Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sammen om sentrum

Til innholdsfortegnelse

Tønsberg: samarbeidsarenaer og handlingsprogram

Bakgrunn og målsettinger

Tønsberg kommune har de siste årene jobbet frem faglige og politisk vedtatte strategier på fortetting i sentrumsområder og i utvalgte «stjerneområder» ut fra bykjernen; på blandingsformål bolig og næring i sentrum og på lokalisering av ulike type næringsbedrifter i ulike områdetyper rundt i kommunen. De har en «klokkeklar tilnærming»: er det mulig å lokalisere kontorarbeidsplasser og detaljhandel i sentrum så (om)regulerer de for det. Det er viktig å se tematiske og geografiske sammenhenger; for det første at byutvikling henger sammen med demografi og generell samfunnsutvikling, og for det andre at byen som kraftsentrum i nærregionen er et geografisk premiss.

Skråfoto ovenfra av Havnefronten med Slottsfjellet i bakgrunnen.

Figur 4.55 Havnefronten med Slottsfjellet i bakgrunnen.

Foto Pulserende kystperle.

Tønsberg kommune og Tønsberg Sentrumsutvikling AS (TBGS) samarbeider nå for å skape liv i sentrum og for en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Utfordringene knyttet til å gjøre sentrum mer attraktiv kan mange byer kjenne seg igjen i: Store infrastrukturelle endringer sammen med etablering av nye bydeler, transformasjon av varehandel og tøffere konkurranse mellom byene skapte behov for å ta nye grep i byens sentrum. Der var det en del utdaterte lokaler og mangel på arbeidsplasser, samt behov for opprustning for å skape gode byrom og møteplasser. I tillegg vil de bruke sentrum til å skape arenaer som bidrar til livsmestring. TBGS tok initiativ til å formalisere felles innsatser ved å lage et handlingsprogram; et 3-årige satsingsprosjekt for årene 2019 -2021.

Arbeidet med Handlingsprogram for sentrum er delt i 3:

  • Utarbeide et skriftlig dokument, et program som beskriver hva som skal gjennomføres
  • Beskrive kortsiktige tiltak. Eksempelvis utvikling av byrom som innbyr til sosialt fellesskap, beplantning, grafitti, bymøbler og bysykler
  • Beskrive langsiktige tiltak. Eksempelvis off. Institusjoner, sjøbad, parkopprustning, kontorhub, parkering, nye opplevelser

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Nedenfor beskrives Handlingsprogrammet som en forpliktende samarbeidsplattform. Erfaringer og oppfatninger om forutsetninger og utfordringer i offentlig – privat samarbeid er imidlertid basert på det bredere samarbeidet de senere årene.

Lokale politikere og statsministeren snakker om byutvikling rundt utendørs bord.

Figur 4.56 Samtale om byutvikling. Lokale politikere og leder for Tønsberg Sentrumsutvikling møter statsministeren.

Foto Mona Grann-Meyer

Hovedaktører i samarbeidet

Det er 2 prosjekteiere i arbeidet med Handlingsprogram for sentrum; Tønsberg Kommune og Tønsberg Sentrumsutvikling. Gjennom Handlingsprogrammet ønsket man å skape en arena hvor næringsliv og det offentlig samarbeider om byutvikling. De har en målsetting om å identifisere og gjennomføre 2-3 tiltak hvert år i de tre årene.

Prosjektledelse og daglig drift er lagt til Sentrumsforeningen, som består av i alt 266 medlemmer; gårdeiere, handel, serveringssteder og øvrige næringsliv.

Styringsgruppa består av rådmannen i Tønsberg kommune, styreleder i Handelsstanden/TBGS og styreleder i Næringsforeningen.

Prosjektgruppa har ansvaret for å gjennomføre tiltak i Handlingsprogrammet, fatte raske vedtak og få ting til å skje både i offentlig og privat sektor. Her sitter fra (i) kommunen: næringssjef, arealplanlegger og eiendomsansvarlig, fra (ii) de private: leder av TBGS og to eiendomsaktører, og fra (iii) fylkeskommunen: representant fra planavdelingen. Prosjektgruppa vurderer forslag og søknader om tiltak og finansiering av disse. De har laget en systematikk for vurderinger, der de som skal realiseres må treffe på minst 5 av 13 parametre i et eget vurderingsskjema. Dette dreier seg om alt fra spørsmål om tiltaket bidrar til å skape byliv og identitet til god helse og inkluderende miljøer.

Forpliktende avtale med økonomisk spleiselag

Tre hovedkilder finansierer satsingen med 1/3 hver:

  • Tønsberg kommune
  • Eiendomsutviklere
  • Tønsberg Handelsstandsforening/Tønsberg sentrumsutvikling

Hvert år stilles 1 mill. kr. fra hver av de tre partene til disposisjon. I tillegg bidrar Vestfold fylkeskommune med 150 000 kr. årlig i tre år; det er 50 000 kr. fra hver av sektorene plan, folkehelse og næring. Dette speiler det brede fokuset denne sentrumssatsingen har. Det eksisterer en formell avtale med de private aktørene om disse økonomiske bidragene, mens de offentlige midlene må bevilges hvert år. Handelsstanden har styrevedtak på å bidra med 3 mill. kr. for treårsperioden. Samlet finansiering over 3 år utgjør kr. 9 450 000. Pr mars 2019 er 5,7 millioner hentet inn, hvorav 2,7 millioner er avsatt til bruk i 2019. 20 prosent av finansieringen skal brukes på å utarbeide det skriftlige programmet og resterende 80 prosent av finansieringen av tiltak.

Utover det økonomiske er det en enkel avtale som er utformet; den forplikter partene til å gjøre en optimal jobb for styrking av attraktivitet på tre B’er: bolig, bedrift og besøk.

Forankring i planer

De har koblet arbeidet til sentrale kommunale og regionale planer, og gjennom konkrete tiltak i sentrum skal aktørene sammen bidra til å nå målene i:

  • Regional plan for bærekraftig arealpolitikk
  • Helsefremmede nærmiljø og lokal sosial bærekraft
  • Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026 – næring, areal og samferdsel, miljø og beredskap, kultur, idrett og folkehelse
  • Kommuneplanen for sentrum – byplanen 2014-2026
  • Byromsstrategien, Byliv for alle.

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

Uterom/byrom. Som en oppstart på Handlingsprogrammet er det i 2019 arbeidet med tiltak i byens uterom, blant annet med møbleringer, belysning og lekeinstallasjoner for fysisk aktivitet, spill og sanseopplevelser. Det er planlagt en badstu i havnebassenget og neste år starter opprusting av havnepromenaden som et spleiselag mellom kommunen og handel/næringsaktører. På lengre sikt er det vedtatt å etablere et flytende basseng i sjøkanten. Flere av disse prosjektene i uterom/byrom hel- eller delfinansieres av midler fra Handlingsprogrammet.

Bymøbler av tre og blåmalt metall i sentrum.

Figur 4.57 Bymøbler Tønsberg sentrum.

Foto Tønsberg Sentrumsutvikling

Urbant landbruk i sentrum. På en eiendom i randsonen av sentrum har kommunen ambisjoner om å etablere lokal grønnsaksproduksjon og et kunnskapssenter for barn og unge etter inspirasjon av Geitmyra i Oslo. Tønsberg by ligger midt i en av Norges rikeste matregioner. Et slikt kunnskapssenter vil berike folks kunnskap om denne næringen, samtidig som det vil bidra til å løfte bærekraft- og folkehelseperspektivet som følger med kortreist og sunn mat.

Boliger for ungdom i bykjernen. Det har vært en stor boligutvikling i sentrum av Tønsberg de siste årene og den største befolkningsveksten i kommunen er nå her. Kommunen ønsket å gå foran med et godt eksempel for å få en mer allsidig befolkningssammensetning aldersmessig og har vært byggherre for et stort bokompleks med mange leiligheter til en gunstig pris. Målgruppen er unge, ubemidlede mennesker som er i jobb, men som ikke kan skaffe nok egenkapital til boliger på det åpne markedet. Det er etablert en ordning der de kan selge videre, - ikke til markedspris, men indeksregulert. Et eget utvalg med politikere velger hvem som kan få denne muligheten.

