Særregnskap for inter(fylkes)kommunale § 27-samarbeid som er egne rettssubjekt

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkeskommunene

Kommunene

Deres ref

Vår ref

Dato

04/3461-4 BED

11.02.2005

Særregnskap for inter(fylkes)kommunale § 27-samarbeid som er egne rettssubjekt

Kommunal- og regionaldepartementet har den 9. februar 2005 fastsatt endringer i budsjett- og regnskapsforskriftene av 15.12.2000, slik at inter(fylkes)kommunale samarbeidstiltak etablert etter kommuneloven § 27, som etter deltakernes vurdering er eget rettssubjekt, har anledning til å fastsette særregnskap.

Endringen innebærer at deltakerne i et samarbeid kan beslutte at samarbeidstiltaket skal føre eget særregnskap (etter kommunale prinsipper) etter forskrift av 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper.

Endringen gjelder fra og med regnskapsavslutningen for 2004, og inntil videre.

Anledning til å føre særregnskap forutsetter at virksomheten etter deltakernes egen vurdering er et eget rettssubjekt. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal fastsette eget særregnskap.

Vurderingen av om virksomheten er et eget rettssubjekt, som deltakerne eller styret selv foretar, er uavhengig av om virksomheten faktisk og rettslig sett er en egen juridisk person. Det kan derfor tenkes at selv om deltakerne eller styret selv mener at virksomheten er et eget rettsubjekt, vil man i andre, for eksempel i rettslige, sammenhenger kunne komme til at den ikke er det.

Det er naturlig at den vurdering om et samarbeidstiltak er å regne som eget rettssubjekt som deltakerne foretar, ikke avviker fra det som i rettspraksis er lagt til grunn for vurderingen av om inter(fylkes)kommunale enheter skal anses som egne rettsubjekter. Deltakerne bør derfor så langt som mulig basere sin vurdering på kriterier som er lagt til grunn i rettspraksis.

Bestemmelsene med merknader er vedlagt, og kan også finnes på departementets internettsider http://www.dep.no/krd.

Bakgrunnen for endringen er, at inntil 2003 hadde samarbeidstiltak etter kommuneloven § 27 dispensasjonsadgang til å føre særbudsjetter/-regnskap. Denne generelle dispensasjonsadgangen for samarbeidstiltak etter kommuneloven § 27 er ikke videreført.

Det bør imidlertid være slik at regnskapsregimet for en virksomhet følger av virksomhetens organisering. Dersom interkommunal virksomhet skjer innenfor et eget rettssubjekt utenfor kommunestyrets direkte disposisjoner, bør regnskapet for virksomheten føres særskilt i et eget særregnskap utenfor kommuneregnskapet.

Interkommunale samarbeid etter kommuneloven § 27 dreier seg om et vidt spekter av oppgaver: forretningspregete oppgaver, velferdsoppgaver, forvaltning og myndighets-utøvelse. Noen av samarbeidene vil være egne rettssubjekter, mens andre ikke. Dersom samarbeidstiltaket etter deltakernes vurdering ikke er å anse som eget rettssubjekt, vil det ikke være anledning til å føre særregnskap.

For tiden pågår et arbeid med å vurdere regelverket for interkommunale samarbeidsformer. Når dette lovarbeidet foreligger, vil det måtte foretas en ny tilpasning i regnskapsregelverket for virksomhet som i dag er organisert etter kommuneloven § 27.

KOSTRA-rapportering

Vi understreker at også inter(fylkes)kommunale samarbeid etter kommuneloven § 27 som fører særregnskap skal rapportere til KOSTRA.

Statistisk sentralbyrå har lagt til rette for rapportering av særregnskap fra § 27-samarbeid. SSB har ikke oversikt over hvilke § 27-samarbeid som skal rapportere særregnskap. En slik oversikt er heller ikke tilgjengelig gjennom offentlige registre.

For at SSB skal kunne motta og følge opp samarbeidsenhetene som rapporterer særregnskap, er det nødvendig at (fylkes)kommunene gir tilbakemelding om hvilke enheter dette gjelder. Slik tilbakemelding gis direkte til SSB v/ Thea Schjerven, på e-postadressen thea.kristine.schjerven@ssb.no.

