Rundskriv H-33/99

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Orientering om endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven fastsatt 13.12.1999, med ikrafttreden 01.01.2000

Til kommunene
Til fylkesmennene
Til fylkeskommunene

H-33/99
Vår ref 99/1078 B
Dato 20.12.1999

Orientering om endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven fastsatt 13.12.1999, med ikrafttreden 01.01.2000

1. Innledning

Kommunal- og regionaldepartementet har den 13.12.1999 fastsatt endringer i Forskrift om saksbehandling og kontroll, Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett og Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (Teknisk forskrift).

Forskriftsendringene og dette rundskrivet er tilgjengelig på følgende internettadresse: http://odin.dep.no/krd.

Hensikten med forskriftsendringene er først og fremst å gjøre regelverket for byggesaker enklere. Evaluering og foreløpig praksis har avdekket et slikt behov. Stortinget har også bedt om at det foretas forenklinger og justeringer nå. Departementet viser også til Regjeringens program ”Et enklere Norge” hvor det er tatt initiativ til flere prosjekter med sikte på ytterligere forbedringer. Som ledd i dette programmet er det på enkelte punkt i forskriftene foretatt endringer som er noe mer vidtrekkende enn det forslaget som ble sendt høringsinstansene den 24.02.1999.

Informasjon om programmet ligger på nettsidene linkdoc099005-990002#dochttp://odin.dep.no/enklere.html.

Det er også på andre felt nylig gjennomført forbedringer som vil lette byggesaks-behandlingen. Vi nevner spesielt den nye Godkjenningskatalogen utgitt av Statens bygningstekniske etat som hjelpemiddel ved godkjenning av foretak for ansvarsrett. Samtidig er skjemaer for byggesøknader og meldinger gjort enklere som resultat av et samarbeidsprosjekt ledet av Norges Byggstandardiseringsråd.

Departementet gir i dette rundskrivet en kortfattet oversikt over endringene i forskriftene. Mer utfyllende informasjon vil bli gitt i reviderte veiledninger til Forskrift om saksbehandling og kontroll og Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett. Disse veiledningene vil etter planen bli tilgjengelige i bokhandlene i siste halvdel av januar 2000. Veiledningene vil samtidig bli sendt kommunene og noe tidligere være tilgjengelige på internett på adressen: linkurlhttp://www.bebygg.no_blankhttp://www.bebygg.no.

I veiledning til teknisk forskrift (REN), 2. utgave av april 1999, er det i rammer tatt inn forslag til regelendringer slik de ble sendt på høring. Alle forslagene er ikke gjennom-ført. Vi viser til pkt. 4 i dette rundskrivet som gir oversikt over de endringene i Teknisk forskrift som nå er foretatt og til vedlegg 3 som inneholder de fastsatte tekstene.

2. Forskrift om saksbehandling og kontroll

Dispensasjon og forholdet til søknad - § 1

Det har tidligere vært slik at alle saker som forutsetter dispensasjon etter plan- og bygningsloven (pbl) § 7, krevde fullstendig byggesøknad. Saksbehandlingsforskriften § 1 er nå endret slik at dersom dispensasjon innvilges, kan saken behandles videre som melding eller eventuelt gjennomføres etter unntaksbestemmelsen i § 7, om tiltaket ellers tilsier en slik behandlingsform.

Utvidet adgang til å bruke melding - § 2

For frittliggende bygning eller annet byggverk (for eksempel carport) på bolig- eller fritidseiendom bebygd med småhus, er arealgrensen utvidet fra 30 m2 til 50 m2. Byggetiltaket kan oppføres i inntil 1 etasje og kan i tillegg ha kjeller. Det må ikke være beregnet for beboelse. Dette vil innebære at for eksempel dobbeltgarasjer opp til 50 m2 kan behandles som meldingssak. Endringen omfatter ikke tilbygg. Her er arealgrensen fortsatt 30 m2. Departementet vil imidlertid i løpet av kort tid sende på høring et forslag om utvidelse av arealgrensen for melding av tilbygg fra 30 m2 til 50 m2.

