St.meld. nr. 19 (1995-96)

Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene (norsk kortversjon)

En verden i endring
Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene
Hovedpunkter fra St.meld. nr. 19 (1995-96)

Samarbeid om felles interesser

Denne brosjyren gir en kortfattet presentasjon av hovedpunktene i den stortingsmeldingen som Regjeringen har lagt fram som oppfølging av Nord-Sør/Bistandskommisjonens rapport.

Et sentralt utgangspunkt for Norges engasjement i nord-sør-spørsmål, og for Regjeringens melding, er at en bærekraftig utvikling i Sør er av felles interesse for folk i Nord og i Sør. Vår bistands- og handelspolitikk, og utenrikspolitikken for øvrig, må tjene dette mål. Samtidig må politikken bli utformet med respekt og forståelse for andre folks tradisjoner og holdninger.

Oppmerksomheten må rettes mot internasjonale forhold som hemmer økonomisk vekst og sosial utvikling i Sør. Vi bør også rette søkelyset mot forhold i utviklingslandene som bidrar til å skape eller opprettholde fattigdom. Meldingen understreker det ansvar våre samarbeidsland har for egen utvikling. Vi verken kan eller skal erstatte dette ansvar, men vi kan positivt påvirke landenes muligheter for å kunne iverksette og følge opp utviklingstiltak som vi støtter. Støtte til oppbygging av kunnskap og en forvaltning som setter landene i stand til å ivareta sine utviklingsbehov vil stå sentralt i bistandsarbeidet fremover.

Regjeringen fremhever nødvendigheten av økt satsing på bedre forvaltning av miljø og naturressurser i utviklingsland. Et eget program vil bli lansert, samtidig som en fra norsk side vil ta større hensyn til miljøspørsmål i utviklingssamarbeidet. Regjeringen understreker også behovet for å sette kvinnene mer i sentrum for bistandsarbeidet, bl.a. ved å gi dem økte muligheter for aktiv deltakelse i økonomisk virksomhet og ved å styrke deres rettigheter i samfunn og arbeidsliv.

På tvers av de enkelte innsatsområder fremhever Regjeringen viktigheten av bedre kvalitetssikring av bistanden. Utenriksdepartementet og NORAD er i ferd med å utvikle bedre rutiner og systemer på dette området. Det er min tro at dette vil gi større samsvar mellom innsats og resultater, og dermed en mer effektiv bistand.

Kari Nordheim-Larsen
Bistandsminister

".... Kommisjonen er overbevist om at Norges relasjoner med landene i sør vil bli langt viktigere ved at nord/sør-dimensjonen vil gripe inn i et stadig bredere spekter av områder innen økonomi, arbeidsliv, kultur, miljø og sikkerhet .... Kommisjonen mener at både de globale utfordringene vi nå står overfor når det gjelder fattigdom og miljø, og de felles interesser vi i Norge har med landene i sør i å sikre freden og fremme menneskerettighetene og en bred utvikling av velferd og livskvalitet for alle, tilsier at Norge må fortsette og styrke sitt engasjement for en aktiv sør-politikk ...."

".... Etter mer enn 40 års bistandsinnsats er det fortsatt mange som stiller spørsmålet om hva som er oppnådd, og i hvilken grad resultatene står i forhold til innsatsen. Enda mer alvorlig er spørsmålet om denne bistandsinnsatsen Ð i hvert fall i noen sammenhenger Ð har hatt en negativ innflytelse på utviklingen i de land som skulle hjelpes .... Studiene viser imidlertid at det er oppnådd resultater på en rekke av de målene som har vært styrende for norsk bistandspolitikk det siste tiåret ...."

R APPORT FRA
N ORD-S ØR/B ISTANDSKOMMISJONEN





Hovedlinjer i norsk politikk overfor utviklingslandene

Norsk politikk overfor utviklingslandene har de senere årene gjennomgått en gradvis, men omfattende endring. Mer enn tidligere brukes bistanden i dag for å underbygge freds- og demokratiseringsprosesser. Menneskerettighetsarbeidet har økt og fått en legitim plass i samarbeidet med mottakerland. Miljø er blitt et sentralt satsingsområde, og hensynet til økologisk bærekraft søkes integrert i alt utviklingsrettet arbeid. Satsingen på næringslivssamarbeid er bygd betraktelig ut. Handelsforhold blir nå tillagt vesentlig større vekt i analyse og praktisk oppfølging. Nord-Sør/Bistandskommisjonen støtter opp om den omleggingen som har skjedd.

Erfaringer som er høstet etter mer enn førti år med norsk utviklingshjelp, understreker nødvendigheten av en gradvis omlegging av bistandspolitikken. Kvalitetskontroll og evaluering har vist at deler av innsatsen for å fremme utvikling i de fattigste landene har gitt for dårlige resultater.

Norges forhold til utviklingslandene Ð både bilateralt og gjennom deltakelse i multilateralt arbeid Ð skal være basert på en politikk for selvhjelp; det vil si en politikk som legger til grunn at en bærekraftig utvikling først og fremst kan skapes ved egne krefter.

Regjeringen vil legge til grunn at den overordnede målsetting for norsk sør-politikk er å bidra til bedring av økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingslandene, innen rammen av en bærekraftig utvikling. Målsettingen rommer følgende hovedpunkter:

  • Bidra til å fremme fred, menneskerettigheter og demokrati
  • Bidra til økonomisk og sosial utvikling for fattige land og folkegrupper
  • Bidra til en forsvarlig forvaltning av jordas miljø og det biologiske mangfold
  • Bidra til å fremme like rettigheter og muligheter for kvinner og menn på alle områder i samfunnet
  • Bidra til å forebygge og lindre nød i forbindelse med konfliktsituasjoner og naturkatastrofer

Regjeringen ønsker bredere kontaktflater mellom utviklingslandene og Norge. Dette vil omfatte ulike former for organisasjons- og institusjonssamarbeid, næringslivssamarbeid og kultursamarbeid. Bistanden skal også brukes for å fremme slikt samarbeid.

Regjeringen ønsker at Norges bistandssamarbeid med utviklingslandene fortsatt skal baseres på prinsippet om mottakeransvar. Dette innebærer at mottaker har ansvaret for planlegging, gjennomføring og oppfølging av programmene. Men samtidig må kapasiteten til å ivareta ansvaret styrkes. Dette er nødvendig for at samarbeidsprogrammer skal være levedyktige også etter at bistanden avsluttes. Regjeringen ønsker i økende grad å vektlegge kompetanse-, kapasitets- og institusjonsutvikling i bistandssamarbeidet.

Mottakeransvaret innebærer ikke at giver fraskriver seg ansvar. Prinsippet bygger på at det skal stilles større krav til aktiv oppfølging og kontroll fra norsk side. En eventuell manglende oppfyllelse av avtaler fra mottakers side vil kreve reaksjoner.

Regjeringen slutter seg til Nord-Sør/Bistandskommisjonens påpekning av behovet for bedre kvalitetssikring av norsk bistand. Arbeidet med dette er intensivert både i Utenriksdepartementet og NORAD. Det legges opp til en bevisst bruk av evalueringer og systematisk resultatvurdering i arbeidet med kvalitetssikring.


Konfliktløsning, demokrati, menneskerettigheter og humanitær bistand

I den senere tid er kortsiktig humanitær bistand og nødhjelp viet mye oppmerksomhet. Denne formen for bistand kommer raskt fram til utsatte grupper og er nødvendig i akutte krisesituasjoner. I likhet med Nord-Sør/Bistandskommisjonen mener Regjeringen at ren nødhjelp bør være tidsavgrenset. Så langt som mulig må innsatsen rettes inn mot årsakene til konfliktene. Støtte til konfliktløsning er derfor å anse som en integrert del av norsk humanitær bistand og nødhjelp. Også i det langsiktige utviklingssamarbeidet er dette et viktig element.

Fredsarbeid og konfliktforebygging er i de senere år blitt en stadig viktigere del av Norges samlede utenrikspolitikk. Regjeringen ønsker å fortsette denne satsingen, både gjennom et politisk engasjement og i form av bistandsinnsatser. Erfaringene viser at målrettede bistandstiltak kan ha stor betydning i land som gjennomgår dyptgripende politiske endringer.

Regjeringen legger vekt på at kortsiktig humanitær bistand, fredsarbeid og demokratibygging blir sett i sammenheng med langsiktig utviklingssamarbeid. Regjeringen vil aktivt medvirke til at FN-systemet får en sentral rolle mht. samordning mellom kortsiktig og langsiktig bistandsinnsats.

Regjeringen vil i nært samarbeid med norske frivillige organisasjoner og FN videreutvikle virkemidler som de senere år er bygd opp for rask og effektiv nødhjelp.


Fattigdomsbekjempelse

Både økonomisk vekst og sosial utvikling er forutsetninger for effektiv fattigdomsbekjempelse. Norge vil derfor fremme utvikling av næringsvirksomhet og grunnleggende sosiale tjenester. Støtte vil også bli gitt til utformingen av et godt styresett, hvor beslutningstakere stilles til ansvar for sine handlinger.

Norge vil fortsatt støtte økonomiske reformprogrammer i utviklingsland. Det vil bli lagt vekt på at programmene ikke bare skaper generell økonomisk vekst, men følges opp med tiltak for sosial utvikling.

Fattigdomsbekjempelse må også omfatte tiltak for å forebygge og forhindre barnearbeid. Regjeringen vil legge opp til en aktiv dialog med myndigheter i utviklingsland om behovet for å bekjempe barnearbeid.

Regjeringen vil følge opp forslaget fra det sosiale toppmøtet i København om at utviklingslandene skal forplikte seg til å bruke 20 prosent av sine offentlige budsjetter til grunnleggende sosiale tjenester, samtidig som giverlandene forplikter seg til en tilsvarende satsing i sine bistandsbudsjetter. Det er ønskelig å øke den norske innsatsen på utdanningssektoren, både bilateralt og multilateralt. Regjeringen mener at innsatsen bør konsentreres om grunnutdanning.

Regjeringen anser det som viktig at ordningene for støtte til norsk næringslivs engasjement i utviklingslandene videreutvikles. Gjennom internasjonalt samarbeid, særlig innen OECD, vil Regjeringen arbeide for at ordningene tar utgangspunkt i utviklingslandenes behov og forutsetninger. Regjeringen vil også videreføre og utvikle dagens støtteordninger knyttet til opplæring og forundersøkelser. Regjeringen vil vurdere å opprette en kapitaltilskuddsordning. Siktemålet vil eventuelt være å bidra med risikokapital i forbindelse med næringsvirksomhet i utviklingsland.

Regjeringen vil arbeide for en sterkere integrering av de fattigste utviklingslandene i verdenshandelen.

Regjeringen vil, både bilateralt og i samarbeid med WTO og andre relevante multilaterale organisasjoner, bistå de fattigste landene i arbeidet med å forberede tilslutning til WTO-avtalen, samt sette dem i stand til å utnytte de rettigheter og muligheter som avtalen gir. Gjenværende kvoterestriksjoner på tekoimporten fra utviklingsland vil bli gradvis avviklet over fem år fra 1995.

Regjeringen vil målrette og styrke den faglige og finansielle bistanden for utvikling av næringsliv og handelskompetanse i Sør. Arbeidet vil inngå i en helhetlig strategi for handels- og bistandspolitiske tiltak for utvalgte samarbeidsland og regioner.

Norge er en pådriver for å få til internasjonalt omforente tiltak overfor de fattigste og mest gjeldstyngede land. Regjeringen mener at ytterligere gjeldstiltak for de fattigste landene er nødvendig og vil fortsatt arbeide for 80 prosent gjeldslette for de fattigste landene. Gjeldslette må skje ved særskilt vurdering av det enkelte land, med utgangspunkt i landenes økonomiske politikk og gjeldsstruktur.


Miljø

På bakgrunn av de globale utfordringene og erkjennelsen av at en bedre miljøpolitikk og naturressursforvaltning vil være en grunnleggende forutsetning for velferdsutvikling i de fleste utviklingsland, vil Regjeringen Ð i tråd med Kommisjonens anbefalinger Ð gjøre miljørettet utviklingssamarbeid til et sentralt satsingsområde i norsk bistand.

For de fleste utviklingsland er en bedre forvaltning av miljøet og naturressurser nødvendig for å sikre en utvikling som er økologisk bærekraftig. Samtidig er et mer nøkternt forbruks- og produksjonsmønster blant de rike landene i verden nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling globalt. Regjeringen vil fortsette det målrettede arbeidet for økt oppmerksomhet i internasjonale fora om disse spørsmål.

Den miljørettede bistanden vil konsentreres om følgende nært beslektede hovedtemaer:

  • Utvikling av bærekraftige produksjonssystemer
  • Vern av og bærekraftig bruk av det biologiske mangfold
  • Redusert forurensning av jord, luft og vann
  • Kulturminnevern og forvaltning av naturmiljøets kulturelle verdier

Regjeringen vil etablere et nytt program for utvidet samarbeid rettet mot miljøproblemer. Miljøsamarbeidet med fattige land vil bli styrket, og det vil bli utarbeidet en helhetlig strategi for miljørettet bistand. Norske fagmiljøer vil bli trukket med i oppbyggingen av institusjoner og forvaltningssystemer på dette felt i utviklingsland.

I utviklingsarbeidet bør oppmerksomheten ikke bare rettes mot de miljøkonsekvenser som gjennomføring av ulike tiltak vil kunne ha. Det er også viktig å bringe klarhet i hva konsekvensene vil være av ikke å iverksette tiltak som tar sikte på å bidra til økonomisk og sosial utvikling. Utviklingsfremmende tiltak med en begrenset negativ innvirkning på miljøet kan i enkelte tilfeller være et bedre alternativ Ð også ut fra et miljøperspektiv Ð enn fortsatt omfattende fattigdomsproblemer og det press på naturgrunnlaget som dette medfører. Miljøkonsekvenser må derfor vurderes ut fra et helhetlig perspektiv.


Kvinner

Kvinners arbeidsinnsats er en viktig faktor for økonomisk vekst. Regjeringen vil i utviklingssamarbeidet legge vekt på tiltak som kan styrke kvinners deltakelse i økonomisk virksomhet. Dessuten vil en fra norsk side arbeide for at utbygging av og tilbud om primærhelsetjenester og grunnutdanning for jenter og kvinner gis prioritet.

Regjeringen vil bidra til å føre videre den enighet som ble oppnådd under FNs menneskerettighetskonferanse i Wien i 1993 og på kvinnekonferansen i Beijing i 1995, med særlig vekt på å følge opp påpekningen av at kvinners rettigheter er menneskerettigheter. Det vil bli gitt støtte til tiltak for å få bukt med den økende volden mot kvinner og lagt vekt på opplærings- og informasjonstiltak om menneskerettigheter som angår kvinners situasjon.

Kvinneorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner i Nord og Sør har spilt en viktig rolle i arbeidet med å fremme kvinners rettigheter og deltakelse i utviklingen. Regjeringen legger vekt på fortsatt å støtte dette arbeidet. Det vil være viktig å bidra til en styrket dialog mellom disse organisasjonene og myndighetene i det enkelte land med sikte på en mest mulig helhetlig og effektiv nasjonal politikk.


Multilateralt utviklingssamarbeid

Det multilaterale samarbeidssystemet har som hovedoppgave å finne løsninger på internasjonale utfordringer i tilknytning til konfliktløsning og fredsbevarende virksomhet, menneskerettigheter, miljø og økonomisk og sosial utvikling.

Regjeringen vil arbeide for at FN, med tilknyttede organer, styrkes som forum for politikkutforming i nord-sør-samarbeidet. Dette krever sterkere prioriteringer, klarere internasjonale normer og bedre globale strategier.

Det vil være viktig å fortsette arbeidet for reformer i FN-systemet, med sikte på effektivisering og bedre måloppnåelse. Regjeringen vil bl.a. arbeide for klarere rollefordeling, bedre samordning og økt konsentrasjon om de viktigste utfordringene for FNs ulike underorganisasjoner. Det er samtidig viktig å bidra til et bredere samarbeid mellom norske fagmiljøer, næringslivet og ulike multilaterale organisasjoner.

Regjeringen vil opprettholde et høyt nivå på bistanden som kanaliseres gjennom FN-systemet og utviklingsbankene. I vurderingen av størrelsen på støtten til ulike organisasjoner, vil Regjeringen legge ytterligere vekt på organisasjonenes evne til å fylle de funksjoner de er pålagt i henhold til sitt mandat, deres vilje til rasjonalisering og effektivisering og hvorvidt de retter virksomheten inn mot områder som prioriteres fra norsk side.

Norske prioriteringer i bistanden vil bli fulgt opp gjennom temarettede innsatser i det multilaterale systemet. I tillegg til fredsskapende arbeid og innsats for miljø og kvinner, vil oppmerksomheten fra norsk side særlig være konsentrert om menneske- og arbeidstakerrettigheter Ð herunder bekjempelse av barnearbeid Ð samt grunnutdanning og utbygging av primærhelsetjenester.


Bilateralt utviklingssamarbeid

Regjeringen ønsker å legge til grunn for valget av samarbeidsland at de - som Nord-Sør/Bistandskommisjonen uttrykker det - ".... fører en utviklingsorientert politikk som respekterer grunnleggende menneskerettigheter og internasjonalt avtaleverk, slik at det gir grunnlag for reelt samarbeid om utvikling og fattigdomsreduksjon."

Ved prioritering av land, vil Regjeringen fortsatt legge et fattigdomsperspektiv til grunn.

Regjeringen vil understreke at prioritering av land og samarbeidets omfang i større grad enn tidligere skal bygge på oppnådde resultater i utviklingssamarbeidet. Det vil også bli lagt vekt på effektivitet og reformer i den økonomiske politikk og innen offentlig forvaltning.

Regjeringen vil foreslå at utviklingssamarbeidet med regioner/land blir organisert gjennom hhv. regionale bevilgninger, bevilgninger for langsiktig kompetanse-, kapasitets- og institusjonsutvikling og bevilgninger for utvidet samarbeid.

Regjeringen vil for den videre planleggingen legge til grunn at andelen av budsjettet til prioriterte regioner og land skal holdes på samme høye nivå som i dag.

Hoveddelen av støtten vår blir gitt over de regionale bevilgningene. Regjeringen vil innrette disse slik at de gir mulighet for økt bistand til land som fører en utviklingsfremmende politikk. Ved at bevilgningene legger til rette for reell konkurranse om midler, skjerpes kravene til utviklingstiltakenes kvalitet.

Tiltak for å styrke sentrale samfunnsinstitusjoner og organisasjoner vil utgjøre et kjerneområde i det langsiktige samarbeidet.

I tillegg til satsingen rettet mot prioriterte land og regioner, vil Regjeringen etablere programmer for samarbeid med utviklingsland som har nådd et visst nivå mht. økonomiske forutsetninger og grunnleggende sosiale tjenester. Programmene for utvidet samarbeid skal fremme noen av de mest sentrale felles interesser knyttet til miljøproblemer, arbeidet for demokrati og menneskerettigheter, økonomisk, politisk og kulturelt samarbeid samt internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fredelig konfliktløsning.


Frivillige organisasjoner

Regjeringen vil videreføre det aktive og nære samarbeidet med de frivillige organisasjonene. Det vil bli lagt særlig vekt å stimulere norske organisasjoner til samarbeid med lokale organisasjoner i utviklingslandene som bidrag til organisasjons- og demokratibygging.

Regjeringen vil legge vekt på at organisasjonene konsentrerer seg om områder hvor de har særskilt kompetanse. De senere års kraftige vekst i den statlige støtten til frivillige organisasjoner har skapt behov for økt oppmerksomhet om de kvalitative sider ved innsatsen, inkludert forvaltningsmessige spørsmål som f.eks. økonomistyring, revisjon og rapportering. Kvalitetssikring og resultatoppnåelse skal være like sentrale krav til bistand gjennom frivillige organisasjoner som til bistand gjennom andre kanaler.

Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å endre reglene om egenandel. Dagens praksis vil bli videreført.

Den direkte støtten fra norske myndigheter til frivillige organisasjoner i utviklingslandene vil fortsette, men det skal legges økt vekt på aktiv og åpen dialog med myndighetene i vedkommende land.


Informasjon

Regjeringen vil videreføre arbeidet med et bredt informasjons- og opplysningsarbeid. Målet er å skape økt interesse for og styrket kunnskap om bistand og nord-sør-spørsmål.

Regjeringen vil fremheve verdien av at det fremtidige informasjonsarbeidet i større grad trekker inn perspektiver og synspunkter fra Sør, både i planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak. Oppbygging av internasjonale nettverk og tiltak som muliggjør en bred kontakt og dialog mellom Nord og Sør bør videreføres og styrkes.

Regjeringen ønsker at informasjonsarbeidet viderefører folkeopplysningstradisjoner om å nå ut til brede lag av befolkningen. Media, skole og organisasjoner vil fortsatt være viktige kanaler. Kompetansehevende tilbud overfor disse målgruppene vil derfor ha en sentral plass.

All støtte til informasjonsarbeid skal være basert på klare krav til kvalitet mht. innhold og form.


Kultur

Særlig for land i en tidlig fase av nasjonal selvstendighet, vil oppmerksomhet om egen kulturarv, og tiltak for spredning og utvikling av denne arven, representere et viktig bidrag til fellesskapet.

Regjeringen vil øke støtten til kulturtiltak i utviklingslandene. Aktuelle innsatsområder vil være konserverings- og restaureringstiltak, media, litteratur, sang, dans og musikk. I tillegg vil det fortsatt bli ytet støtte til kulturutveksling og langsiktig samarbeid mellom kulturinstitusjoner og kulturarbeidere i Norge og i utviklingsland.

Norsk innsats på kulturområdet vil også omfatte støtte til kulturminnevern og forvaltning av naturmiljøets kulturelle verdier.


Økonomiske og administrative konsekvenser

Den politikken Regjeringen legger opp til i meldingen forutsetter ikke i seg selv endringer i nivået på de ressurser som årlig avsettes til å fremme samarbeidet med utviklingslandene. Meldingen nødvendiggjør heller ikke grunnleggende administrative endringer.

  • Regionalbevilgning for det sørlige og østlige Afrika som primært skal dekke:

SADC-landene (Angola, Botswana, Lesotho, Malawi, Mauritius, Mosambik, Namibia, Sør-Afrika, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe), Eritrea, Etiopia, Madagaskar og Uganda

  • Regionalbevilgning for Sør-Asia og Indokina som primært skal dekke: Bangladesh, Bhutan, India, Kambodsja, Laos, Maldivene, Nepal, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam
  • Regionalbevilgning for Mellom-Amerika som primært skal dekke: El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua

Støtte til regionale samarbeidstiltak kan også omfatte andre land enn de som er nevnt ovenfor.

Bevilgninger for langsiktig kompetanse-, kapasitets-, og institusjonsutvikling.

Det tas sikte på å inngå særskilte samarbeidsavtaler med:

  • Afrika: Etiopia, Eritrea, Mosambik, Tanzania, Uganda, Zambia og Zimbabwe
  • Asia: Bangladesh, Nepal og Sri Lanka
  • Mellom-Amerika: Nicaragua

I tillegg vil det kunne bli aktuelt å inngå tilsvarende avtaler med Angola, Laos, Kambodsja og Vietnam

Land som det inngås slike avtaler med betegnes prioriterte land.

Bevilgninger for utvidet samarbeid innen følgende områder:
  • Organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid
  • Miljørettet utviklingssamarbeid
  • Naelig;ringsutvikling og økonomisk utvikling
  • Demokrati, Menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning


Følg meldingen videre på www.stortinget.no