Rundskriv H-18/98

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet kap 551 post 51 tilrettelegging for næringsutvikling

Rundskriv H-18/98.

Statsbudsjettet kap 551 post 51 tilrettelegging for næringsutvikling

1 Innledning

Dette rundskrivet gir de ytre rammene for støtte til tilrettelegging for næringsvirksomhet gjennom kommuner og fylkeskommuner over statsbudsjettets kap 551 post 51 -Tilrettelegging for næringsutvikling.

Rundskrivet gjelder fra januar 1999 og avløser tidligere rundskriv H-2/95 - Regionale program for næringsutvikling.

Rundskrivet er sendt til kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og SND.

2 Geografisk virkeområde

Støtte til tiltak, prosjekt og investeringer fra kap 551 post 51 kan kun gis i kommuner innenfor det til enhver tid gjeldende geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene.

Virkeområdet er likevel ikke til hinder for at prosjekteiere i utviklingsprosjekter utenfor virkeområdet kan få støtte så lenge prosjektet har stor betydning for næringsutviklingen i kommuner innenfor virkeområdet. Eksempel på dette er samarbeidsprosjekter for flere kommuner, hvor noen kommuner ligger utenfor virkeområdet. Denne adgangen gjelder imidlertid ikke fysiske investeringer.

3 Mål og prioriteringer

Midlene fra kap 551 post 51 skal bidra til å realisere kommunal og fylkeskommunal tilrettelegging for næringsutvikling i distriktene, tilpasset de særegne forutsetningene i regionene. Målet med midlene er å forbedre næringslivets lokale rammebetingelser gjennom å legge til rette for næringsutvikling ved investeringer i infrastruktur og utviklingsprosjekter. Bruken av midlene skal inngå i de regionale utviklingsprogrammene og nyttes i tråd med de strategier som fremkommer i programmene.

Midler fra kap 551 post 51 har også som formål å gi kommunene hjelp til å gjennomføre viktige vannverksprosjekter, henholdsvis etablering av nye vannverk og oppdimensjonering av eksisterende vannverk (se vedlegg 2). Kvalitetsforbedrende tiltak ved eksisterende vannforsyningsanlegg støttes over statsbudsjettets kap 552 post 54 Program for vannforsyning.

4 Prinsipper for virkemiddelbruken

Midler fra kap 551 post 51 skal i hovedsak gå til prosjekter som er i samsvar med prioriterte mål og tiltak i fylkeskommunens regionale utviklingsprogram.

Det må kunne sannsynliggjøres at prosjekter som får støtte har en åpenbar positiv samfunnsøkonomisk virkning og at det fører til økt samlet verdiskapning i privat sektor.

Tiltak rettet mot kvinner og ungdom skal prioriteres.

Midlene skal kun nyttes til kommunale og fylkeskommunale prosjekter. Dette betyr at prosjekter som støttes skal ”eies” eller være initiert av kommuner eller fylkeskommuner.

Midler fra kap 551 post 51 kan ikke nyttes til uspesifisert innsats i forbindelse med omstillingstiltak som støttes over kap 552 post 56 og Interreg-arbeid, dvs tilskudd i fond og liknende. Midler fra kap 551 post 51 kan imidlertid inngå som en del av finansieringen i konkrete enkeltprosjekter hvor det også nyttes omstillings- og/eller Interreg-midler. Det er en forutsetning at slik støtte gis i samsvar med gjeldende regelverk for kap 551 post 51.

Det er også anledning til å bruke midler fra kap 551 post 51 til samfinansiering med andre aktører, både offentlige, statlige og private, under forutsetning av samsvar med gjeldende regelverk for kap 551 post 51. Målet med slik samfinansiering er å få i gang flere viktige prosjekter, samt sikre igangsetting og gjennomføring.

Støtte til utviklingsprosjekter skal være tidsavgrenset i inntil 3 år. Dette innebærer at det ikke kan gis støtte i mer enn tre år til ett og samme prosjekt eller tiltak i prosjektet. Dersom det i utgangspunktet er bestemt at prosjektet eller tiltak i prosjektet skal videreføres, må finansiering være sikret før prosjektets start. I de tilfellene hvor det i utgangspunktet er klart at det etter prosjektperiodens slutt vil påløpe driftskostnader av ulik art, skal det før støtte fra kap 551 post 51 gis, dokumenteres at disse blir dekket av andre (kommunen, andre offentlige organer eller private).

5 Tiltak som ikke kan støttes

  • Tilskudd til enkeltbedrifter og grupper av bedrifter som faller inn under formålet til statsbudsjettets kap 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd eller andre offentlige, bedriftsrettede støtteordninger.
  • Tiltak som er ordinære statlige, kommunale eller fylkeskommunale oppgaver, herunder lovpålagte oppgaver.
  • Prosjekter som er fullført på søknadstidspunktet.
  • Refinansiering, utgifter til grunnerverv/erstatning.
  • Fysiske investeringer hvor det er akseptabelt å finansiere prosjektet ved avgifter.
  • Prosjekter som gir eksklusive rettigheter for kun en enkelt bruker (både med hensyn til eierforhold, innretning og bruk).
  • Lønns- og driftskostnader for kommunenes/fylkeskommunens ansatte.
  • Tilskudd til vann- og avløpsanlegg i kommuner med større tettsteder. Dette gjelder kommunesentrene i Alta, Tromsø, Bodø, Rana, Narvik, Vefsn, Steinkjer, Namsos, Kristiansund, Notodden, Kragerø og Kongsvinger.
  • Prosjekter med kapitalgrenser under den til enhver tid gjeldende grense for kommunale næringsfond. Dette gjelder ikke prosjekter som gjennomføres i regi av fylkeskommunen.

