Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sammen om sentrum

Til innholdsfortegnelse

Trondheim: Midtbyen som bysentrum og samarbeidsarena

Bakgrunn og målsettinger

Midtbyen er bykjernen i Trondheim, et definert geografisk område innenfor Nidelven. Her ligger det historiske handelssentrum med butikker, serveringssteder, hoteller og servicebedrifter og her er Nidarosdomen, erkebispegården og andre historiske steder. Siden 2012 har det vært et målrettet samarbeid for å få et attraktivt og levende bysentrum slik at Midtbyen blir det mest miljøvennlige handelsalternativet i Trondheim.

Bryggene ved Nidelva i Trondheim, sett fra Midtbyen.

Figur 4.50 Det kjente bryggemotivet i Trondheim, sett fra Midtbyen.

Foto Knut Aage Dahl.

I 2008 ble det etablert et prosjekt i Framtidens byer om god miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Initiativtakerne var Næringsforeningen i Trondheim (NiT) og Trondheim kommune, sammen med Drammen kommune. Målsettingen var et forpliktende og tillitsfullt samarbeid. I 2011 ble det gjennomført en SWOT- analyse for å definere hva sentrum av Trondheim bør være og inneholde. Det ble utarbeidet en rapport som fikk frem en felles virkelighetsbeskrivelse, forslag til målsettinger og forslag til tiltak. Blant annet ble det pekt på at utviklingen av sentrum de senere årene viste at færre handlet og brukte sentrumsområdene, noe som gikk ut over bybildet og bylivet generelt. «Strategisk Samarbeidsforum for Midtbyen» ble etablert i kjølvannet av rapporten i 2012. Et overordnet mål for arbeidet var å øke omsettingen med 25 prosent utover prisstigningen i løpet av fem år.

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Samarbeidsselskapet Midtbyen Management

Året etter ble samarbeidsselskapet Midtbyen Management AS (heretter kalt MM) etablert med Trondheim kommune, Trondheim Gårdeierforening og Samarbeidsgruppen Midtby’n (SGM) som eiere med 33 1/3% eierandel hver, og med styrerepresentanter fra hver av eierne. Sistnevnte er samarbeidsselskapet for handelsstanden og næringsdrivende på gateplan inkludert serveringsbransjen og kultur. MM er forpliktet til å arbeide for alle medlemmers, dvs. gårdeiere og næringsdrivende interesser (avtalefestet).

Hver av eierne har siden 2014 betalt inn om lag samme sum, ca 2 mill.kr. årlig til MM. Denne summen inkluderer Trondheim kommunes kjøp av tjenester fra selskapet. Dette er regulert gjennom en avtale mellom kommunen og MM. Trondheim kommune etablerte i tillegg en rolle som Midtbykoordinator for å forenkle kommunikasjonen inn mot kommunen; et bindeledd og en observatør mellom næringslivet, MM og kommunen. Koordinatorfunksjonen er viktig for å samordne alle de ulike aktørene knyttet til ulike saksområder og prosjekter.

Faste samarbeidsforum og møter

MM, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) og Trondheim kommune har faste møter annenhver uke. I disse møtene diskuteres pågående aktiviteter i Midtbyen, med fokus på muligheter og utfordringer som for eksempel innføring av ny metro-buss, endring av kjøremønster, pågående arrangement med mer. MM har også en koordinerende rolle når det gjelder for bruk av offentlig byrom, og MM arrangerer City Team 1-2 ganger i måneden. City Team er et forum med alle involverte etater (brann, politi, Statens Veivesen, Trondheim Parkering og Eierskapsenheten i Trondheim Kommune) og er etablert som en felles møtearena knyttet til store arrangementer i byen som bruker offentlig byrom. Det avholdes møter både i forkant av arrangementene for å koordinere og godkjenne arenaen til arrangementet og i etterkant for å evaluere og se hva som kan gjøres annerledes eller bedre neste gang. Hensikten med slike faste møtearenaer er at alle «sitter ved samme bord», og at alle får koordinert informasjon og kan jobbe i team.

I tillegg har «Strategisk samarbeidsforum» 4 møter i året med representanter fra MM, Samarbeidsgruppen Midtby’n (SGM), Trondheim kommune, Næringsforeningen i Trondheim (NiT) og Trondheim Gårdeierforening. Her diskuteres først og fremst byutviklingstiltak som påvirker besøk og handel i Midtbyen. Ved behov inviteres eksterne for å bistå i enkeltsaker.

Kommunens rolle

Kommunen er en sentral aktør i Midtbyen. Kommunen involverer MM og Næringsforeningen i alle prosjekter som berører næringsdrivende, som byggeprosjekter, gatebruksplan med kjøremønster, byutvikling i sentrum etc.. Dessuten har MM et tett samarbeid med Trondheim bydrift (del av kommunen) når det gjelder forskjønning av byrom med beplantning, renhold, benker og belysning.

Kommunen bidrar som nevnt årlig til driften av MM. I tillegg har bystyret i Trondheim kommune bevilget 4 mill.kr. i 2018 og 3 mill.kr. i 2019 i såkalte straksmidler til økt byliv i Midtbyen. Disse midlene defineres brukt i et samarbeid mellom kommunen, næringslivet og MM. Eksempler på slike tiltak for økt byliv i Midtbyen er:

  • Konsept og gjennomføring Barnas Bylørdager (5 ganger i 2019)
  • Tilskudd til oppgradering av julegater i Midtbyen
  • Nytt lekeområde for små barn i Stiftsgårdsparken, samt åpningsarrangement
  • Møbler i prøveprosjekt ”Miljøgate Olav Tryggvasons gate”
  • Leker til barn til utlån i Midtbyen
  • Omdømmekampanje for Midtbyen 1.0 (våren 2019) og 2.0 (høsten 2019)
  • Prosjektutredning byrom Cicignons Plass/Skipakrok
  • Forskjønning av gateløp etter omlegging av trafikk (blomster og benker)
  • Åpningsarrangement for Torvet etter 2årig byggeprosjekt

Gågate i Midtbyen med dekorative paraplyer som henger mellom husene.

Figur 4.51 Gågate i Midtbyen.

Kilde: Foto Midtbyen Management

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

Kommunens mål om 25 prosent økning i omsetning i Midtbyen i femårsperioden 2012-2017 ble ikke nådd, - omsettingen sto på stedet hvil og Midtbyen taper markedsandeler til fordel for handelsområder med kjøpesenter utenfor sentrum. Passeringstellere i gågatene i Midtbyen viser en betraktelig nedgang (opp til 10%) av folk i gatene de siste årene. Midtbyens hovedmål er å trekke folk til byen. Derfor vil det fremover være fokus på å øke besøkene i Midtbyen, noe som indirekte vil kunne øke omsetningen hos handelsstanden. MM jobber særlig med synliggjøring og markedsføring av sentrumsområdet i forhold til opplevelser knyttet til kultur, mat og handel.

Det arbeides etter fem fokusområder

  • Arrangementer i sentrum
  • Uterom og gaterom
  • Byutviklingsprosjekter
  • Byregnskap som strategisk verktøy
  • Kommunikasjon

Arrangementer i sentrum

« Toilldag » arrangeres to ganger i året av MM. Det er en koordinert salgsdag på vegne av handelsstanden med spesifikke regler for deltakelse. Toilldagen er varemarkedsbeskyttet og eies av Samarbeidsgruppen Midtby’n (SGM), men fasiliteres av MM. Dagen markedsføres både digitalt og som innstikk i lokalavisen.

Barnas Bylørdag er et nytt konsept i 2019. Dagen fylles med barnearrangementer, både i offentlige institusjoner (museer, bibliotek) og på kjøpesentre og hos private aktører, samt med aktiviteter som barnedans, barnedisko og ansiktsmaling el.l. MM koordinerer alle aktiviteter og står for felles profil og markedsføring.

Trondheim Kulturnatt er et arrangement som har eksistert i 7 år. Kulturnatt arrangeres i samarbeid med i år rundt 80 aktører, både offentlige og private, som stiller med opp til 200 ulike arrangementer mellom kl. 15 og 02 på denne kvelden. I tillegg holder butikkene i Midtbyen langåpent så byen fremstår åpen og belyst. MM eier prosjektet, koordinerer alle aktiviteter og står for felles profil og markedsføring. MM får tilskudd fra kulturenheten til gjennomføring og markedsføring av arrangementet.

Martnan (3 dagers sommermarked) og Julemarkedet (16 dager i 2019) er to arrangementer som Trondheim Kommune kjøper tjenester fra MM, som da har ansvar for prosjektledelse og gjennomføring. Begge arrangementer får i tillegg tilskudd til kulturprogrammet. Budsjettet til Julemarkedet inneholder også private sponsormidler til markedsføring av arrangementet.

Uterom og gaterom

Det er knyttet flere samarbeid og avtaler til forvaltning og drift av byrommene. MM samarbeider på vegne av sine medlemmer med Trondheim Bydrift om forskjønning med beplantning, renhold, benker, og belysning. Gårdeierne finansierer gjennom MM en egen renholdsavtale med kommunen i sommerhalvåret som inneholder maskinell børsting av fortau i helgene. I samarbeid med gårdeiere og næringsdrivende finansierer og organiserer MM alt av mørkestidsbelysning (01.11.- 1.3.) og julegatebelysning (15.11. – 15.01.).

Juletorg med marked og folkeliv om kvelden, juletreet er tent og det er litt snø.

Figur 4.52 Juletorg med marked og folkeliv.

Kilde: Foto Øyvind Blomstereng

Prosjektområdet ”Barn i byen” har arrangert flere workshops som har ført til ulike tiltak i byrommene for å trekke barnefamilier til byen. Prosjektet « Cicignongs plass og Skipakrok », er et nytt idéprosjekt der byrommet skal utvikles blant annet rundt temaet barn og unges lek. De har sett på byrom som er forholdsvis lite brukt, men som har et stort potensial til å bli et treffpunkt for barnefamilier som bor i eller besøker midtbyen. På Cicignongs plass er det laget en midlertidig sandkasse og i Stiftsgårdsparken er et nytt stort lekeområde snart ferdigstilt. Begge disse tiltakene er gjennomført som samarbeidsprosjekter mellom Trondheim kommune og MM og de er finansiert av de nevnte straksmidlene som bystyret bevilget for å skape mer byliv.

Byutviklingsprosjekter

MM samarbeider tett med kommunen om mange av kommunens byutviklingsprosjekter som sykkelveier og miljøgate, parkeringsplasser, varelevering, renovasjon for næringsdrivende osv.. I forbindelse med omlegging av busstrafikken i Midtbyen har kommunen og MM samarbeidet om strategier for å gjøre noe med områder som blir mindre brukt når folkestrømmer endrer seg som resultat av at holdeplasser flyttes.

Et spesielt byutviklingsprosjekt, «Vitalisering av veiter og gårdsrom», er knyttet til de gamle veitene som er med på å gi særpreg til byrommene i Midtbyen. De har en historisk verdi, men har tidligere vært forsømt av næringsliv, gårdeiere og beboere. Nå har veitene fått fornyet oppmerksomhet og de bidrar til å trekke folk til byen. Dette er et eksempel på et vellykket offentlig-privat samarbeid, også fordi gårdeiere og næringsdrivende tar større ansvar for sitt uteareal og åpner gårdsrom etc.

Byregnskap som strategisk verktøy

«Strategisk samarbeidsforum» startet med å utarbeide «Midtbyregnskap» i 2015, dvs. en årsmelding med faktagrunnlag fra mange ulike områder i Midtbyen. Det var viktig å etablere en faktabasert felles forståelse når man skal vurdere om man er på rett vei til et attraktivt og levende bysentrum samt en økonomisk vital og miljømessig Midtby. Regnskapet er utarbeidet etter en modell fra København. Det inneholder for eksempel tellinger av gående, syklende og kjørende i bygatene, fakta om antall turister som besøker Midtbyen, handelsomsetning og handlevaner, samt forhold knyttet til renhold og vedlikehold av byrom. Med årvisse regnskap fanges eventuelle endringer opp. Regnskapet for 2017 og 2018 viser at utviklingen ikke går den veien de ønsker. Noe er uforandret, men det er også nedgang i omsetning i handel, færre folk i byen og butikker som legges ned. Byregnskapet ligger til grunn for den nye strategien om å satse på liv i Midtbyen gjennom arrangementer, opplevelser og gode uterom.

Kommunikasjon

MM har nå satt i gang omdømmeprosjektet «Storby under konstruksjon». Dette er en bred kampanje for å snu en negativ holdning i befolkningen til noe positivt og for å trekke folk til Midtbyen. Her gis det blant annet oppmerksomhet til prosessene som foregår som ledd i byutviklingen: som Torvet som bygges om, miljøgateprosjekt og nytt liv i nedlagte butikker. Kampanjen rommer annonser i hovedmedia (Adresseavisen) og i sosiale medier, informasjonsplakater i leskur og informasjonsfolie på vinduene til tomme butikklokaler, samt bannere rundt byggeområdet på Torvet.

Sommer i Midtbyen, folk sitter ved utendørs kafébord i gate.

