Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sammen om sentrum

Til innholdsfortegnelse

Skien: handlingsprogram som satsing og samarbeidsarena

Bakgrunn og målsettinger

Utgangspunktet for bysatsingen som startet for fem år siden er velkjent:

«Mange mellomstore bysentra i Norge og i Europa sliter med utviklingen. Skien er ikke alene om det. Vekst og investering skjer utenfor bysentrene, noe som fører til at aktivitetsnivået går ned og sentrum sliter med å fremstå som attraktiv. For å snu trenden er det nødvendig å gjøre en felles satsing på sentrum. Kommunen har invitert til et stort samarbeidsprosjekt for å få aktører til å dra i samme retning».

Kommunen tok initiativ og inviterte private aktører til å delta aktivt i utarbeiding av Handlingsprogrammet «SKIEN 2020». Det ble enstemmig vedtatt i bystyret i juni 2013, og siden evaluert og revidert i 2017. Kommunen er eier og prosjektleder av Skien 2020 og bystyret beslutter endringer i premisser og finansiering.

Illustrasjonsskisse av byutvikling på Skien Brygge som skråbilde ovenfra.

Figur 4.39 Illustrasjon av byutvikling Skien Brygge.

Foto A-lab arkitekter

Hovedmål i Handlingsprogrammet «Skien 2020»: Mer liv i Skien sentrum

  • Delmål 1: Boliger . 2000 nye beboere i sentrum og andelen unge og barnefamilier har økt
  • Delmål 2 : Arbeidsplasser . Flere som jobber i sentrum
  • Delmål 3 : Handel. Flere som handler i sentrum
  • Delmål 4 : Kultur/opplevelser. Flere som tar del i kulturtilbud og gode opplevelser i sentrum

Overordnede strategier for å nå disse målene

  • Byfornyelse
  • Regional og lokal transportstruktur
  • Skien som fylkessenter
  • Markedsføring og profilering
  • Samarbeid og koordinering

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Det eksisterer ikke en spesifikk formell samarbeidsavtale eller partnerskapsavtale, men samarbeidet er integrert i det vedtatte handlingsprogrammet med tilhørende strategier. Dette brukes aktivt og fungerer som en form for avtale med forpliktelser om å følge programmets hovedlinjer og dra i samme retning. Alle skal vite hva som skal gjøres når og hvem som har ansvaret, dvs. at det er en rolleavklaring og det er definerte samarbeidstiltak- og prosjekter som i visse tilfeller innebærer økonomiske forpliktelser for partene. I byromsopprustning går for eksempel kommunen inn med finansiering/arbeid til infrastruktur og gang/sykkeltraséer og til byrom som torg, møteplasser og bryggekanter når private utbyggere skal bygge ut for boliger/næring (eks. på Skien Brygge og i Kverndalen). Ellers bidrar partene med tidsressurser og fagkompetanse, dvs. at det er forventet av både offentlige og private aktører, noe som kan ses som en type forpliktelse. Både offentlige og private aktører sier at Handlingsprogrammet er utrolig viktig i dette samarbeidet!

I praksis er samarbeidet formalisert gjennom to ulike samarbeidsforum der offentlige og private aktører jevnlig møtes:

Fagutvalget møtes 4 -6 ganger i året. Her deltar fra privat sektor Skien By med gårdeiere og handelsdrivende, Grenland Næringsforening, eiendomsutviklere og Reiseliv – Visit Grenland. Fra kommunen deltar fagområdene innen Byutvikling, Kultur, Næring, Plan og byggesak, Bydrift og Kommunikasjon. Ved behov trekkes andre aktører inn, som Mersmak (matfestival), Skien Boligbyggelag, Kulturarrangører og Telemarkskanalen. Fagutvalget har ansvar for gjennomføring og koordinering av tiltak.

Forum for byutvikling er en annen og utvidet møteplass der de private aktørene i Fagutvalget (se over) møter sentrale politikere som deltar; ordfører, varaordfører, politisk leder for hovedutvalg for teknisk sektor og lederen for hovedutvalg for klima miljø, næring og friluftsliv. Rådmannen og kommunalsjefene for henholdsvis byutvikling, drift og kultur stiller fra administrasjonen. Nå er det Grenland Næringsforening, sammen med politikerne, som har ansvar for å arrangere disse treffene. Forumet møtes 1-2 ganger i året og diskuterer byutvikling. I tillegg kommer løpende samhandling i det daglige.

Telemarksgata sett fra toppen av en trapp.

Figur 4.40 Telemarksgata.

