitt pluss to år. Det kan i særskilte tilfeller forlenges med ett år. Det er det organ som til enhver tid forvalter ordningen som avgjør søknader om en slik forlengelse.

7. Utbetaling, rapportering

Av stipend til utviklingsfasen utbetales 50% ved starten av et prosjekt og resten når prosjektet er fullført. Ved stipend til etableringsfasen utbetales 75% ved starten av et prosjekt og resten når prosjektet er fullført.

Stipendiaten må sende skriftlig rapport om prosjektets framdrift og prosjektregnskap bekreftet av revisor eller autorisert regnskapsfører før sluttutbetaling kan foretas. Regnskapet skal kunne sammenliknes med kostnadsoverslaget som lå til grunn for tilsagnet. Stipendmottaker plikter å rapportere på de oppfølgingskriterier som er fastlagt i tilsagnsbrevet (jf punkt 10).

Tilsagnet vil kunne bortfalle, helt eller delvis, dersom støttemottaker uten skriftlig forhåndssamtykke fra tilskuddsforvalter endrer planene som lå til grunn for tilsagnet eller dersom prosjektet krever mindre kapital enn forutsatt.

Før utbetaling til stipendmottaker kan skje, må bilaget være attestert og anvist av tjenestemenn med nødvendige fullmakter.

Tilsagn avkortes i forhold til ledighetstrygd, attføringspenger og annen inntekt. Dette gjøres for å hindre overkompensasjon av levekostnader. Personer som får stipend og har rett til ledighetstrygd eller mottar attføringspenger, kan beholde trygden/attføringsmidlene inntil 6 måneder i utviklingsfasen og 3 måneder i etableringsfasen dersom arbeidskontoret har innvilget søknad om dette. Etter arbeidskontorets vurdering i hvert enkelt tilfelle, kan det gis attføringspenger i et noe utvidet tidsrom.

8. Krav til søkeren

Det stilles ikke formelle krav til søkeren for å få etablererstipend. Det er imidlertid en forutsetning at vedkommende gjennom tidligere utdannelse, praksis eller personlige egenskaper kan sannsynliggjøre at han/hun vil være i stand til å utvikle forretningsidéen og drive virksomheten.

Departementet ser det som positivt at det gjennomføres intervju/samtaler med de aktuelle stipendiatene før eventuell tildeling av etablererstipend.

Søknader fra personer som ikke er norske statsborgere, men som har fått oppholds- og arbeidstillatelse, skal vurderes på lik linje med søknader fra norske borgere.

9. Administrasjon og saksbehandling

Forvaltning av etablererstipendet legges til fylkeskommuneneller SNDs distriktskontor, etter vedtak fattet i fylkeskommunene. Kommunal- og regionaldepartementet behandler ikke søknad om etablererstipend til enkeltpersoner. Den fylkesvise fordelingen av midlene skjer etter en modell som kombinerer følgende fordelingskriterier: næringssvakhet (befolkningsandel innenfor det distriktspolitiske virkeområdet), fylkenes befolkningsandel og arbeidsledighet.

Søknader om etablererstipend på Svalbard sendes direkte til SND, Oslo. SND behandler søknadene og forelegger dem for det stedlige Svalbardrådet, Sysselmannen på Svalbard og vedkommende fagdepartementet til uttalelse. Kopi av høringsbrevet fra Sysselmannen skal sendes til Justisdepartementet.

Tildeling av etablererstipend skjer på basis av søknad. Søknad sendes til fylkeskommunen eller SNDs distriktskontor, avhengig av hvem som forvalter etablererstipendmidlene i fylket. Søknaden skal skrives på standard søknadsskjema eller eget skjema utformet av fylkeskommunen/SNDs distriktskontor og ha originalunderskrift. Sistnevnte skjema må inneholde de samme punkter som er nedfelt i standard søknadsskjema i tillegg til eventuelle andre punkter.

Tildeling av midler skal være skriftlig dokumentert. Forslag til vedtak skal inneholde en saksframstilling med forutsetninger og beregningsgrunnlag som er tilstrekkelig til at den som skal ta den endelige avgjørelse om tildeling av stipend kan foreta en selvstendig etterkontroll. Departementet forutsetter videre at forvaltningslovens regler om god forvaltningsskikk blir fulgt.

