Rundskriv H-25/01

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2002 og revidert nasjonalbudsjett 2001 - konsekvenser for kommunesektoren

Rundskriv om Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2002 og revidert nasjonalbudsjett 2001 – konsekvenser for kommunesektoren.

Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene

Nr.

Vår ref

Dato

H-25/01

01/3795

29.06.2001

Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2002 og revidert nasjonalbudsjett 2001 – konsekvenser for kommunesektoren

Dette rundskrivet redegjør for konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2002 (St.prp. nr 82 for 2000-2001), jf. Innst. S. nr 326 (2000-2001) fra Stortingets kommunalkomite. I tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2001 la Regjeringen fram forslag til bevilgningsendringer i St.prp. nr 84 (2000-2001), jf. Innst. S. nr 325 (2000-2001) fra Stortingets finanskomite. Stortinget fattet vedtak om disse sakene 14. og 15. juni.

De 20 kommunene som er med i forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd, vil bli informert om konsekvensene av Revidert nasjonalbudsjett i eget brev.

Når det gjelder økningen i barnehagetilskuddet fra 1. juli 2001, vises det til Barne- og familiedepartementets brev 18.6.01 til kommunene og barnehageeiere.

1. Foreløpige signaler om det økonomiske opplegget for 2002

Stortinget ga tilslutning til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3 og 3,5 milliarder kroner i 2002, eller om lag 1^3 prosent. Utgangspunktet for beregning av inntektsvekst i 2002 er anslaget på kommunesektorens inntekter i 2001 som er lagt til grunn i regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett. Dette anslaget inkluderer forslag til bevilgningsendringer i St.prp. nr. 84.

Av den samlede inntektsveksten kommer mellom 1,5 og 1,75 milliarder kroner som frie inntekter. I kommuneproposisjonen var det lagt opp til en fordeling av veksten med 3-400 millioner kroner til fylkeskommunene og 1200-1350 millioner kroner til kommunene. I tilknytning til statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten vedtok Stortinget at fylkeskommunene skal tilføres ytterligere 200 millioner kroner, som fordeles etter skjønn.

2. Innlemming av øremerkede tilskudd

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 foreslo regjeringen en plan for innlemming av en rekke øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Som oppfølging av planen skal to øremerkede tilskudd innlemmes i 2002. Disse er kapittel 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenesterog kapittel 673 post 63 Begrenset bruk av tvang. I tillegg innlemmes kapittel 294 post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet. Dette er en oppfølging av Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 14 (2000-2001) Om kirkens økonomi.

Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 vedtok Stortinget at kapittel 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger skulle innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2001. Dette er nå utsatt inntil det er vurdert nærmere hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen.

3. Endringer i bevilgninger for 2001

Endringer i øremerkede tilskudd er vist i vedlegg 3.

Endringer i rammetilskudd og fordeling på den enkelte kommune/fylkeskommune er vist i vedlegg 1 (kommunene) og vedlegg 2 (fylkeskommunene). De angitte beløp utbetales i sin helhet med rammetilskuddet i juli. Endringen i rammetilskuddet vil komme på innbyggertilskuddet (kommunene kap. 571, post 60; fylkeskommunene kap. 572, post 60).

Barne- og etterlattepensjon

Kommunesektoren kompenseres med til sammen 1,25 milliarder kroner for økte utgifter til barne- og etterlattepensjon. Midlene fordeles med 946 millioner kroner til kommunene og 304 millioner kroner til fylkeskommunene. I fordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner er pensjonsgrunnlag brukt som vekter. Kommunenes Sentralforbund har bistått i arbeidet med fordelingsberegningen.

Departementet har fått henvendelse fra Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon om den økte bevilgningen også dekker økte utgifter til kirkelige stillinger. Departementet viser her til de forpliktelser kommunene har etter kirkeloven § 15 til å dekke personalutgifter til kirkelige stillinger/kirkelig fellesråd. Det kan også være andre virksomheter hvor kommunen/fylkeskommunen har tilskuddsansvar, som får merutgifter. I den forbindelse gjør vi likevel oppmerksom på at Stortingets vedtak ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 innebar dekning av kommunesektorens merutgifter på inntil 1,25 milliarder kroner. Eventuelle merkostnader ut over det som tildeles den enkelte kommune/fylkeskommune må dekkes av kommunen/ fylkeskommunen selv.

Statens pensjonskasse – økte premiesatser

Kommunesektoren har fått merutgifter som følge av økt premiesats til Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere fra 8,1 til 10 prosent fra januar 2001. Merutgiftene kompenseres med en tilleggsbevilgning på 340 millioner kroner til kommunene og 115 millioner kroner til fylkeskommunene.

Omlegging av finansieringen for hjemmebasert dialysebehandling (peritonealdialyse)

Regjeringen forslo å finansiere hjemmebasert dialyse gjennom en sideløsning til ISF-ordningen, jf. omtale i kommuneproposisjonen for 2002, pkt. 3.2.4. Stortinget fattet følgende vedtak: ”Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over poliklinikksatsene med virkning fra 1. juli 2001. Regjeringen bes snarest mulig om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling”.

Sosial- og helsedepartementet vil med virkning fra 1. juli innføre en poliklinisk refusjonsordning for hjemmebasert dialysebehandling. Det er vedtatt følgende endringer i forhold til tidligere vedtatt budsjett:

Post

Mill. kr

0730.60 Innsatsstyrt finansiering

-9

572.60 Rammetilskudd, fylkeskommunene

-30

2752.77 Syketransport

-8.5

730.61 Poliklinisk virksomhet

+ 30

Som følge av at det skal innføres en poliklinisk refusjonsordning for hjemmebasert dialysebehandling, vil rammetilskuddet til fylkeskommunene reduseres med 30 millioner kroner. Beløpet vil bli trukket ut i henhold til delkostnadsnøkkelen som gjelder sykehusfinansiering. 1I Stortingets vedtak blir regjeringen bedt om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling. SINTEF Unimed gjennomfører på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet en omfattende revisjon av kostnadsvektene i DRG-systemet. Som grunnlag for nye kostnadsvekter har SINTEF Unimed et samarbeid med om lag 20 sykehus. Arbeidet vil foregå i 2001, og det tas sikte på å implementere de nye kostnadsvektene fra 1.januar 2002.

Omlegging av finansieringsregler for revmatismelegemidler

Regjeringen foreslo i St.prp. nr 84 at 48 millioner kroner ble overført fra kap. 2751, post 70 til fylkeskommunenes rammetilskudd knyttet til omlegging av finansieringsregler for revmatismelegemidler. Regjeringen fikk ikke tilslutning til sitt forslag i Stortinget. Stortinget fattet følgende vedtak: ”Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nytt forslag til finansiering på grunnlag av en helhetlig vurdering av legemidlene Enbrel og Remicade, som inkluderer fordeler og ulemper for den enkelte pasient ved disse preparatene, i statsbudsjettet for 2002”.

4. Handlingsplanen for eldreomsorgen – utvidelse av tilsagnsrammen for 2001

Stortingets vedtok ved behandlingen av kommuneproposisjonen innenfor handlingsplanens investeringsramme, å utvide tilsagnsrammen for 2001:

”Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan gi tilsagn i 2001 for bygging av inntil 2 000 enheter tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg utover den vedtatte ramme. Tilskuddene skal komme til utbetaling først i 2002 slik at de ikke får budsjettvirkning for 2001.”

Stortingets vedtak betyr at Husbanken i 2001 kan gi tilsagn til inntil 2 000 enheter i tillegg til de opprinnelige 5 800 enhetene. Husbanken vil bli orientert om dette slik at banken kan fordele den økte rammen for inneværende år. Tilsagnene tilsvarende 2 000 enheter skal ikke komme til utbetaling før 2002.

5. Eiendomsskatt for kraftanlegg - midlertidig ekstratilskudd

Stortinget har vedtatt å innføre nye verdsettelses- og fordelingsregler for eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg med virkning fra og med skatteåret 2001 (jf. Ot.prp. nr 24 (2000-2001). I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ble det vedtatt en særskilt bevilgning for 2001 på 25 millioner kroner til en overgangsordning der kraftkommuner som har fått en vesentlig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg, kan be om et midlertidig ekstratilskudd. Ordningen knyttes til skjønnsdelen av rammetilskuddet til kommunene. Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet samle inn data fra samtlige kommuner med skatteinntekter fra kraftanlegg. Resultatene fra denne undersøkelsen vil danne grunnlag for en vurdering av virkningen for enkeltkommuner av de nye reglene, og vil etter planen være klar i løpet av juli. Tildeling av ekstratilskudd vil trolig skje senest i løpet av september måned. For nærmere omtale av saken vises det til Revidert nasjonalbudsjett 2001, pkt. 3.3.4.

6. Statsbudsjettet 2002

Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2002 legges fram torsdag 11. oktober (St.prp. nr 1 (2001-2002)).

Med hilsen

Eivind Dale e.f.
ekspedisjonssjef

Thor Bernstrøm
avdelingsdirektør

Vedlegg


Kopi m/vedlegg:
Kommunenes Sentralforbund
Finansdepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet