Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Stiftelsen Per J. Lindgaard

Vi viser til klage fra advokat Anders Backer-Grøndahl på vegne av stiftelsen Per J. Lindgaard av 11. mars 2013. Innstilling i klagesaken er oversendt fra Stiftelsestilsynet til Justisdepartementet i brev 8. mai 2013. Ansvar for behandling av klager på Stiftelsestilsynets vedtak ble overført fra Justisdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet 1. januar 2014. Vi viser til orientering om dette i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet av 31. mars 2014.

Klagen gjelder Stiftelsestilsynets avslag på søknad om å oppheve stiftelsen Per J. Lindgaard. Vedtaket av 25. februar 2013 er begrunnet med at stiftelsens formål omfatter mer enn (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1), og at dette fortsatt lar seg etterleve,  jf. lov 15. juni 2001 nr. 99 om stiftelser (stiftelsesloven) § 46, jf. § 47.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Stiftelsen Per J. Lindgaard ble opprettet i 1989. Stiftelsens grunnkapital består av 50 A-aksjer i eiendomsselskapet Per J. Lindgaard AS, og disse representerer 71,4 % av stemmene ved generalforsamlingen i selskapet. Stiftelsens eierpost utgjør dermed et klart flertall ved stemmeavgivninger vedrørende forvaltningen av selskapet.

Stiftelsens formål er angitt som følger:

  • Å ivareta Per J. Lindgaards, samt hans ektefelles og deres felles barns, økonomiske interesser gjennom forvaltningen av eiendomsselskapet Per J. Lindgaard A/S
  • Som tilgodesett skal også regnes barnas livsarvinger
  • Det legges vekt på at stiftelsen ikke tappes for midler slik at stiftelsen kan stå som en ekstra trygghet og mulighet for kommende generasjoner av slekten
  • Stiftelsen skal spesielt tilgodese medlemmer av den begunstigede krets som er vanskeligstilte, det være seg økonomisk eller på annen måte. Det legges vekt på at den vanskeligstilte hjelpes til å komme over vanskelighetene, men at stiftelsen ikke overtar den vanskeligstiltes forpliktelser.
  • Stiftelsen kan også gi støtte til medlemmer av den begunstigede krets, som søker utdanning, samt medlemmer som ønsker å starte egen næring.

Det er styrets oppfatning at stiftelsens reelle formål var (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1), og at dette ikke lenger er aktuelt (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1). Det er således ikke noen grunn til at stiftelsen fortsatt skal eksistere og ha aksjemajoriteten i selskapet Per J. Lindgaard AS. Styret mener derfor at stiftelsen bør avvikles, og midlene utporsjoneres med en halvpart på hver av de tilgodesette i vedtektene.

Stiftelsen søkte i brev av 20. desember 2012 Stiftelsestilsynet om å oppheve stiftelsen. Søk­naden er begrunnet med at stiftelsens formål ikke lenger lar seg etterleve, da dette er bortfalt, jf. stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav a. Videre begrunnes søknaden med at stiftelsen i dag fremstår som åpenbart ufornuftig, jf. stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav d. Det fremgår ikke av verken søknaden eller klagen om mindre inngripende tiltak er vurdert etter stiftelsesloven § 47.

I vedtak av 25. februar 2013 avslo Stiftelsestilsynet søknaden om å oppheve stiftelsen. I begrunnelsen skriver Stiftelsestilsynet at det ikke kan legges avgjørende vekt på den anførte re­elle grunnen til opprettelsen av stiftelsen, og følgelig må legges til grunn at formålet er ivaretagelse av den destinatarkrets som er nedfelt i stiftelsens vedtekter. Videre skriver Stiftelsestilsynet at anførselen om at stiftelsen er åpenbart ufornuftig ikke kan føre frem, da mindre inngripende tiltak, som vedtektsendring, ikke er vurdert.

Klagers bemerkninger
I klagen av 11. mars 2013 skriver advokat Anders Backer-Grøndahl på vegne av stiftelsen at Stiftelsestilsynet ikke har vektlagt stiftelsens reelle grunn i tilstrekkelig grad. Til støtte for sitt synspunkt, er det ved klagen innsendt ytterligere dokumentasjon fra advokat Børre Hagen. Hagen bistod oppretteren ved opprettelsen av stiftelsen, og bekrefter at opprettelsen av stiftelsen hadde sin bakgrunn i (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1).