I bestemmelsen er det foretatt en presisering av at tilbygg som ønskes bygget etter melding, ikke kan inneholde våtrom. Det vil i denne sammenheng si rom med sluk, som bad og vaskerom, se teknisk forskrift § 8-37 nr 3, første ledd.

Det er også presisert at det kan benyttes melding for bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en enkelt bolig eller fritidsbolig.

Muligheten for å bruke melding i landbruket er utvidet til også å omfatte bygnings-tekniske installasjoner i driftsbygninger, for eksempel ventilasjonsanlegg. Det er videre presisert at adgangen til å bruke melding også omfatter husvær for seterbruk og skogsdrift, jf pbl § 81 femte ledd. Denne adgangen gjøres også gjeldende for husvær for næringsfiske som inngår i bruket og gjeterhytter til reindrift.

Departementet har i forskriften understreket at tiltakene må være i samsvar med bindende arealplaner og lovens planbestemmelser. Som eksempel nevnes bestemmelsen om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen, planformål og planbestemmelser, for eksempel om grad av utnytting.

Unntak for tiltak som er behandlet etter annet lovverk - §§ 5 og 6

I § 5 første ledd nr 3 er det presisert at elektriske anlegg, kraftledninger og fjernvarme-anlegg som er konsesjonsbehandlet etter reglene om områdekonsesjon eller fjern-varmekonsesjon også er unntatt byggesaksbehandling. I § 6 er det foretatt tilsvarende presisering for unntak fra materielle byggesakskrav. Det gjøres samtidig klart at byggesakskravene gjelder fullt ut for bygninger og tilhørende bygningstekniske installasjoner.

Tiltak som verken krever søknad eller melding - § 7

Bestemmelsen om unntak er omredigert og på noen punkter utvidet. Det generelle vilkåret for unntak om at tiltaket ”ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser” står fortsatt ved lag. Det samme gjelder tiltakshavers plikt til å følge plan- og bygningsloven. Kravene i teknisk forskrift gjelder også uavkortet. Videre må tiltaket være i samsvar med bindende planer og planbestemmelser. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen vil således være til hinder for at de tiltak som er oppregnet i forskriften § 7 fritt kan oppføres eller anlegges.

Følgende mindre tiltak omfattes nå av unntaksbestemmelsen, endringene er understreket (se for øvrig fullstendig tekst i vedlegg 1, SAK § 7):

  • frittliggende bygning (bod, veksthus og lignende) med grunnflate inntil 15 m² som ikke skal brukes til varig opphold for personer,
  • mindre byggetiltak på landbrukseiendom,
  • mindre fasadeendringer, herunder tilbakeføring til opprinnelig fasade,
  • ikkebærende vegg innenfor en branncelle
  • installering m.v. av enkle installasjoner innenfor en bruksenhet eller branncelle,
  • reinstallering og reparasjon av ildsted, for øvrig kan tiltak som gjelder ildsted unntas fra søknadsbehandling eller melding, forutsatt at arbeidet kontrolleres av kvalifisert kontrollør,
  • levegger med lengde inntil 10 meter,
  • frittliggende utepeis, utegulv og lignende,
  • innhegning mot veg,
  • reklameskilt flatt på vegg og med størrelse inntil 1,0 m2,
  • mindre antenner for radio- og TV-signaler,
  • forstøtningsmurer inntil 1,5 m høyde og med minst 4,0 m avstand til nabogrense,
  • massepåfylling og planering inntil 1,5 m avvik fra opprinnelig terreng i tettbygd strøk og inntil 3,0 m avvik i spredtbygd strøk,
  • graving og legging av kabler og lokal drenering samt reparasjoner ved brudd,
  • ubegrenset antall biloppstillingsplasser til bruk for eiendommen.

Kommunen kan sette vilkår for unntak av andre mindre tiltak.

