Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sammen om sentrum

Til innholdsfortegnelse

Tøyen torg i Oslo: torgforening som samarbeidsform

Bakgrunn og målsettinger

Formål næring og markedsplass, kultur og møteplass

Tøyen Torg med tilhørende nabolag er hjertet i denne delen av byen som har fått såkalt områdeløft og «Tøyenavtalen 2013» som resultat av politiske forhandlinger og «byttehandel» for å få Munch-museet flyttet derfra og til Bjørvika. Utviklingen av torget skal nå drives av et offentlig-privat samarbeid formalisert i Tøyen torgforening (TTF) som et testprosjekt i tre år. «For første gang i Norge organiserer beboere, gårdeiere, kommune og næringsliv seg rundt et nabolagstorg» var overskriften i VårtOslo da TTF ble stiftet i 2018.

Tøyen Torgforening har som formål å sikre at Tøyen Torg forblir et attraktivt, levende, åpent og godt besøkt torg – for nabolaget, bydelen, gårdeiere og alle som driver nærings- og kulturvirksomheter rundt torget. Foreningen skal bidra til et tett og godt samarbeid mellom de ulike interessentene i den fremtidige utviklingen av torget. Gjennom inkluderende og kunnskapsbyggende aktiviteter skal foreningen bidra til å realisere visjonen om at Tøyen Torg skal være «morgendagens torg». Foreningen skal med dette også bidra sterkt til å gjøre Tøyen til et enda bedre sted å bo, jobbe, oppholde seg og drive næringsvirksomhet. Foreningen er en ideell forening og skal ikke gi overskudd. Foreningen skal bidra økonomisk til å støtte lokale, samfunnsnyttige formål. (Fra vedtektene)

Figur 4.60 Torgets funksjonsdesign baseres på prinsippene om passasje, destinasjon og attraksjon. Alle aktører ønsket seg mer lys, farger, grønt og en varm, inviterende design og materialbruk.

Kilde: Foto Matti Lucie Arentz

Formålet er altså å regulere samarbeid mellom fire ulike grupperinger om aktiviteter, virksomheter og markedsføring av torget. Det skal tas gode grep for kommersielle interesser, samtidig som det ifølge vedtektene skal skje på en måte som bidrar til – eller ikke går på tvers av – intensjonen om å styrke nabolag og lokalsamfunn.

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Forhistorie, initiativ og prosess

Tøyen torg har fire store gårdeiere og det var disse som tok initiativet til å etablere en torgforening. De engasjerte Aurlien Consulting til et forprosjekt, «Torgløftet for Tøyen», for å jobbe frem organisering, strategier og økonomiske modeller for fremtidig markedsføring og aktivisering. Bydelen ble involvert fra starten av og det resulterte i støtte til samarbeidsprosjektet. De tre grupperingene Bydelen, gårdeierne, og kultur- og næringsaktørene rundt torget ble etter hvert supplert med gruppen beboere. Det har i mange år vært et sterkt engasjement for nabolagsutvikling blant beboerne og mye aktivitet gjennom ulike foreninger og grupperinger. Disse fungerer både som initiativtakere, pådrivere og vaktbikkjer for utviklingen av området.

Både foreningen og avtalen er ganske ferske, men det ligger mye arbeid og samarbeid forut for dette. De fire gårdeierne hadde i mange år hatt et uforpliktende samarbeid, Eierforum, seg imellom. Leietakerne deres, som er forretninger, service, serveringssteder og tjenester som bibliotek, fikk de siste årene inn i sine leiekontrakter at de var forpliktet til å delta i en fremtidig senter- eller torgforening som et kollektivt forum.

