Rundskriv H-17/03

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13 - regnskapsføring av pensjoner - fastsettelse av beregningsforutsetninger og håndtering av premieavvik

Kommuner
Fylkeskommuner
Revisjonsenheter
Fylkesmenn

Nr.

Vår ref

Dato

H-17/03

03/2421 KO KØ BED

02.07.2003

Forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13 – regnskapsføring av pensjoner – fastsettelse av beregningsforutsetninger og håndtering av premieavvik.

Regnskapsforskriften § 13-5 angir at beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader skal foretas med bestemte økonomiske forutsetninger. Forutsetningene er ikke tallfestet. Erfaringer så langt tilsier at datagrunnlaget som definerer forutsetningene bør presiseres tydeligere.

Etter regnskapsforskriften § 13–4 nr. C og D kan håndteringen av premieavvik i kommunenes og fylkeskommunenes regnskaper skje på to måter. Bestemmelsen legger opp til valgfrihet ifht hvilken metode som skal benyttes. Det er ikke gitt regler for hvilken metode som skal benyttes under gitte forutsetninger. Til grunn for reglene ligger et konsistensprinsipp.

Med dette som bakgrunn har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i samråd med Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnkreving (NKK), Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) og Kommunenes Sentralforbund (KS) kommet frem til en felles forståelse for hvordan premieavvik skal håndteres og hvordan konsistensprinsippet skal praktiseres, og hvordan økonomiske forutsetninger bør tallfestes.

Formålet med samarbeidet har vært å gi nevnte bestemmelser et tydelig innhold, slik at regelverket kan forstås og praktiseres likt i alle kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidet er basert på å oppnå felles forståelse og praktisering av regelverket slik det foreligger. Regelverket som sådan, har ikke vært gjenstand for vurdering, slik NKRF har bedt om i brev til kommunalministeren av 26.3.2003.

Kommunal- og regionaldepartementet vil presisere at statens rammeoverføringer til kommunesektoren baseres på den kommunale deflatoren. Den kommunale deflatoren er en prisindeks for sektorens kjøp av varer og tjenester, samt lønns- og pensjonsutgifter. I budsjettsammenheng beregnes prisindeksen ut fra forventet vekst i lønns- og pensjonsutgifter. Til grunn for forventet utvikling i pensjonsutgiftene legges forventet utvikling i pensjonskostnadene.

A. Økonomiske og aktuarmessige beregningsforutsetninger - statistikkilder

Regnskapsforskriften § 13-5 angir de forutsetninger som skal legges til grunn for beregningen av netto pensjonsforpliktelse og netto pensjonskostnad. Forutsetningene er ikke eksplisitt tallfestet i bestemmelsen, men angir henvisning til tidsserier og parametre som skal benyttes. KRD, NKK, NKRF og KS legger til grunn at valg av beregningsforutsetninger bør samordnes for å sikre lik praksis i aktuarberegningene, slik at kravet til sammenlignbarhet ivaretas.

Økonomiske forutsetninger – statistikkilder og tidsserier

Forventet lønnsvekst -

Forventet årlig lønnsvekst skal settes lik gjennomsnittlig årlig lønnsvekst (uvektet) for ansatte i kommunal sektor de 10 foregående år. Kilden for lønnsstatistikk i kommunal sektor er PAI-registeret for lønns- og personalstatistikk i kommunesektoren. Registeret er administrert av KS. Følgende tidsserie er den relevante serien for beregning av det uvektede gjennomsnittet for siste 10 år, og som bør legges til grunn for beregningene 1>:

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2,9%

2,5%

2,4%

2,8%

4,4%

3,9%

5,9%

5,0%

4,0%

3,5%

6,0%

1> Tabellen viser årslønnsveksten, dvs den prosentvise økningen i gjennomsnittslønnen fra året før, jf. PAI-registeret.

Forventet G- og pensjonsregulering -

Forventet regulering av grunnbeløpet i Folketrygden (samt forventet regulering av pensjoner) skal settes lik gjennomsnittet av de årlige reguleringer (uvektet) de 10 foregående år. Kilden for utviklingen i grunnbeløpet er Stortingets årlige vedtak om trygdeoppgjøret.

Følgende tidsserie er den relevante serien for beregning av det uvektede gjennomsnittet for siste 10 år, og som bør legges til grunn for beregningene 1>:

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

3,2 %

2,4 %

2,1 %

2,7 %

4,0 %

3,9 %

5,7 %

4,5 %

4,2 %

4,6%

5,2%

4,6%

1> Tabellen viser den prosentvise økningen i det gjennomsnittlige grunnbeløpet fra året før, jf. tabell 1.1 i vedlegg 1 i St.prp. nr. 73 (2002-03) Om trygdeoppgjøret for 2003, samt Stortingets vedtak nr. 606, jf. Innst. S. nr. 284 (2002-2003).

