St.meld. nr. 19 (2001-2002)

Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå

Til innholdsfortegnelse

8 Andre fylkeskommunale oppgaver

Det vil i dette kapitlet redegjøres for oppgaver innenfor helse- og sosialområdet, som det i lys av statliggjøringen av spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002, har vært behov for å vurdere nærmere. Tiltak for rusmiddelmisbrukere, barnevern, familievern og tannhelse er gjenstand for vurderinger. Det legges stor vekt på å sikre og styrke samarbeidet mellom de ulike delene av helse- og sosialtjenesten, for blant annet å legge bedre til rette for mer brukervennlige løsninger.

8.1 Sosialdepartementet

Institusjoner for rusmiddelmisbrukere

Etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester kapittel 7, har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av døgninstitusjoner med tilknyttede spesialisttjenester for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere. Fylkeskommunen kan eie og drive tiltakene, men kan også inngå avtale med private, eller bruke institusjoner under andre lover (for eksempel spesialisthelsetjenesteloven).

Som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten (sykehusreformen) ble tiltak for rusmiddelmisbrukere hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven overført til staten fra 1. januar 2002. Dette innebærer at institusjonene for rusmiddelmisbrukere fra 2002 delvis er forankret i regionale helseforetak, delvis i fylkeskommunen.

Videre prosess

Sosialdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag om overføring av deler av fylkeskommunens ansvar til staten, nærmere bestemt ansvaret for institusjoner som yter spesialiserte tjenester, som det kan være naturlig å legge under spesialisthelsetjenesten. Sosialdepartementet tar sikte på at et forslag om omorganisering kan legges frem for Stortinget våren 2002, og at det kan gjennomføres fra 1. januar 2003.

I høringsnotatet forutsettes det at fylkeskommunen beholder ansvaret for døgninstitusjoner for omsorg for og sosial- og arbeidsrettet rehabilitering av rusmiddelmisbrukere, men Sosialdepartementet vil i neste omgang utrede egnet fremtidig plassering av ansvaret for disse institusjonene. Det tas sikte på å legge frem et høringsnotat høsten 2002.

8.2 Barne- og familiedepartementet

Barnevern og familievern

Fylkeskommunen har etter lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (barnevernloven) ansvaret for å sørge for døgntiltak for barn og unge som plasseres utenfor hjemmet, med hjemmel i barnevernloven. Kommunen har ansvar for alle andre tiltak og for å ta initiativ til plassering utenfor hjemmet.

Fylkeskommunen har ansvar for etablering og drift av institusjoner for barn og ungdom som omfattes av barnevernloven, jf. barnevernloven § 5-1, og for å bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, jf. § 2-2. Herunder har fylkeskommunen ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem, og for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Loven har ikke bestemmelser som pålegger fylkeskommunene å organisere virksomheten på en bestemt måte. Fylkeskommunen har videre ansvar for å utarbeide en plan for løsningen av institusjonsoppgavene, jf. barnevernloven § 5-2.

Familievern

Fylkeskommunen skal drive familievernkontor eller inngå avtale om slik drift, jf. familievernkontorloven § 2. Fylkeskommunen skal sørge for at familieverntjenesten finnes i fylket og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten. Av lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 6 (1997-98)) fremgår det også at fylkeskommunen skal ha en viktig rolle i å videreføre en felles faglig utvikling av tjenesten.

Videre prosess

Barne- og familiedepartementet har sendt ut et høringsnotat med alternative forslag til organisering av fylkeskommunens oppgaver på barnvern- og familievernområdet. I dette notatet drøftes fire alternative løsninger: Fortsatt fylkeskommunalt ansvar, statlig overtakelse, samlet kommunal overtakelse og delt ansvar mellom kommune og stat. Barne- og familiedepartementet vil på grunnlag av høringsuttalelsene ta stilling til videre oppfølging av saken.

8.3 Helsedepartementet

Tannhelse

Tannhelsetjenesten i Norge består av en offentlig og en privat sektor. Lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven) regulerer den offentlige tannhelsetjenesten og forholdet til privat tannhelsetjeneste. Den hjemler samordning av ressurser innenfor tannhelsesektoren og regulerer oppgaver, rettigheter, organisering, finansiering og strategier for å oppfylle lovens formål om å fremme tannhelsen i befolkningen ved forebygging og behandling.

Etter § 1-1 skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen har videre et generelt ansvar for å fremme tannhelsen i befolkningen og å sørge for nødvendig forebygging og behandling (§ 1-2). Tannhelsetjenesteloven § 1-3 regulerer hvilke grupper som har rett til regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud.

Helsedepartementet ser det som hensiktsmessig å videreføre den offentlige tannhelsetjenesten som en fylkeskommunal tjeneste. Helsedepartementet ønsker fremover å konsolidere og bidra til en styrking av den offentlige tjenesten. Det skal i større grad fokuseres på målrettet rekruttering av personell, økning i utdanningskapasitet for tannleger, kompetanseheving for de ulike tannhelsepersonellgruppene, forsøksvirksomhet og utprøving av nye organisasjonsmodeller. Helsedepartementet vektlegger også nødvendigheten av å satse på tiltak for å stimulere til en bedre geografisk fordeling av tannleger.

8.4 Vurdering av fremtidig organisering og samarbeid mellom tjenestene

Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe mellom Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet, som skal foreta en nærmere vurdering av fremtidig organisering og samarbeid mellom barnevernet, familievernet og tiltak for rusmiddelmisbrukere. Disse tjenestene skal i tillegg ses i forhold til det psykiske helsevernet. Dette arbeidet skal være avsluttet mai 2002.

Til forsiden