Rundskriv H-33/03

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet 2004 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn

Nr.

Vår ref

Dato

H-33/03

03/2795-8

06.01.2004

Statsbudsjettet 2004 – Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

Dette rundskrivet informerer om konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av Stortingets vedtak om statsbudsjettet 2004. Det er videre gjort rede for oppretting av enkelte feil i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2003-2004) – ”Grønt hefte”. Rundskrivet omhandler i hovedsak endringer i forhold til regjeringens forslag i St.prp. nr. 1.

I vedlegg 1 vises kommunevis fordeling av rammetilskuddet i 2004. Endringer foretatt etter at St.prp. nr 1 ble lagt fram framgår.

I vedlegg 2 vises fylkeskommunevis fordeling av rammetilskuddet i 2004. Endringer foretatt etter at St.prp. nr 1 ble lagt fram framgår.

Vedlegg 3 er en oversikt over statlige overføringer til kommunesektoren i 2004 (øremerkede tilskudd og rammetilskudd).

1. Inntektsrammen 2004

I St.prp. nr. 1 la regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter i 2004 på om lag 3^3 mrd. kr eller 1,9 pst. Veksten var regnet fra inntektsnivået i 2003 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett 2003.

Stortingets budsjettvedtak innebærer en økning av kommunesektorens frie inntekter med 2 mrd. kr, fordelt med 1,6 mrd. kr på kommunene og 0,4 mrd. kr på fylkeskommunene. I tillegg får kommunene en økning i de frie inntektene på 185 mill. kr knyttet til økt timetall i grunnskolen fra høsten 2004 (helårsvirkning 440 mill. kr).

Økningen i frie inntekter som følge av stortingsbehandlingen kommer i sin helhet på rammetilskuddet. Fordelingen på kommuner og fylkeskommuner er vist i vedlegg 1 og 2.

2. Kommunesektorens skatteinntekter i 2003 – konsekvenser for 2004

I brev 24.10.03 fra finansministeren ble Stortingets finanskomite informert om at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2003 er nedjustert med 1^1 mrd. kr i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet for 2004. Nedjusteringen er knyttet både til svak utvikling i den løpende skatteinngangen og til skatteoppgjøret for personlige skattytere for inntektsåret 2002. Bakgrunnsmateriale fra likningen for 2002 viser at reduksjonen i skatteinntektene i hovedsak kan føres tilbake til nedgang i skatt på aksjegevinster og økning i fradragsberettiget tap ved salg av aksjer.

Skatteanslaget for 2004 i nasjonalbudsjettet 2004 er ikke endret som følge av nedjusteringen av skatteanslaget for 2003. Det framgår av brevet fra finansministeren at aksjekursene har steget igjen i 2003 etter nedgang gjennom 2001 og 2002. Høyere aksjekurser vil bidra til at tapene fra aksjesalg reduseres fra 2002 til 2003, og dette påvirker skatteinntektene i 2004.

3. Skattøren 2004

Stortinget har i tråd med regjeringens forslag vedtatt følgende maksimumssatser for skattøren i 2004:

Kommunene

13,2 pst.

(i 2003 : 13,0 pst.)

Fylkeskommunene

2,6 pst.

(i 2003 : 3,24 pst.)

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

4. Økt timetall i grunnskolen

Som nevnt i pkt. 1 er rammetilskuddet til kommunene økt med 185 mill. kr knyttet til økt timetall i grunnskolen. I den sammenheng uttalte flertallet i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite følgende i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet der timetallet i 1.-4. trinn i grunnskolen ble økt, slik at timetallet skal økes med 2 timer på 1. trinn, og 1 time på hvert av trinnene 2.-4. trinn fra høsten 2004. Forskriftene for grunnskolen opererer ikke med timetall for det enkelte klassetrinn, men med «bolker» av trinn, for eksempel 1.-4. trinn. For å unngå endringer av forskriftene, tolkes avtaleteksten slik:

”Timetallet for 1. til og med 4. trinn øker med til sammen 190 årstimer, dvs. i gjennomsnitt 5 uketimer totalt for 1. til og med 4. trinn, fra og med skoleåret 2004-2005. Timene skal bl.a. brukes til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Timetallet i småskolen økes ytterligere i 2005.”

Flertallet viser videre til at kompensasjonen i tillegg til lærerlønn, også skal dekke eventuelle andre økte utgifter, som vil kunne påløpe for skolene i forbindelse med økt timetall.