Diskonteringsrente -

Ved beregning av nåverdi av pensjonsforpliktelser skal diskonteringsrenten settes lik risikofri rente. I merknaden er det angitt at med risikofri rente menes norske 10-års statsobligasjoner. Fra og med regnskapsåret 2003 legges til grunn at gjennomsnittet for 10-årsrenten for de siste 10 år benyttes. Kilden for risikofri rente er Norges Banks rentestatistikk. Følgende tidsserie er den relevante serien for beregning av det uvektede gjennomsnittet for siste 10 år, og som bør legges til grunn for beregningene 1>:

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

9,62 %

6,86 %

7,46 %

7,43 %

6,78 %

5,89 %

5,40 %

5,52 %

6,22 %

6,24 %

6,38 %

1> Tabellen viser årsgjennomsnittet for 10-års statsobligasjoner, målt ved daglige noteringer.

Forventet avkastning skal settes lik risikofri rente pluss 1%-poeng.

Aktuarmessige forutsetninger

Forutsetninger om døds- og uføreutvikling, AFP-uttak og frivillig avgang skal bestemmes ut fra anerkjente metoder. Dette innebærer at forutsetningene skal være realistiske for den enkelte kommune eller fylkeskommune, og være tilpasset den enkelte kommunes eller fylkeskommunes egne erfaringer med uførehyppighet, AFP-uttak og frivillig avgang. Forutsetningene som benyttes bør være vurdert etter Kredittilsynets oppfordringer til livselskapene om å revurdere uføretariffene til reelle forhold. KRD, NKK, NKRF og KS legger til grunn at aktuar må opplyse om hvilket tabellverk/forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonsforpliktelsen. Avvik fra tabellverk/forutsetninger, eller endringer av tabellverk/forutsetninger mellom år, må begrunnes. Forutsetninger benyttet for AFP-uttak og frivillig avgang før oppnådd pensjonsalder må også opplyses av aktuar.

Oppsummering

KRD, NKK, NKRF og KS legger til grunn at statistikkildene som nevnt over benyttes ved beregning av netto pensjonsforpliktelse og netto pensjonskostnad, at de akturamessige forutsetningene er realistiske, og videre at aktuar opplyser om hvilke aktuarmessige forutsetninger som er benyttet, samt begrunner eventuelle avvik eller endringer mellom år.

B. Håndtering av premieavvik – praktisering av reglene

Nærmere om § 13-4 nr. C og D – valg av håndteringsmetode for årets premieavvik

Etter regnskapsforskriften § 13-4 nr. C skal årets premieavvik i sin helhet føres til utgift eller inntekt i årsregnskapet for påfølgende år. Etter § 13-4 nr. D kan kommunen eller fylkeskommunen bestemme at utgifts- eller inntektsføring etter nr. C skal fordeles over gjenværende opptjeningstid.

Bestemmelsen slår med dette fast at årets premieavvik enten skal føres i sin helhet i påfølgende regnskapsår, eller skal føres med 1/15 over de 15 påfølgende regnskapsår.

Med dette forstås at dersom en kommune eller fylkeskommune har bestemt at årets premieavvik skal fordeles over 15 år, må kommunen eller fylkeskommunen fordele årets premieavvik lineært over hele perioden.

Bestemmelsen legger opp til valgfrihet ifht om kommunen eller fylkeskommunen vil håndtere årets premieavvik etter § 13-4 nr. C eller § 13-4 nr. D. Kommunestyret eller fylkestinget skal således selv vurdere hvordan årets premieavvik etter reglene skal håndteres, og må selv vedta hvilken metode som skal benyttes. Håndtering av estimatavvik følger av dette vedtaket, jf. § 13-4 nr. C pkt. 2 og § 13-4 nr. D pkt. 2.

Bestemmelsen gir ikke nærmere veiledning for hvordan årets premieavvik under gitte forutsetninger skal håndteres. Bestemmelsen i § 13-4 nr. C har som formål å legge til rette for en større grad av forutsigbarhet for kommunene og fylkeskommunene ifht pensjonsutgiftenes regnskapsmessige virkning. Bestemmelsen i § 13-4 nr. D åpner for en større grad av stabilitet for kommunene og fylkeskommunene ifht pensjonsutgiftenes regnskapsmessige virkning. Det ligger således til kommunen eller fylkeskommunen selv å vurdere hvilket formål man ønsker legge til grunn for håndteringen av årets premieavvik. KRD, NKK, NKRF og KS konstaterer at det finnes argumenter for begge håndteringsmetodene, men legger til grunn at nærmere veiledning og anbefalning for håndtering eventuelt må finnes i god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk må selv vurdere behovet for nærmere veiledning.

Nærmere om § 13-4 nr. C og D – praktisering av konsistensprinsippet

Reglene om håndtering av årets premieavvik uttrykker at kommuneregnskapet skal baseres på konsistent prinsippanvendelse. Med dette forstås at regnskapet fra år til år skal baseres på ens praktisering av regnskapsprinsipp.