Når det nå åpnes for større frihet til å gjennomføre byggetiltak etter melding, evt. helt uten søknad eller melding, medfører dette større ansvar for utbygger for å påse at tiltaket følger planbestemmelser og andre krav til byggetiltaket. Sentralt ønsker Regjeringen gjennom vedtak om utarbeidelse av en femårig ”Handlingsplan for arkitektur og design” å styrke lovens formålsparagraf om estetisk kvalitet ved økt informasjon, veiledning og stimuleringstiltak som bidrar til lokal bevisstgjøring og debatt. Det er viktig at kommunene bidrar til større oppmerksomhet hos den enkelte aktør omkring byggeskikk, landskap, offentlig rom og helhetlige miljøer.

Dokumentasjon - §§ 14 og 15

I saksbehandlingsforskriften § 14 første ledd er det nå understreket at søknaden kun skal inneholde den dokumentasjon som er nødvendig i saken. Hva som skal kreves, vil hovedsakelig avhenge av sakens kompleksitet og tiltaksklasse. Revidert veiledning vil inneholde mer informasjon om dette. I § 15 er det gjort tilsvarende presisering om nødvendig dokumentasjon. Videre er det angitt at søknad om igangsettingstillatelse kun trenger å ledsages av søknad om godkjenning av ansvarlig prosjekterende når dette ikke er tilstrekkelig dokumentert i trinn 1, dvs ved søknad om rammetillatelse . Endringen i § 15 gjør det mulig for tiltakshaver selv å velge tidspunkt for kontrahering av prosjekterende ved at regelen tilpasses en løpende prosjektering helt frem til igangsettingstillatelsen.

Reindriftsinteresser – ny § 15 a

I § 15 a er det tatt inn en ny bestemmelse om at når tiltak etter plan- og bygningsloven eller reindriftsloven krever tillatelse eller samtykke fra reindriftsmyndighet, skal kommunen forelegge saken for slik myndighet. Dette innebærer at søknad om tiltak som kan komme i konflikt med reindriftsinteresser på forhånd skal forelegges reindriftsmyndigheten til uttalelse. Reindriftsmyndighet kommer i tillegg til andre myndigheter som er nevnt i pbl § 95 nr 2 annet ledd.

Luftfartshinder – ny § 15 b

Behovet for en forbedret infrastruktur for flysikkerhet har ført til etablering av et nasjonalt register over luftfartshindre (NRL). Registrering av luftfartshindre ble tidligere utført av Forsvarets militærgeografiske tjeneste. Dette registeret er nå innlemmet i et nytt registerkonsept i Statens kartverk til bruk for både militær og sivil luftfart. Plikten til å innrapportere luftfartshindre til registeret er hjemlet i særskilt forskrift til luftfartsloven om rapportering og registrering av luftfartshindre, vedtatt 10.12.99 og som trer i kraft 01.01. 2000.

Det er lagt opp til at tiltakshaver ved søknad om igangsettingstillatelse dokumenterer at tiltaket er rapportert til registeret, jf § 15 første ledd nr 9. En tilsvarende bestemmelse er tatt inn i § 21 annet ledd nr 5 om dokumentasjon ved melding. Statens Kartverk vil straks utstede kvittering fra registeret over at rapport er mottatt og returnere denne til tiltakshaver. Luftfartshinder er etter forskrift til luftfartsloven ”enhver bygning, konstruksjon eller anlegg, midlertidig eller permanent, med høyde over bakken eller vannet på 15 meter eller mer, medregnet innfesting og forankringsordninger”. Innenfor tettbygd strøk er tilsvarende høyde 30 meter eller mer. Kommuner med bystatus kan søke registerfører om dispensasjon fra høydekravet i henhold til nevnte definisjon.

I ny § 15 b er det fastsatt plikt for kommunen til å melde luftfartshinder til Luftfartsregisteret i Statens Kartverk, dersom tiltakshaver ikke selv har rapportert hinderet.