Klager skriver at denne dokumentasjonen utgjør grunnlag for å legge til grunn at stiftelsens formål er oppnådd, og at stiftelsen derfor bør oppheves.

Stiftelsestilsynets behandling av klagen
Stiftelsestilsynet skriver i sin innstilling at de finner det godtgjort at (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1) var en viktig årsak til opprettelsen av stiftelsen. Det er imidlertid Stiftelsestil­synets mening at dette ikke var den eneste grunnen. Etter deres forståelse av stiftelsens vedtekter var stiftelsen ment å skulle tilgodese ikke bare oppretterne og deres barn og barnebarn, men også kommende generasjoner av slekten. Dette viser, etter Stiftelsestilsynets oppfatning, at stiftelsen ikke har utspilt sin rolle, og at formålet fortsatt lar seg etterleve.

I tillegg påpeker tilsynet i innstillingen på nytt stiftelsens manglende vurdering av mindre inngripende endringer enn oppheving. Dette er stiftelsen forpliktet til etter stiftelsesloven § 47.

Rettslig grunnlag
Stiftelser er selveiende institusjoner, og eierrådigheten over de midlene stiftelsen er tildelt, er gitt til stiftelsen ved at stiftelsen selv eier og forvalter egne midler. Oppretteren av en stiftelse vil vanligvis forutsette at vedkommendes bestemmelser om stiftelsen skal stå uforanderlig i all overskuelig framtid. Det innebærer rettslig sett at ingen utenforstående i kraft av eier­interesser, medlemskap eller mottakerinteresser har noe legitimt grunnlag for å gjøre endringer i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen.

I og med at stiftelsesformen i større grad enn andre organisasjonsformer sikrer at en formues­verdi disponeres i tråd med et bestemt og varig formål, er utgangspunktet i norsk rett at en stiftelse i prinsippet er uforanderlig. Det er derfor strenge vilkår for at en stiftelse skal kunne omdannes. Hvorvidt en stiftelse kan omdannes, må vurderes ut fra stiftelsen og dens formål samt de utenforliggende hensyn som det etter loven kan tas hensyn til i det enkelte tilfellet.

Omdanningsreglene i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) kapittel 6 bygger på en avveining mellom respekten for stiftelsesordningens generelle funksjon og oppretterens vilje, slik den kommer til uttrykk i disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, og samfunnets behov for å gripe inn med korreksjoner der forholdene har endret seg eller det for øvrig er sterke grunner som taler for en endring av den aktuelle stiftelsen.

Stiftelsesloven § 45 inneholder en definisjon av hva omdanning er. Definisjonen omfatter endring eller opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene. Loven oppstiller ingen grenser med hensyn til hvilke bestemmelser i disse som kan omdannes.

Det er ikke bare varige endringer som innholdsmessig utgjør omdanning. Også opphevelse av stiftelsen etter § 45 andre ledd bokstav a er rettslig sett en omdanning. Fjerde ledd bestemmer at reglene om omdanning ikke skal kunne fravikes i vedtektene.

Stiftelsesloven § 46 første ledd gjelder omdanning av bestemmelser som gjelder stiftelsens formål og andre bestemmelser som har vært vesentlige for stifteren (endrete forhold). Bestemmelsen inneholder fire alternative omdanningsgrunner som danner grunnlaget for å vurdere om omdanning kan skje. Omdanning kan bare foretas når en bestemmelse i vedtektene eller stiftelsesdisposisjonen oppfyller et av vilkårene:
a)     ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte,
b)     er åpenbart unyttig,
c)     er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller
d)     er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig.

Bokstav a gir adgang til omdanning når en bestemmelse ikke lar seg etterleve, og er eksemplifisert ved at stiftelsens kapital er blitt utilstrekkelig til å tilgodese formålet på en rimelig måte. Andre grunner som kan dekkes av ordlyden i bokstav a, kan være at formålet er blitt ulovlig eller skadelig, at formålet er endelig oppfylt, at stiftelsen ikke lenger har noen mottakerkrets, at behovet er bortfalt, eller at formålet ikke lar seg etterleve av grunner som stiftelsen ikke har herredømme over. Omdanning etter dette alternativet skyldes dermed i de fleste tilfeller at formålet har blitt umulig eller meningsløst å oppfylle. Det skal kvalifiserte grunner til for å omdanne en stiftelse. Se blant annet Stiftelsesloven med kommentarer av Knudsen og Woxholth (2004) s. 207: ”De fleste tilfelle som omfattes av alternativet om at formålet «ikke lar seg etterleve», er i NOU 1975: 63 behandlet under synsvinkelen «umulige» eller «menings­løse» formål, jfr NOU 1975: 63, s 78 flg. Men også de tilfelle der formålet er ulovlig eller skadelig faller inn under alternativet om at formålet «ikke lar seg etterleve», jf. nedenfor. Årsaken eller årsakene til at formålet ikke (lenger) lar seg etterleve, er i prinsippet uten interesse. Det er «resultatet» – det faktum at noe slikt er en realitet – loven oppstiller som (avgjørende) kriterium.”