I merknadene til regnskapsforskriften § 13-4 nr. D er det angitt at ”vedtak om å fordele årets premieavvik på gjenværende opptjeningstid vil være bindende også for håndteringen av senere års avvik”. Grunnlaget for dette er Kommunal- og regionaldepartementets vurdering av at håndteringen av årets, samt framtidige års, premieavvik må følge en lik praktisering over tid. Det er i regnskapsforskriften § 13-4 nr. C ikke gitt tilsvarende merknad ifht om vedtak om å føre årets premieavvik i sin helhet i årsregnskapet for påfølgende år vil være bindende også for håndteringen av senere års avvik.

Regnskapsforskriften § 13-4 nr. D må forstås slik at kommunen eller fylkeskommunen ved vedtak om å håndtere årets premieavvik etter § 13-4 nr. D vil være bundet gjennom konsistenskravet til å håndtere fremtidige års premieavvik tilsvarende. Gitt det overordnete prinsipp om konsistent prinsippanvendelse er Kommunal- og regionaldepartementets vurdering at håndteringen av årets, samt framtidige års, premieavvik må følge en lik praktisering over tid, også når vedtak om å håndtere premieavvik fattes etter § 13-4 nr. C. Departementet legger således til grunn at regnskapsforskriften § 13-4 nr. C er å forstå slik at vedtak om å føre årets premieavvik i sin helhet i årsregnskapet for påfølgende år vil være bindende også for håndteringen av senere års avvik.

Konsistent praktisering innebærer at valg av håndteringsmåte for årets premieavvik etter nr. C eller nr. D skal være uavhengig av om premieavviket er positivt (jf. §13-4 nr. A) eller negativt (jf. § 13-4 nr. B). Håndteringen av negative premieavvik skal således ikke være ulik håndteringen av positive premieavvik. Vedtak om håndtering av premieavvik etter § 13-4 nr. C eller nr. D vil gjelde både for fremtidige positive og fremtidige negative premieavvik.

Håndteringsmetodene for premieavvik vil ha ulike konsekvenser for regnskapsresultatet. Utviklingen i resultatet er et viktig moment i vurderingen av kommunenes og fylkeskommunenes finansielle stilling over tid. Konsistent håndtering av premieavvik over tid vil sikre sammenlignbarheten av resultatene fra år til år.

Av konsistensprinsippet følger at valg av håndteringsmetode for premieavvik også vil binde fremtidige kommunestyrer eller fylkesting. Håndteringsmetodene vil ha ulike konsekvenser for regnskapsresultatet, og dermed også kunne ha ulike konsekvenser for tjenestetilbudet på kort sikt. Hensynet til et stabilt tjenestetilbudet er et sentralt hensyn for reglene om regnskapsføring av pensjon. KRD, NKK, NKRF og KS mener at dette tilsier at det ikke bør råde et absolutt hinder for en omlegging av prinsippanvendelse lenger fram i tid. I framtidig standard om håndtering av endring i anvendelse av regnskapsprinsipp, bør kriterier for slik omlegging inngå.

Oppsummering

Kommunal- og regionaldepartementet vil presisere at

  • årets premieavvik enten skal føres i sin helhet i påfølgende regnskapsår ( jf. § 13-4 nr. C), eller skal føres med 1/15 over de 15 påfølgende regnskapsår (jf. § 13-4 nr. D)
  • kommunestyret eller fylkestinget skal selv vurdere og vedta hvordan årets premieavvik etter reglene skal håndteres
  • vedtak om å håndtere årets premieavvik etter § 13-4 nr. C eller etter § 13-4 nr. D vil begge være bindende også for håndteringen av senere års avvik
  • positive og negative premieavvik skal håndteres prinsipielt likt

KRD, NKK, NKRF og KS legger til grunn at nærmere veiledning og anbefalning for håndtering av premieavvik og praktisering av konsistensprinsippet eventuelt må skje innenfor god kommunal regnskapsskikk.

Særlig om årsbudsjettet for 2004

Kommunal- og regionaldepartementet registrerer at noen kommuner og fylkeskommuner i budsjettet for 2003 har valgt å håndtere årets premieavvik etter § 13-4 nr. C, dvs å føre årets premieavvik for 2002 i sin helhet i regnskapet for 2003. Denne løsningen kan være valgt i forvissning om at å håndtere årets premieavvik etter § 13-4 nr. C ikke anses bindende også for håndteringen av senere års avvik. Departementet legger til grunn at disse kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med budsjettet for 2004, i tråd med dette rundskrivet foretar en grundig vurdering av hvilken håndteringsmetode for premieavviket kommunen eller fylkeskommunen ønsker å praktisere fra og med regnskapsåret 2004.

Med hilsen

Eivind Dale e.f.
ekspedisjonssjef

Trond Christensen
underdirektør

Kopi til:
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnkreving NKK
Norges Kommunerevisorforbund NKRF
Foreningen for god kommunal regnskapsskikk GKRS
Kommunenes Sentralforbund KS

Kultur- og kirkedepartementet
Statistisk Sentralbyrå SSB

Finansnæringens Hovedorganisasjon FNH
Kommunal Landspensjonskasse KLP
Statens Pensjonskasse SPK
Gjensidige NOR Forsikring
Sparebank1 Livsforsikring AS
Storebrand Livsforsikring AS
Vital Forsikring ASA