Foto Kristine Mellefoss, Skien kommune

Behov for å organisere samarbeidet

Kommunen erkjente betydningen av at offentlige og private aktører drar i samme retning, og ønsket en bedre dialog mellom partene for å få til dette. De private aktørene ser nytten av jevnlig møter med politikere og nøkkelaktører i kommunen, at de inviteres til drøftinger og debatt om byutvikling og kommer tidlig i inngrep med prosesser og kan få mulighet til å påvirke beslutninger. Slik er de tett på prosessene med byutvikling, noe som er viktig for næringslivet, gårdeiere og eiendomsutviklere i sentrum. Disse aktørene inviteres dessuten til den årlige næringslivsdagen som kommunen arrangerer. Der ser de på næringsarealer- og anlegg, informerer om utviklingsprosjekter og strategier og diskturer aktuelle saker og spørsmål. Skien BY (gårdeiere og handel/servicebedrifter) samarbeider tett med kommunen og i styret har kommunen en observatør.

Både fra kommunalt og privat hold uttrykkes tilfredshet med denne samarbeidsformen. Den fungerer godt og de vil ikke endre på noe ved den. Det forutsetter at alle bidrar for å få til et løft og forståelse for at de private aktørene har andre virkemidler enn kommunen. De har dessuten erfart at det er viktig at aktører internt i hhv. offentlig og privat sektor finner sammen på nye måter og etablerer mer systematisk samarbeid seg imellom.

Samarbeid internt i privat sektor

Ett av tiltakene i Handlingsprogrammet var å etablere gårdeierforening som kunne representere gårdeierne samlet i stedet for en fragmentert og uoversiktlig gruppe. Skien Gårdeierforening gikk siden sammen med Servicebyen Skien (en handels/sentrumsforening) og dannet Skien By. Skien By ansatte en koordinerende daglig leder og er i dag en av nøkkelaktørene i samarbeidet med kommunen og andre offentlige og private aktører. Skien BY er et bredt nettverk som fungerer som kanal for informasjon, dialog og forslag/ønsker til og fra offentlig sektor.

Da samarbeidet startet var Skien Næringsforening en annen viktig deltaker og samfunnspolitisk aktør i byutviklingen. For rundt et år siden slo de seg sammen med Porsgrunn Næringsforening. Den nye Grenland Næringsforening ser sentrumsutvikling som viktig for så vel byen som helhet som regionen, noe som er sentralt også for kommunen. Det er sammenfallende interesser i å skape gode betingelser for at regionen Grenland skal bli attraktiv for bosetting, næringsdrift, handel, lokalisering av arbeidsplasser og besøkende, enten de er bosatt i regionen, fylket eller nabofylket eller de er turister.

Mange mennesker lytter til Jazz i Brekkeparken.

Figur 4.41 Jazz i Brekkeparken.

Foto Kristine Mellefoss, Skien kommune

Samarbeid internt i offentlig sektor

En rekke fagområder/etater og avdelinger er trukket inn i samarbeidet. De møtes «på tvers» til drøftinger og beslutninger rundt byutvikling i Fagutvalget (der de private også stiller) og forplikter seg til å jobbe sammen om strategiene og tiltakene. I det daglige er det mer uformelle samhandlinger rundt dette. I tillegg har de en såkalt «Møteplass for byutvikling»: de tre enhetene Byutvikling, Plan og Byggesak møtes 1 gang i måneden for å presentere og drøfte saker. (Disse tre enhetene blir nå slått sammen/får felles leder). En person fra hver av disse enhetene møtes også i «Boligteamet». Det er en etablert praksis der private utbyggere og gårdeiere inviteres til en mer uformell dialog om muligheter og løsninger i forkant av prosesser med rehabilitering eller utbygging.

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

Handlingsprogrammet er en felles plattform for samarbeidet: her ses store og små prosjekter og tiltak i sammenheng, de er tidfestet og det fremgår hvem som har hovedansvar og hvem som deltar som samarbeidspartnere. Noen overordnede prosjekter og strategier er beskrevet under.

Felles faktagrunnlag for delmål om bybruk, boliger, handel og arbeidsplasser

Kommunen jobber nå med å lage såkalt byregnskap, der flere aktører bidrar med data om for eksempel omsetningstall i handelen og tellinger av folk på uteserveringer, i byrom og parker, endringer i serveringssteder (nye/nedlagte) og besøkstall på kultur- og byarrangementer. Ellers jobbes det med faktagrunnlag for befolkningsutvikling i sentrum, inkl. alderssammensetning og boligstatistikk på nyboliger og hvem som bor der. Men det er komplisert å få oversikt over antall arbeidsplasser bl.a. fordi en del virksomheter er registrert med hovedkontor i andre kommuner og dermed registrerer omsetning og ansatte der. Det samme gjelder omsetning i disse virksomhetene. Skien har likevel laget et bilde av sysselsetting i butikkhandel, som viser en klar økning fra 2012 til 2015.

