St.meld. nr. 19 (2001-2002)

Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå

Til innholdsfortegnelse

4 Miljø- og landbruksoppgavene på regionalt nivå

Fylkesmannen har i dag ansvaret for regionale miljøvernoppgaver. Fylkesmannen har også, sammen med fylkeslandbruksstyret, ansvaret for regionale landbruksoppgaver. Fylkeskommunen har ansvaret for kulturminneforvaltningen på regionalt nivå, og ansvaret for deler av friluftslivspolitikken gjennom arbeidet med kultur/idrett og forebyggende helsearbeid. Utover dette er ikke fylkeskommunen gitt miljøvernoppgaver. Fylkeskommunen har heller ikke ansvar for landbruksoppgaver. Fylkeskommunen har imidlertid et generelt ansvar for fylkesplanlegging og næringsutvikling, hvor også miljø- og landbrukshensyn skal ivaretas.

Miljøverndepartementet vil i oppfølgingen av NOU 2002:1 Fortid former framtid vurdere tiltak for å styrke den regionale og lokale kulturminneforvaltningen.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2000-2001) sluttet Stortinget seg til å overføre ansvaret for regionale miljø- og landbrukoppgaver, med unntak av klagebehandling og lovlighetskontroll, fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Stortinget sluttet seg også til å nedlegge fylkeslandbruksstyret og å overføre dets oppgaver og myndighet, med unntak av klagesaksbehandling og lovlighetskontroll, til fylkeskommunen.

Regjeringen har gått gjennom miljø- og landbruksoppgavene på regionalt nivå. Gjennomgangen er et viktig grunnlag for regjeringens vurdering av om oppgavene bør overføres til fylkeskommunen. I første og andre del av kapitlet beskrives og kategoriseres fylkesmannens og fylkeslandbruksstyrets oppgaver. I tredje del av kapitlet gjennomgås og vurderes oppgavene i lys av de hensyn som oppgavefordelingen skal ivareta. Om fylkeslandbruksstyret skal videreføres vurderes i fjerde del, mens fylkesmannens rolle fremover beskrives i femte del.

4.1 Fylkesmannens oppgaver

4.1.1 Miljøvernoppgavene

Fylkesmannens miljøvernoppgaver er knyttet til arbeidet for å sikre de verdier som vurderes som viktigst for bevaring av livsmiljøet. Fylkesmannens rolle er å formidle, klargjøre og gjennomføre nasjonal miljøvernpolitikk. Fylkesmannen forvalter deler av lovverket på miljøvernområdet, for eksempel ved å fatte vedtak i førsteinstans, være klageinstans og tilsynsmyndighet, og er således myndighetsutøver på regionalt nivå. Fylkesmannen er videre saksforberedende organ for direktorat og departement. I tillegg har fylkesmannen oppgaver knyttet til planarbeid, rapportering, samordning av miljødata og forvaltning av tilskuddsordninger. Fylkesmannen har dessuten en viktig rolle i samarbeidet med andre sektorer, for eksempel samferdsel, fiskeri, havbruk og energi, som er viktig for å nå de nasjonale målene innenfor miljøvernarbeidet.

Myndighetsutøving

Hovedtyngden av fylkesmannens oppgaver er knyttet til myndighetsutøving i medhold av lovverket på miljøvernområdet. Fylkesmannen har vedtaksmyndighet i første instans både innen naturforvaltning og forurensning. Eksempler innen naturforvaltning er vedtak vedrørende regulering av fiske i laksevassdrag, fellingstillatelser i tilknytning til kvotejakt på gaupe og betingede skadefellingstillatelser på rovdyr. På forurensningsfeltet gjelder dette for eksempel tillatelse til utslipp fra avløpsanlegg, avfallsbehandlingsanlegg, oppdrettsanlegg, skytebaner, motorsportsbaner og i saker vedrørende støy.

Fylkesmannen er klageinstans og avgjør klage på kommunale enkeltvedtak etter friluftsloven, naturvernloven, motorferdselsloven, lakse- og innlandsfiskeloven, viltloven og forurensningsloven. Eksempler er klage på felling av hjortevilt, vedtak om å gi særskilt tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og vedtak som gjelder avløpsanlegg over en viss størrelse.