6 Støttesatser

Det bør normalt ikke gis høyere støttesats enn 50 % av prosjektets kapitalbehov.

Prosjekter rettet mot kvinner og ungdom kan støttes med inntil 75% av prosjektets kapitalbehov. Ved tilskuddsandeler over 50% skal det sannsynliggjøres at prosjektet har stor positiv samfunnsøkonomisk virkning.

Omfanget av egenfinansiering fra prosjekthaver og/eller medfinansiering fra andre offentlige eller private samarbeidspartnere kan være en nyttig indikasjon på prosjektets samfunnsmessige verdi.

Med maksimal støttesats menes maksimal statlig støtte til prosjektet. Det betyr at eventuelle andre statlige tilskudd blir vurdert sammen med støtte fra kap 551 post 51 ved utmåling av tilskudd.

7 Krav til søknader

Alle prosjekter som iverksettes med støtte fra kap 551 post 51 skal ha klare målformuleringer og krav til resultat. Prosjektsøknadene skal vise kapitalbehovet fordelt på hovedposter og ha finansieringsplan hvor egenfinansiering og øvrige finansieringskilder er definert. Fremdriftsplan for prosjektet skal vedlegges.

Alle prosjekter eller enkelttiltak i prosjektet som er tenkt videreført etter prosjektperioden eller som vil medføre driftskostnader, skal ha plan for finansiering av fast drift etter prosjektperioden.

Fylkeskommunen skal så langt som mulig bistå søkerne med både råd og veiledning i utarbeidelsen av søknaden, samt i planleggings- og gjennomføringsfasen.

For øvrig vises det til vedlegg 1 og 2 når det gjelder krav til søknader, spesielt for støtte til fysisk infrastruktur.

8 Saksbehandling og administrative prosedyrer

8.1 Saksgang

Søknad om tilskudd sendes fylkeskommunenes administrasjon. Fylkeskommunen foretar den forberedende saksbehandlingen og eventuelt avgjørelsen av søknader om tilskudd, dersom prosjektet størrelsesmessig faller innenfor fylkeskommunens fullmaktsgrense. Fullmaktsgrensen fastsettes i årlig tildelingsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet.

8.2 Tilsagnsbrev

Innvilget søknad skal bekreftes med tilsagnsbrev. Tilsagnsbrevet skal sendes hver enkelt mottaker med kopi til Kommunal- og regionaldepartementet. Tilsagnsbrevet må inneholde følgende:

  • Formål og hva slags tiltak midlene skal nyttes til.
  • Eventuelle vilkår som knytter seg til bruken av midlene, herunder krav til dokumentasjon før de kan utbetales.
  • Spesifisert tilskuddsgrunnlag og finansieringsplan.
  • Tidsfrist for bortfall av tilsagnet.
  • Utbetalingstidspunkt og utbetalingsrutiner.
  • Krav til rapportering og prosjektregnskap bekreftet av revisor eller autorisert regnskapsfører.
  • Opplysninger om eventuelle kontrolltiltak som kan bli iverksatt.
  • Mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med skriftlige forutsetninger.

8.3 Oppfølging

  • Fylkeskommunen skal påse at prosjektet gjennomføres i samsvar med de framlagte planer og at de vilkår som er satt blir oppfylt.
  • Endringer av planer for gjennomføring av prosjektet må på forhånd godkjennes av den myndighet som tidligere behandlet søknaden.
  • Dersom mottaker av støtten ikke oppfyller de vilkårene som ligger til grunn for et tilsagn, kan tilsagnet falle bort eller bli redusert.
  • Dersom prosjektet får en lavere kostnad eller blir gjennomført i et mindre omfang enn antatt i den opprinnelige planen, skal tilsagnet reduseres tilsvarende.
  • Det må etableres rutiner for at tilsagn som faller bort blir strøket så fort som mulig.
  • Reduksjon/inndragning av tilskudd foretas av den myndighet som tidligere ga tilsagnet.
  • Inndragninger foretatt av fylkeskommunen meddeles Kommunal- og regionaldepartementet fortløpende.

8.4 Tiden tilsagnet gjelder for

Et tilsagn er gyldig det året det er blitt gitt og de to påfølgende budsjettårene. Etter dette vil hele eller deler av tilsagnet bli trukket tilbake.

I særlige tilfeller og etter skriftlig søknad, kan et tilsagn forlenges i inntil ett budsjettår. Søknad om forlengning skal være framme i rette forvaltningsorgan senest 1.desember i siste budsjettåret tilsagnet opprinnelig gjelder. Som hovedregel skal det forvaltningsorgan som har gitt tilsagnet behandle og eventuelt forlenge tilsagnet.

