Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sammen om sentrum

Til innholdsfortegnelse

Ulsteinvik: offentlig – private spleiselag og samarbeid

Bakgrunn og forankring

I Ulstein kommune har det gjennom mange år vært mye offentlig – privat samarbeid rundt tettstedsutvikling, fysisk sentrumsutvikling og lokalsamfunnsutvikling i vid forstand, inkludert næringsutvikling. Kommuneorganisasjonen, både politisk og administrativ del, har hatt og har fokus på tettstedsutvikling. Tettstedsutvikling har jevnlig vært tema på alt fra Kommunestyrer til folkemøter og møter i næringslag, pensjonistlag og Rotary. Tettstedsutvikling er også godt forankret i overordnet kommunalt planverk og i dialogmøter mellom kommunen og næringslivsaktørar. Åpne planprosesser har også vært brukt som arena for å skape felles plattform for og retning på utviklingsarbeidet.

Skråfoto ovenfra av Sjøgata i sentrum

Figur 4.66 Sjøgata i sentrum av Ulsteinvik.

Kilde: Foto Per Eide

Det hører med til bakgrunnsbildet at de er med i Tettstedprogrammet i Møre og Romsdal fylkeskommune som i en årrekke har samarbeidet med kommuner om stedsutvikling og opprusting av sentrumsfasiliteter. I «Miljøvennlige og attraktive tettstader» bidrar kommune, næringsliv og fylkeskommune med 1/3 hver. Fylkeskommunen går også inn og støtter analyser, utredninger, kunnskapsgrunnlag, konkurranser etc., da er fordelingsnøkkelen ofte på 50/50 mellom kommune og fylkeskommune. Tettsted-programmet er forankret i Kommuneplanen og i den forbindelse står det at det skal «utviklast eit variert sentrum der ein aktivt utformar gaterom, etablerer møteplassar, utbane sentrumstilbod og aktivitetar».

I tillegg til tradisjon for samarbeid om stedsutviklingen er planforankring en viktig faktor. Kommuneplanen fremhever det kompakte og flerfunksjonelle bysentrum med større fokus på gående og syklende. «Ulsteinvik sentrum er eit lite og konsentrert område som har vore i stor endring dei siste åra med utbygging av kjøpesentra, hotell, kulturhus og bustader. Konsentrert bustadbygging i sentrumsarealet i så stor skala er ein ny trend for oss. Det vil føre til at stadig fleire har sentrum og sentrumsområdet som sitt nærområde». Kommuneplanen fremhever også den betydningen detaljhandelen har for et levende by- og tettstedsentrum som også skal styrke sin posisjon som regionalt senter.

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Det eksisterer ikke en formell, overordnet samarbeidsavtale om sentrumsutvikling, men avtaler er knyttet til enkeltprosjekter ut fra en overordnet plan. Prosjektene er svært ulike i form og innhold, og det er ulike samarbeidsparter i de ulike prosjektene. Det er et stort engasjement i næringslivet for å utvikle lokalsamfunnet, blant annet med tanke på tilgang til arbeidskraft og at det skal være attraktivt å bosette seg her. De tenker da både på stedets kvaliteter, offentlige tjenester, skolen, kulturtilbud, idrett og sjøliv. I kommunen er rådmann, ordfører og ledergruppa med kommunalsjefer svært sentrale. En av kommunens hovedstrategier i by- og tettstedsutviklingen vedtatt i kommuneplanen er å «etablere forpliktande samarbeid om utvikling av handel og næring i Ulsteinvik sentrum». Kommunens planforum, næringsforumet i Ulsteinvik og spesielle prosjekter er viktige samarbeidsarenaer.

Planforum er en prosjektgruppe i Ulstein kommune som har ansvar for planlegging, utvikling og koordinering i saker som har med sentrum og sentrumsutvikling å gjøre. Planforum består av rådmannens ledergruppe, leder for plan og bygningsavdelingen, planlegger, folkehelsekoordinator og barn og unge sin representant i plansaker. Assisterende rådmann har koordinert aktiviteten. Formannskapet er det utøvende organet på politisk side, men arbeidet er svært godt forankret i alle politiske utvalg og i overordnet planverk.

Næringsforum. Næringslivet i Ulsteinvik er preget av at skipsindustrien alltid har stått sterkt og at det i dag er fire store hjørnesteinsbedrifter; Kleven, Ulstein, Island Offshore og Rolls- Royce Marine (nå Kongsberg). I tillegg er det større investorer og eiendomsutviklere som har stor betydning. På initiativ fra næringslivsaktører og i samarbeid med kommunen ble Næringsforum nylig etablert. Behovet for en mer aktiv næringspolitikk og en arena for å drøfte dette var ønskelig. Forumet består allerede av 103 bedrifter av ulik størrelse; fra industrien, handelsnæringen, servicebedrifter pluss offentlig virksomhet, inkludert kommunen, kommunale virksomheter som kinoen og kulturhuset, samt folkehøyskolen.

Skipsbyggarmonumentet i kveldslys med bygninger rundt.

Figur 4.67 Skipsbyggarmonumentet.

Kilde: Foto Per Eide

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

«Tre i eit »-prosjektet handlet om at 1) folkehøgskolen midt i bygda hadde behov for mer plass til utbygging, 2) det var ønske om å reetablere hotellet bygd på 80-tallet, og 3) kommunen trengte mer plass for administrasjon og service, samt hadde planer for kulturhus. Hva med koblinger og samarbeid for å realisere disse behovene? Det endte med at kommunen kjøpte den gamle folkehøyskolen som nå rommer helsestasjon, kompetansesenter og interkommunalt IKT samarbeid. Folkehøyskolen kjøpte hotellet som var lokalisert rett ovenfor sentrum. Nybygd hotell ble etablert nede ved sjøfronten koblet med nytt kultur-, kino- og konferansesenter. Denne relokaliseringen av hotellet omtales som en vekstimpuls for sentrum. Her samarbeidet altså kommunen, næringsliv/eiendomsutviklere og folkehøyskolen.

Ulstein kultur- og konferansesenter var ett av resultatene av dette «Tre i eit»-prosjektet. Det er en del av hotellet og etablert som et topartsamarbeid der 50% eies av hhv. hotellet og kommunen, noe som beskrives som en svært god deal for begge parter. På dagtid brukes det hovedsakelig til konferanser, på kveldstid er det kulturarrangementer. Lobbyen og toalett/garderobearealene er felles for hotellet og kultur- og konferansesenteret. Her er ett kjøkken og det er hotellets. Tre store og seks små møterom og den store amfisalen (kulturhussalen) med 500 plasser er til rådighet for begge parter. Kinoen brukes primært av kommunen, men hotellet kan bruke det på dagtid. Hotellet bruker primært møte-/konferanserommene. Den store kulturhussalen brukes av begge, og hotellet tar seg av bookingen av den, der «først til mølla»-prinsippet legges til grunn. Driftsutgifter (vedlikehold og energikostnader) fordeles etter prosentvis bruk. Det dreier seg om lag 650 000 kr. på hver av partene. Kulturhuset er finansiert kun med egenkapital og går med underskudd, men likviditetsmessig i balanse pga. avskrivning på eiendom. Dette fellesanlegget beskrives som en svært god investering som har en veldig gunstig drift, - det er en vinn-vinn-situasjon for både kommunen og hotellet. Det er en effektiv utnyttelse av anlegget fra morgen til kveld. «God utnytting av produksjonsmidlene over døgnet», som næringsaktører uttrykker det. Avtalen mellom kommunen og hotellet har fungert greit i 12 år. Noen utfordinger har det vært når det gjelder bruken; som at stedet ikke skal brukes til samfunnshus/allaktivitetshus, men mer som et konserthus. Hotellsjefen, som er styreformann for anlegget, og kultursjefen, som er daglig leder av kulturhuset, driver kultur-/konferansesenteret sammen.

Innendørs i Nye Ulstein bibliotek.

Figur 4.68 Nye Ulstein bibliotek.

Kilde: Foto Per Eide

Sentrum og sjøfronten. Tre-i-ett prosjektene ble koblet til ny sentrumsplan og andre transformasjonsprosjekter som replassering av bussterminalen, oppgradering av riksvegen i sentrum, og opprusting av sjøfronten med åpne områder for rekreasjon og byliv. Sjøfronten var et spleiselag der kommunen regulerte om og kjøpte deler av næringsarealet og bygde omsorgsboliger, og eiendomsutviklere bygde boliger og næringsarealer. Fylkeskommunen spilte en viktig rolle for utviklingen ved at tettstedskoordinatoren der ga faglig råd og hjelp i prosessen, og ikke minst at de støttet prosjektet med midler. Kommunen fikk tilbakeført uteområdet etter utbygging for å sikre offentlig tilgang. Det hele var et spleiselag der hhv. kommunen, fylkeskommunen og private bidro med en tredel hver. Private givere har også etablert et konsortsium som gav tre store skulpturer til utsmykking av det nye sentrumsområdet. Partene konkluderer med at arbeidet med sentrumsutvikling har satt en ny standard for samarbeid om utbygging av offentlige og private områder og nye prosjekt er under arbeid. Modellen med at utbyggere bygger uteområde og at dette er finansiert som spleiselag er og brukt i andre deler av sentrum.

Utendørsbilde av Ulstein arena og plassen utenfor, et flerbruksanlegg for idrett og kultur.

Figur 4.69 Ullstein arena er et flerbruksanlegg for idrett og kultur.