Fylkesmannen skal videre føre tilsyn med forurensningssituasjonen innen sine ansvarsområder.

Saksforbereding

Fylkesmannen har også saksforberedende oppgaver for departement og direktorat. Det er for eksempel fylkesmannen som forbereder vernesaker i medhold av naturvernloven, og som vurderer konsekvenser for naturmiljø og friluftsliv ved konsesjonssaker og konsekvensutredninger, blant annet innen vassdragsforvaltning og andre større naturinngrep.

To fylkesmannsembeter har i tillegg sekretariatsfunksjoner i tilknytning til forsøk med delegering av myndighet til å fastsette kvoter og områder for lisensjakt på jerv i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge.

Planarbeid

Planarbeid utgjør en stor andel av miljøvernavdelingens arbeidsoppgaver. Arbeidet er blant annet knyttet til å ivareta generelle miljøvernhensyn, herunder friluftslivsinteresser, i plan- og byggesaker. Dette omfatter deltakelse i utarbeidelsen av fylkesplaner og fylkesdelplaner, og å følge opp godkjente planer på sitt ansvarsområde. Det omfatter også innspill til kommuneplaner og reguleringsplaner samt behandling av disse. Dersom kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner strider mot nasjonale miljømål eller fylkesplanens retningslinjer på miljøområdet, kan fylkesmannen fremme innsigelse. Fylkesmannen skal også gi uttalelse i dispensasjonssaker. Fylkesmannen er videre en viktig deltaker i store nasjonale planprosesser, som for eksempel Nasjonal transportplan.

Rapportering og samordning av miljødata

Fylkesmannen har oppgaver knyttet til utvikling av gode styringsdata på miljøområdet. Utvikling av et godt datagrunnlag er helt nødvendig for å få til en effektiv og forsvarlig miljøforvaltning. Fylkesmannen samordner data som berører alle kommunene. Videre har fylkesmannen oppgaver i tilknytning til rapportering om måloppnåelse og rapportering av miljøtilstand i blant annet Miljøstatus i Norge, og i tilknytning til drift og vedlikehold av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Tilskuddsforvaltning

Fylkesmannen forvalter ulike tilskuddsordninger på miljøområdet knyttet til blant annet biologisk mangfold, herunder vilt- og fisketiltak og friluftsliv. Tilskuddsmottaker er i de fleste tilfeller private, men for noen av ordningene er også kommunene mottakere.

4.1.2 Landbruksoppgavene

Fylkesmannens rolle innenfor landbruksområdet er å formidle, klargjøre og gjennomføre nasjonal bygde- og landbrukspolitikk.

Fylkesmannen forvalter store deler av lovverket på landbruksområdet, og er således myndighetsutøver på regionalt nivå. Videre har fylkesmannen oppgaver knyttet til planarbeid, rapportering og forvaltning av økonomiske virkemidler i landbruket. Fylkesmannen er sekretariat for fylkeslandbruksstyret.

Myndighetsutøving

Fylkesmannen skal ivareta rettssikkerheten på det juridiske området. Fylkesmannen behandler et stort antall enkeltsaker hovedsakelig etter jordloven, konsesjonsloven, odelsloven og skogbruksloven, både som førsteinstans og som klageinstans i forhold til de enkeltvedtak kommunene treffer som førsteinstans etter de samme lovene. Fylkesmannen fatter også vedtak i førsteinstans basert på innstilling fra kommunene. Fylkesmannen utøver sin myndighet etter fullmakt delegert fra fylkeslandbruksstyret og Landbruksdepartementet. Det finnes ingen tilsynshjemler på landbruksområdet.