Søknadsblanketter – ny § 32 a

Regelen om at blankett som er godkjent av Statens bygningstekniske etat, kan benyttes, jf. §§ 12 og 21, er opphevet. Det er tatt inn en ny bestemmelse i § 32 a om at departementet kan fastsette blanketter til bruk for søknad og melding. Bestemmelsen gir departementet en mulighet til å kunne gripe inn dersom markedet utvikler seg i retning av å tilby produkter som vanskeliggjør saksbehandlingen.

Samtlige blanketter i søknadsprosessen er nå forenklet. Alle blankettene er gjennomgått, og det er laget noen nye som erstatning for gamle. Av særlig betydning er nye maler for kontrollplaner, som tar opp i seg både tiltaksprofil (fra tidligere ansvarsoppgave) og prosjekteringsforutsetninger (fra søknad om tillatelse) på en enklere måte. Også ellers er det foretatt opprydding for å gjøre blankettene mer brukervennlige, og for å forhindre at kommunene får oversendt altfor mye detaljdokumentasjon, jfr endringen i SAK §§ 14-15 der det nå fremgår at bare nødvendig dokumentasjon skal sendes til kommunen.

3. Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett

Forenklingene som er gjennomført i denne forskriften må ses i sammenheng med de omfattende endringene som ble gjennomført i siste utgave av Godkjenningskatalogen, november 1999.

Opprydding i begreper

Det er i forskriften foretatt tilpasninger i systemkravene og dokumentasjonskravene for system i §§ 7 og 9. Begrepene ”internkontroll” og ”kvalitetssikring” i § 6 er sløyfet for å unngå sammenblanding med allerede innarbeidede begreper i arbeidsmiljøloven og det generelle HMS-arbeidet. Begrepene erstattes med formuleringen ”…styringssystem som er nødvendig for å sikre etterlevelse av krav…” Se nærmere om dette i veiledningen.

Forskriftens § 7 presiserer nå at foretaket skal ha et system som sikrer at dets personell har nødvendige kunnskaper om plan- og bygningslovgivningen relatert til foretakets godkjenningsområde.

Det er også gjennomført andre mindre tilpasninger og språklig opprydding, bl.a. i §§ 20 og 27 vedrørende begrepene ”varsel” og ”advarsel”, som det blir gjort nærmere rede for i veiledningen.

Oppmyking av kvalifikasjonskrav - §§ 11, 16 og 17

I § 11 er det på flere punkter foretatt endringer som åpner for større fleksibilitet ved vurdering av relevant praksis hos foretakets faglige leder. Det er i bestemmelsen også foretatt tilpasninger som gir utførende og kontrollerende foretak i tiltaksklasse 1 og 2 anledning til også å opptre som søker i de samme tiltaksklassene. Et siktemål har her vært å gi kompetente foretak som tidligere har hatt ansvar i hele prosessen, men som følge av reformens krav til utdanning ikke har kunnet få sentral godkjenning som ansvarlig søker, mulighet til igjen å kunne ha ansvar for søkerfunksjonen.

Med bakgrunn i at det fra flere hold er påpekt behov for enklere behandling av mindre, ukompliserte tiltak, er det i § 16 inntatt en presisering om at kravet om foretaks-godkjenning ikke gjelder der det åpenbart er unødvendig, selv om tiltaket er søknadspliktig. Aktuelle funksjoner må likevel belegges med ansvar og det må søkes om ansvarsrett. Eksempler på slike tiltak kan være små parkeringsplasser, utførelse av enkelte skilt, utplassering av telefonbokser og lignende.

For personlig godkjenning etter § 17 nr. 2 ”selvbyggerbestemmelsen”, er ikke godkjenningen lenger begrenset til enkle søknadspliktige tiltak etter § 95 b, men arbeidet må fortsatt ligge i tiltaksklasse 1. Øvrige begrensninger beholdes også.