Kilde: Foto Per Eide

Ulstein arena er et anlegg som rommer idrettshall, svømmehall, klatrehall og bibliotek og er resultatet av et offentlig- privat samarbeid. Næringslivet var interessert i å utvikle biblioteket for å styrke kunnskapsoverføring og kompetanseheving og gav lovnad om bidrag på 3 mill.kr. årlig i 10 år til utviklingsprosjektet «læringsarena Ulstein». Spesielt er utfordringer knyttet til teknologikompetanse en drivkraft i dette og «Teknologi-skolen» ble etablert for kompetanseheving på programmering og digitalisering. Dette har skjedd i samarbeid med IKT-Norge, Lær Kidsa Koding og bidrag fra fylkeskommunen (både som vgs-eier og med tilskudd fra Regionale utviklingsmidler), og ikke minst med Høyskolen i Volda som her har etablert studiested for lærere. Alle lærere har fått kompetanseheving i programmering og digitalisering de siste to årene. Nå er dette utviklet til en modell som tas i bruk andre steder, er formell kompetanseheving blir gjennomført innenfor arbeidstiden i skolen. Virksomheten og aktivitetene på Ulstein arena bidrar samlet til at mange personer trekkes til sentrumsområdet, enten de jobber med dette, benytter seg av utdanningstilbudene, eller er aktive og besøkende som bruker bibliotek og idrettsfasilitetene.

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Spleiselag som suksessfaktor. Både fra offentlig og privat hold fremheves at et viktig insitament har vært at man får til mye mer med spleiselag og at det positivt påvirker viljen til å investere når kommune, fylkeskommune og private nærings- og eiendomsaktører bidrar med rundt en tredel hver.

Å se prosjekter i sammenheng. Man må ha en plan og et helhetlig perspektiv der ulike delprosjekter for sentrumsutvikling ses i sammenheng. De fremholder at det i et mindre lokalsamfunn er lettere å «koble seg på de prosesser som skjer», som at kommunen kobler sine mulige tiltak inn mot næringslivets prosjekter.

Å se det store bildet over tid. Det kan sette en stopper for store prosjekter dersom ikke aktørene ser at selv om hvert konkrete prosjekt kan ha litt ulike gevinster for den enkelte, så vil det over tid bli en vinn-vinn-situasjon for alle. Det pekes derfor på at det er avgjørende å dokumentere vinn-vinn i ettertid for slik å påvirke fremtidig samarbeidsvilje.

Forankring i kommunens ledelse. At sentrumsprosjektene er godt og tydelig forankret hos de sentrale aktørene på både administrativ og politisk hold i kommunen er viktig for å få til investeringer, koble dem og ikke minst å sørge for fremdrift. Spesielt fremheves betydningen av politisk vilje og forankring og at formannskapet er tett på prosessene. Næringslivet på sin side må ha forståelse for at større saker de drøfter med administrasjonen må ha politiske vedtak, noe det er viktig å ha åpenhet om så det ikke skapes uriktige forventninger.

Fleksibilitet og tillit. En viktig forutsetning når man i fellesskap jobber frem idéer er at det må være rom for å komme frem med tanker og at det blant deltakerne eksisterer en forståelse for at prosjekter kan «skifte litt ham» underveis. «Man må gi hverandre litt armslag», som det sies.

Ulike kulturer i ulike samfunnssektorer. Tverrsektorielt samarbeid er i Ulsteinvik er et vinn-vinn-prosjekt for begge parter, samtidig som det er et møtested mellom ulike kulturer; næringslivet her er vant til å deale med store avtaler og relativt sett raske beslutningsprosesser, - kommunen skal forvalte demokrati og har ansvar for lover og regelverk for offentlig virksomhet, og ikke minst PBL-baserte prosesser for arealutvikling og byggesakshåndtering. Når det er snakk om store investeringer av offentlige midler, som i kultur- og konferansesenteret knyttet til hotellet, så er det prosesser som tar lang tid å lande i offentlig sektor (ikke bare kommunen, men Kystverket skulle godkjenne dette anlegget ved sjøfronten). Næringslivet må forstå forutsetningene som ulike offentlige samarbeidspartnere har og jobbe ut fra dette.

Patriotkapital. Dette er ordet de bruker for å beskrive en av forutsetningene for å utløse økonomisk kapital. Næringslivs- og eiendomsaktører som selv er godt forankret i kommunen har ønske om å investere lokalt og, som det sies; «de har et litt annet syn på avkastning».

Småsamfunnets samarbeidsfordeler. «På en liten plass er det oversiktlig og enkelt å hanke inn aktører fra næringslivet», sies det fra offentlig hold i denne kommunen. Kombinasjonen av lange tradisjoner og kultur for dialog og samarbeid har skapt gjensidig tillit over tid. Aktørene kjenner hverandre fra mange sammenhenger og har kunnskap om tidligere prosesser der de selv eller andre på stedet har erfart at «de og de personene» er til å stole på og at man kan regne med at de stiller opp i samarbeid, enten de hører til offentlig eller privat sektor.

Jenter spiller sandvolleyball i Saunesparken midt i sentrum.

Figur 4.70 Den prisbelønte Saunesparken midt i sentrum.

Kilde: Foto Per Eide

Til toppen
Til dokumentets forside