Planarbeid

Planarbeid er en viktig del av fylkesmannens landbruksoppgaver. I samsvar med plan- og bygningsloven deltar fylkesmannen aktivt i areal- og samfunnsplanleggingen for å hindre nedbygging av viktig landbruksareal, og for å ivareta nasjonale mål om jordvern. Arbeidet er blant annet knyttet til deltakelse i utarbeidelse av fylkesplaner og fylkesdelplaner, gi innspill til og behandle kommuneplaner og reguleringsplaner, avgi uttalelser i dispensasjonssaker og å bidra til å ivareta generelle landbrukshensyn. Gjennom sin deltakelse i planleggingsprosessene synliggjør fylkesmannen landbruket i konsekvensutredninger, verneplaner og i kommune- og fylkesplaner.

Rapportering

Fylkesmannen rapporterer jevnlig til overordnet myndighet i forhold til regional utvikling i landbruket, de nasjonale mål som er satt og kommunenes ivaretakelse av den nasjonale landbrukspolitikken.

Tilskuddsforvaltning

Fylkesmannen skal ivareta rettssikkerheten i kommunenes forvaltning av de økonomiske virkemidlene. Fylkesmannen fatter vedtak som førsteinstans for deler av de økonomiske virkemidlene basert på innstilling fra kommunene. Innenfor de tilskuddsordningene hvor kommunene har vedtaksmyndighet, har fylkesmannen ansvaret for klagebehandlingen. Fylkesmannen fører kontroll med at kommunene forvalter de økonomiske virkemidlene i tråd med forskriftene og økonomiregelverket, og at virkemidlene benyttes i henhold til den nasjonale landbrukspolitikken.

Fylkesmannen forvalter bygdeutviklingsmidlene til utredning og tilrettelegging. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom fylkesmannen og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, som forvalter de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler. Samarbeidsavtalene skal klargjøre utveksling av kompetanse mellom organisasjonene, gråsoner i tilknytning til satsing på felles prosjekt og hvordan en skal se bygdeutviklingsmidlene til utredning og tilrettelegging i sammenheng med de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene. Fylkesmannen samarbeider også nært med fylkeskommunen i arbeidet med fylkesplan, fylkesdelplan(er) og regionale utviklingsprogram for å sikre at landbruksinteressene ivaretas.

Sekretariatsfunksjoner for fylkeslandbruksstyret

Fylkesmannen forbereder saker for fylkeslandbruksstyret som fatter vedtak etter særlovene på landbruksområdet. Fylkeslandbruksstyret kan velge å delegere oppgaver til fylkesmannen. Omfanget av slik delegasjon varierer fra fylke til fylke.

4.2 Fylkeslandbruksstyrets oppgaver

Fylkeslandbruksstyret er valgt av fylkestinget med hjemmel i jordloven, men er et statlig organ underlagt Landbruksdepartementet og arbeider etter nasjonale retningslinjer. I St.meld. nr. 31 (2000-2001) ble det foreslått å nedlegge fylkeslandbruksstyret og å overføre dets oppgaver og myndighet (med unntak av klagesaksbehandling og lovlighetskontroll) til fylkeskommunen.

4.2.1 Oppgavene

Fylkeslandbruksstyret er i dag gjennom landbrukslovgivningen og ulike delegasjonsbestemmelser tillagt myndighet tilknyttet landbruksfaglige saker. Fylkeslandbruksstyret er hovedsakelig gitt oppgaver som har et sterkt innslag av landbruksfaglig skjønn - såkalt fritt skjønn og/eller lovanvendelsesskjønn - som forutsetter landbruksfaglig kunnskap. Fylkeslandbruksstyret fatter vedtak i førsteinstans og avgjør klager på kommunale enkeltvedtak etter jordloven, odelsloven, konsesjonsloven og skogbruksloven. For øvrig er fylkeslandbruksstyret tillagt oppgaver tilknyttet forpaktingsloven, jordskifteloven og ekspropriasjonsloven. Også disse oppgavene er lagt til fylkeslandbruksstyret på bakgrunn av sin landbruksfaglige karakter.

Fylkeslandbruksstyret er i tillegg høringsinstans, blant annet etter plan- og bygningsloven, og er av Landbruksdepartementet tillagt innsigelsesmyndighet etter samme lov.

Fylkeslandbruksstyret kan delegere oppgaver til fylkesmannen. Omfanget av delegering varierer fra fylke til fylke.