Før de kom så langt som til etablering av en torgforening var det satt i gang arbeid med fysisk opprusting av torget, der Oslo kommune er grunneier. Som del av Tøyenavtalen 2013 ble det avtalt at 30 millioner kroner skulle brukes på å ruste opp Tøyen Torg; kommunen skulle bidra inn med 15 mill.kr. til nytt torgdekke, fysisk opprusting og torgmøbler og gårdeierne skulle bidra med 15. mill.kr. til oppussing av fasadene, identitet, skilting, m.m.. Arkitekter ble engasjert av gårdeierne i det totale arbeidet. Men det ble en konfliktfylt periode da det viste seg at det ikke var avklart hvem som skulle betale momsen. Det endte med at Bymiljøetaten overtok prosjektet helt og holdent på egenhånd og driften er nå delegert til Bydelen.

Figur 4.61 Julemarked.

Foto Ola Vatn

Tøyen torgforening er en ideell forening som skal bidra til at torget blir en arena for næringsliv og blir en markedsplass, samtidig skal den være en kultur- og møteplass.

Styret for torgforeningen

Samarbeidet gjenspeiler seg i styret med to representanter fra hver av de fire grupperingene: 2 fra kommunen/Bydelen (politisk leder i Bydelsutvalget og en fra Bydelsadministrasjonen), 2 fra gårdeierne (en av dem styreleder), 2 fra leietakere (handel/service: nå fra blomsterbutikk og bibliotek) og 2 beboerrepresentanter (valgt gjennom en åpen prosess). Foreningen har altså 4 medlemsgrupperinger og hver av dem har 20 stemmer hver, samlet 80 stemmer.

Forpliktelser og økonomiske prinsipper

Økonomien baseres på tre inntektskilder. For det første et såkalt investeringsbidrag fra gårdeierne og Bydelen som hver bidrar med 240 000 kr i 2018, 130 000 kr. i 2019 og 50 000 kr. i 2020. Den andre inntektskilden er markedsbidrag fra leietakerne på torget; dette utgjør 0,25% av omsetningen fra hver av dem i året. Den tredje kilden er medlemskontingenten som er 3000 kr. fra hver leietaker, 100 kroner fra hver beboergruppering, 100 000 kr. fra gårdeierne og 25 000 kr. fra bydelen. I utgangspunktet var det snakk om å engasjere en torgleder for å lede leietakerne, koordinere aktiviteter og drive markedsføring (som en type leder av sentrumsforening i andre byer). Dette ble droppet, men styret i TTF har engasjert en kreativ konsulent, som for øvrig bor i nabolaget, på såkalt retainer (fast månedlig beløp) som skal jobbe med å skape markedsaktiviteter en gang i måneden. Det har f.eks. vært musikkfest, julemarked, julekalender, vintervarme, kvinnedagsmarkering - og ostefest der Synnøve Finden var med og betalte en del av utsyr og rigging. Det har vært styrets ambisjon at en fjerde inntektskilde – inntekter fra ulike type samarbeidspartnere – skal bidra til å finansiere flere aktiviteter på torget og gode tiltak for Tøyen og nabolaget. For øvrig har lokale lag og foreninger lenge før dette stått for ulike aktiviteter og arrangementer på torget. Fra beboerhold uttrykkes en viss avventende skepsis til at noen nå skal lønnes for slike ting.

Forpliktelser er også knyttet til å etterstrebe at aktiviteter, arrangementer og virksomheter skjer i tråd med og ikke på tvers av vedtektene. Der slås det fast at TTF er en ideell forening som ikke skal gå med overskudd, men støtte lokale samfunnsnyttige formål og arbeide for inkluderende og kunnskapsbyggende aktiviteter. Siden denne type forpliktelser ikke er spesifikke eller særlig konkrete gis det rom for ulike fortolkninger, noe som kan komme til å bli en utfordring dersom det oppstår uenigheter eller stridigheter rundt dette.

Figur 4.62 Tøyen Blomster på Kvinnedagen.