Bokstav b omfatter situasjoner som gjør formålet med stiftelsen åpenbart unyttig. Et eksempel er at stiftelsen tar sikte på bestemte former for hjelp som nå dekkes fullt ut av det offentlige.

Bokstav c skiller seg fra de andre omdanningsgrunnene, idet det er stifterens vilje eller forutsetningene for opprettelsen av stiftelsen som er avgjørende. Bestemmelsen vil normalt ha selvstendig betydning i de tilfellene der det opprinnelige formålet har blitt unyttig, men ikke i så kvalifisert grad at omdanning kan skje etter bokstav a. Bestemmelsen gir uttrykk for det overordnede prinsippet om at oppretters vilje blir tillagt stor vekt i omdanningssaker, se blant annet Stiftelsesloven med kommentarer av Knudsen og Woxholth (2004) s. 219: ”Bestemmelsen er et spesielt utslag av det overordnede synspunkt om at oppretterens vilje blir tillagt betydning i omdanningssaker.”

Bokstav d åpner for omdanning når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, er blitt åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. Dette innebærer blant annet at omdanning ikke kan gjøres på grunnlag av at et annet formål vil være mer fornuftig eller mer nyttig. Stiftelsen kan dermed ikke omdannes kun ut fra en vurdering av hensiktsmessighet.

Det er i praksis ikke noe skarpt skille mellom alternativene i § 46 første ledd. Rettsvirkning­ene etter de forskjellige alternativene er også de samme. Det har derfor ingen betydning hvilket alternativ som velges. Samtidig er lovens vilkår uttømmende for når omdanning kan finne sted. I praksis vil det avgjørende dermed være om ingen av omdanningsgrunnene er til stede. I så tilfelle vil omdanning være avskåret.

Etter § 46 andre ledd kan det foretas omdanning i stiftelsen også i tilfeller hvor det ikke foreligger kvalifiserte grunner som fremgår av første ledd såfremt den bestemmelsen som skal endres ikke gjelder formålet med stiftelsen og det må antas at det ved opprettelsen ikke har vært lagt vesentlig vekt på den. Bestemmelsen kan i så fall omdannes hvis den viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig. Det gjelder her ikke noe krav om at den må ha vært ”åpenbart” uheldig eller uhensiktsmessig, og det følger av dette at omdanning av administrative bestemmelser kan godtas ut fra en hensiktsmessighetsvurdering.

Omdanningsvilkåret i andre ledd omfatter dermed bestemmelser av administrativ og organisatorisk karakter, særlig navn, oppnevning og sammensetning av styret, forvaltning av kapital osv. Er det grunn til å tro at disse bestemmelsene har vært av særlig betydning for stifteren, omfattes de likevel av første ledd.

Stiftelsestilsynet er tillagt myndighet til å prøve om omdanningsvedtak som er truffet av andre (normalt styret) er i samsvar med loven og stiftelsens vedtekter før vedtaket registreres i Stift­elsesregisteret. Omdanningsvedtak skal derfor alltid meldes til Stiftelsestilsynet.

Stiftelsesloven § 47 fastslår at når omdanningen gjelder formålet eller en annen bestemmelse som det må antas at det ble lagt vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen, skal omdanning så langt som mulig tilpasses det opprinnelige formålet eller det siktemålet som det må antas at lå til grunn for bestemmelsen.

I og med at oppretteren fullt ut gir fra seg eiendomsretten og råderetten over den formues­verdien som skal stilles til rådighet for stiftelsen, må det foreligge kvalifiserte omstendigheter for at stiftelsesgrunnlaget og vedtektene skal kunne endres. Det er ikke tilstrekkelig at det er uhensiktsmessig å opprettholde stiftelsen.

I denne saken er det stiftelsesloven § 46 første ledd bokstavene a og d som er relevant å vurdere.