Vedtak i førsteinstans

Fylkeslandbruksstyret treffer vedtak i førsteinstans i saker etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Fylkeslandbruksstyret er videre skogoppsyn etter skogbruksloven, jf. loven § 4. Kommunen er i utgangspunktet skogoppsyn i førsteinstans, og fylkeslandbruksstyret er da klageinstans for alle vedtak kommunen treffer. Ut over dette treffer også fylkeslandbruksstyret vedtak som førsteinstans etter loven.

Klagebehandling

Fylkeslandbruksstyret behandler klager på kommunale vedtak etter jordloven, konsesjonsloven, odelsloven og skogbruksloven. Klagebehandlingen utgjør i dag om lag 15 prosent av ressursbruken i fylkeslandbruksstyrene.

Høringsinstans og innsigelsesmyndighet

Fylkeslandbruksstyret avgir høringsuttalelser til saker etter plan- og bygningsloven, samt saker etter naturvernloven, kulturminneloven og vassdragsloven. Blant disse er plan- og bygningslovsakene mest omfattende og i flertall. Fylkeslandbruksstyret avgir uttalelse og fremmer eventuell innsigelse til kommuneplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Også konsekvensutredninger og fylkesplaner behandles etter denne lov. Fylkeslandbruksstyret kan også engasjere seg i landbrukspolitikken for øvrig.

4.3 Vurdering av oppgavene

I dette avsnittet gjennomgås og vurderes miljø- og landbruksoppgavene på regionalt nivå, i lys av de hensyn som oppgavefordelingen skal ivareta. Formålet er å vurdere om overføringen av miljø- og landbruksoppgaver fra fylkesmann og fylkeslandbruksstyret til fylkeskommunen er i tråd med de hensyn som regjeringen mener bør ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene.

4.3.1 Hensynet til nasjonale mål og det lokale selvstyret

Formålet med de planlagte endringene på regionalt nivå var å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Utgangspunktet i St.meld. nr. 31 (2000-2001) var at regional utvikling er kjennetegnet av avveining mellom kryssende interesser og hensyn, og at dette derfor er et politikkområde som bør være underlagt direkte folkevalgt innflytelse. Fylkesmannens og fylkeslandbruksstyrets miljø- og landbruksoppgaver ble vurdert i lys av dette. Det ble forutsatt at miljø- og landbruksoppgavene hovedsakelig var regionale utviklingsoppgaver. En overføring av ansvaret for miljø- og landbruksoppgavene fra fylkesmannen til fylkeskommunen ville for det første bety at oppgavene ble underlagt folkevalgt styring. Det ville for det andre bety at de to sektorene ble integrert i fylkeskommunens generelle regionale utviklingsarbeid.

Regjeringen har gjennomgått de regionale miljø- og landbruksoppgavene. Fylkesmannens oppgaver innen miljø og landbruk er beskrevet i avsnitt 4.1, og fylkeslandbruksstyrets oppgaver er beskrevet i avsnitt 4.2. Fylkesmannens rolle er å formidle, klargjøre og gjennomføre nasjonal miljøvern- og landbrukspolitikk. Fylkeslandbruksstyret har en tilsvarende rolle. Gjennomgangen viser at oppgavene i stor grad er knyttet til myndighetsutøving (vedtak i førsteinstans, behandling av klagesaker og tilsyn med kommunene) og tilskuddsforvaltning. Oppgavenes karakter, hvor kravet til likhet og rettssikkerhet er stort, ville gitt fylkeskommunen lite handlingsrom til å drive politikk. Fylkeskommunen ville i stedet blitt en forvalter av statlig myndighet. Det er et prinsipp for oppgavefordelingen at standardiserte og regelorienterte oppgaver og kontrolloppgaver, bør være et statlig ansvar. Hensynet til likhet og rettssikkerhet gjør at denne typen oppgaver ikke bør påvirkes av lokalpolitiske forhold. Det var dette som var begrunnelsen i St.meld. nr. 31 (2000-2001) for at fylkesmannen fortsatt skulle ha ansvaret for klagebehandling og lovlighetskontroll på miljø og landbruk. Regjeringen viser til at en betydelig andel av fylkesmannens oppgaver enten er standardiserte og regelorienterte eller er kontrolloppgaver. Regjeringen mener at staten bør ha ansvaret for denne typen oppgaver.