Skien som fylkessenter i den nye regionen

Vestfold og Telemark blir ny region (fylke) fra 2020. Utvikling av Skiens rolle som (nytt) fylkessenter pågår for fullt og vil ha mange implikasjoner, også for sentrumsutviklingen. I dag ligger fylkeskommunens administrasjon utenfor selv sentrumsområdet. Som del av den viktige strategien om å få flere arbeidsplasser i sentrum drøftes nå hvor i bykjernen det nye Fylkeshuset skal plasseres. For næringslivet og bylivet vil det ha stor betydning at omlag 450 personer har sine arbeidsplasser i sentrum, -i tillegg kommer besøkende og møtedeltakere.

Illustrasjon av det nye handelstorget sett fra bakkenivå.

Figur 4.42 Illustrasjon av det nye handelstorget.

Foto Ghilardi+Hellsten arkitekter.

Strategier og tiltak for å fremme bybruk, handel og servering

Fysiske byromstiltak er viktig for å skape mer liv i byen. Skien BY og kommunen har jobbet sammen om en strategi for gågata. Den ser bl. a på fysisk utforming av gågata og sidegatene, inkludert UU, renhold og sikkerhetshensyn. Det er mange tilfeldige og til dels estetisk dårlige løsninger for uteserveringer. Kommunen og Skien by har i samarbeid med noen gårdeiere og drivere av serveringssteder fått tegnet en modulbasert løsning for utegulv og vindskjerming. Det er også nylig laget en «Veileder for uteservering» som gir mange praktiske og formelle/juridiske råd, utformet i et samarbeid mellom kommunen, Skien BY og politiet.

Spørsmålet om felles åpningstider, dvs. egentlig spørsmålet om å ha butikkene lenger åpne om ettermiddagen, diskuteres her, som mange andre steder. Det er mange hensyn og dilemmaer, spesielt knyttet til handelens økonomiske bærekraft. Vil det å ha lengre åpningstider øke omsetningen men kreve større utgifter til ansatte? Skien sanker nå erfaringer fra andre mellomstore byer, som Tønsberg og Fredrikstad.

Sentrum som kulturarena jobbes det med på flere hold. Eksempler er lokalisering i sentrum av nytt hovedbibliotek med nasjonalt Ibsen besøkssenter, satsingen «Kunstnerbyen Skien» med økt fokus på nyskapende og urbane kunst- og kulturuttrykk med arenaer som Spriten kunsthall og Galleri HI10, og videreutvikling av den store matfestivalen «Mersmak». Som regionhovedstad har også Skien de store kulturinstitusjonene som Ibsenhuset, Telemark museum og Teater Ibsen.

Felles markedsføring og profilering for å få mer byliv skjer som samarbeid mellom en rekke offentlige og private aktører. Nå jobbes det aktivt med at Skien skal bli – og bli kjent som – en turistdestinasjon. De vil synliggjøre byens merkevarer: Henrik Ibsen, Telemarkskanalen og «Mersmak»-festivalen (en av Norges største matfestivaler med ca. 60 000 besøkende). Ellers er Skien By en markedsføringskanal som jobber med kampanjer og profilering og bruker sitt store nettverk og sine kanaler til å spre informasjon om alt som skjer.

Infrastruktur, tilgjengelighet og trafikk

Som mange andre kommuner jobber Skien strategisk for bedre kollektivtransport, parkeringsløsninger, tilrettelegging for gående og syklende og med fysiske møtepunkter og plasser. Hva som skjer her er viktig for bybruk og for så vel miljømessig som økonomisk bærekraft i næringslivet. Sentrumsutviklingens regionale perspektiv er viktig i denne sammenheng. Bystrategi Grenland er regionens samarbeid om arealbruk, transport og klima. «Bypakke Grenland» er en del av dette samarbeidet og er på 2,7 milliarder over en 10 årsperiode. Det er et spleiselag mellom de tre kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan, Telemark fylkeskommune, Vegvesenet og Jernbanedirektoratet. Fagutvalget har drøftinger om grunnlaget for Byvekstavtale, der Skien/Grenland som en av fem mellomstore byer som er invitert inn.

Brygge med veteranbåter for Telemarkskanalen.

Figur 4.43 Brygga med båter for Telemarkskanalen

Foto Tom Riis

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Både offentlige og private aktører har gode erfaringer med den samarbeidsmodellen de har etablert og den praksis som har utviklet seg med dialoger, systematisk samarbeid og helhetlige grep om små og store prosjekter. Nedenfor beskrives hvilke forutsetninger de ser som viktige for å få et vellykket offentlig-privat samarbeid til å fungere og hva som kan være typiske utfordringer som må håndteres.