Kilde: Foto Vidar Singh

TTF får bruke torget gratis, det samme gjelder ikke-kommersielle aktører som f.eks. frivillige og ideelle organisasjoner. Andre som vil bruke torget til stands, arrangementer eller markedsaktiviteter må søke Bydelen om tillatelse og betale leie. Gategrunnsleie, dvs. når butikker og serveringssteder bruker grunn på torget utenfor, er det Bydelen som representant for grunneier Oslo kommune som krever inn. Da Tøyenavtalen ble inngått i 2013 ble det bestemt at det ikke skulle betales gategrunnsleie i fem år fremover. Da disse årene var gått (2018) var man midt oppe i vurderinger rundt stiftelse av TTF og avtale/rollefordeling mellom Bydelen og TTF. Opprinnelig foreslo Bydelen at all gategrunnsleie skulle tilfalle foreningen, men uten en avtale var det ikke juridisk bindende overfor leietakerne. Da samarbeidsavtalen ble inngått lå det inne at Bydelen skulle ha ansvaret for gategrunnsleien. I prinsippet tilfaller all gategrunnsleie nå bydelen, med unntak av leie fra aktører som samarbeider med TTF, da får TTF leien.

Drift og forvaltning av torget

Et sentral punkt er hvem som bestemmer hva om bruken og utleie av torget i henhold til kombinasjonen av kommersielle næringsinteresser og kultur- og nabolagsinteresser. Når TTF selv står bak arrangementer og aktiviteter er det styret der som fatter beslutninger basert på en aktivitetsplan. Intensjonen og vedtektene sier at det ikke skal leies ut til kommersielle aktører, med unntak av aktører som på en eller annen måte kan knyttes til tema og verdier som nabolaget er opptatt av. Dette er i en del tilfelle ikke helt enkelt å definere og derfor blir det naturlig nok diskusjon om hva som er hva. Styret i TTF har nå bedt Bydelen ta ansvar for å gå opp denne grenseoppgangen. Bydelen sitter for øvrig med to representanter i foreningen.

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Så langt uttrykkes det at modellen er både spennende og utfordrende og det er mye diskusjoner i styret, også av det positive slaget. Fra beboerhold sies det at Torgforeningen kan fungere fordi den representerer et fellesforum for så mange ulike aktører. En nødvendig forutsetning er at aktørene i styret har forankring hos sine respektive grupper. Hvor vellykket dette samarbeidet vil bli forutsetter også at de ulike gruppene over tid alle får et visst gehør for sine interesser og synspunkter.

Det er for tidlig å si hvordan selve samarbeidsmodellen fungerer. Nå er forvaltningen av torget todelt; dels av TTF som har sine egne arrangementer og aktiviteter og dels av Bydelen som behandler søknader fra eksterne aktører om bruk av torget og krever inn leie, også gatebruksleie av butikker og serveringssteder som har tilhold på torget. I utgangspunktet ble det jobbet med å få til en samlet modell der hele forvaltningen av torget skulle ivaretas av TTF. Det strandet av ulike årsaker, blant annet økonomiske risikovurderinger og mulige rolleforviklinger rundt innkreving av gatebruksleien. En fordel med en mer helhetlig modell ville vært at TTF med et helhetlig ansvar kunne ha gått ut og tilbudt eksterne aktører bruk av torget på en mer aktiv kuraterende måte. Det gjør ikke Bydelsadministrasjonen, de tar bare stilling til søknader som kommer inn.

Figur 4.63 Midlertidig byromsinstallasjon 2015-18, «Venteplassen», ble laget med stor grad av medvirkning og ble svært populær i lokalmiljøet.  

Kilde: Foto Kjersti Gjems Vangberg

Dette er en ny type samarbeidsprosjekt der de har definert en testperiode på tre år. Men det er ikke planlagt egen evaluering blant deltakende aktører (eller ekstern evaluering) slik at man kan vurdere og lære underveis, og ikke minst justere kursen eller endre ordninger og praksis. Å få god nok tid til å teste nye løsninger og modeller er i seg selv viktig. Beboergrupperingen Tøyeninitiativet fremmet forslag til bydelspolitikerne om vurdering og statusvurdering en gang i året, men dette ble ikke vedtatt. Nå er det styret i TTF som drøfter erfaringer og retning fremover, men uten en mer systematisk evaluering.