5. Skolebygg

Stortinget vedtok å øke investeringsrammen knyttet til rentekompensasjonsordningen for skolebygg med 1 mrd. kr til 3 mrd. kr for 2004. For å dekke renteutgiftene for rammeøkningen i 2004 er kap. 582 post 60 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økt med 18,5 mill. kr (halvårseffekt).

6. Oppgaveendringer i fylkeskommunene

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) fra kommunalkomiteen vedtok Stortinget følgende:

Stortinget ber Regjeringa om å forhandle med dei enkelte fylkeskommunane for å sikre at det blir samsvar mellom endra ansvarsoppgåver for barne- og familievern, rusområdet og tekniske fagskolar og uttrekk i rammeoverføringane som følgje av dette, og at det blir gjort greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005.

I budsjettinnstillingen uttalte et flertall i kommunalkomiteen bl.a. følgende:

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, her merka seg at det ved oppgåveendringane innanfor barne- og familievern og rusområdet er lagt til grunn same prinsippa som ved reforma for spesialisthelsetenesta. Fleirtalet er einig i at det overordna prinsippet for det økonomiske oppgjeret er at fylkeskommunane skal vere i stand til å løyse dei oppgåvene som står igjen, på ein tilfredsstillande måte. Fleirtalet stør at ansvarsoverføringane ikkje skal ha budsjettverknad, men at dei skal finansierast gjennom uttrekk frå frie inntekter til fylkeskommunane.

Fleirtalet meiner det derfor må vere samsvar mellom dei reduserte utgifter fylkeskommunane får når dei ikkje lenger skal ha ansvar for ei oppgåve, og uttrekk i rammeoverføringane som følgje av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti uttalte i samme budsjettinnstilling bl.a. følgende:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at det økonomiske oppgjøret ved endringene i oppgaver innenfor barne- og familievern og på rusområdet skal følge de samme prinsippene som ble lagt til grunn da staten overtok spesialisthelsetjenesten. Det overordnede prinsippet for det økonomiske oppgjøret er at fylkeskommunene etter reformene skal være i stand til å utføre de oppgaver som gjenstår på en tilfredsstillende måte, samtidig som de nye forvaltningsorganene skal settes i stand til å ta seg av de oppgaver som blir overført til disse. Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av endringene i oppgaver innenfor barne- og familievern og rusområdet forutsetter at reformene ikke skal ha budsjettmessige konsekvenser, men finansieres fullt ut med uttrekk fra de frie inntektene til fylkeskommunene.

Departementet vil ta kontakt med fylkeskommunene om oppfølging av stortingsvedtaket etter at regnskapstall for 2003 foreligger.

7. Korreksjon av feil i kriteriedata knyttet til psykisk utviklingshemmede

Ved kontroll av kriteriedata for antall psykisk utviklingshemmede til inntektssystemet for 2004 avdekket kommunerevisjonen mangelfull dokumentasjon i noen kommuner. De aktuelle kommunene hadde ikke innvendinger til revisjonens rapport og hadde heller ikke merknader da kriteriedata for inntektssystemet ble sendt fra departementet til kommunene for kontroll. Tallene ble derfor i statsbudsjettet korrigert i samsvar med kommunerevisjonens merknader. Enkelte av disse kommunene har først etter at statsbudsjettet ble lagt frem oppdaget og rettet opp feilene og kan nå dokumentere at de rapporterte tallene er korrekte. Med bakgrunn i en flertallsmerknad fra Stortingets kommunalkomite ved behandlingen av statsbudsjettet rettes kriteriedataene slik at disse kommunene gis full kompensasjon (jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004)).

Endringene i kriteriedataene hos kommuner som har feilrapportert medfører en omfordeling mellom alle kommunene. Se vedlegg 1.

8. Transport av helsepersonell

Stortinget har vedtatt at finansieringsansvaret for transport av helsepersonell overføres fra trygdeetaten til kommunene og de regionale helseforetakene fra 01.01.04. Forslaget inngår som en del av syketransportreformen, som ble lagt fram for Stortinget i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003). Dette innebærer at kommunene fra 01.01.2004 får finansieringsansvaret for transport av helsepersonell i primærhelsetjenesten, herunder hjemmesykepleie, allmennleger og kommuneleger m.m. I budsjettforslaget for 2004 er det avdekket feil i beløpene for enkelte kommuner i Hedmark og Rogaland. Beløpene som er gjengitt i Grønt hefte for 2004, tabell B1 kolonne 12, må derfor korrigeres for de berørte kommunene. Feilene skyldes forvekslinger mellom kommuner, slik at noen kommuner ble tildelt for høye beløp på bekostning av andre kommuner. Disse korrigeringene summerer seg til null for alle landets kommuner. Se vedlegg 1.