8.5 Utbetaling og regnskap

  • Fylkeskommunen skal fortløpende registrere hvert prosjekt i samsvar med utbetalingsrutinene som til en hver tid er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Tilsagnene må registreres på en entydig måte slik at aktuelle tjenestemenn på alle nivåer har oversikt over inngåtte forpliktelser og hva som er utbetalt på hvert tilsagn.
  • Fylkeskommunen foretar utbetaling dersom ikke annet er bestemt i tilsagnsbrevet. Oversikt over utbetalinger, attestert av fylket sin revisor, rapporteres til Kommunal- og regionaldepartementet i samsvar med fastsatte rutiner.
  • Fylkeskommunen skal kontrollere hvert del- og sluttregnskap før eventuell utbetaling. Det kan foretas delutbetalinger, forholdsmessig etter medgåtte utgifter, på inntil 75% av tilsagnet. Tilskuddet skal kun utbetales etterskuddsvis.
  • Sluttutbetaling kan bare skje når vilkårene er oppfylt, revisor/autorisert regnskapsfører godkjent regnskap samt ferdigattest/sluttrapport foreligger. Regnskapet skal være satt opp slik at det kan sammenlignes med budsjettoverslaget som lå til grunn for tilskuddet.
  • Alle overføringer av midler fra Kommunal- og regionaldepartementet skal framgå som statlig overføring i fylkeskommunens regnskap.
  • Alle utbetalinger skal føres i fylkeskommunens regnskap.
  • Fylkeskommunen må ivareta alle deler av regnskapsføringen, dvs hovedbokføring, reskontro og tilsagnsregnskap.
  • Etter tilsagnsperiodens utløp har fylkeskommunen ansvaret for å gjøre opp avsluttet tilsagnsårgang og føre eventuelt for mye utbetalte midler tilbake til fondskontoen i Norges bank.

8.6 Klageadgang

Enkeltvedtak, behandlet i medhold av dette rundskrivet og av fylkeskommuner, kan påklages til fylkesting, eller den fylkestinget har gitt fullmakt. Enkeltvedtak fattet i Kommunal- og regionaldepartementet kan påklages til Kongen. Det er ikke adgang til å klage dersom vedtaket ikke er et enkeltvedtak. Enkeltvedtak er en avgjørelse som gjelder en eller flere bestemte juridiske eller fysiske personers rettigheter eller plikter på det offentligrettslige område.

9 Rapportering

Alle prosjekter som blir finansiert over statsbudsjettets kap 551 post 51, skal rapporteres til Kommunal- og regionaldepartementet på den måten departementet bestemmer. I den forbindelse viser vi til rapporteringssystemet som er utviklet av Gaula IT-senter.

10 Overordnet kontroll

I samsvar med Bevilgningsreglementet § 17 kan Kommunal- og regionaldepartementet og Riksrevisjonen, overfor mottakeren, iverksette kontroll med at midlene blir brukt etter forutsetningene.

11 Økonomireglement for staten

Det vises til økonomireglementet for staten fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar 1996 og forskrifter fastsatt av Finansdepartementet 24. oktober 1996. Økonomiregelementet finnes på internett: linkdoc006005-992101#dochttp://odin.dep.no/fin/publ/publ.html.

Etter fullmakt

Jan Sandal e.f.

ekspedisjonssjef

Hilde Bringsli

VEDLEGG 1

PRESISERINGER OG UTDYPNINGER TIL ENKELTE PUNKTER I RUNDSKRIVET

1 Ad. 3 Mål - Eksempler på tiltak/prosjekter

Eksempler på tiltak/prosjekter for kommunal tilrettelegging for næringsutvikling som det kan gis støtte til:

  • Tilrettelegging av næringsareal, herunder industrikaier og kaier som skal dekke trafikkformål.
  • Stedsutvikling, herunder kommunale utbyggingstiltak i tettsteder.
  • Vannforsyning (jf vedlegg 2).
  • Reiselivsmessig infrastruktur (jf punkt 1.1).
  • Utarbeidelse av planer for fysisk utforming av områder for offentlig/privat service.
  • Utvikling av kunnskapsrettet infrastruktur som for eksempel samarbeid skole-næringsliv, IT-prosjekter mv.
  • Utviklings- og tiltaksprosjekter i regioner eller kommuner som har betydning for utvikling av næringslivet.

Det gjøres oppmerksom på at ovennevnte eksempler ikke er uttømmende. Når det gjelder gjennomføringen av tiltak, kan også andre enn kommunen eller fylkeskommunen stå for dette. Det er imidlertid et spesifikt krav at tilretteleggingen er et offentlig ansvarsområde og kommer flere enn en bedrift til gode.

1.1 Reiselivsmessig infrastruktur

Reiselivsnæringen er en sammensatt næring der tilbudssiden består av transport, overnatting og servering, aktiviteter, opplevelser og andre tilbud som imøtekommer den reisendes behov. For de fleste reisende vil helhet i produkt og reisemål være viktig for opplevelsen, og dermed også for lønnsomheten i næringen. Investeringer i infrastruktur kan i denne forbindelse være et viktig virkemiddel. Både stedlig og reiselivsmessig infrastruktur vil være viktig for reiselivet.

  • Eksempler på stedlig infrastruktur er skiløyper, stier, gang-/og sykkelveger og visuell opprustning av stedet. Dette er infrastruktur som er bygget opp for lokalbefolkningen, men som også turister nyter godt av.
  • Eksempler på reiselivsmessig infrastruktur er skilting, info-tavler, turistinformasjon, serviceanlegg, transport til reiselivsproduktene, arrangementer, festivaler mv. Dette er infrastruktur som er spesielt bygget opp for de tilreisende.

Bruken av midler fra kap 551 post 51 til reiselivsmessig infrastruktur må skje i tråd med retningslinjene for disse midlene. Dette innebærer at løpende driftsstøtte ikke er tillatt og at det ikke er anledning til å benytte midler fra kap 551 post 51 til å finansiere oppgaver som er bedriftenes eget ansvar, for eksempel finansiering av oppbygging, etablering og drift av samarbeidsselskaper. Bedriftsrettede tiltak skal finansieres over kap 2425, eventuelt kommunale næringsfond dersom dette ligger innenfor de fullmaktsgrenser som kommunene har for finansiering av bedriftsrettede tiltak. Det bør vises forsiktighet med store kapitalkrevende investeringer i opplevelsesanlegg.