Gjennomgangen er også gjort i lys av Stortingets forutsetning ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2000-2001) om at miljø- og landbruksoppgaver skal desentraliseres til kommunene. Regjeringens utgangspunkt er at alle oppgaver som krever lokalpolitisk skjønn, skal overføres til kommunene. Dette er i tråd med prinsippene for oppgavefordelingen om at lokale folkevalgte organ bør ha ansvaret for oppgaver som krever lokalpolitisk skjønn, og at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå. Regjeringens kommunesatsing er nærmere beskrevet i kapittel 5. De gjenværende oppgaver på regionalt nivå vil i hovedsak være typiske statlige oppgaver. Regjeringen mener derfor at dette er oppgaver som ikke bør overføres til fylkeskommunen.

4.3.2 Overkommune

I Sem-erklæringen er det lagt vekt på at fylkeskommunen ikke skal være en overkommune. Regjeringen har gått gjennom miljø- og landbruksoppgavene som planlegges overført til fylkeskommunen, og vurdert i hvilken grad oppgavene i så fall vil gi fylkeskommunen overkommunal myndighet. Utgangspunktet for gjennomgangen er at fylkeskommunen er en overkommune i tilfeller hvor den med hjemmel i lov har myndighet til å godkjenne, kontrollere eller omgjøre kommunale vedtak, og til å føre tilsyn med kommunene.

Myndigheten til å avgjøre en klage på et kommunalt enkeltvedtak, vil utvilsomt gjøre fylkeskommunen til en overkommune. Imidlertid ble det i St.meld. nr. 31 (2000-2001) lagt til grunn at klagebehandling, sammen med lovlighetskontroll, ikke skulle overføres til fylkeskommunen, men fortsatt ligge hos fylkesmannen. Overkommunefunksjoner i tilknytning til klagebehandling er av den grunn ikke en aktuell problemstilling i denne sammenheng.

Tilsyn er en annen oppgave som vil være overkommunal hvis den legges til fylkeskommunen. Forutsatt at fylkeskommunen overtar ansvaret for de aktuelle regionale miljøoppgavene, vil den blant annet bli en overkommune innen forurensningsfeltet. Fylkeskommunen vil da få hjemmel (i forurensningsloven) til å føre tilsyn med kommunene. På landbruksområdet finnes det ingen tilsynshjemler.

Når det gjelder godkjenning og kontroll av kommunale vedtak, vil fylkeskommunen få myndighet til dette innen miljøvern med hjemmel i blant annet friluftsloven, motorferdselsloven, viltloven og naturvernloven. På landbruksområdet finnes det ikke hjemler i særlovgivningen av denne karakter som vil gi fylkeskommunen en overkommunal funksjon.

På både miljø- og landbruksområdet vil imidlertid fylkeskommunen få en overkommunal funksjon knyttet til godkjenning og kontroll av kommunenes forvaltning av tilskuddsmidler hjemlet i økonomireglementet og eventuelt annet tilskuddsregelverk.

Gjennomgangen viser dermed at en overveiende del av de regionale miljø- og landbruksoppgavene som i dag er fylkesmannens og fylkeslandbruksstyrets ansvar, vil være oppgaver som vil få overkommunal karakter dersom de overføres til fylkeskommunen. Det betyr likevel ikke at all fylkeskommunal virksomhet knyttet til disse oppgavene vil ha en overkommunal karakter. For eksempel vil det variere i hvilken grad fylkeskommunen vil benytte seg av retten til å overprøve kommunale vedtak. Det vil også være deler av disse oppgavene som ikke vil gi fylkeskommunen en funksjon som overkommune. Det vil for eksempel være tilfelle i forhold til deler av tilskuddsforvaltningen.

Regjeringens utgangspunkt er at fylkeskommunen ikke bør utvikles til en overkommune. Regjeringen anser det som uheldig å bryte med det prinsippet som tradisjonelt har ligget til grunn for forholdet mellom det lokale og det regionale folkevalgte nivå - at de to nivåene skal være likestilte. Myndigheten og oppgavene gitt til de to nivåene må være utfyllende, ikke overlappende. Regjeringen mener at det å gi fylkeskommunen overkommunal myndighet kan bidra til å undergrave legitimiteten til kommunene, og slik svekke det viktigste og mest sentrale organ for lokaldemokrati.

4.3.3 Byråkrati

I Sem-erklæringen er det lagt vekt på at endringer i oppgavefordelingen må bidra til redusert byråkrati. De planlagte oppgaveendringene innen miljø og landbruk vil bety at klagebehandling og lovlighetskontroll skilles fra den øvrige forvaltningen. Regjeringen er av den oppfatning at klagebehandling mv. må inkludere en faglig vurdering, i tillegg til den juridiske. Konsekvensen blir i så fall at både fylkeskommunen og fylkesmannen må ha kompetanse på miljø og landbruk. Det betyr dobbeltbyråkrati og dobbelkompetanse på regionalt nivå. For brukerne betyr det at de må forholde seg til tre instanser: kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen. På landbrukssiden må brukerne i tillegg forholde seg til fylkeslandbruksstyret og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Regjeringen mener at det må være et mål å begrense byråkratiet.

4.4 Videreføring av fylkeslandbruksstyret

Ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2000-2001) ga Stortinget sin tilslutning til at fylkeslandbruksstyret legges ned, og at dets oppgaver og myndighet med unntak av klagebehandling, overføres til fylkeskommunen. Regjeringen tilrår i denne meldingen at landbruksoppgavene på regionalt nivå ikke overføres til fylkeskommunen, og at de av oppgavene som krever lokalpolitisk skjønn desentraliseres til kommunene, jf. avsnitt 4.3. I lys av dette, gjøres det i avsnittet en nærmere vurdering av om fylkeslandbruksstyret bør videreføres.

Allerede i St.meld. nr. 40 (1991-92) ble det foreslått å avvikle fylkeslandbruksstyret og å legge oppgavene til fylkesmannen. Forslaget ble imidlertid avvist av Stortinget. Flertallet i komiteen ønsket å opprettholde fylkeslandbruksstyret som folkevalgt organ som skal ha innflytelse i jord- og konsesjonssaker. Det ble understreket at fylkeslandbruksstyret skulle behandle saker der bruk av landbruksfaglig skjønn var sentralt. Flertallet i komiteen uttalte at: «Det vil gi økt rettssikkerhet for partene, i forhold til at endelig avgjørelse skjer lokalt.» - jf. Innst. S. nr. 34 (1991-92).

Landbruksdepartementet viser til at det å ha fylkespolitikere som er opptatt av landbruket, kan ha en positiv effekt på gjennomføringen av landbrukspolitikken. Landbruksdepartementet mener at sammensetningen av fylkeslandbruksstyret har sikret demokratisk legitimitet og regional forankring av oppgaveløsningen. Det er videre positivt med folkevalgt representasjon på et saksfelt der lovgivningen legger til rette for at avgjørelsene skal tilpasses lokale forhold. Landbruksdepartementet understreker samtidig betydningen av å sikre at nasjonale mål nås.

Klageretten har generelt til formål å sikre riktige vedtak og trygge den enkeltes rett. Prinsippet om å ikke ta utenforliggende hensyn er sentralt i all klagebehandling. Landbruksdepartementet er av den oppfatning at fylkeslandbruksstyret har tatt sin oppgave som klageinstans på alvor. Når avgjørelsesmyndigheten nå i så stort omfang skal delegeres til kommunene, er det ønskelig at klageorganet kan vurdere de enkelte sakene ut fra samme perspektiv som førsteinstansen. Det vises i den sammenheng til forvaltningsloven § 34 annet ledd tredje punktum, som ber statlige klageinstanser ved overprøving av kommunale vedtak om å «legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn».

Landbruksdepartementet tilrår at fylkeslandbruksstyret videreføres. Fylkeslandbruksstyret videreføres som klageorgan i saker med et sterkt innslag av landbruksfaglig skjønn. Fylkeslandbruksstyret skal fortsatt avgjøre noen saker i førsteinstans, blant annet søknader etter ekspropriasjon etter jordloven og odelsfrigjøring etter odelsloven, og bidra til en effektiv og helhetlig håndtering av plansaker.

4.5 Fylkesmannens fremtidige rolle på miljø- og landbruk

Regjeringens forslag om å desentralisere miljø- og landbruksoppgaver til kommunene, jf. kapittel 5, vil endre fylkesmannens rolle i og med at et betydelig antall enkeltsaker på de to områdene overføres til kommunene. Fylkesmannen skal imidlertid fremdeles ha et hovedansvar for gjennomføringen av den nasjonale landbruks-, bygde- og miljøvernpolitikken. Fylkesmannen skal ha ansvar for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger for å sikre at nasjonale hensyn blir tatt i landbruks- og miljøvernpolitikken. Fylkesmannen skal fortsatt være myndighetsutøver på nasjonalt viktige områder, og ha oppgaver hvor rettssikkerhets- og likhetsaspektet står sentralt.

Fylkesmannens oppgaver knyttet til veiledning og oppfølging av kommunene vil bli forsterket. Fylkesmannen må informere om og formidle nasjonal politikk, og ha en kompetansesenterfunksjon generelt og for kommunene spesielt. Kommunene skal være i stand til å ivareta de løpende oppgavene tilknyttet landbruks- og miljøvernforvaltningen. Fylkesmannen skal bistå med kompetanseheving og veiledning slik at en opprettholder kvaliteten og måloppnåelsen i løsningen av oppgavene. Fylkesmannen vil også få en viktig rolle i oppfølgingen av de økonomiske virkemidlene som overføres til kommunene. Fylkesmannen må videreutvikle dialogen basert på partnerskap med kommunene. Det er viktig å etablere arenaer der fylkesmannen og kommunene kan møtes og gjensidig utveksle erfaringer, gi tilbakemeldinger og formidle forventinger.

Kjerneområdet for jerv i Sør-Norge ble opphevet 1. april 2002, og det skal oppnevnes en ny jervenemnd for Sør-Norge som direkte representerer de berørte fylkeskommuner, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet tilrår at sekretariatsfunksjonen for jervenemndene videreføres hos fylkesmannen, der både miljø- og landbrukskompetansen på regionalt nivå blir liggende.

Fylkesmannen skal fortsatt informere sentrale myndigheter om utviklingstrekk og utfordringer på miljø- og landbrukssektoren regionalt og lokalt. Fylkesmannens rapportering vil være et viktig bidrag i utformingen av den nasjonale politikken og i utformingen av virkemidlene. Fylkesmannen skal videre være en rettssikkerhetsinstans regionalt, ved å ha ansvaret for klagebehandling knyttet til økonomiske virkemidler på landbruksområdet og for kommunale enkeltvedtak på miljøvernområdet. Fylkesmannen skal fremdeles ha kontroll- og tilsynsoppgaver på noen områder.

Fylkesmannen skal fortsatt være en viktig aktør i samfunnsplanleggingen for å synliggjøre og ivareta landbrukets og miljøvernets nasjonale interesser i regionale og lokale planprosesser. Fylkesmannen skal se til at arealdisponeringen er i samsvar med den nasjonale arealpolitikken på miljøvern- og landbruksområdet.

Fylkesmannen skal være en aktiv pådriver for landbruksnæringen og for å sikre at miljøvernet integreres i kommunene, fylkeskommunen og i andre sektorer. Et partnerskap med kommunene, fylkeskommunen, regional stat og næringsliv må stå sentralt i arbeidet.

Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet vil vurdere delegering på landbruks- og miljøvernområdet fra sentralt nivå til fylkesmannen. Dette vil departementene komme tilbake til.

Til dokumentets forside