Samarbeid innen høyere utdanning mellom Norge og Kina

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Samarbeid innen høyere utdanning mellom Norge og Kina

Bakteppe og målsetting

Samarbeidet mellom Norge og Kina preges av økt aktivitet og nye kontaktflater. Utviklingen i Kina og i landets internasjonale rolle, det vellykkede norske statsministerbesøk til Kina sist år og oppfølgingen av utenriksdepartementets Kinastrategi, forventes å forsterke denne positive trend. I tråd med en slik utvikling øker behovet for kinesisk språkkompetanse og kunnskap om det kinesiske samfunn innen norsk forvaltning, næringsliv, forskning, turisme og media. Et utvidet samarbeid innen høyere utdanning er et virkemiddel til økt Kina-kompetanse i Norge, og til økt kunnskap om Norge i Kina. Første halvår 2003 engasjerte ambassaden en prosjektmedarbeider til å utarbeide vedlagte rapport om nåværende og mulig framtidig samarbeid innen denne sektor mellom de to land. Rapporten er ment å bidra til å danne grunnlag for utarbeidelse av en del-strategi under Kinastrategien for videreutvikling av samarbeidet innen høyere utdanning mellom Norge og Kina.

Rapportens oppdeling

Den vedlagte rapport er inndelt i tre kapitler:

  • Kapittel 1 inneholder målsettinger, virkemidler og forslag til tiltak på flere nivåer for et utvidet utdanningssamarbeid.
  • Kapittel 2 informerer om eksisterende samarbeid innen høyere utdanning, gir et perspektiv på høyere utdanning i Kina og forhold som vil være av betydning for utdanningssamarbeidet, bl.a. stor kinesisk etterspørsel etter utdanning i utlandet.
  • Kapittel 3 går videre inn på forhold som vil være av betydning for det framtidige utdanningssamarbeid og analyserer disse, bl.a. tas behovet for et norsklektorat i Kina opp. Det inneholder også en oversikt over andre lands strategier mht utdannings-samarbeid med Kina.

Norske internasjonaliseringsmålsettinger i forhold til Kina

Gjennom den såkalte kvalitetsreformen i norsk høyere utdanning (Stortingsmelding nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning) legges det opp til økt internasjonalisering i de norske utdanningsinstitusjonene. Dette skal fremmes ved større vekt på deltakelse i internasjonale program og institusjonsforankrede utvekslings-avtaler. Dette er også et av hovedpunktene i Internasjonaliseringsstrategi for høyere utdanning – rapport fra prosjektgruppen (mars 2002). Norge har tradisjonelt sett mest vestover til Storbritannia og USA, og i den seinere tid mot studier i Australia. Men Asia blir stadig viktigere og mer interessant for Norge når det gjelder å opprette kontakter. Utdannings-samarbeid vil i så måte være et virkemiddel. I et slikt perspektiv bør både institusjonaliserte samarbeidsavtaler og utveksling av selvfinansierende studenter styrkes. Interessen for dette er økende både på norsk og kinesisk side. Utdanningssamarbeidet vil også kunne støtte opp under vårt statlige bilaterale samarbeid, herunder vårt utviklingssamarbeid og MR-dialogen.

Nåværende utdanningssamarbeid

I mars 2003 var 70 norske delstudenter og 10 gradsstudenter i Kina med finansiering fra Lånekassen. Det betyr at kun 0,6 % av nordmenn som tar hele studiet ute, studerer i Kina. Norske utdanningsinstitusjoner må handle raskt hvis de skal være med i konkurransen om å vinne innpass blant de mest attraktive samarbeidspartnerne i Kina. Mange utenlandske aktører har alt eller er i ferd med å vinne innpass innen høyere utdanning i Kina. De ser på landet som sitt største markedspotensiale. Det eksisterer allerede en god del samarbeid mellom norske og kinesiske institusjoner, men mange av samarbeidsavtalene mangler konkret innhold og oppfølging. Av eksisterende samarbeid bør spesielt nevnes Centre for Nordic Studies ved Fudan University i Shanghai. Sentret ble åpnet i 1995 etter initiativ fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Bedriftsøkonomisk Institutt og Fudan University. Senere har 14 andre institusjoner i Norden blitt medlemmer av senteret, herunder Norges Handelshøyskole og Norges Teknisk-Vitenskapelige Universitet. Senteret er den eneste nordiske akademiske institusjon i Kina. Dets formål er å skape en møteplass for gjensidig formidling av kunnskap om våre samfunn, for studentutveksling, undervisnings- og forskningssamarbeid. Senteret har samarbeidsprosjekter og utveksling på flere nivåer, men aktivitetsnivået blant medlemsuniversitetene er høyst varierende.

Kinesiske behov og forventet utvikling

Kina har selv kun kapasitet til å gi 10 % av dem som ønsker det høyere utdanning. Fire mrd. RMB (ca. 3,4 milliarder NOK) av private midler går årlig ut av Kina til utdanning i utlandet. Dette tallet forventes kun å øke i tiden fremover. I 2001 studerte 393 256 kinesiske studenter i utlandet. Flere europeiske land opplever en stor pågang av selvfinansierende kinesiske studenter til sine høyere utdanningsinstitusjoner. Det er trolig at Norge innen kort tid vil oppleve en tilsvarende utvikling. Ambassaden registrerte i 2002 134 oppholdstillatelser for studier i Norge – en økning på 39,5 % fra fjoråret. Generalkonsulatet i Shanghai registrerte i 2002 55 oppholdstillatelser for studier. En økning som vedvarer i 2003.

Potensial og utfordringer for Norge

Velkvalifiserte kinesiske studenter innebærer en ressurs for norske universitet og høgskoler, og for Norge som helhet. Vi får tilgang til studenter med gode basiskunnskaper og en svært høy arbeidsmoral, hvilket kan bidra til å øke studiekvaliteten. Det bidrar også til et spennende og interessant studentmiljø. Flere kinesiske studenter til Norge blir mye et spørsmål om personlig økonomi for den enkelte student, men den raske økonomiske veksten i Kina gjør at stadig flere kinesiske studenter har midler til å studere i utlandet. Kina representerer således et stort potensielt udanningsmarked for Norge, og for norske løsninger. Aktuelle områder for eksport av norske produkter og tjenester er e-læring, EVU, pedagogiske metoder, lære-materiell osv. Det bør således også has i mente synergieffekter både i forhold til den norske universitets- og høgskolesektoren og norsk næringsliv.

En større pågang av kinesiske studenter til Norge vil også by på utfordringer, hvilket krever at vi på norsk side i forkant tenker gjennom hvordan de kan håndteres. En slik utfordring er at falske dokumenter er et til dels stort problem i Kina. Land som har mange kinesiske studenter har innsett dette og satt i verk særlige tiltak. En økt studentstrøm medfører økt arbeid på mange felter, herunder krav til større kapasitet mht visumarbeidet, og en infrastruktur som ikke hindrer samarbeid. Mange institusjoner melder om problemer med oppholds- og arbeidstillatelse for innkomne studenter og forskere fra land utenfor EU/EØS-området, og at slike søknader tar uforholdsmessig lang tid i forhold til i våre naboland. Systemet for arbeids- og oppholdstillatelse bør således legges bedre til rette for studenter/lærere/ forskere som ønsker å ha et studieopphold i Norge.