2 Ad. 5 Tiltak som ikke kan støttes - eksempler og definisjoner

På bakgrunn av de prinsipper som nevnes under rundskrivets punkt 5 vil blant annet følgende prosjekter og kostnader unntas fra støtte over kap 551 post 51 (gjelder også i samfinansiering med andre):

  • Tiltak som må anses å være bedriftenes eget ansvar. Dette omfatter prosjekter hvor den offentlige finansieringsbistanden anses som statsstøtte. For eksempel fysiske investerings- og utviklingsprosjekter i enkeltbedrifter og prosjekter som en definert gruppe av bedrifter får nytte av og hvor støtten som gis kan kvantifiseres for den enkelte bedrift. Videre omfatter det infrastrukturtiltak som gir en eller flere identifiserte bedrifter en eksklusiv rettighet til infrastrukturtiltak eller en økonomisk fordel som kan kvantifiseres. Eksempel på sistnevnte kan være spesialkonstruksjon/innretning på kai, vann til bedre kvalitet enn det drikkevannsforskriftene tilsier, tilpassede prosessfaktorer, m.v. Ved støtte til prosjekter der både bedriftsrettede og offentlige infrastrukturtiltak inngår i en helhetsløsning, er det viktig å foreta et klart skille mellom de to formålene når det skal vurderes hvilke deler av prosjektet som kan inngå i tilskuddsgrunnlaget for kap 551 post 51.
  • Det kan ikke inngås avtale med enkeltbrukere.
  • Tiltak som det er naturlig eller hensiktsmessig å finansiere med avgifter/leieinntekter. Eksempler på dette er parkeringsplasser i tettsteder og byer, og i noen tilfeller ved større attraksjonsanlegg for eksempel innenfor reiseliv. Et annet eksempel på slike prosjekter er tomtetekniske arbeider i forbindelse med tilrettelegging for næringsvirksomhet. Reguleringsgrenser for tomteområdet vil her være et naturlig skille å ta utgangspunkt i når det skal vurderes hvilke tiltak som er støtteberettiget.
  • Tiltak som er et statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt ansvar (inkludert lovpålagte oppgaver). Eksempeler på slike oppgaver er utbygging og drift av skoler og barnehager, helsevesen, veier, energitilførsel, administrativ drift og planlegging, ordinære vedlikeholdsarbeider, m.v.
  • Sektortiltak som det er etablert faste støtteordninger for faller utenfor støtteformålet for kap 551 post 51. Dette gjelder blant annet enkelte typer havneanlegg som molobygging og mudringstiltak, kaianlegg som kan støttes fra Fiskeridepartementet, visse typer kulturtiltak, tiltak for energiøkonomisering m.v. Det kan likevel vurderes å bruke midler fra kap 551 post 51 til å støtte forprosjekter hvis det forventes at en eventuell gjennomføring av prosjektet vil ha stor betydning for næringsutviklingen. Hensikten med å gå inn i slike prosjekter vil da være å få frem hvilken rolle gjennomføringen av prosjektet har for næringsutviklingen, samt være pådriver for å få finansiert viktige prosjekter gjennom etablerte støtteordninger.
  • Midler over kap 551 post 51 kan ikke benyttes til å avlønne stillinger i kommunen eller fylkeskommunen. Dette hindrer imidlertid ikke frikjøp av ansatte til å gjennomføre prosjekter i en avgrenset tidsperiode.
  • Som hovedregel skal tilsagn gis før prosjektet igangsettes. Det må derfor vises varsomhet i vurderinger av om det skal gis støtte til påbegynte prosjekter. Igangsettelse før tilsagn er gitt skjer fullt og helt på søkerens eget ansvar.
  • Tilskudd til finansiering av kostnadsoverskridelser bør så langt som mulig unngås. Skal en søknad om tilleggstilskudd behandles, må det foreligge helt spesielle grunner til overskridelsen, som kommunen og fylkeskommunen ikke hadde mulighet til å forutse da søknaden opprinnelig ble utarbeidet.

3 Ad. 6 Støttesatser

Det bør normalt ikke gis høyere støttesats enn 50% av prosjektets kapitalbehov. Støtteandelen skal vurderes i forhold til den samfunnsøkonomiske betydningen prosjektet antas å ha, og i hvor stor grad den vil føre til økt verdiskapning i privat sektor. Noen kriterier som må vurderes i denne sammenheng er:

  • Forventet direkte effekt for bedrifter som får fordel av at prosjektet utføres (f.eks. på omsetning og kompetanse). Forventet indirekte effekt ved at den bedriften som blir direkte påvirket, endrer sitt kjøp av innsatsfaktorer og økt salg/omsetning og dermed påvirker andre bedrifter.
  • Konkurranseforhold. Her bør det vurderes om prosjektet fører til en konkurransevridning ved at bedrifter i kommunen/regionen som ikke nyter godt av prosjektet vil få redusert sin lønnsomhet.
  • Ved utmåling av tilskudd til kaianlegg vil det bli lagt vekt på inntjeningsmuligheten for anlegget.
  • Effekter på bosettingen og prosjekter rettet mot kvinner og ungdom. Samfunnet er villig til å betale mer for en investering i et område med netto utflytting enn i områder med netto tilflytting. Prosjekter rettet mot kvinner og ungdom vil være særlig viktig for å sikre bosettingen.

4 Ad. 7 Ytterligere krav til søknaden

4.1 Generelt

Departementet forutsetter at prosjektet er ført opp på kommunens budsjett. Fylkesmannens godkjenning av eventuelle låneopptak skal vedlegges søknaden. Det skal i finansieringsplanen opplyses om andre statlige organer er medfinansiør i prosjektet.

