Spørsmål vedrørende interkommunalt samarbeid og konkurranseutsetting

Jeg takker for ditt brev av 17. februar 2004.

I brevet reises en rekke spørsmål om interkommunalt samarbeid og konkurranseutsetting, hvor det sentrale spørsmålet er i hvilken grad kommuner kan etablere interkommunalt samarbeid uten at reglene om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse. De spørsmål som er reist om rekkevidden av lov om offentlige anskaffelser og de nærmere grensedragninger på dette området hører i det vesentlige under Nærings- og handelsministeren. Jeg vil derfor kommentere spørsmålene på et overordnet og mer prinsipielt nivå.

Som kommunalminister er det min klare ambisjon å legge til rette for at kommuner skal ha stor frihet til å etablere interkommunalt samarbeid om sin virksomhet – både når det gjelder de lovpålagte oppgaver og virksomhet som kommunene frivillig tar på seg. Herunder bør det også ligge omfattende muligheter til å etablere interkommunale enheter som kan håndtere oppgaver både rettet mot innbyggerne og mot deltakerkommunene. Selv om jeg også ser betenkeligheter med interkommunalt samarbeid, mener jeg likevel at slikt samarbeid alltid vil måtte være et supplement til kommunestrukturen i landet. På et overordnet nivå dreier det seg om en hensiktsmessig organisering av offentlig virksomhet.

Samtidig er det på det rene at kommunene også når det gjelder interkommunalt samarbeid må forholde seg til de rammebetingelser som følger av lov om offentlige anskaffelser. Det har imidlertid vist seg at forholdet mellom lov om offentlige anskaffelser og kommunenes bruk av interkommunalt samarbeid er mer uklart enn det som er ønskelig.

Departementet har satt i gang et lovarbeid om interkommunalt samarbeid, hvor det tas sikte på å gjøre en bred vurdering av en rekke problemstillinger. Det tas sikte på å sende ut et høringsnotat om dette ved årsskiftet 2004/2005. I dette arbeidet vil det også være nødvendig å gå inn på flere konkurranserettslige spørsmål, derunder forholdet mellom lov om offentlige anskaffelser og de mange former for interkommunalt samarbeid som eksisterer. Jeg tar sikte på at det i løpet av dette arbeidet vil være mulig å kunne gi en noe mer fyldestgjørende beskrivelse av de enkelte spørsmålene som er reist i ditt brev. De avklaringer det er behov for vil måtte foretas i samråd med Nærings- og handelsdepartementet.

Generelt er det antatt at kommuner bare kan tildele oppdrag til interkommunale enheter som er egne rettsubjekter som ”egenregioppdrag” dersom oppdragsgiverkommunen har avgjørende innflytelse over foretaket, og foretakets omsetning i hovedsak skjer til eierkommunene. Hva som nærmere ligger i disse to vilkårene er imidlertid mer uklart.

Ved siden av dette er det på visse vilkår mulig å tildele oppdrag til interkommunale enheter uten konkurranse, med hjemmel i anskaffelsesforskriften § 1-3 (2) bokstav h. Denne bestemmelsen dreier seg om ”kontrakter om offentlige tjenestekjøp som tildeles et organ som selv er en offentlig oppdragsgiver som definert i § 1-2 (hvem som er omfattet av forskriften) med hjemmel i en enerett organet har i henhold til en kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak, forutsatt at bestemmelsene er forenlige med EØS-avtalen.”

I en periode framover er altså den rettslige situasjonen på dette område noe uavklart. Inntil det er mulig på generelt grunnlag å gi et mer uttømmende svar vil jeg imidlertid måtte vise til det veiledningsmateriale som foreligger på dette området – bl.a. gjennom Nærings- og handelsdepartementets veileder om offentlige anskaffelser, og den praksis som etter hvert vil bli etablert gjennom avgjørelser i enkeltsaker.

Med hilsen

Erna Solberg

Kopi: NHD