Tillit mellom partene er noe av det viktigste. Det kan ikke vedtas, men må opparbeides. Tillit er viktig for å teste ut idéer og drøfte tanker, en forutsetning for innovasjon og utvikling. I Fagutvalget (arena for samarbeidet) er det høyt under taket og rom for å diskutere. Kommunen har på sin side et bevisst forhold til at de skal snakke med 1 stemme, dvs. at de internt er omforente og eksternt gir svar og uttrykker ens holdninger. Dette har de blant annet fått til gjennom å gjøre Handlingsprogrammet kjent i ulike etater og jobbet mye med at etater seg imellom er samordnet. Dette er noe de kontinuerlig jobber med. Slik oppnår kommunen tillit hos private aktører og det blir mer forutsigbare rammer for dem.

Felles plattform. Handlingsprogram som tydeliggjør mål, strategier, tiltak, ansvarsfordeling og definerte samarbeid er viktig for å skape en felles plattform og få alle til å dra i samme retning og forplikte seg. Kommunen har jobbet bevisst med at private aktører skal kjenne Handlingsprogrammet godt som et helhetlig program for byutviklingen der de enkelte prosjekter og tiltakene kan ses i sammenheng. En annen viktig forutsetning er forankringen ute i byen, blant innbyggere og næringsliv. Det var folkemøte da planen skulle revideres i 2017, og det kom opp en del spørsmål og det ble gitt anledning til å komme med innspill og forslag/ideer om endringer i bysentrum. Disse ble tatt videre inn i vurderingene. Kortversjon er sendt ut i papirversjon til innbyggere og næringsdrivende i bykjernen. Slik skapes eierforhold til byutviklingen.

Lav-terskel-praksis og raskere beslutninger. Kommunen har bevisst jobbet med å etablere en praksis med at private aktører enkelt kan komme inn til uformelle, ikke-byråkratiske samtaler for å drøfte løsninger og muligheter på et tidlig tidspunkt. Det gjelder også forhold som har å gjøre med bruksendringer og dispensasjoner for gamle bygårder; tidligere var det lang ventetid for å få behandling hos Byggesak, nå går dette mye raskere og problemstillinger og videre prosess avklares i møter med utviklere.

Brobygging. Nye utviklingsaktører i byen inviteres raskt inn til dialog i kommunen og til møter i Fagutvalget og blir slik lettere kjent både med personer og med privat og offentlig sektor. Dessuten besøker ordføreren alle nye bedrifter i byen.

Kommunen som samfunnsutviklingsaktør. Eiendomsutviklere opplever at kommunen er blitt mye flinkere til å se nødvendigheten og verdien av samarbeid med private aktører, noe som bidrar positivt til interesse for investering og sentrumsutvikling.

Felles kunnskap og informasjon. Samarbeidsarenaene (fagutvalg + forum) gjør at partene får samme informasjon, helt ned på detaljnivå. Dette fremheves som ekstremt viktig! Det betyr at de unngår misforståelser og derved forebygger misnøye og frustrasjon. For Skien By, med gårdeiere og handelsdrivere, betyr dette at leder får kunnskap og innsikt så hun hele tiden trygt kan svare på spørsmål fra sine medlemmer. «Jeg vet hvorfor. I stedet for å lese om ting i avisa kan jeg informere om kommunen sine prosjekter ut i mitt nettverk. Kommunen bruker også meg til å informere videre ting til gårdeiere og handelsdrivende», sier hun.

Rolleutøvelse og rolleavklaring. Den etablerte praksisen med dialogbasert og dels uformelle møteplasser med private aktører, inkludert rundt prosjekter i tidlig fase, er en bevisst og viktig del av kommunens rolleutforming som samfunnsutvikler. Men det kan oppstå utfordringer i en del tilfelle når samhandlingen dreier seg om utbyggingsprosjekter. Bevissthet om rollen som kommunal aktør er viktig; de bør ikke gå inn i premisser og løsninger som kan ha form av tilslutning til bestemte løsninger eller spesielle tiltak eller utforminger når dette på et senere tidspunkt vil kreve mer formelle og politiske beslutninger, for eksempel der kommunen har reguleringsmyndighet og byggesaksmyndighet.

Fasade med blomsterbutikk i Torggata.

Figur 4.44 Handel i sentrum: blomsterbutikk i Torggata.

Foto Kristine Mellefoss, Skien kommune.

Forskjellige tidsperspektiver. Noen ganger kan det være en utfordring for de private aktørene: «Vi har dårligere tid enn kommunen!». Med det menes at de i privat sektor er vant med en praksis der det er kort(ere) veg fra idé til beslutning og videre til realisering. Mange ting kan gjennomføres raskere enn hva en offentlig myndighet kan gjøre. Kommunen opererer jo innenfor et annet system og har et annet handlingsrom med en rekke krav til prosesser, prosedyrer og tiltak. Dessuten skal en del ting inn i politiske beslutningsprosesser der demokratiske spilleregler gjør at forslag fra folk eller fagetater endres eller utsettes.

Til toppen
Til dokumentets forside