4.2 Kommunale grunnlagsinvesteringer

4.2.1 Plansammenheng og krav til kartmateriale

Utbyggingstiltak må være i samsvar med kommunens overordnede planer, som kommuneplan, kommundelplan og reguleringsplan. Prosjekter bør også ses i sammenheng med fylkets overordnede planlegging, blant annet når det gjelder kaiprosjekter.

Oversiktskartet skal vise traseer for eksisterende og planlagte veier, vann og avløpsledninger. Arbeider som i henhold til søknaden skal utføres, skal avmerkes særskilt på kartmaterialet med kostnadsoverslaget og søknadsdokumenter for øvrig. Tidligere utførte byggetrinn hvor det er gitt statstilskudd skal også avmerkes på kartet.

4.2.2 Tomtepolitikk i forbindelse med “Næringsarealer” og “Infrastruktur for reiseliv”

Kommunen bør eie de arealene som utløses av grunnlagsinvesteringene. En disposisjonsrett basert på festeavtalene (innen rammer opptrukket i lov av 30. mai 1975 om tomtefeste med senere endringer) regnes også som tilfredsstillende grunnsikring.

Kommunen skal i slike tilfeller legge ved kopier av festeavtalen og gjøre rede for grunnen til at man har valgt denne formen for grunnsikring.

Håndgivelsesavtaler anses som midlertidig grunnforsikring. Det kan i spesielle tilfeller godtas slik avtale inntil kjøp er gjennomført, for et tidsrom av høyst ett år. Det vil i slike tilfeller bli lagt vekt på at avtalen sikrer en fast tomtepris. Håndgivelsesavtalen skal være tinglyst.

I forbindelse med tilrettelegging for reiseliv innenfor større områder (som f.eks friluftsområder) stilles det ikke krav om kommunal eiendomsrett. Eiendomsforholdene skal fremgå av kartmaterialet. Det er imidlertid en forutsetning at de grunnlagsinvesteringene som støttes er kommunale og at de ikke gir eksklusiv rett.

4.2.3 Uttalelse fra fagmyndighet

Fylkeskommunen skal påse at berørte fagmyndigheter har hatt saken til vurdering. Dette gjelder blant annet i forhold til utslippstillatelse, konsekvensutredninger, utredningsplikt etter Plan- og bygningsloven, Norges Statsbaner (når prosjektet inneholder sidespor til jernbane), Kystverket, Fiskerisjefen i de tilfeller prosjektet har betydning for fiskerinæringen, godkjennelsesmyndigheter for vannverk. Tilrettelegging for reiselivsnæringen, landbasert fiskeoppdrett og eventuelt andre områder der det foreligger planer om etablering av bedrifter som søker støtte fra SND forutsetter et nært samarbeid med SND. Når det gjelder tiltak i sjø (havneanlegg) viser vi til lov av 8. juni 1988 nr 51 om havner og farvann m.v.

4.2.4 Kostnader og finansiering

Det må opplyses om kostnadsoverslaget bygger på kalkulerte kostnader eller anbud. Knytter det seg stor usikkerhet til det framlagte kostnadsoverslaget, kan departementet kreve at det blir innhentet anbud før søknaden avgjøres.

Søknaden skal inneholde et spesifisert kostnadsoverslag og et realistisk forslag til finansiering av prosjektet. Alle kostnader må referere til kartbilag og være angitt med tidfestet prisnivå. I kostnadsoverslaget inngår kostnader til teknisk planlegging, beregnet prisstigning, ekstern byggeledelse, investeringsavgift/merverdiavgift samt uforutsett/kalkyle sikkerhet.

5 Ad. 8 Saksbehandling og administrativ prosedyre - Fylkeskommunens oppgaver

Prosjektets størrelse, både med hensyn til kostnadsramme og støtteberettigede kostnader vil avgjøre om saken skal behandles av kommunen og støttes fra det kommunale næringsfondet eller om den skal sendes fylkeskommunen til behandling. Prosjektets kostnadsramme vil også være avgjørende for om saken skal sluttbehandles i fylkeskommunen eller om den skal sendes til Kommunal- og regionaldepartementet for endelig avgjørelse.

På grunnlag av en helhetlig vurdering i forhold til de mål og prinsipper som er trukket opp i rundskrivet, skal fylkeskommunen avgi uttalelse til departementet i de saker som avgjøres sentralt. Når det gjelder støtte til fysiske grunnlagsinvesteringer, må i tillegg følgende forhold komme frem i uttalelsen:

  • At berørte fagmyndigheter har uttalt seg om prosjektet, jf. bl.a punkt 4.2.3.
  • Tiltakets sammenheng med gjeldende kommuneplan og fylkesdelplan. Dersom stadfestet reguleringsplan ikke foreligger, skal fylkeskommunen vurdere om tiltaket kan komme i konflikt med særinteresser som jordbruk, naturvern m.m.
  • Om arealsikringen er tilfredsstillende.
  • Den tekniske løsningen kommunen har valgt for prosjektet, eventuelt påse at nødvendig faglig uttalelser og vurderinger legges ved søknaden.
  • At tomtetekniske arbeider samt andre elementer som ikke er støtteberettiget er holdt utenfor tilskuddsgrunnlaget.
  • Vurdere hvor stor del av investeringene som utløser nye arealer dersom de aktuelle grunnlagsinvesteringene betjener både ny og eksisterende bebyggelse, støtteberettiget/ikke støtteberettiget virksomhet.
  • Behovet for kai med trafikkformål skal dokumenteres ut fra det lokale og regionale behovet.
  • Vurdere realismen i det kostnadsgrunnlaget søkeren har utarbeidet og justere dette dersom det er nødvendig.
  • Påse at finansieringsplan for prosjektet er realistisk.

