Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sammen om sentrum

Til innholdsfortegnelse

Fredrikstad: forpliktende samarbeid fornyer sentrum

Målsettinger

Fredrikstad kommune og Fredrikstad Næringsforening (FNF) etablerte i 2013 et partnerskap med en overordnet målsetting om å styrke arbeidsplassutviklingen i Nedre Glomma – regionen. Næringsforeningen er en fusjon av fem ulike næringsorganisasjoner og har disse innsatsområdene: arbeidsplassutvikling, transportsystem, urbanitet og omdømme. Målsettinger for samarbeidet om sentrumsutviklingen er å øke byens konkurransekraft og attraktivitet, at flere mennesker bruker byen og at byen er et godt sted å drive næring. Flere arbeidsplasser og boliger er viktige suksesskriterier i dette langsiktige arbeidet. For å arbeide med sentrumsutvikling ønsket man å ansette en sentrumsleder i FNF som skulle koordinere innsatser og jobbe med de kommersielle aktivitetene etter en kjøpesentermodell.

Byliv i gågata en sommerdag.

Figur 4.18 Byliv i gågata.

Foto Fredrikstad Næringsforening/Trine Sirnes

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Forpliktende partnerskap og økonomiske spleiselag

Det er inngått 2 forpliktende samarbeidsavtaler; en mellom Fredrikstad kommune og Fredrikstad Næringsforening (FNF) om realisering og rullering av næringsplanen og en mellom FNF, Fredrikstad kommune og seks av de største gårdeierne om senterlederfuksjonen.

Samarbeidsavtalen mellom kommunen og FNF regulerer ansvar og plikter til den enkelte part, f.eks. skal FNF delta i næringsutviklingsarbeidet, bistå kommunen når bedrifter vurderer å etablere seg, bistå i markedsføring og i gjennomføring av konferanser for regionens bedrifter. Ordfører understreker hvor viktig det er for kommunen å ha en formalisert og etterrettelig avtale. Avtalen omhandler særlig økonomi; at kommunen årlig skal bidra med 850 000 kr. til drift av FNF, samt avsette 2 kontorer i rådhuset til ansatte i FNF. Det er også avtalt at det skal utarbeides felles årshjul for å samordne ressursinnsatsen. For øvrig understrekes at mye av arbeidet de gjør basert på tillit. 

Også andre forpliktelser er knyttet til partnerskapet. Som betingelse for at FNF ville gå i partnerskap med Fredrikstad kommune stilte de krav om at de skulle ha en tydelig ambisjon om å bli en næringsvennlig kommune. Som motytelse ville FNF frede den politiske diskusjon om eiendomsskatt på næring. Kommunen svarte på kravene med å opprette et næringsfond, et fritt disposisjonsfond som nå har passert 50 millioner kr. Dette har vært en suksessfaktor for raskt å kunne svare opp ulike initiativ, samt sikre finansiering av sentrumstiltak. Et slags bytteforhold der begge parter får en gevinst som er viktig for dem.

FNF stilte krav om økonomisk spleiselag med kommunen for å etablere en sentrumsleder i regi av FNF. Ved oppstart av sentrumslederfunksjonen stilte kommunen med midler under forutsetning av at næringslivet stilte med samme beløp. Seks av de største gårdeierne i byen er med i samarbeidet; det er formalisert i avtaler der de forplikter seg til å bidra til drift og finansiering av sentrumslederfunksjoner med 100 000kr. hver årlig, til sammen 600 000 kr.. FNF og sentrumslederen forplikter seg ifølge avtalen til å initiere og koordinere utviklingstiltak, bidra til å rekruttere bedrifter som medlemmer og «for leietakeres regning og i samråd med utleiere gjennomføre profilskapende markedsførings- og reklameaktiviteter for sentrum, samt besørge dekorasjoner, belysning, og arrangementer i sentrum…». 

Hovedaktørene i samarbeidet

Styringsgruppa til sentrumsleder er kommune- og gårdeiersamarbeidet. Her sitter de seks store gårdeierne som har inngått avtaler og tre representanter fra kommunen, i tillegg til sentrumslederen. Fra kommunen deltar etatsjef for bydrift, næringsvert og virksomhetsleder for parkering og transport Styringsgruppen har 6-8 møter i året. Avtalen Mellom Fredrikstad kommune og FNF sikrer dessuten at ordfører, rådmann og kommunalsjef har observatørstatus i FNF’s styre. 

Forankring i Kommuneplanen

«Sammen skaper vi «Den lille verdensbyen»» heter det i Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2018. At samarbeid for å nå målsettinger frem mot 2030 er forankret i Kommuneplanen kan også ses som en type forpliktelse. Dette gjelder også de mål som partnerskapet bygger på. I Kommuneplanen står det at «Fredrikstad skal tiltrekke seg innbyggere, nye næringer, kompetansemiljøer og arbeidsplasser. For å klare dette må vi spille på lag. Samarbeid mellom kommune, næringsliv, akademia og frivillighet er nøkkelen til en vellykket samfunnsutvikling». Det fremheves at kommunen må finne gode måter å samhandle med resten av Fredrikstadsamfunnet på.

Oversiktsbilde som viser begge sider av Glåma med byferge, fritidsbåter og folk på kaien.

Figur 4.19 Den røde byferga er gratis og en stor suksess.

Foto Fredrikstad Næringsforening/ Trine Sirnes

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

Samarbeidet mellom offentlige og private aktører, og det arbeidet sentrumsleder gjør med å koordinere aktørene og aktivitetene, dreier seg om å utvikle Fredrikstad sentrum, skape flere arbeidsplasser og et attraktivt sted både for handel, service og opplevelser. Alle aktører har felles oppfatning om å utvikle sentrum for handel og opplevelser, og at de tjener på å samarbeide. Det er også felles oppfatninger blant aktørene, de private så vel som de offentlige, om hva sentrumsleder skal gjøre og hva hun ikke skal gjøre. For eksempel: Sentrumsleder skal ikke arrangere konserter, festivaler eller lignende arrangementer, dette gjør private (ev. offentlige) aktører, men sentrumsleder bistår hvis ønskelig med koordinering og formidling av kontakt.

Analysearbeid og faktagrunnlag som handelsanalyse og bearbeiding av ulike kunnskapsplattformer for distribusjon til gårdeiere, kommune og drivere. Faktagrunnlag er basert på ulike tellinger av bybesøk og omsetningstall for butikkene. I Handelsanalysen bearbeides også en del sekundærdata (Data fra kommunen, Statens vegvesen, SSB, Virke osv.) for å få en total oversikt. Tellingene har de hatt siden 2015; ved hjelp av IMAS AS har de målt passeringer på seks tellepunkter i bysentrum og på to av inngangene til kjøpesenteret i byen (Torvbyen). Veksten i årets syv første måneder var på nærmere 40 % sammenlignet med samme periode i 2016. For tiden er de i ferd med å oppgradere teknologien slik at de kan få et bilde av bevegelsesmønster, oppholdstid, sykler med mer.

Organisering av handel i sentrum. «Kjøpesentermodellen» innebærer at de organiserer sentrumsgatene som et kjøpesenter, som èn enhet, der butikkene blir en del av det og gårdeierne opptrer samlet, selv om de også er konkurrenter. De ulike partene har lært av kjøpesentrene, som er svært gode på programmering av butikk-konsepter og annet. Det jobbes med å koordinere og bidra til programmering av byens butikkmiks. Det understrekes at det er viktig å få inn flere, og nye, næringsaktører. «Handelen har hevet seg, men den går ikke av seg selv, selv om gårdeiere og handelsvirksomheter er fremoverlente». Tomme lokaler er ikke noe stort problem, men det er større omløpshastighet på butikksiden enn før. Av og til fylles de med midlertidige aktiviteter, som pop up butikker, spesielt sommerstid, - men de vil helst ha mer varige butikker.

Felles åpningstider i butikkene. Felles kjernetider for butikkene står nå i kontraktene leietakere tegner med gårdeiere: kl.- 10 – 18 (16).

Nyoppførte teglesteinsbygg med buer på Nygårdsplassen.

Figur 4.20 Nygårdsplassen med smug og torgplass. Nybygg med arbeidsplasser og serveringssteder.

Foto Fredrikstad Næringsforening/Trine Sirnes

Tilgjengelighet til byen og parkeringspolitikken. Politikere i posisjon vedtok gratis byferge fra 2013, som delvis ble finansiert av belønningsordningen. Dette har vært en stor suksess. I 2013 var det 350 000 som tok ferga og i 2018 hadde antall passasjerer økt til 1,4 millioner. Glommaringen, dvs pendlerbussen som brukes av mange har også vært en suksess med økt antall passasjerer. Det er stor begrensning på parkering i sentrum, men tilrettelagt for gratisparkering i p-hus på lørdager og søndager og etter kl. 14 på hverdager. Max to timer p-tid og høyere pris på gateparkering i sentrum fører til høyere rullering og ledige plasser. Det er gratis 10 min-parkering sentrale steder i byen. Selv om tiltak som gratis ferge og gratis p-hus koster mye for kommunen, bidrar det også til verdiskaping ved at folk strømmer gjennom Fredrikstad. Varelevering skjer for øvrig mellom kl. 23 og 11 på formiddagen. Ellers må nevnes at ordføreren har etablert en infrastrukturgruppe, pluss er med i referansegruppe for Bypakke Nedre Glomma – nytt kollektivtilbud med etablering av pendelruter som går innom sentrum.

Markedsføring skal få flere til å besøke sentrum, der sentrumsleder koordinerer og leder felles markedsaktiviteter for driverne. Felles markedsplan for sentrum, koordinert med byens kjøpesenter, gir felles markedsføring og aktiviteter, f.eks apper, bylørdager eller middag for 100-lappen. Dessuten arbeides det med å bygge merkevaren Fredrikstad gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram. Synliggjøring er viktig for å styrke omdømmet.

Oppgradering av torg og belysning. Tre av byens mest sentrale torg var tidligere parkeringsplasser. Det var lenge uenighet om det var riktig å fjerne parkeringsplassene, men når vedtaket var på plass støttet alle parter opp. Torgene har nå blitt til flotte møteplasser med aktivt byliv for hele befolkningen og de brukes også i stor grad til arrangementer som trekker flere folk til byen. Gode parkeringsløsninger andre steder har også ført til at p- behovet er dekket.

Personer som sitter ute på det nyrenoverte Stortorvet.

Figur 4.21 Det nyrenoverte Stortorvet.

Foto Fredrikstad Næringsforening/Trine Sirnes

Trygghet i bysentrum. «MAKS-samarbeidet» består av aktører fra næringsliv, kommunen og politiet. Samarbeidet har jevnlig møter, også såkalte dialogmøter der hele (serverings)bransjen er pliktet til å møte. Målet med samarbeidet er: Trygt og trivelig uteliv, unngå overskjenking/skjenking av mindreårige, hindre vold, få bedre kontroll og en ansvarlig skjenkenæring. Samarbeidet fungerer godt og undersøkelser har vist at 8 av 10 innbyggere føler seg trygge, også nattestid. Med dette som argument fikk man gjennom lengre skjenketider og dermed bedre lønnsomhet for bransjen.

Involvering i byplanleggingsprosesser. Fredrikstad Næringsforening (FNF) er fasilitator for to andre grupperinger med blant annet gårdeiere som samlet gir innspill til ny rullering av kommuneplan. Gjennom FNF følger sentrumsleder også opp gårdeiernes og drivernes behov før standpunkt blir tatt videre ut til det offentlige rom, til administrasjonen og politikerne kommunen. Den tette kontakten mellom sentrumslederen og næringsdriverne i byen sikrer også at deres behov blir tatt hensyn til i prosessen. Sentrumsleder og styringsgruppa i partnerskapet drøfter reguleringsplaner og rullering av arealplaner i sentrumsområdet. Dette fungerer som en samarbeidsarena der gårdeiere og næringsliv kommer tettere på ansvarlige i kommunen for bydrift, næring, parkering og transport i viktige planleggingsgrep for utvikling av sentrum.

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Både kommunens ledelse og næringsforeningen med gårdeiere og handel/service-aktører er fornøyd med det offentlig-private samarbeidet som er etablert rundt sentrumsutviklingen i Fredrikstad. De har fått til mye og ble i 2017 belønnet med prisen for Norges mest attraktive by og Årets sentrum. Erfaringen er at det er helt avgjørende at kommunen og sentrale private aktører samarbeider, og: at det er kommunen som har ansvar for byutviklingen som del av sin samfunnsutviklerrolle. For sentrumslederen og de private aktørene er dialogen med kommunen viktig. God sentrumsutvikling forutsetter at man har kommunen med på laget og at lokale politikere er opptatt av byutvikling og samarbeid. De har gjort seg erfaringer med hva slags vesentlige forutsetninger som må til for å lykkes, samt hva slags utfordringer man støter på.

Felles mål. Det er helt avgjørende at offentlige og private aktører har samme/felles mål, både med samarbeidet og med sentrumsutviklingen. Forut for utforming av felles mål ligger prosess med avklaringer rundt hva som er utfordringene for sentrumsutvikling, noe som samtidig bidrar til å styrke et felles ståsted. By- og stedsutvikling er ikke en konfliktfri arena og det er viktig at aktørene holder fast ved definerte utfordringer og målsettinger som man er kommet frem til i fellesskap og ikke lar seg presse til omkamper underveis. Med til denne problematikken hører forståelsen av «å tale med én tunge utad» etter at «kampene» er tatt internt, spesielt gjelder dette de som er sentrale aktører i styringsgrupper eller andre samarbeidsorgan. Dette har betydning for så vel samarbeidsånden som oppslutningen blant alle de andre aktørene ute i byen som det er viktig å få med seg på laget. Uttrykket «å dra i samme retning» er helt sentralt i denne type arbeid og samarbeid.

Faktabasert tilnærming. Tellinger beskrevet ovenfor er viktig å vise til og for å bestemme tiltak fremover. De teller hvor mange som oppsøker sentrum (gjennom 8 tellepunkter), og får også omsetningstall fra SSB. Noen forretninger har også egne tellinger. Tellingene har vist at bruken av sentrum har økt.

Helhetlig grep skaper motivasjon og synergier. I all sentrumsutvikling er det mange og ulike enkelttiltak og en lang rekke prosjekter og aktiviteter. Når disse ses i sammenheng vil helheten kunne bli mer vellykket hvis de bygger opp om det samme i bruk og funksjonalitet i sentrum, - konkret eller symbolsk. Likeså viktig er det at dette skaper motivasjon til innsatser og investeringer; vinn-vinn-konsepter og synergieffekter gjør at effekten og gevinsten blir større eller mer meningsfylt mht. levende sentrumsliv. Det kan for øvrig være en utfordring at tiltak kanskje oppfattes som negative på kort sikt, men har positive effekter på lang sikt. «Man bør ta innover seg at ting tar tid», sies det.

Dampskipsbrygga med brostein og benker.

Figur 4.22 Dampskipsbrygga.

Foto Fredrikstad Næringsforening/ Trine Sirnes

Hvor skal veksten skje? Det er en utfordring å forene ulike synspunkter på hvor veksten skal skje, enten spørsmålet er utenfor sentrumskjernen eller internt i sentrum. Det har blant annet vært diskusjon om det skulle tillates å etablere et kjøpesenter på Værste-området som nå er del av sentrum. Området, som ligger rett over elva med gangbru fra sentrumskjernen, har utviklet seg mye, og flere jobber der nå enn da FMV (Fredrikstad Mekaniske Verksted) var der. Sentrumsspredning og sentrumsforskyvning er grunnleggende utfordringer i mange byer og får stor innvirkning på det som tradisjonelt har vært hjertet i byen.

Rolleforståelser. Det kan bli for mange tiltak og prosjekter samtidig. Næringsforeningen og sentrumsleder kan da få «for mange baller i lufta». For å sikre kvalitet er det viktig at de ikke blir pålagt alle mulige oppgaver. Men også at man er faktabasert og ikke mener for mye om saker som kan skape splid.

Til toppen
Til dokumentets forside