Mange kommuner har henvendt seg til departementene fordi de mener at ansvarsoverføringen ikke er fulgt opp med tilstrekkelige statlige midler, og at deres egne oppgaver over kostnader knyttet til transport av helsepersonell ikke stemmer overens med det de nå har fått overført av statlige midler for 2004. Spesielt har det vært mange henvendelser angående sjøtransport av helsepersonell. Rikstrygdeverket har på oppdrag fra Helsedepartementet foretatt en kvalitetssikring av regnskapsførte refusjonsutgifter til kommunene vedrørende transport av helsepersonell i 2002. Helsedepartementet er fortsatt i dialog med Rikstrygdeverket og vil sørge for at det foretas nødvendig kvalitetssikring av refusjonsutgiftene, spesielt vedrørende båttransport. Om nødvendig vil Helsedepartementet komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2004.

Kommuner skal ikke belastes for kostnader vedrørende skyss av helsepersonell som har oppstått i året 2003. Utgifter til skyss av helsepersonell som har oppstått i 2003 skal betales av folketrygden.

Ansvarsoverføringen innebærer at regionale helseforetak (RHF) får ansvaret for transport av helsepersonell ansatt i RHF, samt for behandlere som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Kommunene vil få ansvar for dekning av utgifter til transport for helsepersonell ansatt i kommunehelsetjenesten samt for personell hvis behandlingen omfattes av folketrygdlovens kapittel 5 (unntatt her er imidlertid behandlere som har avtale om driftstilskudd med RHF, jf. folketrygdloven § 5-4 og 5-7).

Når det gjelder kompensasjon for tidsbruk i forbindelse med legers reise ut til pasienter, dekkes dette fortsatt av trygdeetaten etter satsene fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 5-4.

Oppdatert ”forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling” fastsettes av Helsedepartementet og trer i kraft 01.01.04. Forskriften er tilpasset reformen, men innebærer ingen materielle endringer i forhold til dagens ordning.

Når det gjelder forskrift om samordning av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell, er denne nylig sendt ut på høring, blant annet til alle landets kommuner. Frist for å komme med høringsuttalelser er satt til 10.01.04, og forskriften vil så snart som mulig etter dette ferdigstilles og fastsettes. Det er skrevet i utkastet til forskrift som er sendt på høring at den trer i kraft 01.01.04. Denne datoen har kommet inn ved en inkurie. Forskriften vil naturlig nok ikke kunne vedtas eller tre i kraft før etter høringsfristens utløp.

9. Korreksjon av uttrekket av fylkeskommunens rammetilskudd knyttet til innføring av ordning for generell momskompensasjon

Departementet har revidert uttrekket fra fylkeskommunene som følge av innføring av ordning med generell merverdiavgiftskompensasjon for fylkeskommunene m.v. fra 1. januar 2004. Revisjonen av uttrekket er foretatt fordi det var feil i de regnskapstall fylkeskommunene har rapportert for 2002. I det reviderte uttrekket er alle fylkeskommunenes utgifter til vedlikehold, utvikling og investering i fylkesveger tatt med i grunnlaget for uttrekk. I det reviderte uttrekket er det beregnet en andel merverdiavgiftspliktige anskaffelser for fylkesveger på 25 pst. og 45 pst. for henholdsvis vedlikehold og investering. Dette er noe lavere enn vektingen i kostnadsindeksen for henholdsvis fylkesvegvedlikehold og nyanlegg fylkesveger. I det reviderte uttrekket er mva-andel for øvrig vedlikehold og investering justert opp.

Det er også foretatt justeringer i uttrekket knyttet til skyssutgifter (utgiftsart 170). Ved regnskapsrapporteringen for 2002 er utgifter til skyss behandlet ulikt for fylkeskommunene, og for flere fylkeskommuners del var slike utgifter på grunn av føringsmåte ikke tatt med i grunnlaget for uttrekk.

Det reviderte, kortsiktige uttrekket fra fylkeskommunenes rammetilskudd knyttet til momskompensasjonen blir som følger:

Fylke

Korrigert kort-

siktig uttrekk

moms

(i 1000 kr.)