Folkehelse og sentrum som møteplass. Tønsberg har et vidt perspektiv på sin byutvikling der de bruker folkehelseinnsatser aktivt for å skape en god by med gode leveår og sosiale møteplasser. F.eks. arrangerer de «Back to school» rett før skolestart der byen brukes som møteplass og sosial arrangementsarena med opplevelser for barn og ungdom. Hensikten er å skape en felles arena som tar utenforskap på alvor og gir morsomme og hyggelige opplevelser og gir dem felles minner som samtaleemne når de møtes på skolen (og demmer opp for «konkurransen» om mest eksotiske feriereise). Et annet eksempel er at de på våren samler ungdom som er lærlinger til en sosial happening der mange ting foregår, fra grafitti og yoga til hårklipping og konserter. Fylkeskommunen ba Sentrumsforeningen ta ledelsen på dette og gir midler til arrangementet. Næringslivet bidrar både økonomisk og med innhold/aktiviteter hvis det er hensiktsmessig for de å profilere seg ovenfor målgruppen. Sentrum som opplevelsesarena skaper både byliv og en klar omsetningsøkning for handels- og serveringsbedrifter.

Turistkontor i sentrum. Å få flere besøkende, få dem til å bli værende lengre og bruke byens butikker, serveringssteder og servicetilbud er en av de tre innsats- B’er. Det er satt opp et midlertidig glasshus som i snitt har rundt 150 henvendelser daglig. De får gode tilbakemeldinger på at det er fint å møte noen å snakke med, ikke bare søke informasjon på nettet. Tønsberg Blad står for lokale TV-sendinger med live-studio om alt som skjer i byen og omlandet, noe som både turister og innbyggere ser på.

Turistkontoret er samarbeidsprosjekt mellom Visit Tønsberg, Næringslivet, Tønsberg Blad, omdømmeselskapet «Pulserende Kystperle» og Færder og Tønsberg kommuner.

Bykube / Bylab . Det er nå planer om å etablere en bylab der TBGS og gründermiljøer i byen skal inn. Dette blir både et «utstillingsvindu» og en arena for å fremme flere bedriftsetableringer. Gründermiljøene holder nå hus utenfor sentrumsområdet. Den nye samlokaliseringen skal inspirere til mer samarbeid, både mellom private og mellom offentlige og private aktører. I tillegg er tanken at også fylkeskommunale og statlige aktører som jobber med noe for byen skal kunne sitte midlertidig i dette miljøet. Dessuten vil man her informere om det som skjer og invitere innbyggere til medvirkning.

Figur 4.58 Foynkvartalet ferdig høsten 2019. Gründerhus, co-working. butikker og leiligheter midt på Torvet.

Foto Folksom

Omdømmeprosjekt. I tre år har Tønsberg hatt et eget omdømmeprosjekt, organisert som et eget aksjeselskap der kommunen og næringslivet deler eierskapet. Også her arbeider de etter de 3 B’er: hvordan øke bosetningsattraktiviteten, besøksattraktiviteten og tilrettelegge for arbeidsplasser. Mye dreier seg om å trekke veksler på det positive som allerede skjer og kommunisere dette mot definerte målgrupper i og utenfor regionen. Men omdømmeselskapet har også initiert og gjennomført mange egne aktiviteter innenfor den strategiske rammen. Tønsbergregionen har oppnådd svært gode resultater i de årene dette prosjektet har pågått.

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Erfaringer med offentlig – privat samarbeid er knyttet både til de senere års byutvikling og næringsutvikling mer generelt og til arbeidet med det nye Handlingsprogrammet.

Dagens gode samarbeidsklima mellom Tønsberg kommune, eiendomsutviklere og næringsliv er ikke en selvfølge. For bare noen få år siden var dette ifølge informantene ikke-eksisterende, det var utenkelige skott og aktører satt på «hver sin tue». Det har vært en gradvis prosess der kommunen har åpnet for tettere samspill med de private, gitt dem mulighet til å delta i diskusjoner og bidra med innspill og kunnskap. «Vi inviterer handel og næring inn til å være med å sette fingeravtrykk på hvordan levende byrom skapes», sier næringssjefen i kommunen. I begge sektorer ser man nå viktigheten av å samarbeide mere.

Det er etablert et Næringsforum som møtes jevnlig for åpne drøftinger om vesentlige utviklingsspørsmål for byen, som infrastrukturen og fortetting rundt knutepunkt. Krevende hensyn skal vektes mot hverandre og det er viktig sammen å drøfte hva dette betyr for utviklingen videre. Forumet er en møteplass som beskrives som et åpent rom med stor takhøyde; en møteplass for ordfører, rådmann, kommunens næringssjef, representanter for private aktører som eiendomsutviklere, større bedrifter/næringer og advokatselskap. Det er næringssjefen som leder forumet.