Tilsagn må registreres på en entydig måte slik at alle tjenestemenn på alle nivåer har oversikt over inngåtte forpliktelser og hva som er utbetalt på hvert tilsagn.

Grunnlagsdokumentene for gitte tilsagn skal minst arkiveres i 3 år lett tilgjengelig + 10 år i fjernarkiv.

For vedtak i saker som fattes etter disse retningslinjer, underlagt forskrift om de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler, gjelder ikke forvaltningslovens regler om grunngivningsplikt. Vedtakene kan ikke påklages.

10. Tilsagnsbrev til stipendmottaker

Innvilget etablererstipendsøknad skal bekreftes med tilsagnsbrev. Tilsagnsbrevet skal sendes hver enkelt mottaker og må inneholde følgende:

  • mottakers navn, person-nummer, adresse og organisasjonsnummer (hvis søker har det)
  • mottakers bank- eller postgirokontonummer
  • tilskuddsbeløp
  • formål og hva slags tiltak midlene skal nyttes til
  • vilkår for bruken av midlene, herunder krav til dokumentasjon før midlene kan utbetales
  • tidsfrist for bortfall av tilsagn om tilskudd som ikke utbetales umiddelbart
  • utbetalingstidspunkt, utbetalingsrutiner og behandling av eventuelt for mye utbetalt tilskudd
  • krav til rapportering og prosjektregnskap bekreftet av revisor eller autorisert regnskapsfører
  • krav til oppbevaring av regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregning av tilskuddsbeløpet
  • opplysninger om eventuell kontrolltiltak som kan bli iverksatt
  • mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med skriftlige forusetninger, for eksempel tilbakebetaling

11. Regionale utviklingsprogram

Etablererstipendet skal inngå i de regionale utviklingsprogrammene som utarbeides i fylkene. Regional samordning mellom bl.a fylkeskommunene, fylkesarbeidskontorene, Fiskeridirektoratets ytre etat i kystfylkene, Fylkesmannens landbruksavdeling og SNDs distriktskontor er svært viktig i arbeidet med nyskaping og nyetablering. Regionale utviklingsprogram skal stimulere til samordning samtidig som programmene legger strategiske føringer på den operative bruken av midlene og i forbindelse med oppfølging av etablerere (stipendiater og andre). Ved å trekke inn etablererstipendet i de regionale utviklingsprogrammene kan fylkesnivået lage en mer helhetlig strategi og utvikle en politikk som møter behovet for flere grupper etablerere.

For øvrig er det viktig å påpeke arbeidsdelingen mellom fylkeskommunen/SNDs distriktskontor og fylkesarbeidskontoret. Førstnevnte instanser har ansvaret for den forretningsmessige siden av saksbehandlingen, mens arbeidskontorets rolle vil være å vurdere de personmessige forhold for gruppene arbeidsledige og yrkeshemmede.

12. Nettverkskreditt

Målgruppen for nettverkskreditt er personer som ønsker å etablere egen bedrift uten store krav til investeringer i startfasen. Hovedprinsippene i ordningen er følgende:

  • Hver nettverksgruppe består vanligvis av fem faste medlemmer.
  • Hver nettverksgruppe disponerer en felleskapital på kr 200 000. Hvert gruppemedlem kan låne inntil kr 50 000 av denne felleskapitalen. Lånet skal normalt tilbakebetales over en treårs periode. Hvert enkelt medlem er ansvarlig for tilbakebetaling av eget lån, men medlemmene har felles ansvar for gruppens lånekapital. Det er gruppen selv som bestemmer hvem som skal få lån, og det er gruppene som setter opp tilbakebetalingsplaner.
  • Gruppemedlemmene forplikter seg til kollektiv sparing. Hver måned setter medlemmene inn et fast beløp til et fellesfond som disponeres av gruppen. Det er gruppen som avgjør hva de oppsparte midlene kan brukes til.
  • Det er ingen krav til egenkapital utover obligatorisk sparing i nettverksgruppen.
  • Dersom problemer oppstår er gruppen selv konfliktløser. Gruppemøter holdes regelmessig, og verv som gruppeleder, kasserer og sekretær går på rundgang.
  • Når lånetaker har tilbakebetalt lånet og ikke trenger nytt, skal vedkommende stille sin plass i gruppen til disposisjon til et nytt medlem.