Selv om torgforeningen er relativt nyetablert, er det en lang forhistorie og erfaringer med oppstart som har bidratt til at de ser noen viktige forutsetninger og utfordringer.

Ting tar tid og fordrer forståelse for hverandres ståsted. Å etablere en slik samarbeidsmodell som TTF er ikke gjort i en håndvending: det krever mange runder med dialog og forhandlinger, formalia og politiske vedtak skal på plass, og ikke minst skal dette forankres hos svært ulike type aktører med ulike og i en del tilfelle sprikende eller motstridende interesser. Som mange andre steder erfarer man her at privat og offentlig sektor er svært forskjellig med ulike handlingsrom, tenkemåter, språk og oppfatning av situasjonen. Næringslivet må med nødvendighet tjene penger og har mer kommersielle tilnærminger og løsninger enn det offentlige har med sine samfunnsoppdrag, som dessuten skal ivareta mange og helhetlige hensyn. Tidsaspektet er dessuten forskjellig; næringslivet kan «snu seg raskere» i sine beslutninger. Slike faktorer fordrer at aktørene i begge sektorer har forståelse for ulikhetene i hverandres ståsted og handlingsrom. Og som en sier det: «Det forutsetter vilje og fleksibilitet på begge sider».

På den annen side uttrykkes det også at denne type samarbeid er en anledning til nettopp å bli bedre kjente med hverandre og «de andres ståsteder». Pluss få tilgang til viktig informasjon og komme i kontakt med hverandres nettverk og være del av viktig informasjonsutveksling. Det fremholdes at dette kanskje er vanlig i mindre byer, men ikke så naturlig eller enkelt i storbyer. Som samarbeidsarena vil TTF ha en slik funksjon.

Figur 4.64 Tøyenkoret.

Kilde: Foto Ola Vatn

Forankring er et nøkkelord. Aktivitetene, virksomhetene og innsatsene som nå former «det moderne torget» må forankres i befolkningen og hos aktørene på torvet, dvs. gårdeiere og leietakere, som er serveringssteder, butikker og offentlige tjenestetilbud som biblioteket (både et vanlig og Tøyen Biblio, det nye spesialbiblioteket for barn og unge). Forankring skjer ved å lytte til initiativ som kommer nedenfra og innenfra fra de som kjenner torget som nabolag og lokalsamfunn og at de opplever at deres synspunkter og erfaringer tas seriøst. Men det er en utfordring å mobilisere en del av de tradisjonelle handels- og servicebedriftene fordi de engster seg for at «det moderne» ikke vil appellere til deres faste kunder og for at leiepriser vil stige som følge av rehabilitering.

Stort engasjement i befolkningen: ressurs og utfordring. På Tøyen er det mye beboerengasjement og mange frivillige grupperinger. Her trengs ikke mobilisering for nabolaget, her trengs det mer å forvalte engasjementet og få til dialog mellom ulike grupper: «Det er viktig å koordinere, å få til mer samstemthet i befolkningen». Når det dessuten flytter stadig nye inn her oppstår en form for brytningsprosess og dermed en utfordring knyttet til å skape fellesskap rundt viktige byfornyelser, som Tøyen torg.