1

01 Østfold

-59 255

02 Akershus

-107 234

03 Oslo

-153 109

04 Hedmark

-61 062

05 Oppland

-61 566

06 Buskerud

-53 413

07 Vestfold

-53 364

08 Telemark

-36 006

09 Aust-Agder

-33 228

10 Vest-Agder

-57 451

11 Rogaland

-85 621

12 Hordaland

-95 341

14 Sogn og Fjordane

-48 077

15 Møre og Romsdal

-63 546

16 Sør-Trøndelag

-71 098

17 Nord-Trøndelag

-48 302

18 Nordland

-80 085

19 Troms

-59 731

20 Finnmark

-32 811

Hele landet

-1 260 300

Personelltransport vil inngå som, i utgangspunktet, en merverdiavgiftspliktig tjeneste hvor det faktureres merverdiavgift. Det foreligger ikke endelig avklaring mht. behandling av fylkeskommunenes utgifter til skyss i forhold til merverdiavgiftssystemet. Det tas forbehold om senere justeringer av uttrekket som følge av nevnte avklaring.

Uttrekket i rammetilskudd for kommuner og fylkeskommuner vil bli vurdert på grunnlag av omfanget av kompensasjonskrav for 2004. Denne vurdering omfatter det samlede uttrekk og eventuelt vesentlige utilsiktede økonomiske virkninger for enkeltkommuner og enkeltfylkeskommuner.

Vedlegg 2, kolonne 3, viser endringen i uttrekket for fylkeskommuner i 2004, etter at overgangsordningen er beregnet.

10. Kollektivtransport

Regjeringen foreslo å opprette ny øremerket post til tiltak for å bedre den lokale kollektivtransporten (kap. 1330, post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport), fordelt med 100 mill. kr til innføring av en resultatbasert belønningsordning for den lokale kollektivtransporten og 10,4 mill. kr fordelt på områdene tilgjengelighet for alle/universell utforming, bedre trygghet i kollektivtransporten, nytt samordningsorgan for kollektivtransporten på det sentrale Østlandsområdet samt videreutvikling av kompetansen om kollektivtransport. Stortingets budsjettvedtak innebærer en reduksjon av bevilgningen til belønningsordningen med 25 mill. kr.

11. Ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester

Forslag til ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester ble lagt fram i St.meld. nr. 6 (2003-2004) Kostnadsnøkkel for sosiale tjenester i inntektssystemet for kommunene, og er for øvrig innarbeidet i regjeringens forslag til budsjett for 2004. Meldingen ble vedtatt ved Stortingets behandling 11.12.03, og den nye kostnadsnøkkelen vil som vanlig bli innført over en periode på fem år. Når det gjelder fordelingsvirkninger vises det til St.meld. nr. 6 og ”Grønt hefte” for 2004.

12. Inntektsutjevnende tilskudd (regnskapsmessig føring)

Det inntektsutjevnende tilskuddet skal føres etter anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er utbetalt eller ikke når regnskapet avsluttes.

Ved utbetaling av rammetilskuddet i januar og februar må det inntektsutjevnende tilskuddet henføres til den perioden utbetalingen gjelder for (oktober, november og desember 2003), mens det øvrige rammetilskuddet henføres til perioden som utbetalingen skjer (januar og februar 2004). På bilagene som (fylkes)kommunene mottar i januar og februar vil det inntektsutjevnende tilskuddet være merket inntektsutjevning 2003.

Det inntektsutjevnende tilskuddet for 2003 vil være ferdig beregnet 21. januar 2004. Departementet vil da legge ut tallene på departementets internettsider for løpende inntektsutjevning.

13. Differensiert utbetaling av rammetilskudd

I forbindelse med innføring av generell kompensasjon for merverdiavgift er det foretatt et uttrekk av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Med den nye ordningen vil momsrefusjonen bli utbetalt 2-4 måneder senere enn utbetalingen av rammetilskudd. Dette vil kunne få uheldige likviditetsmessige konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. Departementet vil derfor utbetale en større andel av rammetilskuddet de fem første utbetalingsterminene. I hver av de fem første utbetalingene blir terminbeløpet økt med 1/10 av det kortsiktige uttrekket fra rammetilskuddet som er knyttet til momskompensasjonen. Utbetalingene vil bli tilsvarende redusert de fem siste terminene.

Det kortsiktige uttrekket knyttet til moms for kommunene er vist i Grønt hefte for 2004, tabell B2, kolonne 5. Det kortsiktige uttrekket for fylkeskommunene er vist i pkt. 9 i dette rundskrivet.

14. Datoer for utbetaling av rammetilskudd 2004

Rammetilskudd vil være på mottakers konto på følgende dager:

05.01, 05.02, 05.03, 05.04, 05.05, 04.06, 05.07, 03.09, 05.10, 05.11. På de 7 datoene som er uthevet, vil rammetilskuddet inkludere inntektsutjevnende tilskudd. På bilagene som (fylkes)kommunene mottar, står det enkelte tilskudd på kapittel 571/572 oppført.