Samarbeidsplattformen som nå er etablert rundt Handlingsprogrammet er også et resultat av styrket samarbeidsklima og en økende erkjennelse av hvordan alle er avhengige av hverandre og at hver enkelt kan bidra til byutviklingen. I starten var det en viss skepsis til sentrumsforeningen/Tønsberg sentrumsutvikling, Men anerkjennelse og tillit har vokst gjennom det TBGS har gjort, de har bevist at de får oppgaver løst og også at de tilfører noe nytt og utradisjonelt når sektorer som skole og folkehelse begynner å samarbeide med dem. Det har dessuten gitt resultater at de har jobbet systematisk med lokal mentalitet for at man skal «heie på hverandre», unne hverandre suksess og se vinn-vinn-faktoren.

Forutsigbarhet i flere former. Tønsberg kommune har kommunisert tydelig prinsipper for sentrumsutvikling, noe som gjør at eiendomsutviklere vet hva som er rammer og føringer. Dette bidrar til større forutsigbarhet for dem. For eksempel vet de at kommunen ikke bare vil ha boliger i sentrum (som er mer økonomisk forutsigbart for utbyggere), men vil ha blanding av bolig og næring (forretninger, serveringssteder, kontorarbeidsplasser). Når private aktører inviteres inn i prosesser på et tidlig tidspunkt, så får de muligheten til mer aktivt å være med på å definere utviklingen. Også dette skaper en viss grad av forutsigbarhet, samtidig som det styrker motivasjonen for samarbeid. Slik kan forutsigbarhet ses som forutsetning for at offentlig – privat samarbeid skal lykkes. Men alle utbyggingssaker og rehabiliteringer i sentrum fordrer politiske beslutninger, noe som jo ikke alltid er helt forutsigbare.

Gjensidig respekt og tillit. Et godt offentlig – privat samarbeid er avhengig av at partene respekterer hverandres ståsteder, roller og interesser og anerkjenner den kompetanse og kunnskap som de hver for seg har og ser den er viktig for å få til god byutvikling.

Dialog med politikere. Tønsberg Sentrumsutvikling m.fl. er jevnlig inne i politiske fora og har god dialog med politikere. Dette er en viktig forutsetning for å lykkes. Nå erfarer de at de politiske partiene slutter opp om Handlingsprogrammet i sine valgprogram og at det har vært tema i lokalvalgprosessen.

Symbolsaker for å skape motivasjon. Handlingsprogrammet rommer også enkle, synlige tiltak som raskt kan realiseres; som møblering og forskjønning i byrom. Det sender positive signaler og kan bidra til at ulike type aktører motiveres til å delta og bidra i fortsettelsen. Selv om det ikke nødvendigvis er en forutsetning, så vil det være en av flere faktorer som bidrar til oppslutning om og finansiering av større og langsiktige tiltak.

Gjenbruksmarked på torvet med mange boder og folk.

Figur 4.59 Gjenbruksmarked på torvet.

Kilde: Foto Tønsberg Sentrumsutvikling

Lokalpatriotisme som drivkraft. Private aktørers engasjement er selvsagt knyttet til det som tjener deres egne næringsinteresser. Men de som er lokale har også en annen drivkraft. Tønsberg har en god del markerte eiendomsutviklere og næringslivsfolk, mange av dem ganske små, men de har en stor grad av patriotisme og bryr seg mye om hvordan byen utvikles og hvordan se selv kan bidra. De er svært opptatt av å finne gode løsninger for byen de er oppvokst i og bor i. Lokalpatriotisme sammen med næringsinteresser fungerer som en dobbel drivkraft.

Samarbeidsklima må jobbes med kontinuerlig. Også i Tønsberg står de ovenfor store infrastrukturelle og demografiske utfordringer. «Uten et tett og nødvendig samarbeid mellom de ulike partene er det vanskelig å se hvordan vi skal lande på de gode løsningene i årene som kommer», sier næringssjefen i kommunen. Leder for Tønsberg Sentrumsutvikling peker på viktigheten av å jobbe kontinuerlig med samarbeidsklimaet og å følge opp alle parter til enhver tid. Selv om man har etablert en «heia-kultur» og felles målsetning, er det viktig at dette følges opp gjennom ulike prosjekt, både sammen og hos hver enkelt.

Til toppen
Til dokumentets forside