Rundskriv V-18 B/2006

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Opplysninger om dødfødte barns grav

Opplysninger om dødfødte barns grav

Kirkelige fellesråd
Menighetsråd i kommuner med ett sokn



Nr.

Vår ref

Dato

V-18 B/2006

2006/00612 KIA KRS

24.04.2006

Opplysninger om dødfødte barns grav

Tidligere var det alminnelig praksis at dødfødte barn ble gravlagt anonymt i en annens grav. Som regel skjedde dette ved at det døde barnet ble lagt i en avdød voksens kiste uten at de etterlatte partene ble informert. Denne praksisen må blant annet forstås ut fra tidligere tiders holdninger og kunnskaper i forhold til dødfødte barn. Etter hvert ble det vanlig at dødfødte barn fikk egen grav dersom foreldrene ønsket det, og rett til egen grav ble lovfestet da gravferdsloven trådte i kraft 1. januar 1997, jf. gravferdsloven § 6 første ledd annet punktum.

Kirkegårdsmyndighetene får undertiden spørsmål fra etterlatte om å få opplyst hvor et dødfødt barn er gravlagt anonymt i en annens grav. Departementet vil med dette rundskrivet gi retningslinjer for behandling av slike forespørsler.

Opplysning om anonym gravlegging i en annens grav

Opplysninger i gravregisteret om anonyme gravlegginger og personlige forhold er undergitt taushetsplikt, jf. forskrift til gravferdsloven § 19 annet ledd annet punktum. Dette omfatter også eventuelle opplysninger som måtte finnes om anonym gravlegging av dødfødte barn i en annens grav. Taushetsplikt om personlige forhold er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet, samtykker, jf. forvaltningsloven § 13a nr. 1. Dette innebærer at taushetsplikt etter denne bestemmelse ikke er til hinder for at opplysninger om hvor dødfødte barn er gravlagt anonymt i en annens grav, gjøres kjent for barnets etterlatte.

Dersom en aktuell grav er festet, vil festeren i alminnelighet ikke være kjent med at et dødfødt barn er gravlagt i den. Så lenge festeforholdet består, kunne hensynet til fester tale for at en ikke opplyser om hvilken grav på kirkegården barnet er gravlagt i. Departementet vil imidlertid legge vekt på at anonym gravlegging av dødfødte barn ikke var et resultat av valg fra de etterlattes side, men utslag av tidligere tiders praksis, og at det i ettertid kan oppleves som viktig for dem å få vite hvor deres barn er gravlagt. Departementet legger til grunn at det dødfødte barnets etterlatte som hovedregel skal få vite hvor det er gravlagt, men det foreligger ikke noen plikt til å kunne påvise hvor et dødfødt barn er gravlagt anonymt i en annens grav.

Informasjon til fester

Departementet antar at festeren bør bli informert om den anonyme gravleggingen dersom slike opplysninger blir gitt etterlatte til den som er gravlagt anonymt. Opplysninger om etterlattes navn vil være underlagt taushetsplikt.

Opplysning om hvem som er fester

Departementet antar at opplysning om hvem som har festerett til en grav, i utgangspunktet ikke er et personlig forhold som er taushetsbelagt, jf. forvaltningsloven § 13 annet ledd. Dersom festeretten kan røpe et personlig forhold som er taushetsbelagt, vil imidlertid også opplysninger om hvem som er fester, kunne være underlagt taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. I slike tilfeller må kirkegårdsmyndighetene innhente samtykke fra festeren for å kunne opplyse om hvem som er fester av graven.

Rettigheter til gravstedet

Festeren har retten til å rå over graven, jf. gravferdsloven § 15 første ledd første punktum. Opplysninger om hvor et dødfødt barn er gravlagt anonymt, medfører ingen endring i rettigheter til gravstedet for nåværende festere. Dette må gjøres klart i forbindelse med utlevering av slik opplysning.

Dersom graven ikke lenger er festet, og gravstedet derfor har falt tilbake til kirkegården, kan det åpnes for at etterlatte til det dødfødte barnet kan feste graven.

Symbolsk flytting

Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at navnet til det dødfødte barnet påføres gravminne på en eksisterende grav et annet sted enn der vedkommende er gravlagt, jf. forskrift til gravferdsloven § 21 annet ledd første punktum. Navnet til det dødfødte barnet kan ikke finnes på flere gravminner samtidig, jf. forskrift til gravferdsloven § 21 annet ledd annet punktum.

Med hilsen

Ole H. Fisknes e.f.
ekspedisjonssjef

Thom M. Rafoss
avdelingsdirektør