Gebyr - §§ 24 og 29

Forutsetningene i §§ 24 og 29 om at gebyr skal være betalt før søknad om sentral godkjenning eller fornyelse av slik godkjenning behandles og utstedes, bortfaller.

Blanketter – ny § 5 a

Også i denne forskriften innføres bestemmelsen som gir departementet anledning til å fastsette blanketter, om dette bli nødvendig. Blankettene som nyttes ved søknad om sentral godkjenning er allerede gratis tilgjengelig på internett. Statens bygnings-tekniske etat har konkrete utviklingsplaner som skal gjøre det mulig også å fremme og behandle søknader elektronisk.

4. Teknisk forskrift

Tilpasninger og oppklaringer - EØS

De aller fleste av endringene er redaksjonelle og oppklarende, og innebærer ikke realitetsendringer. Dette kommer bl.a. til uttrykk i flere bestemmelser ved klarere angivelse av hvilke EU/EØS direktiver som gjelder, jf § 5-1 Produkter til byggverk, § 5-11 Byggevarers egenskaper og dokumentasjon, § 5-12 Tekniske spesifikasjoner, § 5-15 Løfteinnretninger som del av kommunikasjonsvei i byggverk, § 5-16 Varmt-vannskjel som fyres med flytende eller gassformig brensel, § 5-17 Enheter for romoppvarming og varmtvannsproduksjon og isolering av røropplegg, § 5-18 CE-merking og § 5-19 Produkt med mangel.

Fritidsboliger - § 1-2

I bestemmelsen er det foretatt en presisering av hvilke bestemmelser som gjelder for fritidsboliger med én bruksenhet. Det er således foretatt en avgrensning mot større tiltak med flere bruksenheter som ofte kan medføre de samme tekniske problemer som rekkehus og andre bygninger ift miljø, ventilasjon med mer.

Ildsteder - § 8-52

Regelen i denne bestemmelsen om begrensning av partikkelutslipp for lukkede ildsteder for vedfyring, er endret ved at kravene til høyeste tillatte verdier for utslipp av partikler ikke gjelder ved omplassering av slike ildsteder produsert før 01.07.97 og heller ikke for bevaringsverdige lukkede ildsteder for vedfyring produsert før 1940. Vi viser ellers til endringen i saksbehandlingsforskriften § 7 nr 2 d.

Forslag som ikke er videreført

I høringen ble det også fremmet forslag til endringer i § 8-37 Fukt, i § 9-62 nr 3 åttende ledd om periodisk sikkerhetskontroll av løfteinnretninger og i § 10-51 Trapp. Disse forslagene er delvis med bakgrunn i høringsuttalelser ikke fulgt opp ved forskrifts-endringer i denne omgang.

5. Videre arbeid - evaluering av byggesaksreformen

Som ledd i arbeidet med ”Et enklere Norge” vil departementet tidlig i år 2000 sende forslag til ytterligere forenklinger i forskriftene på høring. Det vil også bli vurdert å foreslå endringer som kan åpne for lokale tilpasninger i saksbehandlingen i kommunene. Departementet vil også foreta en gjennomgang av regelverket for heis med sikte bedre tilpasning til det generelle ansvars- og tilsynssystemet i plan- og bygningslovgivningen.

Med hilsen

Inger Lindgren e f
ekspedisjonssjef

Inger Vold Zapffe
avdelingsdirektør

Rundskrivet vil foreligge på nynorsk innen 01.02.2000

Vedlegg: 1. linkdoc016005-994007#docForskrift om endringer i forskrift 22.01.1997 nr 34 til plan- og bygningsloven om saksbehandling og kontroll 2. linkdoc016005-994006#docForskrift om endringer i forskrift av 22.01.1997 nr 35 til plan- og bygningsloven om godkjenning av foretak for ansvarsrett 3. linkdoc016005-994008#docForskrift om endringer i forskrift av 22.01.1997 nr 33 til plan- og bygningsloven om krav til byggverk og produkter til byggverkLagt inn 21. desember 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen