Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sammen om sentrum

Til innholdsfortegnelse

2 Samarbeidsmodeller og etablert praksis: avtaler, forpliktelser og forventninger

Skøytebane utenfor paviljong om kvelden i Moss.

Figur 2.1 Skøytebane med paviljong i Moss.

Kilde: Foto: Anne Manglerud.

Samarbeidsmodeller og praksisformer varierer mye. Hver by og hvert tettsted må finne sin form som passer de lokale forutsetningene og ressursene. Men de kan hente kunnskap og inspirasjon fra dette materialet; både i denne fellesdelen, som har et fugleperspektiv, og i eksempelsamlingen som beskriver hvordan de organiserer seg og arbeider i de fjorten eksemplene og de erfaringene de har gjort seg.

Hvilke tema og innsatsområder samarbeides det om og hvem deltar?

Hovedmønster i innhold og deltakende aktører

Hva samarbeider de fleste om? Disse hovedtema, med et mangfold av undertema, går igjen:

  • Handel, service og serveringsbedrifter/publikumsrettede tilbud
  • Næringsutvikling, nye kontorarbeidsplasser
  • Kulturliv, opplevelser, arrangementer
  • Fysisk byutvikling, planlegging og renovering (arealer, bygninger, plasser)
  • Infrastruktur og transport, gang- og sykkeltraséer
  • Boliger og bosetting i sentrumsområder
  • Omdømme, profilering, markedsføring
  • Tilgjengelighet og transport

Overordnet disse temaene viser det seg å være særlig tre typiske fokus de fleste steder:

  • Flerfunksjonelt sentrum som hjerte i byen og byen som kraftsenter i regionen
  • Sentrumslokalisering av hensyn til klima og miljø; tett, kompakt, knutepunkt
  • Verdiskaping og økonomisk bærekraft

Samarbeidspartnere i formaliserte samarbeid eller etablerte relasjoner er i hovedsak:

Privat sektor

Offentlig sektor

Eiendomsutviklere

Gård- og grunneiere

Sentrumsforeninger

Næringsforeninger

Handelsdrivende

Service- og tjenesteleverandører

Frivillige organisasjoner og kulturaktører

Ordførere og politikere

Rådmenn

Kommuneplanleggere

Næringssjefer

Steds- og samfunnsutviklere

Ledere i kultursektoren

Teknisk/drift i kommune

Kommunale eiendomsselskap

Fylkeskommuner

.

Aktører som er gård- og grunneiere og som har ansvar for aktiviteter og virksomhet i sentrum

I denne studien er det fokus på samarbeidet mellom utviklingsaktørene i offentlig og privat sektor; de som på ulike måter har ansvar for bygninger, eiendommer, aktiviteter og virksomheter i sentrum. Innbyggere og besøkende, det vil si brukerne av sentrum, er ikke intervjuet her, men er selvsagt viktige stemmer som mange kommuner involverer. Mye fagstoff og forskning finnes om medvirkning fra disse gruppene. DOGA sin nye digitale portal Folketråkk viser alle mulighetene for medvirkning i planlegging og lokalsamfunnsutvikling.

I debatter om bysentrum er det ofte et hovedfokus på enten handel og servering eller på fysiske forhold og miljøspørsmål, der utfordringer knyttes til så vel netthandel som klima- og miljøtrusler. De siste årene er dessuten boligutvikling i sentrumsområder kommet på dagsorden, både for å sikre miljømessig bærekraft og bidra til mer levende sentrum. Men stedsbilder av bysentrum må romme langt flere elementer ; alle de formål og funksjoner som trekker folk dit daglig eller av og til. Hvem som bruker byen til hva blir da sentralt; pulserende byliv oppstår når mange ulike grupper har noe der å gjøre på ulike tidspunkter over døgnet, på hverdager, lørdager og søndager, om sommeren, høsten, vinter og vår.

Det flerfunksjonelle byliv: aktiviteter som trekker folk til byens sentrum

  • Varehandel i butikker, på torg og markeder
  • Offentlige og private helsetjenester
  • Besøk på caféer, puber og restauranter, gatekjøkken og street-food
  • Velværetjenester som frisør, massasje, spatilbud, neglestudio, tatoowering
  • Kulturtilbud som kino, bibliotek, konserter, forestillinger, utstillinger
  • Idrettsarrangementer, tevlinger og gateløp
  • Kirkelige og religiøse samlinger og tilbud
  • Kurs, seminarer, konferanser, utdanningsaktiviteter
  • Festivaler, markedsdager, byfester, utearrangementer
  • Foredrag, debattmøter, informasjonsmøter, medvirkningsmøter
  • Aktiviteter i ungdomshus, fritidsklubber, øvingslokaler, frivilligsentraler
  • Fysiske aktiviteter: turer, trim, treningssentre, lekeplasser, klatrevegger
  • Stands, demonstrasjoner, folkemøter, markeringer, opptog (politiske, sosiale, kulturelle)

De som samarbeider om sentrumsutvikling er offentlige og private aktører som på forskjellige måter bygger, etablerer, drifter, arrangerer eller legger til rette for aktiviteter og ulike virksomheter og funksjoner. Dette rommer da etablering og forvaltning av de fysiske arenaene for bylivet, det vil si bygninger og byrom som torg, plasser, gater og traséer i sentrum. Noen må bekoste utgiftene til dette.

Tre bokser med ordene aktiviteter, bygninger og byrom med pil i mellom boksene.

Bygninger og byrom påvirker mulighetene for hva byene brukes til, samtidig som de ulike aktivitetene preger bygningene og byrommene der de finner sted. Det er altså en gjensidig påvirkning her som både bybrukerne og utviklingsaktørene bidrar aktivt til.

Bygninger som huser aktiviteter.

Eid av offentlige eller private gårdeiere.

Byrom for aktiviteter, opphold og ferdsel.

Eid av offentlige og private grunneiere

  • Kontor- og næringsbygg
  • Butikker og sentrumsbaserte kjøpesentre
  • Caféer, serveringssteder, hoteller
  • Rådhus
  • Bylab
  • Bibliotek, kulturhus, kino, teater, litteraturhus
  • Museum, gallerier, kunsthaller
  • Kirker og religiøse forsamlingslokaler
  • Urbane grendehus og forsamlingslokaler
  • Seniorsentre, møterom, klubblokaler
  • Verksteder, produksjonslokaler, lagre
  • Treningssentre, idrettshaller
  • Transportbygninger- og venterom
  • Boliger/leilighetsbygg
  • Gater, gangveger, turstier og traséer
  • Torg og plasser
  • Bakgårder, smug og veiter
  • Parker, grøntområder og grønne lunger
  • Togstasjoner, bussentraler, kaiområder
  • Sjøfronter, badeplasser og elvebredder
Til toppen
Til dokumentets forside