For ytterligere informasjon vises til håndbok i nettverkskreditt og gjeldende retningslinjer for nettverkskreditt utarbeidet av SND.

13. Rapportering

Fylkeskommunene/SNDs distriktskontor rapporterer om etablererstipendordningen til SND sentralt, som bearbeider resultatene i en rapport til KRD. Oppfølgingskriterier blir fastlagt i årlige statsbudsjett og/eller årlige tildelingsbrev. SND sentralt må ivareta alle sider av regnskapsføring, samt utbetaling av stipend. SND er i tillegg ansvarlig for årsoppgjør og føre ubrukte midler tilbake til statskassen.

Det tas forbehold om at Kommunal- og regionaldepartementet eller Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

Gjennom tildelingsbrevene fra Kommunal- og regionaldepartementet kan det gis nærmere bestemmelser for bruken av virkemiddelet.

14. Tilpasning til EØS-avtalens regelverk

Som nevnt under pkt. 6 må tildelinger i forbindelse med etablererstipendordningen være i overensstemmelse med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte. En bedrift kan motta opp til 100 000 ECU ((fra 01.01.99 EURO) omregnes i forhold til referansekurs for ECU/EURO, fastsatt hvert år av ESA) i bagatellmessig støtte over en tre-års periode. Tre års perioden regnes fra den dag bedriften mottar bagatellmessig støtte for første gang. Dersom bedriften har mottatt eller vil motta bagatellmessig støtte fra andre offentlige kilder(1), skal det ovennevnte tak til enhver tid overholdes for samlet bagatellmessig støtte, tildelt innenfor en tre års periode.

Eksportstøtte er ikke omfattet av regelverket for bagatellmessig støtte. I tillegg er følgende bransjer unntatt fra muligheten til bagatellmessig støtte; primær stålproduksjon, skipsbygging og transport. Fylkeskommunene og SND har ansvaret for å påse at foretak innenfor de ovennevnte bransjer ikke mottar bagatellmessig støtte og at det heller ikke gis slik støtte til eksportformål.

Det blir fylkeskommunen/SNDs ansvar å påse at tildeling av etablererstipend ikke bryter med de ovennevnte vilkår for bagatellmessig støtte.

15. Kunngjøring

Kunngjøring av etablererstipend, herunder nettverkskreditt, må foretas på en slik måte at man når hele målgruppen for tilskuddsordningen. Den må bl.a. beskrive formålet med ordningen, de krav som gjelder for å bli tatt i betraktning som søker og hvilke opplysninger søkeren må gi i søknaden. Kunngjøringen må også inneholde informasjon om at det, for å realisere formålet med tilskuddsordningen, vil kunne bli stilt vilkår overfor mottaker, og iverksatt tiltak for å kontrollere om tilskuddet er brukt i samsvar med formålet. Søknadsfrist må oppgis dersom ordningen ikke er slik at søker kan melde seg når behovet oppstår. Ansvarlig for kunngjøringen er fylkeskommunen\SNDs distriktskontor.

16. Evaluering

Evalueringer av etablererstipendordningen vil bli iverksatt av departementet ved behov. For øvrig kan fylkeskommunen/SNDs distriktskontor iverksette evaluering av egen ordning etter behov. Midler til evaluering kan finansieres over 20%-rammen som settes av til oppfølging.

17. Økonomireglement for staten

Det vises for øvrig til økonomireglement for staten, fastsatt ved kongelig resolusjon av 26. januar 1996 og forskrifter fastsatt av Finansdepartementet 24. oktober 1996.

Etter fullmakt

Jan Sandal Hilde Bringsli

(1)
Det vil si støtte fra ordninger som ikke er behandlet og godkjent fra EFTAs overvåkingsorgan eller annen støtte som er gitt i henhold kriteriene for bagatellemessig støtte.