15. Forklaringer til vedlegg 1 (rammetilskudd til kommunene)

Alle endringer i rammetilskuddet (kolonne 2-7) foretas på innbyggertilskuddet (kap. 571 post 60).

Kolonne 1

Regjeringen forslag i St. prp. nr. 1 for 2003-2004 (Grønt hefte 2004, tabell 1, kolonne 9)

Kolonne 2

Økte frie inntekter til kommunene på 1,6 mrd. kr i forhold til regjeringens forslag er fordelt etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 3 - Økt timetall i grunnskolen

185 mill. kr til økt timetall i grunnskolen er fordelt etter kommunenes andel av antall 6-15-åringer i Norge.

Kolonne 4 - Korreksjon av feil i kriteriedata knyttet til psykisk utviklingshemmede

Endring i rammetilskuddet som følge av oppretting av feil i kriteriedata knyttet til psykisk utviklingshemmede.

Kolonne 5 – Korreksjon av grunnlagsdata knyttet til musikk- og kulturskoler

Ved innlemmingen av tilskuddet til kommunale musikk- og kulturskoler i inntektssystemet var det feil i innrapporterte grunnlagstall. Dette ga feil fordeling av rammetilskudd mellom kommuner. Siden innlemmingen omfattes av overgangsordningen i inntektssystemet, medfører dette en feil i rammetilskuddet til de fleste kommuner. Kolonne 5 viser endring i rammetilskuddet etter at feilen i grunnlagstallene er rettet opp.

Kolonne 6 - Transport av helsepersonell

Endring i rammetilskuddet som følge av oppretting av feil for enkelte kommuner i Hedmark og Rogaland.

Kolonne 7 – Forsøk med oppgavedifferensiering

Endring i rammetilskuddet knyttet tilforsøk med oppgavedifferensiering, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004). Endringen er i tråd med forslaget i proposisjonen.

Kolonne 8

Sum rammetilskudd 2004 til kommunene etter Stortingets budsjettvedtak.

Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd avvikles etter budsjettåret 2003. I brev av 11.12.03 er de 20 forsøkskommunene orientert om at det vil bli foretatt en etterskuddsvis korrigering av tilskuddene kap. 254, post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere og kap. 521, post 60 Integreringstilskudd mot første utbetaling av kap. 571, post 60 Innbyggertilskudd i 2004. Vi gjør oppmerksom på at denne korreksjonen ikke er innarbeidet i kolonne 8.

16. Forklaringer til vedlegg 2 (rammetilskudd til fylkeskommunene)

Alle endringer i rammetilskuddet (kolonne 2-5) foretas på innbyggertilskuddet (kap. 572 post 60).

Kolonne 1

Regjeringen forslag i St. prp. nr. 1 for 2003-2004 (Grønt hefte 2004, tabell 1, kolonne 9)

Kolonne 2

Økte frie inntekter til fylkeskommunene på 0,4 mrd. kr i forhold til regjeringens forslag er fordelt etter fylkeskommunenes andel av beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 3 – Justert uttrekk i rammetilskuddet knyttet til momskompensasjon

Endring i rammetilskuddet som følge av justeringer av uttrekket knyttet til momskompensasjonen.

Kolonne 4 - Redusert pensjonspremie i Statens pensjonskasse

I Grønt hefte 2004 er det gjort feil ved beregning av uttrekk i rammetilskuddet knyttet til redusert pensjonspremie i SPK. Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag har fått for høyt uttrekk, mens Sør-Trøndelag og Nordland har fått for lavt uttrekk. Uttrekket omfattes av overgangsordningen i inntektssystemet, slik at alle fylkeskommuner berøres ved oppretting av feilen. Kolonne 4 viser endring i rammetilskuddet etter at feilen er rettet.

Kolonne 5 – Forsøk med oppgavedifferensiering

Endringer i rammetilskuddet knyttet tilforsøk med oppgavedifferensiering, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004). Endringen er i tråd med forslaget i proposisjonen.

Kolonne 6

Sum rammetilskudd 2004 til fylkeskommunene etter Stortingets budsjettvedtak.

Med hilsen

Thor Bernstrøm e.f.
avdelingsdirektør

Einar Bye
seniorrådgiver

Vedlegg

Kopi m/vedlegg:

Kommunenes Sentralforbund
Finansdepartementet
Helsedepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet