Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sammen om sentrum

Til innholdsfortegnelse

Voss: sentrumsutvikling på Vossevangen

Bakgrunn og forankring

På Voss har det over flere år vært samarbeid mellom offentlig og private aktører i utviklingen av tettstedet. Dette omfatter både boligbygging, næringsutvikling og større infrastrukturtiltak, men også ulike tiltak som bidrar til lokalsamfunnsutvikling.

Voss kommune har i de senere årene arbeidet med en ny sentrumsplan som ferdigstilles våren 2020. Bakgrunnen for sentrumsplanen er de store endringene som skjer i kommunen, med omfattende prosesser knyttet til kommunesammenslåing, utbygging i og utenfor sentrum, bygging av kollektivknutepunkt og flere store utbyggingsprosjekt i sentrum. Kommunen trenger planer for å styre utviklingen. En halvering av reisetiden mot Bergen vil trolig medføre økt utbyggingspress på Voss og sentrum. I sentrumsplanen legges det vekt på å styrke attraktiviteten med mer liv i sentrum og at det skal opprettholdes handlegater og møterom. Voss har mange turister hele året, men må også ha fokus på «dagliglivet» for vossinger. Det er et særlig søkelys på boliger for alle aldersgrupper. I tillegg til ny sentrumsplan, har det de senere årene blitt gjennomført et stort infrastrukturprosjekt i Voss med utvikling av kollektivknutepunkt rundt stasjonen og ny gondolbane.

Gondolbane svever over Vossevangen.

Figur 4.71 Ny gondolbane Vossevangen.

Foto: Svein Ulvund

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Det eksisterer ikke formelle, overordnede samarbeidsavtaler om sentrumsutvikling, men avtaler er knyttet til de enkelte prosjektene. Foruten Voss kommune, er det tre andre sentrale aktører som er med i utviklingen av sentrum: (i) private utbyggere, (ii) Voss sentrumsforening og (iii) frivilligheten representert v/Voss Aktivitetspark. I tillegg har Statens vegvesen vært en sentral aktør. Ved samarbeid om sentrumsutvikling generelt brukes det ikke forpliktende avtaler, men forpliktelsene ligger i at kommunen yter økonomisk støtte og vedtar å drifte offentlige byrom som andre opparbeider eller setter i stand.

Samarbeidet med utbyggere formaliseres først og fremst gjennom utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser, jmf. PBLs krav. I denne typen samarbeid er de avhengig av formaliserte og forpliktende avtaler for at utbygging gjennomføres i tråd med kommunens planer og intensjoner. Uten avtalene ville ikke utbyggerne bidra. Avtalene dreier seg først og fremst om teknisk og grønn infrastruktur, men kan også omfatte boligsosial infrastruktur. Slike krav legges inn allerede i starten av reguleringsplanprosessen. Det sikres som rekkefølgekrav. Avtalene omfatter både store og små utbyggere. Kommunen ser at utbyggere er blitt mer bevisste på å inngå samarbeid med kommunen og de ser at det «lønner seg». Det er imidlertid forskjell på de større aktørene som er drevne og har erfaring (kommer fra Bergen og omland) og de små lokale utbyggerne som ikke har like mye erfaring. De har heller ikke særlig kunnskap om prosesser og viktige avtaler som bør inngås.

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

Utvikling av sentrum: kollektivknutepunkt og gondolbane. Områdeplanen la til rette for en samordning mellom jernbanestasjonen, ny bussterminal, drosjeholdeplass og anlegg for pendel- og innfartsparkering. I tillegg til dette trafikknutepunktet (ferdig i 2019) ble det planlagt nytt hotell og areal for kontor, forretning og boliger i og langs stasjonsområdet. I denne områdeutviklingen inngår ny gondolbane fra sentrum til toppen av Hanguren på vel 800 m.o.h. (åpnet sommeren 2019). Arbeidet med planene om trafikknutepunktet startet i 2011 da det ble utarbeidet områdereguleringsplan med konsekvensutredning for modernisering og videreutvikling av trafikk-knutepunktet ved Voss stasjon, på bakgrunn av en mulighetsstudie utført av Norconsult. Oppdragsgiver var ROM Eiendom, i samarbeid med Voss kommune, Statens Vegvesen, Hordaland Fylkeskommune/Skyss, Jernbaneverket og NSB. Planarbeidet ble utført av Asplan Viak i nært samarbeid med disse etatene, som utgjorde styringsgruppa for arbeidet. Planen ble vedtatt i 2013. Flere aktører har vært i prosjektsamarbeid i forbindelse med utviklingen og ferdigstillelse av kollektivknutepunktet. De største aktørene har vært Statens Vegvesen, BaneNor, Voss kommune og Hordaland Fylkeskommune. I tillegg har Voss Resort, en privat aktør, vært med i hele prosessen.

Nytt kollektivknutepunkt med jernbanestasjon, bussterminal, innfartsparkering, gondolbane, nye boliger og kontorer med mer.

Figur 4.72 Nytt kollektivknutepunkt med jernbanestasjon, bussterminal, innfartsparkering, drosjeholdeplass og gondolbane ved siden av nye bygg med boliger, kontorer, forretninger og hotell.

Foto: Svein Ulvund

Samarbeidet foregikk gjennom faste møter, og gjennom at aktørene jobbet ut en felles reguleringsplan. Alle fikk ansvaret for sitt område etter områdeplanen. Rekkefølger i utbyggingen ble diskutert på møtene. Det ble aldri inngått skriftlige avtaler, men møtene ble protokollført. Det ble utarbeidet et utviklingsløp der frister ble fastsatt. BaneNOR og kommunen var driverne, med BaneNOR i ledelsen.

Liv og virksomhet i sentrum. Voss sentrumsforening arbeider aktivt med å få mer liv i sentrum og kommunen bidrar med en fast sum i året til en daglig leder stilling. Sentrumsforeningen har 53 medlemmer som dekker ulike typer butikker, bank, service, opplevelser, hotell og serveringssteder. Kommunen og leder av sentrumsforeningen samarbeider og har god dialog, også om større arrangementer og tiltak. De mest kjente arrangementene i Voss er Vossajazz på våren og Ekstremsportveka i juni. I tillegg er Voss kommune vertsby årlig for Voss cup med 8000 unge fotballspillere. Men det er en utfordring at sentrumsforeningen har skiftet leder forholdsvis hyppig de siste årene.

Samarbeid med frivillige om sentrumsliv. Kommunen samarbeider også med frivilligheten, men dette samarbeidet er mindre formelt og det inngås gjerne avtaler over bordet. Eksempler på samarbeid med de frivillige er Voss Aktivitetspark. Det er en organisasjon som legger til rette for alle de uorganiserte aktivitetene i sentrum. Det kan være skating, sykling, volleyball ved strandkanten; dvs. de typer aktiviteter som ikke har et lag eller organisasjon i ryggen. De som driver med dette er ikke sterke nok alene og foreningen Voss Aktivitetspark taler deres sak overfor kommunen, blant annet om bruk og aktiviteter på kommunens offentlige areal. De kan søke midler av kommunen, og så samarbeides det om hva som gjøres. I tilfelle der det etableres f.eks. nye installasjoner (skateramper etc.), forplikter kommunen seg til å drifte dette i ettertid for å unngå at det forfaller. Denne typen forpliktelse gjør at samarbeidet blir formalisert. Kommunen har politisk vedtak på dette. Det er en positiv effekt av dette fordi de frivillige opplever at kommunen er med dem og at de får gehør for sine behov.

Stor aktivitetspark i sentrum med masse mennesker.

Figur 4.73 Voss Aktivitetspark tilrettelegger for uorganisert lek og sportsaktiviteter i sentrum.

Kilde: Foto Tor Halvorsen, Voss kommune

Vossabadet er et annet eksempel på samarbeid mellom kommunen, staten og private, dvs. innbyggerne på Voss. Vossabadet er et nytt badeanlegg som ble realisert som et spleiselag mellom kommunen og innbyggerne, via kronerulling. Alle vossingene fikk en lapp i postkassen med spørsmål om de ville bidra, i tillegg til at lokalavisene lanserte prosjektet. Det var lokale ildsjeler som sto bak, særlig fra svømmeklubben. Badet åpnet i 2017 og er blitt veldig populært.

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Erfaringen med sentrumsutviklingen og de spesielle prosjektene er at uten samarbeidsavtaler (utbyggingsavtaler) hadde det ikke vært mulig å heve kvaliteten på offentlig infrastruktur slik de nå har fått til. Det har skjedd en endring de siste årene der det nå er større forståelse for betydningen av å ha utbyggingsavtaler mellom kommunen og private utbyggere, dette gjelder særlig de små aktørene. Men det er fremdeles ikke alle utbyggere som vet hva utbyggingsavtaler er.

Voss kommune erfarer samarbeidet med de ulike aktørene som bra, og synes de har fått til godt samarbeidsprosesser. Kommunen fremhever også suksessen i samarbeidet med de frivillige i utviklingen av sentrum, dvs. tilrettelegging og tilbud til de som ikke har en egen organisasjon i ryggen i utgangspunktet. Det dreier seg særlig om aktiviteter i byrommet som noen må ta ansvar for – slik som Voss Aktivitetspark har gjort på vegne av ulike typer aktiviteter. Samarbeidet handler da først og fremst om at kommunen støtter initiativene som kommer opp (både økonomisk og som idé), og særlig vedtar å drifte dem i ettertid.

Voss Resort, som representerer en av de store private aktørene på Voss, har også gode erfaringer med samarbeid om utviklingsprosessene. De legger vekt på at omforent forståelse for hva som ønskes oppnådd, samt tillitt til de andre aktørene, er nøkkelen til suksess.

Felles mål og vilje til samarbeid. En sentral forutsetning for å få til knutepunktprosjektet var vilje til å få det til fra alle parter, - derfor ble det heller ikke de store utfordringene. En annen viktig forutsetning er å være omforent om målet for utviklingen, f.eks. at de alle ønsket ny jernbane, busstasjon, hotell, flere boliger og gondol. Alle aktørene var omforent om målet og veien dit. Men i startfasen var det en utfordring at alle «satt på sin tue» og det var silotekning. Alle snakket ut fra sitt behov. Dette endret seg altså da de dro i gang prosessen.

Ny arkitektur og interiør omkranser Vossabadetbasseng.

Figur 4.74 Vossabadet interiør.

Foto Pål Hoff

Profesjonell ledelse i større utviklingsprosesser. Erfaringen med den store og tunge utbyggingsprosessen med knutepunktet (beskrevet ovenfor) viste betydningen av å ha en profesjonell aktør med solid erfaring som holder i prosessen og få alle til å slutte opp om felles mål og prosess. I dette tilfelle var det BaneNOR som tok rollen.

Å følge opp langsiktige avtaler. Avtaler som inngås med utbyggere må følges opp. Dette kan være en utfordring når det ofte er snakk om lange tidshorisonter, 5 -15 år; det er lett å miste «oversikt» fra kommunens side. De er ifølge informanten ikke alltid flinke til å følge opp og passe på at avtalene følges. For å løse dette er Voss kommune nå i ferd med å etablere en prosjektavdeling der de skal følge opp avtaler med utbyggere, dvs. sjekke at arbeidet gjøres innenfor budsjett, gjeldende planer, rammer og ifølge avtalene.

Å få god oppslutning om sentrumsforening. Det er frivillig å være medlem i sentrumsforeningen for næringsdrivende, gårdeiere og ulike private aktører som driver forskjellige virksomheter i sentrum. Ikke alle slike aktører er med i foreningen, og de ser at det er for krevende å få til et samarbeid med alle.

Til toppen
Til dokumentets forside