Figur 4.53 Sommer i Midtbyen.

Foto Line Hom.

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Tydelige mål og handlingsplaner. Det viktigste er å ha tydelige mål og vite hvor man skal. Det er videre viktig å ha konkrete handlingsplaner og tiltaksplaner: hva vil vi og hva jobber vi for. Dette må også ses i sammenheng med politisk vedtatte planer. Hva er mulig å få til innenfor det som er fastsatte rammer?

Bilbasert handel som trussel. Midtbyen er inne i en tøff prosess, det er store planer på gang og viktige beslutninger tas, særlig om utbygging og infrastruktur. En av informantene mener at det ikke er netthandel som ødelegger for handel, men kjøpesentrene utenfor sentrum med bilbasert handel, gratis parkering, lengre åpningstider etc. som trekker til seg kunder. For mange av nisjebutikkene i Midtbyen er netthandel en viktig salgskanal som gjør at de er levedyktige.

Målkonflikter. Det er politiske vedtak på å redusere biltrafikken og få flere over på kollektivtransport og sykkel. Samtidig viser Midtbyregnskapet at bilister handler for mer. Alle må bidra til at flere bruker byen. Derfor bør de som står for kollektivtrafikken markedsføre alt det som skjer i Midtbyen. MM i samarbeid med næringslivet legger på sin side opp tiltak som hjemkjøring og «posehotell» for å gjøre det enklere å handle i Midtbyen. MM påtar seg også rollen med å løfte frem spørsmål om de kommunale beslutningene som tas påvirker målet som samarbeidsforumet har: gavner det eller hindrer det økt byliv?

Faste samarbeidsforum. Samarbeidet og modellen med et samarbeidsforum oppleves som positivt, og det er særlig faste møtepunkter med alle partene to ganger i måneden som trekkes frem som viktig. På møtene tar de opp utfordringer og muligheter, og snakker om uenighet og floker før det blir store problemer. Hyppige møter og åpenhet fører frem og barrierer brytes. Tidlig involvering gjennom dialogmøter og workshoper skaper dessuten forutsigbarhet og muligheter til påvirkning for næringsdrivende.

Ulike tidshorisonter er utfordrende. Selv om alle vil det beste for byen, så er det ulik forståelse av hva som påvirker hva. I tillegg til ulike økonomiske perspektiver dreier det seg om ulike tidshorisonter. Næringsdrivende erfarer umiddelbare økonomiske konsekvenser av en endret situasjon, mens byplanleggere forholder seg til overordnede mål som det jobbes langsiktig med å nå. Men i et samarbeidsforum får kommunen økt forståelse for utfordringene til næringslivet og hvordan politiske beslutninger påvirker bruken av byen. Dette er en viktig forutsetning for at man i fellesskap kan jobbe med å realisere prosjekter og gjennomføre tiltak.

Å få med politikere. Det er politikerne som til slutt skal bestemme de store sakene og viktige prinsipper. Det kan av og til være en utfordring å få oppslutning om nye idéer. Næringsforeningen (NiT) har en viktig funksjon som bindeledd inn i politikken, mens MM er mer en nøytral partner mellom NiT og kommunen.

Gårdeiere har en viktig rolle. Det er mye fokus på det offentlige, men gårdeiere er veldig viktige, spesielt de som tar en aktiv rolle, som bidrar på møter og går i dialog med kommunen og MM. De har ansvar for trivsel i byen og byrommet og for leietakerne sine og at de skal lykkes. Gårdeiere bør ha en strategi på hvilke leietakere de ønsker som trekker publikum til byen og slik bidrar til å skape en attraktiv by.

Å få alle med i fellesskap. Som i en del andre byer erfarer de i Trondheim noen utfordringer rundt oppslutning av ulike fellesskap som sentrumsforeninger, gårdeierforening o.l. Ikke alle gårdeiere i Midtbyen er med i Trondheim Gårdeierforening TGF (som igjen eier Midtbyen Management). I dag består TGF av 21 gårdeiere, men det er flere mindre gårdeiere som ikke er med på felles prosjekter – de ser medlemskapet som en utgift og ikke som et bidrag til en attraktiv og levende by, noe som gjør utleieforholdene for gårdeiere også mer attraktive.

Et sentrum er mye mer enn handel – men veldig lite uten!

Flere generasjoner sitter på benk i sentrum.

Figur 4.54 Tekst

Foto: Guri Mette Vestby

Til toppen
Til dokumentets forside