Gentrifisering fører til utfordringer, også i samarbeidet. Byfornyelse og transformasjonsprosesser i tidligere slitne områder fører ofte til gentrifisering, noe som samarbeidsaktørene i TTF erfarer og må forholde seg til i sine valg og beslutninger. En utfordring er knyttet til å transformere og forbedre torget og samtidig holde på særpreget. Det handler altså om stedets identitet. Tøyen har mange innvandrere, samtidig som det nå tiltrekker seg nye befolkningsgrupper som i forbruk og livsførsel skiller seg fra de som til nå har bodd der. Området har en del levekårsutfordringer og det er en høy andel kommunale boliger. Det er på Tøyen mye ressurser blant hvite, relativt høyt utdannede unge voksne, - en gruppe som er økende og der mange mobiliserer for nabolag og aktiviteter, også med inkluderende fortegn og mot for sterk kommersialisering. Men de representerer også at «Tøyen er blitt kult». Gamle nisjebutikker, tradisjonelle kaféer og brune pub’er forsvinner gradvis når leieprisene øker. Eldre innbyggere og en del innvandrere har uttrykt at torget «ikke er for dem lenger» og spør: «hvor skal vi være?». Det samme møter man blant noen av de litt eldre som har drevet butikk, service eller servering der i en mannsalder; de har en viss skepsis mot endringer og nye type aktiviteter og kunder/besøkende fordi de er engstelige for at de ikke vil appellere like sterkt til disse. Det, sammen med faren for økte husleier, fører til økonomisk usikkerhet.

Figur 4.65 Vintervarme på torget

Kilde: Foto Ola Vatn

Privat sektor rommer mange ulike type aktører. Sammensetningen av aktører i TTF synliggjør at privat sektor spenner fra kommersielle eiergrupperinger som gårdeiere, via næringsliv for handel, service og tjenester til beboergrupperinger og frivillige, ideelle foreninger. På tross av sammenfallende interesser rundt det å gjøre torget levende og attraktivt så er det samtidig dels sprikende og dels motsetningsfylte interesser internt i privat sektor. Gårdeiere og næringsdrivende kan være i en konkurransesituasjon. Mellom gårdeiere og leietakere er det forskjellige interesser, knyttet til leiepris på lokalene. Beboerne er heller ingen homogen gruppe, og det avdekkes i slike prosesser at det er mange og dels ulike ønsker og behov. Hva slags tilbud og aktiviteter er bra eller ikke ønskelig, hva skal torget være for hvilke mennesker? «Vi må snakke åpent om at det er interessemotsetninger og om hva det konkret kan bety», sier en av informantene. Det eksisterer altså en slags iboende spenning mellom ulike aktørers interesser. I tenkningen om samarbeid mellom offentlig og privat sektor bør man nyansere bildet av hvem er hvem så det rommer diversitetene. Slik kan man bli bedre forberedt på å håndtere ulike interesser, syn og behov.

Storby = komplisert kommunal struktur. For private aktører, enten det er gårdeiere, leietakere, beboerorganisasjoner og andre foreninger kan det i en del tilfelle være krevende å samhandle med en stor kommuneorganisasjon med to forvaltningsnivåer som i Oslo: bydelsnivået og så etatene, og i tillegg sentralt «de på rådhuset». Også innen etatene er det mange ulike personer å forholde seg til og det fører til frustrasjon og oppgitthet når man opplever at initiativ stopper opp eller saker og ansvarsavklaringer tar tid å lande. Det er kompliserte strukturer mellom Bymiljøetaten (en rekke ulike avdelinger) og Bydelen og dette er en utfordring for de private.

Finansiering av utprøving av nye samarbeidsmodeller. Dette er et samarbeidsprosjekt som er definert med en testperiode på tre år. Fra mange hold etterspørres innovasjon både i og på tvers av offentlig og privat sektor og med nye former for samskaping. Det fordrer finansiering, ikke bare av tiltakene og prosjektene, men av selve prosessen med testing og utprøving og evaluering med arbeids- og samarbeidsmåter. Dette er vanskelig å få. Samtidig etterlyses finansieringsmuligheter til innovasjon på dette feltet der også lokale aktører som Torgforeningen kan stå som søkere.

Til toppen
Til dokumentets forside