5.1 Søknader som avgjøres i fylkeskommunen

Fylkeskommunen skal påse at godkjenning av låneopptak er oversendt fra kommunen før eventuelt tilsagn om tilskudd gis.

Når det gjelder søknader om støtte til kaianlegg, må fylkeskommunen vurdere om det er behov for en vurdering av prosjektet fra Kystdirektoratet, selv om kostnadsrammen er av en slik størrelse at søknaden skal avgjøres på fylkesnivå.

Tilsagnsbrevet skal inneholde det kostnadsoverslag som ligger til grunn for tilskuddet. Standardvilkår fastsatt av departementet og meddelt via delgeringsbrevet skal nedfelles i tilsagnsbrevet.

Kopi av eventuelt tilsagnsbrev skal sendes til Kommunal- og regionaldepartementet, fylkesmannen og eventuelt til andre medfinansiører som tilsagnets størrelse kan ha betydning for.

5.2 Søknader som skal avgjøres i Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkeskommunen foretar den forberedende saksbehandling og utarbeider innstilling som sendes Kommunal- og regionaldepartementet. Gjenpart av fylkeskommunens innstilling sendes også kommunen. Alle prosjekter som inneholder kaianlegg sendes via Kystdirektoratet sentralt med gjenpart til Kommunal- og regionaldepartementet.

Standardvilkår for tilsagnet fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet i tråd med retningslinjene. Dersom fylkeskommunen mener det bør fastsettes ytterligere vilkår for tilsagnet for eksempel om arealdisponering, arealverv, utarbeiding av reguleringsplaner, krav om autorisasjon m.v., bør dette nevnes i uttalelsen til departementet.

5.3 Utbetaling

Det kan foretas delutbetalinger, forholdsmessig etter medgåtte utgifter, på inntil 75%. Så langt som mulig bør tilskuddet ikke utbetales i mer enn to terminer. Ved særlig store prosjekter kan det foretas delutbetalinger etter hvert som arbeidet går framover. Det kan heller ikke i slike tilfeller utbetales en større andel av tilskuddet enn den delen av kostnadene som er gått med.

Utbetaling av siste termin av statstilskuddet må være basert på revisorbekreftet regnskapsoversikt som er slik spesifisert at den kan sammenlignes med kostnadsoverslaget. Videre må vilkårene være oppfylt, rapport, eventuell ferdigattest foreligge før sluttutbetaling kan skje.

Revisor skal ved sin påtegning ikke bare attestere at summen er riktig, men også påse at de enkelte utgiftsposter er ført på rett sted i regnskapet. I denne sammenhengen vil det f.eks være viktig å påse at kostnader forbundet med tomtetekniske arbeider ikke er ført opp i regnskapet for grunnlagsinvesteringer.

Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er utført i forutsatt omfang eller til oppgitt kostnad, skal utbetalingen reduseres forholdsmessig.

VEDLEGG 2

STATSBUDSJETTETS KAP 551 POST 51 – FORMÅLET VANNFORSYNING

1 Formål

Tilfredsstillende vannforsyning til en akseptabel pris er en grunnleggende forutsetning for befolkningen og det lokale næringsliv. Mange distriktskommuner står foran vannverksprosjekter som ofte vil bli kostnadskrevende grunnet blant annet spredt bosetting og topografiske forhold. Støtteordningen har som formål å gi kommunene hjelp til å gjennomføre viktige vannverksprosjekter som det vil være vanskelig å realisere innenfor ordinært gebyrnivå og ordinære budsjettrammer.

2 Aktuelle prosjekter

Følgende er eksempler på prosjekter som kan støttes:

  • Prosjektering og investeringer i hovedanlegg og tiltak med formål å utvide kapasiteten for følgende typer vannverk:
  • Kommunale, interkommunale og private vannverk som skal søke om godkjenning etter drikkevannsforskriften.
  • Prosjektkostnader (forprosjekt og detaljprosjekt) og kostnader til ekstern byggeledelse kan inngå i investeringskostnadene, herunder også grunnvannsundersøkelse.
  • Investeringer i nye inntaksarrangement som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig vannkapasitet ved allerede etablerte vannverk.
  • Det kan gis tilskudd til nyanlegg og i visse tilfeller til oppdimensjonering av ledningsnettet. Før det gis støtte til nyanlegg eller til oppdimensjonering av ledningsnettet med den hensikt å øke kapasiteten, skal det dokumenteres at dette i det enkelte tilfelle er samfunnsøkonomisk billigere enn å utbedre et eventuelt eksisterende anlegg.
  • Det kan bare gis tilskudd til vannverksprosjekter som er relativt kostnadskrevende.

Det vil her bli tatt hensyn til:

  • Omsøkte prosjekts kostnad.
  • Kommunens/vannverkets øvrige investeringsprogram for vannforsyning, sett i forhold til antall abonnenter som kostnadene kan fordeles på.
  • Gebyrnivået, samt den politikk som det fra kommunens/vannverkets side legges opp til med tanke på over tid å oppnå 100 % dekningsgrad.

For vannverk der godkjenning i henhold til drikkevannsforskriften foreligger, skal dokumentasjon på slik godkjenning følge søknaden. For vannverk der slik godkjenning ikke foreligger, skal det dokumenteres at godkjenningsprosessen er igangsatt. Når det gjelder hvilke vannverk som er godkjenningspliktige viser vi til “Forskrift om vann- forsyning og drikkevann mm”, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 1. januar 1995.