Departementets vurdering

Vurdering av om stiftelseslovens formål ikke lenger lar seg etterleve jf.  § 46 første ledd a Klager hevder at den reelle grunnen til at stiftelsen ble opprettet var en annen enn det som fremkommer av stiftelsesgrunnlaget, nemlig (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1). At stiftelsen i første rekke hadde sin bakgrunn i det anførte forhold, bekreftes i brev av 12. april 2013 av advokat Hagen som bistod ved opprettelsen. Departementet legger til grunn at dette var hovedmotivasjonen for at det ble opprettet en stiftelse.

På opprettelsestidspunktet ble det imidlertid også lagt vekt på andre hensyn. Forholdet til (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1) er ikke nevnt i stiftelsesgrunnlaget. Både formålsbestemmelsens kulepunkt to og tre gir dessuten tydelig uttrykk for at stiftelsen var ment å ha en funksjon utover (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1). Stiftelsen skal etter disse tilgodese ”barnas livsarvinger”, i tillegg til å stå som en sikkerhet for ”kommende generasjoner av slekten”. Departementet mener dette vanskelig kan forstås annerledes enn at oppretterne også hadde fremtidige generasjoner av slekten i tankene da de opprettet stiftelsen.

Departementet kan ikke se at det er anført eller dokumentert noen grunn til at oppretterne skal ha tatt inn disse passusene i vedtektene dersom (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1) var stiftelsens eneste formål. Særlig gjelder dette kulepunktet vedrørende kommende generasjoner av slekten. Dersom hensikten kun var å (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1), kunne dette ha vært gjort uten disse punktene. På denne bakgrunn mener vi at stiftelsens formål ikke ble oppfylt ved (unntatt offentlighet med hjemmel i offl. § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1).

Stiftelsens formål kan således fortsatt ivaretas gjennom driften av eiendomsselskapet Per J. Lindgaard AS. Stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav a kommer dermed ikke til anvendelse.

Vurdering av om stiftelsens formål er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig  jf. stiftelsesloven § 46 første ledd d 
Klager fremholder at dagens løsning er åpenbart ufornuftig idet den holder forvaltningen av eiendomsselskapet utenfor det klager mener er den egentlige eieren, Hanne Lindgaards, kon­troll. Departementet bemerker at det for stiftelser gjelder et selvstendighetskrav. Det skal ved opprettelsen av stiftelser i utgangspunktet sikres at stiftelsens midler anvendes for å ivareta formålet i all overskuelig fremtid, også etter oppretters død. Vi finner i den forbindelse grunn til å understreke at det ikke er slik at en stiftelse kan omdannes kun basert på en hensiktsmessighetsvurdering. En slik løsning vil være i strid med kravet til selvstendighet i stiftelsesretten, og det vil kunne undergrave oppretters hensikt med stiftelsen. 

I lys av drøftelsen ovenfor om stiftelsesloven § 46 første ledd a, er det vår mening at oppretterne tok sikte på å opprette en stiftelse som skulle sikre fremtidige generasjoner av slekten. De viktigste elementene i det norske velferdssystemet var på plass ved opprettelsen i 1989, selv om det på enkelte områder har skjedd en styrking av unge menneskers rettigheter. Etter departementets vurdering er stiftelsens relevans som sikkerhetsnett omtrent lik i dag som ved opprettelsen. Stiftelsen vil imidlertid også kunne gi fremtidige generasjoner av slekten muligheter de ellers ikke ville hatt. I vedtektenes § 3 punkt fire, fremgår det eksplisitt at utdelinger kan skje til støtte for utdanning og oppstart av egen næring. At de tilgodesette i dag slutter seg til søknaden om å oppløse stiftelsen, kan ikke tillegges avgjørende vekt. Departementet mener oppretterne så for seg et lengre perspektiv, og at kretsen av tilgodesette således skulle strekke seg lengre enn deres barn og barnebarn. Av denne grunn mener vi at stiftelsens formål i dag ikke er åpenbart ufornuftig.

Stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav d kommer dermed ikke til anvendelse.

Departementet finner i likhet med Stiftelsestilsynet grunn til å påpeke stiftelsens manglende drøftelse av mindre inngripende virkninger etter stiftelsesloven § 47. Det fremgår verken av søknaden eller klagen om det er tatt stilling til om eksempelvis en vedtektsendring vil kunne løse utfordringene stiftelsen står overfor.

Vedtak
I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Stiftelsestilsynets vedtak av 25. februar 2013 om å avslå søknad om opphevelse av stiftelsen Per J. Lindgaard opprettholdes. 

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.