Med hilsen

Eivind Dale e.f.
ekspedisjonssjef

Thor Bernstrøm
avdelingsdirektør



Vedlegg: Forskrift med merknader

Kopi til:

Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skattei

Forening for god kommunal regnskapsskikk (GKRS)

Fylkesmennene

Norges Kommunerevisorforbund

Statistisk sentralbyrå


Likelydende brev sendt til:

Fylkeskommunene

Kommunene



Forskrift om endringer i forskrift 15.12.2000 nr. 1423 om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner og i forskrift 15.12.2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner.

Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet den 9. februar 2005 med hjemmel i lov av 25.9.1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner §§ 46 nr. 8 og 48 nr. 6.

I

I forskrift av 15.12.2000 nr. 1423 om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endring.

§ 1 (Virkeområde) nytt fjerde ledd skal lyde:

”Deltakerne i interkommunalt samarbeidstiltak etablert etter kommuneloven § 27, som etter deltakernes vurdering er eget rettssubjekt, kan beslutte at samarbeidstiltaket skal fastsette årsbudsjett etter forskrift av 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal fastsette eget særbudsjett. Avgjørelsen av om enheten skal anses for å være et eget rettssubjekt, og beslutningen om å fastsette eget særbudsjett, treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er stemmen fra den deltakeren som har størst eierandel avgjørende. Er det likevel stemmelikhet, er stemmen til den deltaker hvor virksomheten har sitt hovedkontor avgjørende. ”

II

I forskrift av 15.12.2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endring.

§ 1 (Virkeområde) nytt fjerde ledd skal lyde:

”Deltakerne i interkommunalt samarbeidstiltak etablert etter kommuneloven § 27, som etter deltakernes vurdering er eget rettssubjekt, kan beslutte at samarbeidstiltaket skal fastsette årsregnskap og avgi årsberetning etter forskrift av 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Årsregnskapet skal fastsettes etter kommunale regnskapsprinsipper. Årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal føre eget særregnskap. Avgjørelsen av om enheten skal anses for å være et eget rettssubjekt, og beslutningen om å føre eget særregnskap, treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er stemmen fra den deltakeren som har størst eierandel avgjørende. Er det likevel stemmelikhet, er stemmen til den deltaker hvor virksomheten har sitt hovedkontor avgjørende. ”

III

Endringene trer i kraft straks.

Merknader til bestemmelsene

Bestemmelsene angir at samarbeidstiltak med eget styre, jf. kommuneloven § 27, som etter deltakernes egen vurdering er et eget rettssubjekt, har anledning til å fastsette særbudsjett/særregnskap etter forskrift av 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper. Det avgjørende for om virksomheten har anledning til å føre særregnskap, er om virksomheten er å anse som et eget rettssubjekt. Vurderingen av om virksomheten er eget rettssubjekt foretas av deltaker(fylkes)kommunene selv. Deltakerne kan delegere til styret i samarbeidstiltaket å treffe beslutning både om virksomheten skal anses som eget rettssubjekt, og om den skal føre eget særregnskap.

Bestemmelsene legger i forhold til spørsmålet om adgangen til å føre eget særregnskap, avgjørende vekt på deltakerkommunenes egen vurdering av om virksomheten er en egen juridisk person (eget rettssubjekt). Hvorvidt andre instanser (for eksempel departementet eller en domstol) skulle komme til et annet resultat ved denne vurderingen, har således ingen betydning i forhold til spørsmålet om adgang til å føre eget regnskap. Det har videre ikke betydning i forhold til dette spørsmålet om en domstol i forhold til andre spørsmål hvor det er relevant å vurdere status som eget rettsubjekt skulle komme til at enheten ikke er en egen juridisk person. Det er imidlertid ikke naturlig at den vurdering deltakerkommunene gjør – og den konklusjon de treffer – avviker mye fra det som i rettspraksis er lagt til grunn for vurderingen av om interkommunale enheter skal anses som egne rettsubjekter. Deltakerkommunene bør derfor så langt som mulig basere sin vurdering på kriterier som er lagt til grunn i rettspraksis.

En høyesterettsdom referert i Retstidende 1997 s. 623 stiller opp en rekke kriterier som er relevante i forbindelse med vurderingen av om et samarbeidstiltak er en egen juridisk person. I den konkrete saken som dommen gjaldt, var noen av de viktige kriteriene knyttet til om virksomheten selv inngår kontrakter, disponerer egne midler, om den har ressurser til å dekke forpliktelser. Ytterligere sentrale kriterier og momenter for en vurdering av om en virksomhet er et eget rettssubjekt er gjengitt i dommen.

Bestemmelsene trer i kraft fra og med regnskapsåret 2004.