Vannforsyningen er et kommunalt ansvar slik den er regulert gjennom Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 og Lov om helsetjenester i kommunene av

19. november 1982 nr. 66. Vannverk kan imidlertid være enten i kommunalt eller privat eie (andelslag), og den enkelte vannverkseier skal sørge for at vannverket holder forskriftsmessig standard. Ønskes støtte til private vannverksanlegg, må kommunen gi særskilt begrunnelse for dette i plan for vannforsyning.

3 Plan for vannforsyning

Vannverkene som støttes må inngå i kommunens planer for vannforsyning.

Hensikten med dette er at den enkelte plan skal dokumentere at investeringen er fornuftig i forhold til blant annet alternative tiltak (eks. utbedring av lekkasjer), alternative kilder (eks. grunnvann) og endrede forsyningsområder (eks. sammenslåing av flere vannverk).

Det skal videre dokumenteres at prosjektene som blir søkt støttet skal ha samfunnsmessig god effekt og dessuten være ledd i gode og varige helhetsløsninger.

Punktene nedenfor bør som regel være en del av planen, men kan vedlegges uavhengig:

  • Beskrivelse og kart som omfatter det omsøkte vannverkets forsyningsområde, vannkildens nedbørsfelt og eksisterende og planlagte ledningsnett.
  • Oppgave over antall abonnenter som i dag finnes i forsyningsområde og/eller som kan knyttes til anlegget
  • Dokumentasjon av at eventuell kapasitetsutnyttelse ved utbedring ikke kan gi tilstrekkelig vannforsyning til en lavere kostnad enn nyanlegg, og at grunnvann som alternativ er tilstrekkelig undersøkt.
  • Ved tilskudd til mindre fellesanlegg må det gis begrunnelse for at vannforsyningen ønskes løst på denne måten.
  • Nødvendig vann- og oppdemmingsrettigheter, klausuleringer o.l.
  • Opplysninger om erverv av rettigheter til legging og vedlikehold av ledninger.
  • Godkjenning fra helsemyndighetene.

4 Private vannverk

Private vannverk (andelsvannverk og andre større fellesanlegg) skal fremme sin søknad gjennom kommunen.

· Kommunen skal vurdere og uttale seg om tekniske sider ved den planlagte løsning av vannforsyningen, med utgangspunkt i kommunens planer for vannforsyning.

· Kommunen skal innvilge et tilskudd på minimum 10 % av kostnadsoverslaget som ligger til grunn for vannverkets kostnad. Kommunalt vedtak om dette skal følge søknaden. Det gjøres oppmerksom på at det kommunale tilskuddet inngår som en del av det samlede offentlige tilskuddet.

· Kommunen skal opplyse om nivået på vanngebyrene ved eventuell kommunal vannforsyning i andre områder i kommunen (m3-pris, m2-pris for boliger og tilknytningsgebyr, samt intervall og grunnlag for arealberegning).

· Kommunen kan knytte vilkår til tilråding overfor fylkeskommunen/eget tilskudd i forhold til de kommunale planer for vannforsyning. Vilkårene kan være nedfelt i en avtale mellom kommunen og vannverket.

· Vannverket skal hvert år legge fram regnskap og rapport om drift og vedlikehold for kommunen.

· Vannverkets vedtekter skal følge søknaden.

· Vedtekter, eventuelt endringer av vedtekter, skal godkjennes av fylkeskommunen.

5 Kommunal overtakelse

Dersom det private vannverket ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtalen som er inngått med kommunen/eventuelle vilkår kommunen har satt i forbindelse med kommunal støtte, eller for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter drikkevannsforskriften, kan kommunen kreve oppløsning av det private vannverket med overføring til kommunen. Dette kan gjelde forhold som fortetting og/eller utvidelse av forsyningsområdet. Avtalen skal vedlegges søknaden ferdig underskrevet.

Dersom det ikke oppnås enighet om eventuell overtakelsessum, skal erstatning for overtakelsen fastsettes ved skjønn. Stats- og kommunetilskudd og eventuelle kommunale driftstilskudd skal komme til fradrag i eventuell overtakelseserstatning.

6 Hva kan ikke støttes

  • Vannverk som ikke utbygges i samsvar med planer for vannforsyning , eller er i samsvar med lover og forskrifter kan ikke få støtte gjennom denne ordningen.
  • Det vil heller ikke kunne gis støtte til:
  • Rene reparasjons- og vedlikeholdstiltak.
  • Utgifter til klausuleringer, grunnerstatninger og byggelånsrenter.
  • Arbeider som allerede er utført. Oppstart før søknaden er ferdigbehandlet gjøres på eget ansvar.
  • Stikkledninger.
  • Rene beredskapstiltak.
  • Tiltak som ensidig er til fordel for en abonnent, for eksempel enkeltforetak innen

næringsmiddelvirksomhet.

  • Vannverk som ikke skal godkjennes i henhold til drikkevannsforskriften.
  • Prosjekt med en kapitalkostnad under den til enhver tid fastsatte grense for støtte til det kommunale næringsfondet.

7 Tilskuddets størrelse - støttesatser

Kommunene/private vannverkene (nedenfor benevnt “vannverket”) må regne med en betydelig egenandel.

Ved utmåling av statstilskudd til vannforsyning vil det blant annet bli lagt vekt på følgende:

  • Tiltakets kostnad, sett i forhold til antall abonnenter kostnadene kan fordeles på.
  • Vannverkets øvrige nødvendige investeringer i vannforsyningsanlegg.
  • Kostnader, inntekter og gebyrnivå.
  • Vannverkets samlede inntekter i form av årsgebyr og tilknytningsavgifter, før og etter utbygging.
  • Vannverkets samlede utgifter (kapitalkostnader og årlige drifts- og vedlikeholdskostnader) før og etter utbyggingen.
  • Totalt beregnet årsforbruk fordelt på forbrukskategorier før og etter utbygging:
  • Totalt boligareal (m 2) og stipulert forbruk (m3 / m 2), samt antall abonnenter som

betaler etter denne ordningen.

· Totalt areal øvrig bygningsmasse og stipulert forbruk (m3/m 2), samt antall

abonnenter som betaler etter denne ordningen - gjelder for andre bygg enn boliger

som skal betale etter stipulert forbruk.

  • Totalt forbruk basert på betaling etter målt forbruk, antall boliger og andre abonnenter.
  • Vannverkets m3-pris før og etter utbygging, samt fastsatt stipulert forbruk for boligabonnenter oppgitt som antall m3/m 2
  • Vannverket skal redegjøre for hvilke gebyrsatser og/eller dekningsgrad de vil legge seg

på for å dekke de planlagte investeringene. For kommunen er det tilstrekkelig å oppgi prioriteringsvedtak for gebyrøkning, for eksempel i mål for dekningsgrad og øvre grense

for gebyrnivå.

· Prosjektets samfunnsmessige betydning.

Maksimalsatsen for statstilskudd til vannverk er 25 % av den tilskuddsberettigede delen av kostnadsoverslaget. I særlige tilfeller kan departementet/fylkeskommunen fastsette høyere tilskuddssats på inntil 50 % i prioriteringsområde A og B for de distriktspolitiske virkemidlene og 40 % i prioriteringsområde C og D.

8 Kostnadsoverskridelse

Det kan ikke påregnes tilskudd til finansiering av kostnadsoverskridelser. Skal en søknad om tilleggstilskudd kunne behandles, må det foreligge helt spesielle grunner til overskridelsen.

Det har vist seg at gjennomføringen av prosjekter ofte blir forsinket i forhold til de planer som går fram av søknadene. Dette skaper problemer for finansieringen. Kommunen/vannverket må varsle departementet/fylkeskommunen dersom det skjer vesentlige endringer i framdriftsplanen.

9 Søknaden

Søknad skal fremmes av eller via kommunen og sendes til fylkeskommunen.

Søknaden må inneholde opplysninger/vedlegg om:

· I hvilken grad det kan være aktuelt med grunnvannsundersøkelse for eventuell utnyttelse av en slik vannkilde som alternativ til dagens kilde, eventuelt hvilke slike undersøkelser som er gjennomført.

· Redegjørelse om vannkvalitet fra dagens anlegg og hvilke kvalitetsparametre som overstiger gjeldende krav, hyppighet og mulig årsak samt eventuelle andre forhold som gjør at vannforsyningen ikke er tilfredsstillende i forhold til dagens eksisterende behov.

· Oversikt over vannerkets gebyrutvikling og inndekning. Ved private vannverk skal det i tillegg redegjøres for kommunens gebyrer/gebyrutvikling.

· For private vannverk skal en eventuell avtale med kommunen vedlegges.

· Forslag til løsninger for å bedre vannforsyningen (kvalitet og eventuelt mengde), herunder utnyttelse av alternative kilder.

· En vurdering av kostnadene for eventuell tilknytning til annet vannforsyningsanlegg, eventuelle fellesløsninger for flere vannforsyningsanlegg som hver for seg er utilfredsstillende.

· Tidsplan/framdriftsplan for gjennomføring. Dersom utbyggingen strekker seg over flere år, må prosjektet deles opp i etapper.

· Beskrivelse og kart som omfatter det omsøkte vannverkets forsyningsområde, vannkildens nedbørsfelt og eksisterende og planlagte ledningsnett. Arbeider som i henhold til søknaden skal utføres, skal avmerkes særskilt på kartmaterialet på en måte som gjør det enkelt å sammenholde kartmaterialet med kostnadsoverslag og søknadsdokumenter for øvrig.

· Oppgave over antall abonnenter som i dag finnes i forsyningsområdet og/eller som kan knyttes til anlegget.

· Dokumentasjon av at eventuell økning av kapasitetsutnyttelse ved utbedring ikke kan gi tilstrekkelig vannforsyning til en lavere kostnad enn nyanlegg, og at grunnvann som alternativ er tilstrekkelig undersøkt.

· Godkjenning av plan for vannforsyning og/eller utbyggingsplaner fra helsemyndighetene, i de tilfeller der dette er påkrevet.

· Teknisk beskrivelse når det gjelder:

· Angivelse av vurdert og valgte vannkilder med kapasitetsbeskrivelser.

· Beregning av nåværende og framtidig vannforbruk med angivelse av gjennomsnittlig og maksimalt døgn- og årsforbruk.

· Dimensjonerende vannforbruk og dimensjonsvalg.

· Tegninger av ledningsnettet med påførte lengder, dimensjoner og inntaksordning.

10 Forholdet til støtteordningen under kap. 552 post 54 - program for vannforsyning

Det kan også gis støtte til vannverksutbygging fra kap 552 post 54 Program for vannforsyning. Retningslinjene for denne støtteordningen er nedfelt i Rundskriv H-19/98. Denne støtteordningen har som formål å støtte nødvendige utbedringstiltak ved vannforsyningsanlegg slik at disse kan levere vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriften.

Når det gjelder saksbehandling, administrative prosedyrer, rapportering og overordnet kontroll, vises til bestemmelser rundskrivet og i vedlegg 1.

Lagt inn 4. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen